Redigerer Spydblåvannymfe

{{Taksoboks
| bilde= CoenagrionHastulatumMale.jpg
| bildetekst= 
| norsknavn=  spydblåvannymfe<ref name="adb_taxon_49568" /><br />(vanlig blåvannymfe)
| vitenskapsnavn=  ''Coenagrion hastulatum''
| autor= ([[Toussaint de Charpentier|Carpentier]]
| autorår= [[1825]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Øyenstikkere]]
| subordo = [[Vannymfer]]
| familia = [[Blåvannymfer]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]], [[Asia]]<br />I sørlige [[Norge]] til i [[Troms]].
| habitat=i tilknytning til ferskvann
}}

'''Spydblåvannymfe''' er en [[vannymfer|vannymfe]] som tilhører [[Gruppe (biologi)|familiegruppen]]  [[blåvannymfer]] (Coenagrionidae). 

== Utbredelse ==
Spydblåvannymfe er utbredt i [[Europa]], øst gjennom [[Asia]]. Også i [[Sibir]].  Finnes i [[Danmark]], [[Sverige]] og [[Finland]]. I [[Norge]], i lavlandet og i fjellet under alpin sone, til [[Troms]].<ref name="adb_taxon_49568" /> 

== Utseende ==
Kjønnene er ulike. Hannen er klart blå med mørke tegninger. Eldre hanner kan få en mørkere blågrønn farge. Hunnen har en lysere, gulbeige underside, men er mørk nesten svart på oversiden.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile.  Vingespennet er mellom 30&nbsp;og 45&nbsp;&nbsp;[[millimeter]].  

== Levevis ==
[[Nymfe (zoologi)|Nymfene]] lever i mindre [[innsjø|vann]], men helst i myrtjern og små dammer i lavlandet. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Arten kan enkelte steder opptre svært tallrikt og er blant de vanligste vannymfene i Norge.

Eggene legges på  flytende vannplanter, vanligvis under vannlinjen.  Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. 

Flygetiden er fra [[mai]] til midten av [[august]].

Spydblåvannymfe har [[ufullstendig forvandling]], overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere [[hudskifte|hudskift]] ([[nymfestadier]]). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte  vannymfen  blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_49568">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/49568
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-07-26
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-07-26
 }}</ref>
</references>

== Kilder ==
* Olsvik, Hans. 1996. ''Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995'' Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2,  side 16
* Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. ''Odonata i Danmark, foreløbig status 1995''. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2,  side 4
* Sahlén, Göran. 1996. ''Sveriges Trollsländor.'' Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9 

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norodo/Coenagrionidae/Coenagrion/C_hastulatum/C_hastelatum.htm Spydblåvannymfe – www.nhm.uio.no/norodo/ ]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.

{{Øyenstikkere}}
[[Kategori:Øyenstikkere]]
[[Kategori:Øyenstikkere formelt beskrevet i 1825]]