Redigerer
Starlink
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Starlink_Logo.svg|miniatyr|Logo]] {{Uoversatt}} {{utdatert}} '''Starlink''' er en satellittkonstellasjon under utvikling av [[SpaceX]]. SpaceX startet å skyte opp Starlink-satellitter i 2019 og i august 2024 besto Starlink av omkring 7 000 masseproduserte små satellitter i [[Lav jordbane|lav omløpsbane]] som kommuniserer med mottakere på bakken.<ref name="sn2674441">{{Webbref|url=https://planet4589.org/space/stats/star/starstats.html|arkivurl=https://web.archive.org/web/20210421005810/https://planet4589.org/space/stats/star/starstats.html}}</ref> I september 2024 gav Starlink internettilgang til over 4 millioner abonnenter i over 100 land<ref>{{Kilde avis|tittel=Starlink (@Starlink) on X|url=https://x.com/Starlink/status/1839424733198344617|avis=X (formerly Twitter)|besøksdato=2025-01-30|språk=en}}</ref>. SpaceX mål er å levere internettoppkobling til hele planeten med et fullt utviklet nettverk med over 40 000 Starlink-satellitter.<ref name=":1"/> SpaceX har planer om å distribuere nesten 12 000 satellitter til tre ulike høyder i løpet av midten på 2020-årene. Det første steget består i å plassere cirka {{formatnum:1600}} satellitter i omløpsbaner på 550 kilometers høyde fulgt av omkring {{formatnum:2800}} på {{formatnum:1150}} kilometers høyde og {{formatnum:7500}} på 340 kilometers høyde.<ref name=":0">{{Webbref|titel=FCC OKs lower orbit for some Starlink satellites|url=https://spacenews.com/fcc-oks-lower-orbit-for-some-starlink-satellites/|verk=SpaceNews.com|hämtdatum=24. mai 2019}}</ref> Den sammenlagte kostnaden for å designe, bygge og skyte opp et slikt nettverk, er estimert til nesten 10 milliarder amerikanske dollar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasaspaceflight.com/2018/05/block-5-spacex-increase-launch-cadence-lower-prices/|tittel=With Block 5, SpaceX to increase launch cadence and lower prices|besøksdato=|dato=2018-05-17|fornavn=Michael|etternavn=Baylor|språk=en-US|verk=NASASpaceFlight.com}}</ref><ref name=":1"/> == Betydning og bruk == Starlink-systemet er i prøvedrift fra 2019 og kan siden 2020 bookes av betalende abonnenter. Det har blitt brukt ved ulike typer av katastrofer, der den eksisterende telekommunikasjons-infrastrukturen har vært ute av drift: * Ved flomkatastrofen i tyske Ahrweiler år 2021<ref>{{Webbref|titel=12 Starlink-Satellitenschüssel für die Bevölkerung aufgebaut|url=https://add.rlp.de/de/aktuelles/detail/news/News/detail/12-starlink-satellitenschuessel-fuer-die-bevoelkerung-aufgebaut/|verk=add.rlp.de|hämtdatum=2022-03-07|språk=de|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220223114656/https://add.rlp.de/de/aktuelles/detail/news/News/detail/12-starlink-satellitenschuessel-fuer-die-bevoelkerung-aufgebaut/|arkivdatum=2022-02-23}}</ref> * I samband med den [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|russiske invasjonen av Ukraina 2022]]<ref name="elon-musk-b2024184">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/elon-musk-helps-ukraine-satellites-b2024893.html|tittel=Elon Musk helps Ukraine with SpaceX’s Starlink satellites|besøksdato=|dato=2022-02-28|språk=en|verk=The Independent}}</ref> == Teknologi == Satellittene veier 260 kilohver og tar imot data i fra Jorden i form av [[radiobølger]]. Disse kodes om til lyskoder som sendes videre som laserpulser mellom satellittene. Lys beveger seg i {{formatnum:1080000000}} km/h i rommets [[vakuum]].<ref name=":1"/> SpaceX er ikke først ute med teknologien. År 2008 ble det sendt en satellitt opp i rommet for å levere [[Japan]] og Mikronesiaføderasjonen med [[bredbånd]]. Det som er nytt med Starlink er omfanget og overføringshastigheten. Tidligere prosjekter har bestått av færre satellitter, mens SpaceX mål er at danne et finmasket nett rundt jorden i en omløpsbane.<ref name=":1"/> == Historikk == [[Fil:Starlink_Mission_(47926144123).jpg|miniatyr|De 60 Starlinksatellitene innen separering ifra rakettsteget 24. mai 2019.]] Utviklingen ble startet 2015 og to prototype-satellitter ble skutt opp den 22. februar 2018. Testsatellittenes offisielle navn er Microsat-2a og Microsat-2b, men de har blitt omtalt som ”Tintin A” og ”Tintin B” av [[Elon Musk]]. En andre omgang testsatellitter og den første store oppskytingen av en bit av konstellasjonen ble lagd i mai 2019 når de første 60 operative satellittene ble skutt opp. Ifra og med september 2020 skyter SpaceX opp opp til 60 satellitter som gått, med sikte på at med hjelp av 1 440 satellitter gi nesten global service i slutet av 2021 eller 2022. SpaceX slapp en privat beta-servise i nordre USA og [[Canada]] i august 2020 med en offentlig beta som følger i november 2020, et servise som starter ved høye latituder mellom 44 ° og 52 ° nord. SpaceX slapp i [[Sverige]] først en offentlig beta i november 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://advanced-television.com/2021/11/24/starlink-apologises-for-delays/|tittel=Starlink apologises for delays|besøksdato=|dato=2021-11-24|fornavn=Chris|etternavn=Forrester|språk=en-GB}}</ref> Bekymringer har kommet over den langsiktige faren for romskrap som stammer fra at plassere tusentals satellitter i baner over 600 km, liksom den negative virkningen på optisk [[astronomi]] og radioastronomi på jorden. Som svar har SpaceX senket satellittbanene i Starlink til 550 km eller lavere og skutt opp prototypsatellitter med antireflekterende belegg og et experimentelt solskjul. Den 24. mai 2019 skjøt SpaceX opp en første rakett med 60 satellitter om bord.<ref>{{Webbref|url=https://www.aftonbladet.se/tv/a/287680|titel=Se dramatiska uppskjutningen av SpaceX nya internetraket|hämtdatum=25. mai 2019|språk=svenska}}</ref> Deres ferd over himmelen kunne sees ifra jorden og forårsaket en vekt av UFO-rapporteringer.<ref name=":1">{{Webbref|titel=Starlink ska ge hela jorden uppkoppling – från rymden|url=https://www.internetmuseum.se/tidslinjen/starlink-ska-ge-hela-jorden-uppkoppling-fran-rymden/|hämtdatum=2020-12-03|språk=sv-SE}}</ref> Andre satellittkonstellasjoner som er under utvikling for å levere hele planeten med internetoppkobling er Amazon Kuiper og OneWeb. '''Første generasjon:''' {| class="wikitable" ! rowspan="2" |Phase ! rowspan="2" |Group designation ! colspan="2" |Orbital shells ! colspan="3" |Orbital planes ! colspan="2" |Committed completion date ! colspan="2" |Deployed satellites 4. november 2023 |- !Altitude (km) !Authorized satellites !Inclination !Count !Satellites per !Half !Full !Active !Decaying/ deorbited |- | rowspan="5" |1 |Group 1 |550 km (340 mi) |1584 |53.0° |72 |22 | rowspan="5" |March 2024 (aimed) 1. august 2022 (achieved) | rowspan="5" |March 2027 |1445 |280 |- |Group 2 |570 km (350 mi) |720 |70° |36 |20 |403 |5 |- |Group 3 |560 km (350 mi) |348 |97.6° |6 |58 |233 |10 |- |Group 4 |540 km (340 mi) |1584 |53.2° |72 |22 |1566 |71 |- | |560 km (350 mi) |172 |97.6° |4 |43 |0 | |- | rowspan="3" |2 | |335.9 km (208.7 mi) |2493 |42.0° | | | rowspan="3" |November 2024 | rowspan="3" |November 2027 |0 | |- | |340.8 km (211.8 mi) |2478 |48.0° | | |0 | |- | |345.6 km (214.7 mi) |2547 |53.0° | | |0 |} '''Andre generasjon:''' {| class="wikitable" ! rowspan="2" |Phase ! rowspan="2" |Group designation ! colspan="2" |Orbital shells ! colspan="3" |Orbital planes ! colspan="2" |Committed completion date ! colspan="2" |Deployed satellites 4. november 2023 |- !Altitude (km) !Planned satellites !Inclination !Count !Satellites per !Half !Full !Active !Decaying/ deorbited |- | rowspan="4" |1 |Group 5 |530 km (330 mi) | rowspan="2" |3360 | rowspan="2" |43° | rowspan="2" |28 | rowspan="2" |120 | rowspan="4" |1 December 2028 | rowspan="4" |1 December 2031 |692 |7 |- |Group 6 |559 km (347 mi) |539 |19 |- |Group 7 |525 km (326 mi) |3360 |53° |28 |120 |127 |0 |} == Referanser == <references /> [[Kategori:SpaceX]] [[Kategori:Kommunikasjonssatellitter]] [[Kategori:Artikler oversatt fra engelsk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Uoversatt
(
rediger
)
Mal:Utdatert
(
rediger
)
Mal:Webbref
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utdaterte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon