Redigerer Sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen

[[Fil:Østbanestasjonen 1942.jpg|thumb|Sporområdet på [[Østbanestasjonen]] i 1942. [[Hakekors]]bannerne var hengt opp i anledning [[Heinrich Himmler]]s Oslo-besøk.{{byline|Oslo byarkiv}}]]
[[Fil:Vestbanestasjonen 1942.jpg|thumb|[[Vestbanestasjonen]] samme år.{{byline|Ferdinand Lorentz Prall Elster / Oslo Museum}}]]

'''Sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen''' var en sabotasjeaksjon i [[Oslo]] natt til [[2. februar]] [[1942]], under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig i Norge]]. Aksjonen var planlagt av [[Asbjørn Sunde]] og utført av [[Osvald-gruppen]], og var motivert av [[Vidkun Quisling]]s [[Statsakten på Akershus|statsakt på Akershus]] tidligere samme dag. Bygningene stod tomme da bombene smalt, men aksjonen fikk likevel en stor psykologisk effekt på nordmenn og tyskere.<ref name="krigsleksikon" />

== Bakgrunn og utførelse ==

Målet for aksjonen var [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]], Oslos to jernbanestasjoner på den tiden. Seremoniene rundt Quislings utnevnelse til [[ministerpresident]] hadde gjort at en stor mengde [[hirden|hird]]- og andre [[Nasjonal Samling|NS]]-folk hadde tatt turen til hovedstaden, og det var satt opp ekstratog fra begge stasjoner på kvelden for å frakte dem hjem. Sundes plan var å sette en koffert med dynamitt i hvert av togene. Hver koffert ble fylt med fem kilo sprengstoff og et par «[[molotovcocktail|cocktailer]]» (en blanding av bensin og [[svovelsyre]]). Dette var ikke nok sprengstoff til å ta ut alle ombord, men likevel nok til å ha en sterk psykologisk effekt. Sunde selv skrev etter krigen i boken ''[[Menn i mørket]]'' at hensikten med bombene ikke var å «sette i gang noe massemyrderi», men heller å «skremme vettet av [NS-folkene]».<ref name= "sunde" />

Etter at [[Monthey Røse]] hadde undersøkt forholdene på stasjonene ble planen endret, da det viste seg at det ville være vanskelig å få koffertene ubemerket på togene. Alle NS-folkene reiste i grupper der alle kjente hverandre, og på tross av at Sunde hadde fått fatt i fire hird-uniformer ville det være vanskelig ikke å vekke mistanke. Det ble derfor bestemt at man heller skulle plassere koffertene inne på stasjonene.<ref name="Borgersrud" />

Iført hird-uniformer dro [[Carl Johan Jacobsen]] og [[Reidar Kristoffersen]] til restauranten på Vestbanestasjonen. Her satte de i fra seg kofferten, drakk en [[pilsner|pils]], og gikk ut igjen. Da restauranten stengte ved midnatt tok en ansatt og satte den «gjenglemte» kofferten bak disken, der bomben gikk av klokken 02:07. Røse, [[Harald Braathen]] og [[Alf Kristiansen]] brukte samme plan på Østbanestasjonen, der bomben gikk av klokken 01:27.<ref name="Borgersrud" />

Det var på Østbanestasjonen effekten av bomben var størst, og fire personer ble skadet. Det tok kun få minutter før stasjonsbygningen var overtent. Bomben på Vestbanestasjonen virket ikke like bra, men det ble betydelige skader også der.<ref name="Borgersrud" />

== Etterspill ==

På tross av at både det norske statspolitiet og den tyske ''[[Schnellkommando]]'' straks tok over etterforskningen kom de ingen vei med å finne gjerningsmennene. Etterforskerne klarte å analysere sprengstoffet som var blitt brukt, men stod ellers uten tekniske spor. Flere forskjellige personer ble etterhvert mistenkt, men det viste seg at alle enten var anholdt på grunn av misforståelser eller for å ha skrytt på seg å ha vært involvert. Etterforskningen gav ingen konkrete spor etter de virkelige gjerningsmennene.<ref name="Borgersrud" />

Tysk sensur hadde tidligere hindret all offentlig omtale av sabotasjeaksjoner, men de store skadene på to av hovedstadens landemerker gjorde dette umulig etter Øst- og Vestbaneaksjonene. ''[[Aftenposten]]'' hadde dagen etter bombingen et oppslag om «Brander på Øst- og Vestbanestasjonen», der alle vitner ble oppfordret til å kontakte politiet. Både i ''Aftenposten'' og i NS-pressen druknet imidlertid omtalen av bombene i stoff om Quislings utnevnelse til ministerpresident, selv om det i avisene i dagene som fulgte var oppfordringer om å kontakte politiet dersom man visste noe om sabotasjehendelsene.<ref name="Borgersrud" />

Historiker [[Lars Borgersrud]] omtaler sprengingen av Øst- og Vestbanestasjonen som «den første betydningsfulle sabotasjeaksjonen» i det okkuperte [[Norge under andre verdenskrig]]. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet både blant nordmenn og tyskere, og Borgersrud kaller den «et tidsskille i tysk politikk», siden man ikke lenger kunne fortie norske motstandsaksjoner. En langt større del av den norske befolkningen kunne nå forstå at det gikk an å gjøre motstand mot NS-regimet og det tyske okkupasjonsstyret.<ref name="Borgersrud" />

== Referanser ==
<references>
<ref name= "sunde">{{Kilde bok
  | forfatter= Sunde, Asbjørn 
  | utgivelsesår= 1947
  | tittel= Menn i mørket 
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Dreyer
  | side=65-66
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111008059
 }}</ref> 
<ref name="Borgersrud">{{Kilde bok
  | forfatter= Borgersrud, Lars 
  | utgivelsesår= 1997
  | tittel= Nødvendig innsats : sabotørene som skapte den aktive motstanden 
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=216-218
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603015
  | isbn= 8200225291 
 }}</ref> 
<ref name="krigsleksikon">{{Kilde bok
  | redaktør= Dahl, Hans Fredrik; Hjeltnes, Guri; Nøkleby, Berit; Ringdal, Nils Johan og Sørensen, Øystein
  | utgivelsesår= 1995
  | artikkel=Øst og Vestbane-aksjonen
  | tittel= Norsk krigsleksikon 1940-45 
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Cappelen
  | side=458
  | isbn=8202141389 
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006
 }}</ref>
</references>

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Operasjoner i Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Osvald-gruppen]]