Redigerer Spyfluer (familie)

{{Taksoboks
| bilde=calliphora-sp.jpg 
| bildetekst=Spyflue<br />(Calliphoridae, Diptera) 
| norsknavn= spyfluer<ref name="adb_taxon_26614" />
| vitenskapsnavn=Calliphoridae 
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Tovinger]]
| familia = [[Spyfluer]]
}}
{{Taksoboks-gruppe| artstall=ca. 45 arter i Norge<br />114 arter i Europa<br />ca. 1&nbsp;200 i verden | utbredelse=Alle verdensdeler | habitat=På land. På steder med blomster, men tiltrekkes også matvarer med lukt, som rått eller kokt kjøtt og råtnende kjøtt (kadaver).}}
{{Taksoboks-slutt}} 
'''Spyfluer''' (Calliphoridae) er en gruppe (familie) av [[fluer|fluene]] (Brachycera), som sammen med [[mygg]] (Nematocera),  utgjør [[tovinger|tovingene]] (Diptera).  De er fra 4&nbsp;mm og opp til ca.&nbsp;20&nbsp;mm lange. Det er ca. 45  arter i Norge.  I verden er det ca. 1&nbsp;200 arter.  

== Liv og utvikling ==
'''Kroppen''' er kraftig og kan være metalisk, skinnende, gjerne i blå eller grønne farger.  Gullfluene er skinnende metalisk grønne, men det finnes fluer fra andre familier, som [[møkkfluer]] (Muscidae), som er svært like. Mange arter er matt svarte ofte med mye hår som kan være gullfarget.  Mange arter har lange børster (stive hår) over hele kroppen.  

'''Munnen''' er sugende, og er en bløt ''snabel'' som ligger i en fordypning i hodets underside.  

'''Antennene''' har alltid to ledd (''scapus'' og ''pedicullus'') først, disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd (''postpedicel'' som i eldre litteratur benevnes ''flagellum''). Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, stort, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (''artista'') festet litt foran eller på toppen.

[[Fil:calliphora-lucilia-sp.jpg|thumb|left|300px|Gullflue (''Lucilla sp.''), som slikker i seg pollen og nektar, med den utstrakte munnen (snabelen).]]'''Eggene''' legges på råtnende [[kjøtt]] (kadaver) av [[pattedyr]] og [[fugler]].  Noen arter legger egg i [[ekskrementer]] eller annet råtnende [[organisk materiale]], eller [[mat]]avfall. En art gullfluer legger sine egg i ullen til [[sau]], der larvene etter at de er klekt borer seg inn i kjøttet på den levende sauen, hvor den lever som parasitt. I Norge finnes en art gullflue (''Lucilla sp.'') som legger egg ved eller i sår. Larvene er glupske og lever av kjøttet. En spyfluehunn kan legge mange hundre egg.  Men det finnes også arter som føder levende unger, eller der eggene er så langt utviklet at de klekkes straks etter legging.  

'''Larvene''' er hos de fleste arter er uten ytre bein og er «hodeløse», ofte kalt ''[[maggot]]''.  De er butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og spiss.  Den er tydelig ledd delt med noen små utvekster (pigger) på hvert ledd.  De lever i råttent kjøtt.  Det tar ikke lang tid en varm sommerdag, fra en fugl eller en mus dør, til en spyflue har vært der og lagt sine egg.  Utviklingen går fort, etter noen dager, formelig «lever kadaveret», fullt av larver.  Men noen arter er rovdyr på andre på insektlarver (ikke voksne insekter), som i maurtuer.  Andre kan suge blod av fugleunger i redet.

Alle tovinger gjennomgår en [[fullstendig forvandling]], med et [[puppe]]stadium.  Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

De alle fleste Spyfluer er rovdyr i larvestadiet.  De voksne lever helst av pollen og nektar fra blomster.  De besøker ofte skjermplanter.

== Sårbehandling ==
Spyfluer har vært brukt i legekunsten i sårbehandling ([[Fluelarver (bioterapi)|bioterapi]]), der larvene har renset betente sår eller sår med dødt vev.

== Sykdomsoverføring ==
Flere arter er tilknyttet mennesker, da de tiltrekkes av lukt fra dyr (gårdsbruk) og menneskeboliger, matlaging og lignende.  Noen arter kan overføre smitte av sykdommer, da de kan legge egg i åpne sår.
 
== Systematisk inndeling / noen arter ==
Spyfluer tilhører overfamilien  Oestroidea.  De andre familiene i denne gruppen er [[Hudbremser]], [[Nesebremser]], [[Magebremser]],  [[Kjøttfluer]], [[Skrukketrollfluer]] og  [[Snyltefluer]].

Det er ca. 45 norske arter. 

{{tre}}
* '''[[Tovinger]]''' (Diptera)
** '''[[Fluer]]''' (Orthorrhapha og Cyclorrhapha) 
*** Underorden '''[[høyere fluer]] ''' (Cyclorrhapha)
**** Gruppe '''[[Schizophora]] ''' 
***** Overfamilien '''[[Oestroidea]]''' 
****** Familien '''[[spyfluer (familie)|spyfluer]]''' (Calliphoridae) – Omtrent 45 arter i Norge. 
******* slekt '' Angioneura''
******* slekt ''Bellardia
******* slekt [[spyfluer (slekt)|spyfluer]]. ''Calliphora''
******** '''Vanlig blåspyflue''', (''Calliphora vomitoria''), er stor og skinnende blåsvart.  Vingeroten er mørk. Den er vanlig i tilknytning til byer eller der mennesker lever. Den summer ganske mye og hunnene besøker gjerne middagsbordet eller kjøkkenet på jakt etter et sted å legge sine egg.  Hannene er mer opptatt med å besøke blomster med nektar.
******** '''Rødkinnet spyflue''', (''Calliphora vicina''), er vanlig i byer eller nær mennesker.  Den er blåsvart og blank, men hodet er orangerødt.  Kroppen har mye hårbørster, brystet har lengdestriper, og bakkroppen har utydelige pærlegrå flekker. Vingeroten er orange. Den legger egg i døde rotter, mus og fugler.
******** '''Tørrfiskspyflue''', (''Calliphora uralensis'') ligner de to foregående, men er litt mer nordlig i sin utbredelse. Som navnet sier kan den ødelegge tørrfisk om den ikke har tørket nok når fluene begynner å fly.
******* slekt ''Chrysomya
******* slekt ''Cosmina
******* slekt ''Cynomya
******* slekt ''Eggisops
******* slekt ''Eurychaeta
******* slekt [[Gullfluer]] (''Lucilia''), er metaliske og skinnende grønne. Disse arten kommer sjeldnere inn i bolighus, de legger egg for det meste på døde dyr. Det er omtrent 10 arter i Norge.
******* slekt ''Melanomya
******* slekt ''Melinda
******* slekt ''Morinia
******* slekt ''Nesodexia
******* slekt ''Onesia
******* slekt ''Phormia
******* slekt ''Pollenia
******** '''Loftsflue''', (''Pollenia rudis''), er matt svart, med gyllen behåring på kroppen, særlig på brystets sider. De overvintrer som voksne (''imago'') i hulrom, og er vanlig i eldre hus, der den om høsten kryper inn mellom bordkledningen for å overvintre.  De kan derfor komme inn på loft, noen ganger i store mengder.  Om temeraturen stiger våkner den til liv og søker mot et vindu eller ut. Disse fluene er parasitter på insektlarver som lever i jorden. 
******* slekt ''Protocalliphora
******* slekt ''Protophormia
******* slekt ''Rhinia
******* slekt ''Rhyncomya
******* slekt ''Stomorhina
******* slekt ''Trypocalliphora

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_26614">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/26614
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2021-03-18
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2021-03-18
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Marshall, S.A., Whitworth, T. and Roscoe, L. 2011. ''Blow flies (Diptera; Calliphoridae) of eastern Canada with a key to Calliphoridae subfamilies and genera of eastern North America, and a key to the eastern Canadian species of Calliphorinae, Luciliinae and Chrysomyiinae.'' Canadian Journal of Arthropod Identification No. 11, 11 January 2011.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.biology.ualberta.ca/bsc/ejournal/mwr_11/mwr_11.html Online key to Calliphoridae subfamilies and genera of eastern North America, and a key to the eastern Canadian species of Calliphorinae, Luciliinae and Chrysomyiinae (html)] {{Wayback|url=http://www.biology.ualberta.ca/bsc/ejournal/mwr_11/mwr_11.html |date=20110611131530 }} 
* [http://tolweb.org/tree?group=Calyptratae&contgroup=Schizophora Tree of Life] (engelskspråklig)
* [http://www.entomologi.no Norsk Entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fluer]]
[[Kategori:Sykdomsspredere]]

[[ko:검정파리]]