Redigerer Stanislav Petrov

{{Infoboks biografi}}
'''Stanislav Evgrafovitj Petrov''' ([[russisk]] Станислав Евграфович Петров; født [[7. september]] [[1939]] i [[Vladivostok]], død [[19. mai]] [[2017]]<ref name="RT">{{Kilde www | url = https://www.rt.com/news/403625-nuclear-soviet-officer-died/ | tittel = 'I was just doing my job': Soviet officer who averted nuclear war dies at age 77 | utgiver = ''RT.com'' | dato = 2017-09-17 | besøksdato = 2017-09-18 }}</ref><ref>{{Kilde www | url = https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2017/09/19/195333599/mannen-som-reddet-verden | tittel = «Mannen som reddet verden» | utgiver = ''ABC Nyheter'' | dato = 2017-09-19 | besøksdato = 2017-09-21 }}</ref> i [[Frjazino]]) var en russisk [[oberstløytnant]] fra de [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[strategiske rakettstyrker]], som avverget en mulig [[atomkrig]] i [[1983]].<ref name="RT"/>

Da de sovjetiske [[Kunstig satellitt|satellittbaserte]] varslesystemer like før midnatt den [[26. september]], [[1983]] feilaktig viste at [[USA]] hadde avfyrt et [[missil]]angrep mot Sovjetunionen, valgte Stanislav Petrov bevisst å anta at det var en falsk alarm og tok ikke til skrittet å starte det massive gjengjeldelsesangrep som ellers var sovjetisk prosedyre i en slik situasjon. På grunn av militære sikkerhetsbestemmelser og internasjonal politikk ble Stanislav Petrovs handlinger ikke alment kjent før [[1998]].

== Bakgrunn ==
Hendelsen skjedde på et tidspunkt i [[den kalde krigen]] hvor det var meget anspente forhold mellom USA og Sovjetunionen. [[NATO]] var i gang med å utplassere raketter  av typen [[Pershing II]] i [[Vest-Tyskland]]. Kun tre uker tidligere hadde det sovjetiske [[militæret]] skutt ned et [[Korean Air Lines Flight 007|koreansk passasjerfly]] som hadde forvillet seg inn i sovjetisk luftrom, med 269 drepte sivile til følge, inkludert mange [[Amerikaner (USA)|amerikaner]]e<ref name="cnn">{{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/episodes/22/spotlight/ War Games: Soviets, fearing Western attack, prepared for worst in '83] {{Wayback|url=http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/episodes/22/spotlight/ |date=20081219114101 }} [[CNN]]</ref> - blant dem var også et kongressmedlem. Deretter var [[NATO]] i gang med en storstilt, meget realistisk militærøvelse navngitt [[Able Archer 83]], som involverte hele det europeiske kontinent med simulerte missilangrep. Mange i Sovjetunionen mente øvelsen var et skalkeskjul for et ekte atomartet overraskelsesangrep.<ref>Fischer, "A Cold War Conundrum"</ref><ref>Andrew and Gordievsky, ''Comrade Kryuchkov's Instructions'', 85–7.</ref><ref>Beth Fischer, ''Reagan Reversal'', 123, 131.</ref><ref>Pry, ''War Scare'', 37–9.</ref> Som svar satte Sovjetunionen sine atomstyrker i forhøyet beredskap og alarmerte sine luftstyrker i [[Øst-Tyskland]] og [[Polen]]<ref>Oberdorfer, ''A New Era'', 66.</ref><ref name="SNIE 84">''SNIE 11-10-84'' “Implications of Recent Soviet  Military-Political Activities” Central Intelligence Agency, 18 May, 1984.</ref>, deretter sendte [[KGB]] en beskjed til sine agenter i vesten om å forberede seg på en mulig atomkrig<ref name="cnn" />.

I begynnelsen av [[80-årene]] begynte Sovjetunionen implementeringen av et nytt varslingssystem for å avdekke eventuelle [[Interkontinentale ballistiske missiler|interkontinentale ballistiske missilavfyringer]] fra USA. Det satellittbaserte systemet skulle oppfange missilet [[Minutemen]] kort tid etter de forlot siloene i USA. Systemet er basert på minst fire [[Rekognoseringssatellitt|satellitter]] (US-KS) plassert i en [[Kunstig_satellitt#Satellittbaner|molnijabane]], hvor de kan oppdage missilene i en silhuett mot den svarte bakgrunn av rommet. Den tidlige advarsel ville gi den sovjetiske ledelsen 10-12 minutter til å overveie hvordan de skulle reagere. I tråd med [[doktrine]]n om [[terrorbalanse]] var den sovjetiske strategi å svare igjen på amerikanske angrep med et overveldende nukleært gjengjeldelsesangrep.

== 1983-hendelsen ==
Den [[26. september]] [[1983]], var Stanislav Petrov den ansvarshavende offiser på den militære kommando og kontrollpost [[Serpukhov-15]], en [[bunker (bygning)|bunker]] et kort stykke syd for [[Moskva]]. Som ansvarshavende sto han som leder for et lag på 100 mann, hvis oppgave besto i å observere varslingssystemet og alarmere de overordnede i tilfelle et forestående amerikansk missilangrep. Egentlig skulle Stanislav Petrov slett ikke ha vært der den kvelden, han arbeidet i en teoretisk analyseavdeling og ikke i den operasjonelle avdeling, men denne kvelden avløste han den som var regulær ansvarlig.

Like etter midnatt, klokken 00.40, gikk plutselig alarmen i bunkeren. Dataterminalene viste at USA hadde avfyrt en interkontinental ballistisk missil fra et sted på østkysten, som nå var på vei mot Sovjetunionen.<ref>{{Kilde www |
url=http://www.logtv.com/films/redbutton/video.htm |
tittel=The Red Button & the Man Who Saved the World |
utgiver=logtv.com |
besøksdato=2006-09-27 |
forfatter=Ewa Pieta |
url-status=død |
arkivurl=https://web.archive.org/web/20061016184311/http://www.logtv.com/films/redbutton/video.htm |
arkivdato=2006-10-16 }}</ref> Stanislav Petrov hadde nå ganske få minutter til å avgjøre om han skulle rapportere videre at det var et missilangrep på vei. Det var en operasjonell prosedyre han selv hadde vært med på å skrive som beskrev hva som skulle gjøres i en slik situasjon. Første skritt var en systemsjekk. Stanislav Petrov og hans menn verifiserte raskt 30 forskjellige punkter som alle viste seg feilfri. Neste skritt var å rapportere de overordnede om et missilangrep. Men her avvek Stanislav Petrov fra prosedyren han selv hadde vært medforfatter av. Han besluttet at selv om systemet aldri før var kommet med en slik feil, så var det usannsynlig at det kunne være et amerikansk angrep da systemet kun viste en enkelt missil.

Kort tid etter viste datamaskinene at det var blitt avfyrt enda en missil, og så et tredje, fjerde og femte. Men Stanislav Petrov valgte fortsatt å holde fast ved at det var falsk alarm. Det var ingen annen måte som kunne bekrefte hans mistanke. Sovjetunionens landbaserte [[radar]]systemer kunne ikke oppdage utover [[horisont]]en og på det tidspunkt radarene med sikkerhet kunne avgjøre om der var et angrep på vei eller ikke, ville det være for sent å reagere.

Etter noen få stressfylte minutters ventetid viste manglende detonasjoner i Sovjetunionen at Stanislav Petrovs intuisjon hadde vært riktig.

== Etterspill ==
Senere undersøkelser viste at datasystemene hadde oppfattet sollys reflektert på et skylag som rakettutskytinger.

Stanislav Petrov ble underlagt dagslange intense avhør og beskyldt for å ikke ha adlydt ordre og for ikke å ha fulgt de militære prosedyrer. Han ble gitt en reprimande, offisielt for ikke under forløpet å ha utfylt dokumenter korrekt, uoffisielt for å ha vist varslingssystemets mangler og stilt hans overordnede i et dårlig lys.<ref>BBC TV Interview, BBC Moscow correspondent Allan Little, October 1998</ref> Han ble ikke degradert men han ble ansett som en upålitelig offiser, og hans ellers så lovende militære karriere var over. Han ble sendt til en mindre viktig post hvor han tok avskjed med militæret og led et nervøst sammenbrudd.

Hendelsene i 1983 med Stanislav Petrov kom først for dagen i [[1990-årene]] med utgivelsen av [[generaloberst]] [[Jurij Votintsev]]s selvbiografi. Jurij Votintsev var leder av de sovjetiske missilforsvarsenheter.

Den siste tiden av sitt liv bodde Stanislav Petrov i byen [[Frjazino]], en [[naukograd]] med om lag 52&nbsp;000 innbyggere omkring 100 kilometer nord for Moskva. Han anså ikke seg selv som helt. I et intervju for dokumentarfilmen ''The Red Button and the Man Who Saved the World'' uttalte han: «Alt som skjedde var ikke viktig for meg – det var jobben min. Jeg gjorde ingenting annet enn jobben min, og jeg var rett person til rett tid. Min nå avdøde kone kjente ikke til det i 10 år. 'Hva gjorde du så?' spurte hun meg. Jeg gjorde intet.»

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.brightstarsound.com BrightStarSound.com] a tribute website, multiple pages with photos and reprints of various articles about Petrov
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.brightstarsound.com/world_hero/weekendavisen.html Artikel fra Weekendavisen]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://hnn.us/articles/1709.html#bombs9-5-03 Baltimore Sun article]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20040626091513/http://www.cdi.org/russia/308-12.cfm cdi.org article]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20071011093318/http://worldcitizens.org/petrov.html World Citizen Award]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20071012030433/http://www.nuclearfiles.org/menu/key-issues/nuclear-weapons/issues/accidents/20-mishaps-maybe-caused-nuclear-war.htm 20 mishaps that might have started an accidental nuclear war]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Petrov, Stanislav}}
[[Kategori:Russiske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]