Redigerer Squash (frukt)

[[Fil:Cucurbita pepo1.jpg|thumb|Sommersquash]]
[[Fil:Squash med blomst. Plante i landsbyen Gerlev, Slagelse Kommune. Foto Hans Christian Hansen.jpg|miniatyr|Squash, plante med blomst]]
'''Squash''' (''Cucurbita pepo'') er en slangeagurklignende [[grønnsak]] i [[gresskarfamilien]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.frukt.no/ravarer/gronnsaker/squash/|tittel=Squash|besøksdato=2021-12-21|språk=no|verk=Opplysningskontoret for frukt og grønt}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eol.org/pages/4458/articles|tittel=Cucumber family|besøksdato=2021-12-21|forfattere=Encyclopedia of Life|språk=en|verk=eol.org}}</ref>

== Beskrivelse ==
Squash er utseendemessig lik en agurk, men er litt kortere og formen er rund eller sekskantet. Fruktkjøttet har en fast og jevn konsistens med nøytral smak. Skallet er mørkegrønt, grønnstripet eller gult.<ref name=":0" />

Squash kan deles inn i sommersquash og vintersquash. De tynnskallete og vannholdige fruktene kalles for sommersquash (squash) og de tykkskallete og faste kalles for vintersquash (gresskar).<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.agropub.no/fagartikler/squash|tittel=Squash|besøksdato=2021-12-21|språk=nb-NO|verk=Agropub}}</ref> Sommersquash er en [[plante]] med normalt grønne eller gule frukter, men noen har også andre farger, som er mer sjelden. De vanligste sortene har frukter med en agurklignende fasong, men andre fasonger forekommer også. Vintersquash har hardere skall, og som regel søtere kjøtt, enn sommersquash. Den kan også lagres betydelig lenger. Vintersquash ligner mer på et [[gresskar]] enn sommersquash, som vi er vant med, men de brukes på samme måte.

== Historie ==
Squash kommer opprinnelig fra [[Mexico]] og Nord- og [[Sentral Amerika|Sentral-Amerika]] og ble [[Kultivert mark|kultivert]] i [[Nord-Amerika]] fra omtrent 10 000 år siden.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Gourds and squashes (Cucurbita spp.) adapted to megafaunal extinction and ecological anachronism through domestication|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.1516109112|url=https://www.pnas.org/content/early/2015/11/11/1516109112|dato=2015-11-11|fornavn=Logan|etternavn=Kistler|etternavn2=Newsom|fornavn2=Lee A.|etternavn3=Ryan|fornavn3=Timothy M.|etternavn4=Clarke|fornavn4=Andrew C.|etternavn5=Smith|fornavn5=Bruce D.|etternavn6=Perry|fornavn6=George H.|språk=en|issn=0027-8424|pmid=26630007|besøksdato=2021-12-21}}</ref> De europeiske nybyggerne begynte å bruke grønnsaken da de kom til Amerika på 1600-tallet. På vårt kontinent ble den først vanlig i starten av 1900-tallet.<ref name=":5" />  

Tidligere vokste ville gresskar og squash mange steder på det amerikanske kontinentet, men i dag er de fleste slike planter sjeldne eller helt borte fra den ville floraen. De trives imidlertid utmerket i åkrer og kjøkkenhager.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://forskning.no/landbruk-paleontologi-evolusjon/mennesket-kan-ha-reddet-gresskaret/457243|tittel=Mennesket kan ha reddet gresskaret|besøksdato=2021-12-21|dato=2015-11-21|fornavn=Ingrid Spilde|etternavn=journalist|språk=nb-no|verk=forskning.no}}</ref><ref name=":3" />

For noen titusen år siden var de ville slektningene til gresskar og squash så fulle av det bitre giftstoffet cucubitacin at de var uspiselig for mennesker og de fleste mindre dyr. Store dyr tåler imidlertid slike bitre giftstoffer bedre enn mindre dyr, og det er kjent at både elefanter og neshorn i dag spiser frukt som inneholder denne typen moderat giftige stoffer. Etterhvert har vi klart å avle fram varianter med mindre bitre giftstoffer, slik at vi mennesker også kunne spise dem.<ref name=":2" /><ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Gourds and squashes (Cucurbita spp.) adapted to megafaunal extinction and ecological anachronism through domestication|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.1516109112|url=https://www.pnas.org/content/early/2015/11/11/1516109112|dato=2015-11-11|fornavn=Logan|etternavn=Kistler|etternavn2=Newsom|fornavn2=Lee A.|etternavn3=Ryan|fornavn3=Timothy M.|etternavn4=Clarke|fornavn4=Andrew C.|etternavn5=Smith|fornavn5=Bruce D.|etternavn6=Perry|fornavn6=George H.|språk=en|issn=0027-8424|pmid=26630007|besøksdato=2021-12-21}}</ref>

== Etymologi ==
Ordet squash stammer opprinnelig fra betegnelsen ''askutasquash'', brukt av urfolket som levde i Narrangansett i dagens [[Rhode Island]], og som oversatt betyr «noe som kan spises rått».<ref name=":4" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/y4z6PR/aakerens-kanskje-vakreste-groennsak|tittel=Åkerens kanskje vakreste grønnsak|besøksdato=2021-12-21|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> 

Squash har mange forskjellige navn. I flere land kalles sommersquashen '''zucchini,''' som er italiensk og betyr lite [[gresskar]].<ref name=":0" /> Den kalles også '''courgette''' (fra fransk) og '''calabacín''' (spansk).<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=squash – plante|url=http://snl.no/squash_-_plante|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-10-03|besøksdato=2021-12-21|språk=nb}}</ref><ref name=":5" /> 

== Anvendelse og næringsinnhold ==
Squash kan brukes rå (for eksempel i salat), stekt, kokt eller ovnstekt. Sommersquash spises umoden, har tynt skall og liten holdbarhet.<ref name=":1" /> Vintersquash (vintergresskar) spises godt moden, har tykt, hardt skall, og kan lagres til utpå vinteren.

Squash er en [[ingrediens]] i den franske grønnsaksretten [[ratatouille]],<ref name=":0" /> men passer også bra i wok eller skivet på langs og grillet sammen med halloumiost.

Squash består av 95 % vann og har lavt energi- og fettinnhold, med 15 kalorier pr 100 gram. Squash inneholder jern og noe A-, B- og C-vitaminerer og er en kilde til folat, vitamin C og kalium.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grønnsaker]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra algonkinske språk]]
[[ca:Carbassó]]