Redigerer Stalheimskleivi

{{koord|60.8385|6.6868|type:landmark_region:NO-46|vis=tittel}}
[[Fil:Stalheimskleiva.jpg|thumb|Stalheimskleivi ca. 1910, med [[Stalheim Hotel]] på toppen.{{foto|Ukjent / Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane}}]]
[[Fil:Fotografi av Stalheimskleven. Sogn, Norge - Hallwylska museet - 105709.tif|thumb|Foto 1890 fra Johanna Kempes reise i Norge. Nå i [[Hallwylska museet]].]]
[[Fil:340. Sogn, Stalheimskleven, fra neden - NB bldsa AL0340 2.jpg|thumb|Stalheimskleivi 1892. {{foto|Axel Lindahl / Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Stalheim - no-nb digifoto 20151116 00105 NB MIT FNR 12987.jpg|thumb|Advarsel om overbelastning av bremser nedover (ukjent fotograf 1953).]]
[[Fil:Steep road.jpg|thumb|Utsikt fra Stalheimskleivi 2011. {{foto|Nelson Minar}}]]
'''Stalheimskleivi''' er en 1,5 til 2&nbsp;km lang veistrekning i [[Voss]] og tidligere del av [[europavei 16 (Vestland)|E16]] mellom Voss og [[Sogn (distrikt)|Sogn]]. Før E16 ble lagt i [[tunnel]] på 1980-tallet, var den del av hovedveien. I 2021 ble strekningen permanent stengt for motorkjøretøy. Veien er anlagt på høye [[Tørrmur|tørrmurer]] i 14 svinger og 270 meter høydeforskjell langs Stalheimsberget mellom [[Stalheim Hotel|Stalheim]] og [[Nærøydalen]]. [[Sivlefossen]] og [[Stalheimsfossen]]/Stalheimselvi går på hver sin side av Stalheimsberget. Veianlegget er et fredet kulturminne.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling | utgivelsesår = 1988 | tittel = De tusen fossers land | isbn = 8290103433 | utgivelsessted = Norge | forlag = Nortrabooks | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907082 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/nn/vegprosjekt/europaveg/e16stalheimskleiva/|tittel=E16 Stalheimskleiva|besøksdato=2023-05-26|dato=2021-12-15|språk=nn|verk=Statens vegvesen}}</ref> Tørrmurene har stått siden veien ble anlagt i 1840-årene og bortsett fra utvidelse av enkelte svinger og noe forsterking med betong er strekningen uendret. Strekningen inngikk i hovedveien mellom [[Oslo|Christiania]] (Oslo) og Bergen via Voss-Gudvangen-Lærdal, der postveien hadde gått siden 1647.<ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/voss/voss/stalheimskleiva|tittel=Stalheimskleiva|besøksdato=2023-05-26|dato=2013-02-26|etternavn=administrator|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland}}</ref> Fra 1936 gikk det rutetrafikk med bil mellom Voss og Gudvangen. Før Stalheimskleivi ble åpnet for biler i 1936 ble turister kjørt med bil fra Gudvangen til foten av kleivi.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdåker, Johannes | utgivelsesår = 1999 | tittel = Levande landskap | isbn = 8271282875 | forlag = Voss veksel- og landmandsbank | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120120026 | side = }}</ref> Med åpning av Bergensbanen i 1909 ble posten mellom Oslo og Bergen overtatt av tog og ikke lenger sendt gjennom Nærøydalen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Kulturhistorisk vegbok, Sogn og Fjordane | isbn = 8291082006 | forlag = Sogn og Fjordane forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081500009 | side = }}</ref> Kommunegrensen og den tidligere fylkesgrensen går litt nedenfor ved [[Jordalsnuten]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sogn og Fjordane | isbn = 8205117721 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511 | side = }}</ref>

== «Et Kjempeværk i Veibygningskunsten» ==
Stalheimskleivi er en av landets første veier bygget etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, med en maksimal veistigning på 1:5. Strekningen består av 14 [[hårnålssving]]er opp Stalheimsberget. Veien ble bygget i perioden [[1842]]–[[1849|49]] med omkring tusen mann i arbeid. For å etablere veien, måtte det sprenges stein og lages hyller i fjellet. Veiens ytterkant ble bygget i [[tørrmur]]. Resultatet ble kalt «et Kjempeværk i Veibygningskunsten»<ref>{{Kilde www |url=https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/et-kjempevaerk-i-veibygningskunsten |tittel=Et kjempeverk |besøksdato=2021-05-27 |arkiv-dato=2021-05-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210529082220/https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/lokalt/vestland/et-kjempevaerk-i-veibygningskunsten |url-status=død }}</ref> og var prosjektert av G.D.B. Johnson etter «postfransk prinsipp». Dette har ingen ting med CW Bergs chausser å gjøre. (ref. Statens vegvesens landsvernplan). <ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/|tittel=Hjem - Kulturminnesøk|besøksdato=2024-06-30|dato=2019-09-17|språk=nb-NO}}</ref>Flere endringer er gjort siden 1849, som da [[stabbestein]]ene ble skiftet ut med [[betong]]kanter. I Smisvingen ses rester etter [[smie]]n som ble satt opp under arbeidene på midten av 1930-tallet.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/128944 Kulturminnet]</ref> 

Veien ble utvidet til [[vei|bilvei]] i [[1937]]. Etter hvert ble også veien [[asfalt]]ert. I 1980 ble veien avløst av ny riksvei lagt i to tunneler, [[Stalheimstunnelen]] og [[Sivletunnelen]].<ref name="verneplan">[http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/62326/binary/16316 |date=20140416052612 }} (se avsnitt 165 Stalheimskleiva)</ref>

Veien er vinterstengt, men før Stalheimstunnelen kom, ble den brukt også om vinteren. Fra veien kan en få utsikt mot [[Stalheimsfossen]] og [[Sivlefossen]]. Pr 2012 var veien enveiskjørt, retning nedover.<ref>[http://www.visitvoss.no/no/Produkt/?TLp=280572 VisitVoss] {{Wayback|url=http://www.visitvoss.no/no/Produkt/?TLp=280572 |date=20131224110710 }} ''Lest 26. mai 2012''</ref> På toppen av anlegget står [[Per Sivle|Sivlesteinen]]. Stalheimskleivi er med sin maksimale stigning på 1:5, sammen med Rørvikkleiva og Tronåsen i Vestre Agder en av de bratteste riksveier i Norge.<ref>{{Kilde bok
  | redaktør= Evensen, Knut Harald
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= NAF Veibok
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Norges Automobil-Forbund
  | side=194
 }}</ref> Motbakkeløpet [[Stalheimskleiva Opp]] arrangeres årlig på veistrekningen.

Den 21. desember 2009 [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] [[Riksantikvaren]] Stalheimskleivi sammen med 39 andre veier omtalt i [[Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner]]. Veien ligger i [[Nærøyfjorden landskapsvernområde]] og ble oppført på [[Unesco]]s [[verdensarv]]liste som del av [[Vestnorsk fjordlandskap]] i 2005.

I boka ''Til Befordringsvæsenets Fremme. En biografi om [[Georg Daniel Barth Johnson]]. Ingeniør og samferdselsstrateg i 1800-tallets Norge'', publisert av [[Norsk vegmuseum]] i 2019, side 49 og 45, har forfatteren, Diplomingeniør Hans I. Seland dokumentert at Stalheimskleiva stiger med ca. 20 prosent som tilsvarer 1:5. Det er like stor stigning som i Vindhella i [[Lærdal]] og Rørvikkleiva og Tronåsen på Vestlandske hovedvei i vestre [[Agder]]. I Verneplanen står at stigningen er 1:20 eller 5 prosent, og det ser ut til at redaksjonen har blandet begrepene. Dermed blir framstillingen av Stalheimskleiva som framtidsrettet 1850-talls ''chaussé'' misvisende.{{tr|Hvem står for disse betraktningene?}}

Under sin kjente skitur i 1884 fra Bergen til Christiania sto [[Fridtjof Nansen]] på ski ned Stalheimskleiva.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høidal, Sven | utgivelsesår = 1949 | tittel = Fridtjof Nansen | utgivelsessted = Norge | forlag = Ansgar | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051948027 | side = }}</ref>

== Raset i Minesvingen i 2020 ==
I 2020 stod Minesvingen i fare for å rase ut. En gravemaskin ble tilkalt for å utbedre stedet, men da føreren i strid med instruksene kjørte for nær muren, raste en 4–5 m høy mur ut. Føreren kom bra fra det, selv om gravemaskinen falt ned 10–15 meter og ble ødelagt. I et forsikringskrav sendt i mars 2021 ba [[Gjensidige]] Vegvesenet om å påta seg ansvaret for ulykken. Kravet er på over 1,9 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/millionkrav-mot-vegvesenet-etter-ulukke-i-_noregs-brattaste-veg_-i-stalheimskleiva-1.15492031|tittel=Millionkrav mot Vegvesenet etter ulukke i «Noregs brattaste veg»|besøksdato=2021-05-31|dato=2021-05-18|fornavn=Even Norheim|etternavn=Johansen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> 

Reparasjonsarbeidet førte til at ukjente høye murer i svingene kom til syne. Det samme gjelder det unike [[smijern]]srekkverket langs veien. Dette var spesiallaget til veien, men ble delvis støpt inn i [[betong]] på 1930-tallet. Noen av steinmurene er opp mot seks meter høye. Tidligere antok man at Minesvingen hadde fått navn etter sprengningsarbeid, men trolig kom navnet av at tyskerne la ned sprengkamre i Minesvingen under [[andre verdenskrig]], så de kunne sprenge veien om de fant det nødvendig. I alt er det funnet syv sprengkamre, på halvannen til to meters dybde og 40 x 40 m i firkant. [[Forsvaret]] bistod da kamrene ble åpnet, men de viste seg å være tømt.<ref>[https://www.ba.no/har-avdekket-unike-kvaliteter-dette-er-vart-svar-pa-den-kinesiske-mur/s/5-8-1588096?&session=e8f7f53e-ef21-4527-b5eb-f030e5d05caf] Arild Hamre: «Avdekket unike kvaliteter», ''[[Bergensavisen]]'' 13. april 2021</ref> 

Veien blir noe smalere når restaureringen bringer den tilbake slik den var i 1848.<ref>{{Kilde www |url=https://www.avisa-hordaland.no/reportasjar/ein-svingande-genistrek-og-upolert-kulturskatt/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-05-27 |arkiv-dato=2020-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201020000842/https://www.avisa-hordaland.no/reportasjar/ein-svingande-genistrek-og-upolert-kulturskatt/ |url-status=død }}</ref>

== Stengt for motorvogn ==
Statens vegvesen opplyste i mai 2021 om at Stalheimskleivi i sin helhet ville bli stengt for all trafikk med motorvogn i uoverskuelig fremtid. Veiens dårlige tilstand, store skader som følge av motorisert trafikk, og flere ras, ble nevnt som grunnlag for avgjørelsen om å stenge veien for godt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/den-populaere-turistattraksjonen-stalheimskleiva-blir-stengt-for-all-trafikk-1.15512518|tittel=Den populære turistattraksjonen Stalheimskleiva blir stengt for all trafikk|besøksdato=2021-05-29|dato=2021-05-29|fornavn=Even Norheim|etternavn=Johansen|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Veien var helt stengt til 2024 mens restaureringsarbeid pågikk. I 2024 ble veien åpnet for gående og syklende. Restaureringen kostet 36 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/stalheimskleiva-er-apnet-igjen-etter-fire-ars-restaureringsarbeid-1.16938714|tittel=Stalheimskleiva er åpnet igjen etter fire års restaureringsarbeid|besøksdato=2024-11-20|dato=2024-06-25|fornavn=Synnøve Astrid|etternavn=Malt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Se også ==
* [[«Fra Stalheim»]]

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|128944}}
* [http://gamlefoto.vossestrand.no/transport/andrebilar/foto0352.htm Gamle bilder fra kleivi]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.sognafoto.no/bilde.asp?key=2688 Bilde av veien fra 2003]{{Død lenke|dato=november 2018 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Voss]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Voss]]
[[Kategori:1849 i Norge]]
[[Kategori:1937 i Norge]]
[[Kategori:Hordalands samferdselshistorie]]