Redigerer Statare

[[Fil:Gunnar Lundh statare.jpg|mini|Statare på [[Ven]] i 1933, på vei hjem fra [[melking]].]]
[[Fil:Blomsholm Statarlänga.jpg|mini|right|Statarlänga i [[Blomsholm]].]]
[[Fil:Interiör statarstuga. NM.JPG|mini|Fra kjøkkenet hos en statere.{{byline|[[Nordiska museet]]}}]]
'''Stataren''' var i [[Sverige]] og [[Finland]] en gift landbruksarbeider. Ordningen har navn etter ''stat'', [[lønn]] i form av [[naturalia]] og bolig. Både den ansatte og [[ektefelle]]n var forpliktet til å arbeide for godseieren.

Systemet oppstod i [[Södermanland]] og [[Mälardalen]]. Det fantes ikke i [[Norrland]]. Stataren hadde rett til å sette en tønne [[potet]]er (tilsvarende 100 kilo) årlig på godsets jord, og melk og ved inngikk i lønnen. Når han flyttet, fikk han en «orlovseddel» som tjente både som [[attest]] fra siste [[arbeidsgiver]] og bevis for at han var ledig for nytt arbeid.<ref>http://www.hhogman.se/statare.htm</ref>

Statarsystemet nådde en topp rundt [[1900]] da det fantes rundt 35.000 statarfamilier i Sverige. På den tiden var det mangel på landarbeidere i Sverige, siden mange ungjenter foretrakk å flytte til byene eller utvandre til [[Amerika]]. Statarnes koner ble da pålagt melkeplikt, av [[Ivar Lo-Johansson]] kalt «den hvite pisken».<ref>Olav Randen: ''Svolt i Norden'' (s. 161), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4</ref>

Ordningen var mest utbredt på de store landeiendommen i det sørlige Sverige, og arbeiderne ble ofte ansatt på ett-årige kontrakter, i motsetning til [[Husmann|torpare]] som hadde lengre avtaler, fra 10 til 50 år.

Kontraktene gikk ut i siste uken av oktober, under den såkalte ''slankveckan''. Det var da mulig for stataren å flytte og prøve å få arbeid ved andre gods. Det var vanlig at de flyttet ofte. Uttrykket ''slankveckan'' stammer fra at denne uken var de uten arbeid og inntekt.

Statarne bodde dårlig i ''statarlängor'', [[vertikal]]delte [[langhus (bygning)|langhus]], ofte med en familie i hvert rom.<ref>Olav Randen: ''Svolt i Norden'' (s. 161)</ref> Dette var særlig utbredt i [[Skåne]]. noen fikk bo i en- eller to-familiehus som kunne være av bedre standard.

Selv om statarna formelt sett bare var bundet av en uoppsigelig ettårskontrakt, ble mange statare i praksis [[Livegenskap|livegne]] for landeieren hvor de var ansatte, gjennom den [[gjeld]] de stiftet på landeierens butikk. Så lenge gjelden ikke kunne løses ut, kunne de heller ikke ta arbeid andre steder, og måtte forlenge avtalen.

Godseieren hadde ifølge den svenske ''legostadgan'' (lov om [[tjenestefolk]]) fra [[1833]] rett til å straffe sine ansatte fysisk. Her stod at «''tjenere skal i sin adferd være gudfryktige, trofaste, flittige, lydige, edrue og respektfulle, og de skal ikke unndra seg det arbeide og de oppgaver husbonden med rimelig grunn pålegger dem. Pådrar tyendet seg advarsel eller fysisk [[straff]] og utvist forsømmelse, trass, upålitelighet, ulydighet, [[drikking|fyll]] eller annen uskikk, skal de motta advarsel og korreks, underkaste seg og forbedre seg. Holder tyende likevel frem med sin feilaktige adferd eller viser seg upålitelige, ukyndige eller på annet vis udugelige, kan de etter husbondens anmodning sies opp med tap av hele lønnen, og motta slik attest som de har gjort seg fortjent til.''» Den svenske ''legostadgan'' stod ved makt til [[1926]].<ref>Olav Randen: ''Svolt i Norden'' (s. 161-62)</ref>

Stataresystemet ble først avskaffet i [[1945]] i forbindelse med overgang til kontantlønn. Statarne er behandlet i svensk litteratur av blant andre Ivar Lo-Johansson og [[Moa Martinson]].

==Se også==
* [[Livegenskap|Livegen]]
* [[Husmann]]
* [[Leilending]]
* [[Hoveri]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://snl.no/statare Statare] i [[Store norske leksikon]]
* [http://litteraturbanken.se/forfattare/Lo-JohanssonI/titlar/StatarnaI ''Statarna''] novellesamling av [[Ivar Lo-Johansson]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Arbeiderhistorie]]
[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]
[[Kategori:Sveriges historie]]