Redigerer Støpejern

[[Fil:NSB type 49a Dovregubben Oppdal.jpg|thumb|Det norske lokomotivet [[NSB type 49|Dovregubben]] var produsert ved jernstøperiet [[HamJern]] på Hamar tidlig på 1900-tallet. {{byline|[[Anders Beer Wilse]] (1935)}}]]
[[Fil:Ovnsplater.JPG|thumb|Gamle tremodeller dekorert med [[relieff]]er av [[den norske løve]] og grevelig [[monogram]] til [[ovn]]splater av støpejern laget ved [[Fritzøe jernverk]] i [[Larvik]]. Fra Fritzøe museum.]]
'''Støpejern''' er en betegnelse på en gruppe [[jern]]-baserte [[legering]]er med [[Karbon (grunnstoff)|karbon]] og [[silisium]], som størkner i et ''eutektikum'' (dvs. smeltepunktet for en blanding av to kjemiske forbindelser som samlet har lavere smeltepunkt enn hver av dem separat<ref>Andersen, Per; Fjellvåg, Helmer; Pedersen, Bjørn: «eutektisk blanding» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. februar 2025 fra [https://snl.no/eutektisk_blanding]</ref>). Karboninnholdet er minimum 2,1&nbsp;% (vektprosent), ettersom jernlegeringer med lavere innhold defineres som [[karbonstål]]. Vanlig innhold av legeringselementer er 2,1–4&nbsp;% karbon, 1–3&nbsp;% silisium og inntil 0,5–1&nbsp;% av andre elementer som [[mangan]], [[kobber]], tinn m.fl., alt etter hvilke egenskaper støpejernet skal ha.

== Bruk ==
Eksempler på bruk er maskindeler, skipsdeler, vannrør ([[soilrør]]), gategods ([[kumlokk]]) og bildeler. Sistnevnte står for en betydelig del av verdensproduksjonen av støpejern, og eksempler er motor-, styrings- og bremsedeler. Støpejern benyttes også i vedovner, [[stekepanne]]r, [[Gryte (kokekar)|gryter]] og [[kasserolle]]r.

== Fremstilling ==
Støpejern lages ved at jernholdige råmaterialer, sammen med karbon og andre legeringselementer, smeltes i en smelteovn, en [[masovn]]. Når ønsket temperatur og analyse er oppnådd, blir det smeltede jernet tappet i en øse, tilført nye legeringselementer og deretter støpt i sandformer som gir den ønskede form på delen som skal lages.

== Typer ==
Støpejern inndeles i to hovedgrupper, [[hvitt støpejern |hvitt]] og [[grått støpejern|grått]], etter utseendet på bruddflaten. I hvitt støpejern foreligger karbonet som «sementitt» (et hardt og sprøtt jernkarbid kjent fra støpejern og i ulegerte og lavlegerte stål<ref>Solberg, Jan Ketil; Lohne, Otto: «sementitt» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. februar 2025 fra [https://snl.no/sementitt]</ref>) som gir et meget hardt og slitesterkt materiale. I grått støpejern foreligger karbonet som utskilt [[grafitt]]. Grunnen til denne forskjellen er å finne i at legeringer av jern og karbon har to ulike [[fasediagram]]mer, det metastabile Fe-Fe<sub>3</sub>C og det stabile Fe-C. Enkelt sagt vil en ved rask størkning følge det metastabile systemet, mens det stabile er foretrukket ved noe senere størkning. Det er også vanlig å tilsette ympemiddel<ref>[https://patents.google.com/patent/NO179079B/no «ympemiddel»,] [[patent]], ''google.com</ref> til smelten før støping for å unngå dannelse av hvitt støpejern.

Grått støpejern har igjen flere varianter, etter hvordan den utskilte grafitten opptrer. De to viktigste er flak[[grafitt]], omtalt som «grått støpejern», og kulegrafitt omtalt som «seigjern», «kulegrafittjern» eller «nodulært støpejern».<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «seigjern» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. februar 2025 fra [https://snl.no/seigjern]</ref> De mekaniske egenskapene til disse to er ganske forskjellige, ettersom flakgrafitt gir høy varmelednings- og dempningsevne, egnet for [[motorblokk]]er, mens kulegrafitt gir høy motstand mot plastisk deformasjon. Enkelt sagt kan en skille mellom disse ved at grått støpejern kan slås i stykker med en [[slegge]], mens slår en på seigjern vil en knekke skaftet på slegga før støpejernet gir seg. Seigjern lages ved tilsetting av behandlingslegering til smelten før støping.

Det er også mulig å varmebehandle støpejern etter støping for å oppnå andre mekaniske egenskaper.

Tonnasjemessig er grått støpejern fortsatt størst, mens seigjern øker mest og har fått betydelig anvendelse. Eksempler er komponenter i vindmøller og annet maskingods som avløser langt dyrere løsninger med sveiste konstruksjoner.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Jernovn]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.furnes-as.no Furnes Jernstøperi AS - Ett av Nordens største jernstøperier.]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=st%C3%B8pejern&search_context=1&rows=24&sort_by=&type_filter=Thing&page=2 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'støpejern' |publisher=DigitaltMuseum ]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metaller]]
[[Kategori:Metallurgisk industri]]