Redigerer St. Lawrencebekkenet

[[Fil:Grlakes lawrence map.png|thumb|350px|Kart over St. Lawrencebekkenet.]]
'''St. Lawrencebekkenet''' er et [[Nedbørfelt|vassdragsbekken]] i [[Canada]] og [[USA]] som ble skapt i [[istiden]], for om lag 13&nbsp;000 år siden. Bekkenet er på om lag 1,03 millioner km², og utgjøres av [[St. Lawrence River]] som renner østover og danner grense mellom Canada og USA. Vassdraget har få og små sideelver, og de renner nesten utelukkende inn fra nord.

Bekkenet oppsto da store mengder smeltevann, som hadde samlet seg opp i [[Lake Agassiz]], brøt igjennom de raskt smeltende ismassene mot øst og gravde seg ut til [[Atlanterhavet]]. Gjennombruddet av ismassene var dramatisk, det reduserte temperaturen og saltholdigheten i Nord-Atlanteren og bøyde [[Golfstrømmen]] sørover. Hele verdens klima ble kaldere og tørrere, og denne effekten vedvarte fra om lag 10&nbsp;900 f.Kr. til om lag 9&nbsp;600 f.Kr. Lake Agassiz ble delvis avrent og lever idag videre som [[De store sjøer]], mens [[Niagarafallene]] vitner om dramatikken i vannmassenes gjennomskjæring og dannelsen av bekkendalen. Perioden for dannelsen av St Lawrencevassdraget har fått navnet [[yngre dryas]].

St. Lawrencebekkenet er ikke særlig bredt, og domineres av De store sjøer. Området utgjør det [[økonomi]]ske hovedområdet i [[Canada]], og gir fruktbart [[landbruk]] både for Canada og det nordøstlige USA. Store landbruksmarkeder for kjøtt og korn ligger i [[Chicago]] og [[Milwaukee]], mens Canadas to største byer – [[Montréal]] og [[Toronto]] – ligger langs vassdraget. St. Lawrence er farbar for større skip helt til [[Duluth (Minnesota)|Duluth]] i vest, takket være utgraving av [[sluse]]r. Bekkenet er flatt og har relativt lave høydeforskjeller, med unntak av [[Niagarafallene]] har det derfor bare beskjedne potensialer for [[vannkraft]] som ikke oppveier verdien av å videreføre skipsfarten på vannveiene.

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Canadas geografi]]
[[Kategori:USAs geografi]]
[[Kategori:St. Lawrences vassdragsområde]]