Redigerer Statens plantevern

'''Statens plantevern''' (etablert 1891, nedlagt 1995) var en enhet under [[Landbruksdepartementet]] som skulle bidra til god planteproduksjon og sikkerhet for videre avlinger.  Den samarbeidet nært med statens forskingsstasjoner i landbruket, som det fans 14 av, spredt på ulike klimasoner. De to enhetene ble slått sammen til det nye Planteforsk i 1995, som i 2006 ble en del av [[Bioforsk]].<ref>{{kilde www|url=http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/634_aas/html/info/historikk.html|tittel=Statens plantevern|forfatter=Leif Sundheim (daglig leder)|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140111225041/http://www.statsbygg.no/prosjekter/prosjektkatalog/634_aas/html/info/historikk.html|arkivdato=2014-01-11}}</ref>

Den første tilknyttede var leder for zoologisk laboratorium ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]], nemlig [[Wilhelm Maribo Schøyen]] som i 1891 ble landbruksentomolog, spesialist på [[entomologi]] (skadedyr).  Han ble fast statsentomolog i 1894.  Fra 1894 overtok han den organiserte innsamling av plantemateriale som  [[Jørgen Brunchorst]] ved [[Bergens Museum]] hadde fått i gang. Schøyen virket fram til 1912 da hans sønn [[Thor Hiorth Schøyen]] overtok som statsentomolog.  Emil Korsmo ble tilsatt som konsulent i ugras i 1913, og i et nyopprettet professorat i ugrasbiologi ved [[Norges landbrukshøgskole]] på [[Ås kommune|Ås]] i 1920. Han gikk av for aldersgrensa i 1933. Som den første statsmykolog, ekspert på soppsjukdommer, ble [[Ivar Jørstad]] tilsatt i 1920 med ansvar for plantesjukdommer.

Enheten ble organisert som institusjon i 1941, da man opprettet Statens plantepatologiske institutt med statsentomolog [[Thor Hiorth Schøyen]] som leder for zoologisk avdeling, og statsmykolog Jørstad som leder for mykologisk avdeling. Etter at Korsmo hadde gått av for aldersgrensa i 1933, ble det av økonomiske årsaker et tomrom fram til 1948. Da ble en ny avdeling innen ugrasbiologi opprettet, og Torstein Vidme tilsatt som leder med tittelen ugrasbiolog. Navnet på enheten ble i 1946 endret til Statens plantevern og Hiorth Schøyen ble forfremmet til leder for alle tre avdelingene.  Han sluttet i 1955, og Jac. Fjelddalen overtok. I 1968 ble stilingen omgjort til administrerende direktør, og i 1976 skilt fra avdeling skadedyr. Trygve Rygg ble da tilsatt som leder for denne avdelingen.

Jack. Fjelddalen sin funksjonstid var slutt i 1987. Kåre Årsvoll overtok deretter direktørstillingen. Jørstad sluttet som leder av botanisk avdeling  i 1957, og ble etterfulgt av Håkon Røed fra 1963 til 1987, og deretter Leif Sundheim.Torstein Vidme sluttet i stillingen som leder av ugrasavdelingen i 1974, etterfulgt av Arne Bylterud fram til 1988, da Haldor Fykse overtok. Trygve Rygg sin ledertid ved avdeling skadedyr var ute i 1991, og Trond Hofsvang fortsatte.

Da Statens plantevern i 1958 ble flyttet fra [[Tøyen]] til det nybygde [[Fellesbygget]] ved [[Norges landbrukshøgskole]] på Ås, var dette sammen med fem andre statlige institusjoner:

*Statens frøkontroll,
*Mikro-biologisk institutt ved Norges landbrukshøgskole, 
*Skogforsøksvesenet, Avdeling for skader på skog
*[[Statens viltundersøkelser]] 
*Fersk-vannsfisket, den praktisk vitenskapelig delen.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Landbruk i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1891]]
[[Kategori:Opphør i 1995]]
[[Kategori:Planter]]