Redigerer Standard Telefon og Kabelfabrik

{{Infoboks firma
| firmanavn = Standard Telefon og Kabelfabrik
| logo = 
| bilde = STK1976.jpg
| bildetekst = STK-byggene i 1976. {{Byline|Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum}}
| tidligere_navn = Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker
| selskapsform = 
| etablert = 1915
| opphørt = 1992
| forgjenger = 
| etterfølger = 
| eier = 
| morselskap = [[ITT (selskap)|ITT]] <br />[[Alcatel-Lucent|Alcatel STK]]
| datterselskap = 
| hovedkontor = [[Økern]], Oslo
| land = 
| bransje = 
| produkt = Gummierte [[Kabel|kabler]]
| tjeneste = 
| nøkkelpersoner = 
| styreleder = 
| admdir = 
| antall_ansatte = 500 - 3000
| salgsinntekter = 
| omsetning = 
| resultat = 
| markedsverdi = 
| webside = 
| fotnoter = 
}}
'''Standard Telefon og Kabelfabrik A/S''' ('''STK''') var en norsk bedrift som lå i [[Kabelgata (Oslo)|Kabelgata]] på [[Økern]] i [[Oslo]]. Kabeldelen av bedriften er nå en del av [[Nexans]]-konsernet og heter i dag ''Nexans Norway AS''. Fabrikken i Oslo var en av Oslos største industriarbeidsplasser, men er nå nedlagt. Bedriften var tidligere eid av det internasjonale telekommunikasjonsselskapet [[ITT (selskap)|ITT]] og senere av [[Alcatel-Lucent|Alcatel STK]]. I 1992 ble kabelproduksjonen i Oslo avviklet. Alcatel skilte i 2000 ut sin kabelvirksomhet og dannet Nexans.

== Historie ==
[[Fil:Standard Telefon- og Kabelfabrikk 1952.jpg|mini|Flyfoto over Standard Telefon og Kabelfabriks område fra 1952. {{Byline|Oslo byarkiv, 1952}}]]
[[Fil:STK1965.jpg|thumb|Fra produksjonen ved STK i 1965.<br /><small>Foto: Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum.</small>]]
STK ble etablert i 1915 som ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' (SKG). Den lå på et område av det som tidligere hadde vært Hovin bruk, et av de sju brukene på [[Hovin gård]], som var en av [[Østre Aker]]s største gårder. Området var stort sett åpne jorder, men Fabrikken ble plassert ved sporet til Alnabanens spor som ble åpnet desember 1900. [[Oslo Trelastkompani]] lå også ved det samme sporet.

I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric og fikk i 1934 sitt nye navn, som den beholdt fram til 1987. I 1935 jobbet 54 mennesker der, men med stadige utvidelser fra 1950- til 1970-tallet var bemanningen i 1972 oppe i hele 4000. Med egne bussruter (rutenummer 25) fraktet [[Oslo Sporveier]] arbeidere og funksjonærer mellom fabrikken og boligstrøkene i byen. Denne ordningen startet i oktober 1948 og varte fram til [[Grorudbanen|T-banens]] åpning i 1966.

STK var en stor leverandør av automatiske telesentraler til [[Televerket]], særlig 7d sentralen fikk stor utbredelse i Norge. 7d sentralene ble produsert fra ca: 1936 og frem til begynnelsen av 1970-tallet, da sentraltypene 8b og 10c overtok. Men disse sentralene fikk ikke en like stor utbredelse som 7d.

STK produserte også forbrukervarer som [[kjøleskap]], [[radio]] og [[fjernsyn]].

I 1972 ble det etablert en fabrikk i [[Rognan]]. I 1974 ble det etablert en fabrikk for høyspenningskabler i [[Halden]], og i 1978 ble all produksjon av mellomspenningskabler flyttet til [[Namsos]]. I tillegg til dette har Nexans Norway en fabrikk på [[Karmøy]] som produserer aluminiumslegeringer, og en fabrikk på [[Langhus_(tettsted)|Langhus]] som produserer installasjonskabler og varmekabler (lavspenningskabler). 

ITT solgte i 1987 aksjene i STK til Alcatel, og fabrikkens navn ble Alcatel STK og noen år senere endret navnet til ''Alcatel Kabel Norge AS''. I 1990 var Alcatel Oslos største industribedrift med over 3000 ansatte. I 1992 ble kabelproduksjonen i Oslo avviklet. Alcatel, med nytt offisielt navn, Alcatel-Lucent, skilte ut det meste av sin kabelvirksomhet på verdensbasis i 2000 og etablerte Nexans med hovedkontor på Helsfyr. Telekomvirksomheten fortsatte i Alcatel Norway, og ble flyttet fra Økern til Fornebu i Bærum i 2004.<ref name="OBL">{{Kilde www
| utgiver= oslobyleksikon.no
| forfatter=
| utgivelsesdato= 
| tittel= Standard Telefon og Kabelfabrik
| url= https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Standard_Telefon_og_Kabelfabrik
| besøksdato= 21. august 2020
| kommentar= 
}}</ref>

== Bygninger ==
[[Fil:2020-08 Toyota taxi Kabelgata -6.jpg|mini|Bygningen ved hovedinngangen til fabrikkområdet er bevart og fungerer som taxisenter for Toyota {{Byline|Kuben yrkesarena, 2020}}]]
Fabrikkanlegget er oppført i flere etapper. Hovedinngangen med port stod klar til åpningen i 1916. Samme år ble administrasjonsbygningen ved eplehagen i Kabelgata 1 bygget og fabrikklokalene med den høye pipen plassert i flukt med hovedbygget. I 1935 ble det bygget en gummifabrikk i det som nå er Tårngata 5. Det året ble også telefonfabrikken oppført, tegnet av [[Ove Bang]]. Telefonfabrikken ble utvidet i 1936. Dette bygget er per 2020 Kabelgata 8 og er siden bygget om til kontor og lager med kantine i første etasje.

I 1937 ble fabrikken utvidet mot øst langs Kabelgata. På motsatt side av gata ble det satt opp et verkstedsbygg. 

På slutten av 1947-tallet ble [[STK høyspenningslaboratorium]] oppført som et [[Dodekagon|12-kantet]] bygg. Det ble i 1954 satt opp et sidebygg for kontorer og fysiske laboratorier. Den opprinnelige fasaden på høyspenningslaboratoriet og kontorbyggene var pusset og hvitmalt betong. [[Bjercke og Eliassen|Arkitektfirmaet Bjercke og Eliassen]] tegnet byggene som siden er satt opp på [[Byantikvarens gule liste]].<ref name="oppdag">{{Kilde www
| utgiver= oppdaggroruddalen.no
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 
| tittel= STK høyspenningslaboratorium
| url= http://www.oppdaggroruddalen.no/Omraader/OEkern-og-Risloekka/STK-hoeyspenningslaboratorium
| besøksdato= 19. august 2016
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2016-05-06
| arkiv-url= https://web.archive.org/web/20160506074034/http://oppdaggroruddalen.no/Omraader/OEkern-og-Risloekka/STK-hoeyspenningslaboratorium
| url-status= yes
}}</ref>

Byggets fasade ble senere kledd med rød teglstein, uten at den spesielle formen på bygningen ble endret.<ref name="oppdag"/> Bygget ble bygget om til kontorbygg, og i 2013 stod nær 5&nbsp;500&nbsp;m² over fire etasjer klart som skolebygg dimensjonert for ca 450 elever. Bygget har egne rom for kroppsøving i lokalene med blant annet 4 meters klatrevegg og 8 meters buldrevegg. I fjerde etasje er det et auditorium for 150 personer med eget vrimleareal, personalkantine og en rekke mindre grupperom. Bygget er tilknyttet [[Kuben videregående skole]] og har fått navnet ''BiKuben''.

Større lagerbygninger ble satt opp på hver sin side av verkstedsbygget i 1948 (Kabelgata 10-12). I 1957 ble det bygget mer kontor og fabrikkbygninger østover i Kabelgata (32-38). Fabrikkbygget på sørsiden av Kabelgata ble utvidet østover med ledningsfabrikk og lager. 

[[Kabeltårnet]] i [[Tårngata (Oslo)|Tårngata]] ble oppført i 1966 og tatt i bruk i 1969. Med sine 62 meter fordelt på 11 etasjer er det fortsatt blant [[Liste over Oslos høyeste bygninger|Oslos høyeste bygninger]]. 

Administrasjonsbygget med adresse [[Østre Aker vei (Oslo)|Østre Aker vei]] 33 ble oppført i [[naturbetong]] i 1968. Det er tegnet av arkitekt [[Erling Viksjø]] og utsmykket med betongrelieffer av [[Odd Tandberg]]. Bygningen ble i 2007 ombygget til [[Quality Hotel 33]] med 242 gjesterom og konferansekapasitet til rundt 1000 personer. På tomten hvor lagerhallene og verkstedsbygget lå i Kabelgata ble Osloskolens storsatsing på yrkesfag, [[Kuben yrkesarena]], etablert i  2013.

== Ofret av moderselskapet ==
Forsker Sverre A. Christensen ved Senter for næringslivshistorie ved [[Handelshøyskolen BI]] mener i et intervju med den næringslivsrettede nyhetsportalen [[NA24]] at STK ble ofret av sine utenlandske eiere i ITT da bedriften tapte 700 millioner kroner fordi den underbød [[Elektrisk Bureau]] på en kontrakt om digitalisering av [[Telenor]]s telefonsentraler. Avtalen var at ITT skulle være med og bære tapet, men ifølge Christensen lurte ITT de norske aksjonærene.<ref>{{Kilde www | utgiver=[[NA24]] | forfatter=Gunhild M. Haugnes | utgivelsesdato=2. mars 2006 | tittel=- Oljen hindret norsk mobileventyr | url=http://n24.no/arkiv/article1238137.ece | besøksdato=9. oktober 2006 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Oxertårnet.jpg|[[Kabeltårnet|PEX-tårnet]] med Oxers logo. {{Byline|C. Hill, 2016}}
Fil:2019-10_Fra_Tårnet_02.jpg|[[Kuben yrkesarena]] har tatt over tomten. {{Byline|Kuben yrkesarena, 2019}}
Fil:2013-07 BiKuben.jpg|[[STK høyspenningslaboratorium]] er nå tilknyttet [[Kuben yrkesarena]]. {{Byline|Kuben yrkesarena, 2013}} 
Fil:2020-08 Tårnet Kulturarena 01.jpg|[[Kabeltårnet|PEX-tårnet]] er pusset opp og driftes som Tårnet kulturarena. {{Byline|Kuben yrkesarena, 2020}} 
Fil:Ulven Oslobilder.jpg|Bilde av [[Ulven (Oslo)|Ulven]] fra 1950-tallet med STK i bakgrunnen {{Byline|Oslo byarkiv}}  
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* ''Fra bygd til by &ndash; Urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998'' Alsvik, Bård og [[Gro Røde|Røde, Gro]]. Oslo byarkiv, Seksjon for formidling, Oslo 1998, s. 25
* {{Kilde bok | redaktør= Knut Are Tvedt (hovedred.) m.fl. | utgivelsesår= 2000 | artikkel=Østre Aker vei | tittel= Oslo byleksikon | utgave=4 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Kunnskapsforlaget | side=494}}

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20061014071056/http://www.alcatel.no/historie.jhtml Alcatels historie i Norge]
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Gunnar Christie Wasberg]] | utgivelsesår = 1965 | tittel = Standard telefon og kabelfabrik A/S 50 år 1915 − 1965| forlag = STK | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041801130 }}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Standard Telefon og Kabelfabrik| ]]
[[Kategori:Næringsliv i Oslo]]
[[Kategori:Elektronikkselskaper]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1915]]
[[Kategori:Opphør i 1989]]
[[Kategori:1989 i Norge]]
[[Kategori:1915 i Norge]]
[[Kategori:Økern]]
[[Kategori:Erling Viksjø]]
[[Kategori:Kabelgata (Oslo)]]