Redigerer Støyforurensning

: ''Dette er en artikkel om støy som lyd. For andre typer støy se [[Støy|Støy (andre betydninger)]]''
{{norgesfokus}}
'''Støyforurensning''', eller bare '''støy''', er uønsket og ofte også helseskadelig lyd<ref name="ILO">{{Kilde bok |tittel=47. Noise. In: Encyclopedia of Occupational Health and Safety (Encyklopedi om helse og sikkerhet på arbeidsplassen), Del VI "Generelle farer"; Kapittel "47. Støy" |forfatter=Alice H. Suter (ed.); E.I. Denisov, G.A. Suvorov; D.P. Driscoll; L.H.Royster et J.D. Royster |utgivelsesår=1998 |forlag=[[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] |side=1278 |utgave=4. utgave, revidert og utvidet |url=https://www.iloencyclopaedia.org/contents/part-vi-16255/noise |utgivningsort= |språk=engelska }} [https://www.iloencyclopaedia.org/fr/contents/part-vi-16255/noise fransk], [https://www.iloencyclopaedia.org/de/contents/part-vi-16255/noise tysk], [https://www.iloencyclopaedia.org/it/contents/part-vi-16255/noise italiensk], [https://www.iloencyclopaedia.org/sp/contents/part-vi-16255/noise spansk]{{Død lenke}}, [https://www.iloencyclopaedia.org/pt/contents/part-vi-16255/noise português], [https://www.iloencyclopaedia.org/ru/contents/part-vi-16255/noise ryska] {{Wayback|url=https://www.iloencyclopaedia.org/ru/contents/part-vi-16255/noise |date=20230606023311 }}</ref>. I Norge er veitrafikken den dominerende kilde for støyforurensning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2009-05-14-01.html |tittel=Statistisk sentralbyrå 2009: «Støyeksponering og støyplage i Norge, 1999–2007» |besøksdato=2009-06-10 |arkiv-dato=2010-11-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101126041455/http://www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2009-05-14-01.html |url-status=død }}</ref> 1,4 mill. nordmenn er utsatt for veitrafikkstøy over 55&nbsp;[[desibel|dB]]A (desibel-A), målt som et gjennomsnitt over døgnet, og målt ved ytterveggen. I Oslo er halvparten av innbyggerne utsatt for et slikt – og til dels betydelig høyere – støynivå. Et [[støykart]] over Oslo<ref>http://www.miljo.oslo.kommune.no/getfile.php/Milj%C3%B8portalen%20%28PMJ%29/Internett%20%28PMJ%29/Bilder/St%C3%B8y/Sumstoy_d%C3%B8gn_vei_bane.pdf</ref> viser at enkelte bolighus langs [[E18]] vestover faktisk utsettes for et gjennomsnittlig støynivå (lydtrykknivå) på over 80&nbsp;dBA. En økning på 10&nbsp;dB tilsvarer ti ganger så høyt lydtrykknivå, og en økning på 20&nbsp;dB tilsvarer 100 ganger så høyt lydtrykknivå (dB-skalaen er [[logaritme|logaritmisk]]), så fysisk tilsvarer 80&nbsp;dBA ca. 300 ganger så mye støy som 55&nbsp;dBA. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at 5&nbsp;% av befolkningen har søvnproblemer på grunn av støy.

Målt etter støyplageindeksen (SPI) stod ifølge Statistisk sentralbyrå veitrafikkstøy for 79&nbsp;% av støyplagene i 2007. Fly stod for 4&nbsp;%, jernbane 4&nbsp;%, industri 4&nbsp;%, annen næring 3&nbsp;%, andre kilder 6&nbsp;%. Støyplageindeksen tar utgangspunkt i både de som er lite plaget, delvis plaget og sterkt plaget av støy og definerer ut fra dette en gjennomsnittlig plagegrad for ulike støykilder. Indeksen tar hensyn til ulikheter i støynivåer, måleenheter og støykildenes egenskaper.

== Helseskader ==
Støyforurensning er ofte svært helseskadelig. Støy kan føre til eller bidra til bl.a. stress, konsentrasjonsvanskeligheter og hjerte-/karsykdommer. Ifølge [[EU]]s miljøbyrå (EEB) får hvert år 245&nbsp;000 EU-borgere [[hjerte- og karsykdommer]] som er fremkalt av veitrafikkstøy. Hvis forholdene er de samme i Norge, tilsvarer dette over 2000 nordmenn.

== Sterk støy kan gi hørselsskader ==
Sterk støy kan medføre [[hørselsskader]] som [[hørselstap]] og/eller [[tinnitus]](øresus). Iflg. [[Helse, miljø og sikkerhet|HMS-magasinet]] får 2000 mennesker i Norge årlig hørselsskader på jobb. Blant annet barnehageansatte og kundebehandlere i såkalte callsentre fremheves som særlig utsatt. Ifølge Legehåndboka har imidlertid enkelte studier vist forekomst av sensorineuralt hørselstap på over 40&nbsp;% blant ansatte i [[diskotek]] mot 10&nbsp;% i referansegruppen.<ref>[https://archive.today/20120526223456/http://amv.legehandboka.no/asp/document.asp?id=1013 Legehåndboka]</ref>

== Lover, regler og forskrifter mot støy ==
Både i Norge og på EU-nivå (som Norge er forpliktet til å følge på grunn av [[EØS]]-avtalen) finnes lover, regler, forskrifter og retningslinjer som skal beskytte mot helseskadelig støy<ref>http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Lover-og-forskrifter</ref><ref>http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Direktiver</ref><ref>http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Retningslinjer-og-veiledere</ref>. Når mange likevel plages av støy, skyldes det blant annet at
* Folks toleranse for støy er svært forskjellig, og grenseverdiene er satt så høyt at mange likevel kan sjeneres av støy: «Retningslinjene angir grenser hvor inntil 10&nbsp;% av befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget av støy.» ([[Miljøverndepartementet]]s retningslinje for støy i arealplanleggingen)<ref>T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanleggingen; http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2005/t-1442-stoy-i-arealplanlegging.html?id=278741</ref>.
* Lovene og reglene ikke håndheves, delvis (men ikke bare) fordi de støyplagede ikke kjenner sine rettigheter (f.eks. utenlandske bygningsarbeidere eller personale på skjenkesteder som ikke kan norsk).<ref>Støy i utelivsbransjen. Støymåler'n nr. 4-2010, s. 15-16.</ref>
* Kommunestyrene ofte gir dispensasjoner for støyende virksomhet<ref>For eksempel www.stoyforeningen.no/node/1114.</ref>
* De støymålingene og -beregningene som reglene og håndhevingen av dem bygger på, kan være omtrentlige og ufullstendinge.
* Retningslinjer og veiledninger er normalt ikke juridisk bindende<ref>http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Retningslinjer-og-veiledere</ref>, eller gjelder bare for f.eks. bebyggelse fra 2005 og nyere.<ref>T-1442, Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging; https://www.regjeringen.no/contentassets/25867b21b2ad4780be3d959b626f8e12/t-1442_2016.pdf</ref>

== Nærmere om støyplageindeksen, SPI ==
SPI er et mål for omfanget av støyplager fra en støykilde, for eksempel en [[motorvei]], [[jernbane]] eller [[flyplass]]. Den beregnes ut fra forventet ''plagegrad'' ved et gitt støynivå. Plagegraden er beregnet etter omfattende spørreundersøkelser av hvorvidt og eventuelt hvor mye folk plages av støyen fra disse støykildene – for så å omregnes til prosenter mellom 0 og 100, henholdsvis ingen og maksimal plagegrad.

'''SPI = gjennomsnittlig plagegrad x antall støyplagede'''<ref>https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/forurensning/miljomal-4.5/miljoindikator-4.5.1/</ref>

Plagegraden øker med støynivået, men varierer også noe med støykilden. Således er støy fra veitrafikk beregnet å gi samme plagegrad som 3 dBA kraftigere støy fra jernbane og 3 dBA svakere støy fra flytrafikk. Som mål for støynivå brukes da et veiet gjennomsnitt (Lden av Day Evening Night), hvor støy om kvelden (kl. 19–23) og natten (kl. 23–07) tillegges henholdsvis 5 og 10 dBA ekstra. Dette tilsvarer at hver bil- eller togpassering om kvelden og natten regnes som henholdsvis 3,16 og 10.

Dette gjenspeiler seg i mye av det norske støyregelverket, f.eks. Klima- og miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). De høyeste anbefalte grenseverdiene (= nedre grense for gul støysone) er således 55 dBA Lden for veitrafikkstøy, 58 dBA Lden for jernbanestøy og 52 dBA Lden for flystøy. <ref>https://www.regjeringen.no/contentassets/25867b21b2ad4780be3d959b626f8e12/t-1442_2016.pdf</ref>.

== Støy på arbeidsplassen ==
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier<ref>https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-06-1358</ref> skal beskytte arbeidstagerne mot helseskadelig støy. Bl.a. er hørselvern påbudt ved 85&nbsp;dBA og mer, målt som gjennomsnitt over 8 timer. Ved fire timers eksponering tillates dobbelt så sterk støy, dvs. 88&nbsp;dBA. I tillegg skal spissbelastningen ikke overstige 130&nbsp;dBC. Alt dette gjelder støy mot øret, bak hørselsvern hvis dette er i bruk. Grensene er betydelig lavere på arbeidsplasser hvor arbeidet krever intens konsentrasjon.

Byggteknisk forskrift (TEK) har funksjonskrav for arbeidsplasser som skoler og kontorer.<ref>https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-19-840</ref> De konkrete grenseverdiene for f.eks. støy fra tekniske installasjoner (ventilasjonsanlegg, [[varmepumpe]]r osv.) finnes i Norsk Standard NS 8175: ''Lydforhold i bygninger – Lydklassifisering av bygninger.''

Som så ofte ellers blir heller ikke forskriftene alltid fulgt. En undersøkelse i regi av [[Arbeidstilsynet]] ved 640 bedrifter (innen blant annet bygg og anlegg, næringsmiddelindustrien, barnehager og telefonsalg) viste følgende: 38&nbsp;% hadde ikke gjennomført støymålinger, 43&nbsp;% hadde ingen planer om å redusere støyen, og 63&nbsp;% fikk pålegg om tilsammen 1098 forhold.<ref>Jan Arhaug: Forskrift om støy på arbeidsplassen. Støymåler'n nr. 4-2008.</ref>

=== Betydelig fremgang på mange arbeidsplasser ===
På mange arbeidsplasser har fremgangen vært betydelig, blant annet fordi støyende maskiner og motor er blitt erstattet med mindre støyende. For eksempel er støynivået i førerkabinen til [[Vy]]s [[El 18]] ved samme hastighet opptil 10-15 dBA lavere enn i det eldre [[El 14]], som igjen var mindre støyende enn forgjengerne. Den sterkeste togstøyen i dag, både for lokførere og for omgivelsene, er [[sirene (alarm)|tyfonen]] som brukes ved [[planovergang]]er. Denne støyplagen forsvinner etter hvert som planovergangene blir nedlagt.<ref>Pål Jensen: NSB som arbeidsplass. Støydemper'n 4/2011, s. 13-15</ref>.

== Se også ==
* [[Lombard-effekten]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Miljøstatus i Norge: [https://miljostatus.miljodirektoratet.no/stoy Støy]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Støyforurensning| ]]