Redigerer Støvere

{{Tamhundserien 
| bilde      =Dunker.jpg
| bildetekst =[[Dunker]] (norsk støverrase)
}}
<!-- La stå av hensyn til malen ovenfor, start sideteksten nedenfor -->
'''Støvere''' (av [[tysk språk|ty.]] ''stöbern'', som betyr å ''jage opp'' eller ''fyke etter''), er en gruppe med [[drivende hunder|drivende jakthunder]] som jager vilt gjennom sporing og skjelling (såkalt ''los'') under [[jakt]]en. I [[Norge]] kaller man gjerne støvere for '''harehunder''', men dette er i beste fall en meget snever beskrivelse av denne gruppen. Mange kalles også '''løs, på drevet halsende hund''', fordi hundene halser når de forfølger vilt (som løshunder). Disse kan man bare jakte [[hjort]], [[rådyr]], [[gaupe]], [[rødrev]] og [[hare]] med i Norge, men myndighetene kan gi dispensasjon på vilkår til jakt på annet vilt, for eksempel til [[skadefelling]] av [[ulv]]. For jakt på hjort og rådyr skal boghøyden hos hundene ikke overstige {{nowrap|41 cm}}, slik at de langbeinte, hurtige støverne er ulovlig til slik jakt. I land der denne jaktformen er lov å bruke på alle typer vilt og uansett boghøyde, er ofte [[coonhunder]] populære til jakt på større [[rovpattedyr]] og [[hjortedyr]].

== Bruksegenskaper ==
[[Fil:Bloodhound Erland22.jpg|thumb|left|[[Blodhund]] er selve prototypen på en støver]]
Støverne utmerker seg gjennom sin høyt utviklede luktesans og store vilje til å spore og løpe etter vilt. Som gruppe er støverne middels hurtige, men det finnes både hurtige og mindre hurtige raser blant dem, herunder også både kort- og langlemmede typer. På generelt grunnlag kan man imidlertid hevde at støvere flest ikke er hurtige nok til selv å fange et bytte, men de er dyktige drivere.

Typen er særlig egnet som [[jakthund]]er på [[hare]], [[rødrev]] og [[rådyr]]. Spesielt langbente støvere har også vært populære til såkalt [[parforsejakt]], eksempelvis foxhound, men støverne kan med stor fordel benyttes til jakt på annet vilt, men kanskje spesielt [[småvilt]]. Mange støvere egner seg også utmerket til jakt på både større og mindre [[hjortevilt]]. Noen støvere benyttes også som [[treskjellende hunder|treskjellere]] og har ypperlige egenskaper for å jage [[rovpattedyr]]. Dette gjelder spesielt de såkalte [[coonhunder|coonhundene]], som er gode [[tresettere]].

På grunn av luktesansen og viljen til å spore har støverne dessuten svært attraktive egenskaper til mange sekundære formål. De er ypperlig [[brukshund]]er og har særlig store forutsetninger som både [[ettersøkshund]]er og til å lete opp ulovlig importert eller eksportert [[mat]], [[penger]], [[narkotika]] eller lignende. I senere tid har dessuten noen støvere blitt trent til å detaktere ulike alvorlige [[sykdom]]mer.

Som sporhunder finnes det to grunnleggende typer; såkalt kaldsnutede og varmsnutede. De kaldsnutede rasene sporer villig på kalde (eldre) spor og er typisk saktegående og grundige, mens de varmsnutede sporer best på ferske (nye) spor og er mye hurtigere. Både [[blodhund]] og [[black and tan coonhound]] er gode eksempler på en kaldtsporhunder, mens [[foxhound]] og [[plotthund]] er eksempler på varmtsporhunder.

== Støvernes opprinnelse ==
[[Fil:Drever NUCh Tanjo.jpg|miniatyr|200px|[[Drever]], en populær svensk støver]]
[[Fil:Beagle 600.jpg|miniatyr|200px|[[Beagle]], en populær britisk støver]]
Hvordan støverne oppsto vet man ikke i dag, men mange har ment at de kan ha [[ane]]r som går til både [[molosser]]e og [[podencoer]]. En nylig studie av verdens cirka 400 hunderaser viser at støverne [[kladistikk|kladistisk]] faktisk står nært en [[klade]] med hunder som inkluderer nettopp podencoene, noen svært opprinnelige molossere og en håndfull primitive [[mynder]], men slektskapet er ikke så tett at det kan tas til inntekt for dagens støvere.<ref name="Parker ''et al.'' (2017)"/>

Gruppens [[stamfar]] må kunne sies å være den berømte [[sankt hubertshund]]en, som i [[Norden]] er bedre kjent under navnet [[blodhund]]. Denne hunden, som skal stamme fra [[900-tallet]], sies å ha oppstått i [[Ardennes]]distriktet i [[Belgia]], der [[munk]]en Hubertus, senere den første [[biskop]] av [[Liège]], drev med oppdrett av store jakthunder av støvertype. Disse opprinnelige støverne, som skal ha vært ensfarget sorte og sorte og brune, skal ha eksistert i området siden [[600-tallet]]. Siden ble disse hundene spredd utover [[Europa]], der de med årene ble krysset med andre hunder for å få fram typer som passet de mange ulike behov folk hadde for jakthunder.

Uten at det kan dokumenteres, er det grunn til å anta at det fantes støvere i Norden alt på [[1400-tallet]], men akkurat når de første hundene av denne typen kom hit vet man ikke. På den tiden var imidlertid slike utpregede jakthunder forbeholdt rikfolk og [[adel]], som både hadde tid og økonomisk anledning til å drive med jakt. Støverne har trolig kommet via [[Danmark]] og [[Sverige]] til [[Norge]] og [[Finland]], men noen nasjonale hunderaser kan man ikke snakke om før på [[1800-tallet]].

== Støverraser ==
Det finnes mange støverraser, også flere [[Nordiske hunderaser|nordiske]]. De tre norske støverne er merket (N)

* [[amerikansk foxhound]]
* [[alpinsk dachsbracke]]
* [[ariégois]]
* [[artoishund]]
* [[balkanstøver]]
* [[basset artesien normand]]
* [[basset bleu de gascogne]]
* [[basset d'artois]]
* [[basset fauve de bretagne]]
* [[basset hound]]
* [[beagle]]
* [[beagle harrier]]
* [[bernerstøver]]
* [[Billy hunderase|billy]]
* [[black and tan coonhound]]
* [[blodhund]]
* [[bosnisk strihåret støver]]
* [[brandlbracke]]
* [[briquet griffon vendén]]
* [[drever]]
* [[dunker]] (N)
* [[erdelyi kopo]]
* [[estlandsstøver]]
* [[finsk støver]]
* [[foxhound]]
* [[fransk støver]]
** [[fransk støver|fransk hvit og gul støver]]
** [[fransk støver|fransk hvit og sort støver]]
** [[fransk støver|fransk trefarget støver]]
* [[gascon saintongeois]] (stor og liten)
* [[gotlandsstøver]]
* [[grand basset griffon vendeen]]
* [[grand bleu de gascogne]]
* [[grand griffon vendén]]
* [[gresk støver]]
* [[griffon fauve de bretagne]]
* [[griffon nivernais]]
* [[haldenstøver]] (N)
* [[hamiltonstøver]]
* [[harrier (hund)|harrier]]
* [[hygenhund]] (N)
* [[istarski støver]]
** [[istarski støver|istarski korthåret støver]]
** [[istarski støver|istarski strihåret støver]]
* [[italiensk støver]]
** [[italiensk støver|italiensk korthåret støver]]
** [[italiensk støver|italiensk strihåret støver]]
* [[jugoslavisk trefarget støver]]
* [[jurastøver]]
* [[liten anglo-fransk støver]]
* [[liten bernerstøver]]
* [[liten jurastøver]]
* [[liten luzernerstøver]]
* [[liten schweizerstøver]]
* [[luzernerstøver]]
* [[otterhound]]
* [[petit basset griffon vendeen]]
* [[petit bleu de gascogne]]
* [[petit griffon bleu de gascogne]]
* [[plotthund]]
* [[poitevin]]
* [[polsk støver]]
* [[porcelaine]]
* [[posavina støver]]
* [[russisk støver]]
** [[russisk støver|russisk flekket støver]]
** [[russisk støver]]
* [[schillerstøver]]
* [[schweizerstøver]]
* [[slovakisk støver]]
* [[slovensk bergstøver]]
* [[smålandsstøver]]
* [[spansk støver]]
* [[steiersk ruhåret bracke]]
* [[stor anglo-fransk støver]]
** [[stor anglo-fransk støver|stor anglo-fransk hvit/gul støver]]
** [[stor anglo-fransk støver|stor anglo-fransk hvit/sort støver]]
** [[stor anglo-fransk støver|stor anglo-fransk trefarget støver]]
* [[tiroler bracke]]
* [[tysk bracke]]
* [[westfalsk dachsbracke]]

== Se også ==
* [[Nordiske hunderaser]]
** [[Finske hunderaser]]
** [[Norske hunderaser]]
** [[Svenske hunderaser]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Parker ''et al.'' (2017)">Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) [http://www.chinookclubofamerica.org/uploads/4/9/4/7/49477275/cell_reports_04.25.2017.pdf Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development]. ''Cell Reports'' '''19'''(4):697–708, 25 April 2017. DOI: [http://dx.doi.org/10.1016/j.celrep.2017.03.079 10.1016/j.celrep.2017.03.079].</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Jakthunder]]