Redigerer
Sportsbil
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[File:Porsche 911 Carrera S (7522427256).jpg|thumb|[[Porsche 911]], sportsbil]] [[Fil:1963 Jaguar XK-E Roadster.jpg|thumb|[[1963]] [[Jaguar E-type]], en klassisk sportsbil]] [[Fil:Ferrari599 A6 1.JPG|thumb|[[Ferrari 599|Ferrari 599 GTB Fiorano]]]] [[Fil:63 vette (OA).PNG|thumb|[[1963]] [[Chevrolet Corvette]]]] En '''sportsbil''' eller '''sportsvogn'''<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/sportsvogn|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2021-08-13|verk=naob.no}}</ref> er en [[bil]] som er laget for sportslig kjøring, hvilket ofte vil si en kompakt og sprek bil med gode dynamiske kjøreegenskaper.{{tr}} De fleste sportsbiler er [[bakhjulstrekk|bakhjulsdrevne]], har to seter, to dører og er spesielt utviklet for rask akselerasjon, gode kjøreegenskaper og et oppsiktsvekkende utseende. En sportsbils hovedtrekk kan sies å være særegne kjøre- og bremseegenskaper, lav vekt og høy effekt fremfor god plass, komfort og drivstofføkonomi. Sportsbiler kan være enten luksuriøse eller spartanske, men kjøreopplevelsen står alltid i sentrum. Potensielle kjøpere ser ofte på merkenavnet og tilhørende racinghistorie (for eksempel [[Ferrari]], [[Porsche]] og [[Lotus (bilmerke)|Lotus]]) som tegn på kvalitet, mens merker som [[Lamborghini]], som ikke har noen historie i racing, anses også som ekte sportsbiler. En bil kan være «sportslig» uten å være en sportsbil.{{tr}} Modifiserte standardbiler, som sportslige [[Sedan (bil)|sedan]]er, muskelbiler, [[GTI]]-modeller og liknende anses vanligvis ikke som sportsbiler, til tross for at de har flere likhetstrekk. En sportsbil er ikke avhengig av en stor og kraftig motor, selv om mange har slike. En del klassiske, britiske sportsbiler manglet kraftige motorer, men ble allikevel kjent for eksepsjonelle kjøreegenskaper grunnet lav vekt, et balansert chassis og moderne understell. På smale og svingete veier vil en slik bil ofte være mer effektiv å kjøre enn en tyngre bil med større motor. På grunn av utslippskrav er mange sportsbiler ikke tilgjengelig i [[USA]] og [[Canada]]. I [[Europa]], og [[Storbritannia]] spesielt, har liberale regler omkring spesialbiler produsert i små antall gjort at selskaper som [[TVR]], [[Noble (bil)|Noble]] og [[Pagani]] har gjort suksess. Den først sportsbilen som ble bygd i Norge var «[[Rally (sportsbil-prototype)|Rally]]» i 1950-51.<ref>Finansavisen Motor 2012-10-13 «Rally - made in Norway»</ref> == Oppsett == I en bil er det drivverket og motorens plassering som i stor grad bestemmer kjøreegenskaper. Oppsettet med motoren foran og bakhjulstrekk (''FR-layout'') har i alle tider vært populært i sportsbiler. Dette oppsettet har overlevd lenger i sportsbiler enn i vanlige personbiler, grunnet ytelser, kjøreegenskaper og kostnader. Eksempler i dagens bilpark er [[Caterham 7]], [[Mazda MX-5]] og [[Chevrolet Corvette]]. I søken etter bedre kjøreegenskaper og vektdistribusjon har andre oppsett vært forsøkt. ''MR-layout'', hvor motoren er midtmontert i bilen og driver bakhjulene, finnes vanligvis kun i sportsbiler. Produsenter av [[superbil]]er, som [[Ferrari]] og [[Lamborghini]], foretrekker dette oppsettet i sine modeller. [[Porsche]] er en av de få gjenværende produsentene som fortsatt benytter seg av ''RR-layout'', hvor motoren er montert bak i bilen og driver bakhjulene. Dette sørger for at motorens vekt distribueres jevnt over bakhjulene og gir et godt grep, men fordi motorens vekt ikke sitter mellom bilens to aksler gir dette også en dårlig balanse, noe som sørget for at mange tidlige Porsche-modeller hadde uforutsigbare kjøreegenskaper. Porsche har fortsatt å utvikle dette systemet, og i senere år har blant annet elektroniske hjelpemidler sørget for at kjøreegenskapene er betraktelig bedre. Enkelte sportsbiler har benyttet seg av den såkalte ''FF-layout'', med frontmontert motor og forhjulstrekk. Eksempler på dette er blant annet [[Lotus Elan]], [[Fiat Coupé]] og [[Saab Sonett]]. Dette oppsettet er lønnsomt i små og lette sportsbiler med lavere effekt, fordi man unngår økt vekt, økt effekttap i drivverk og plasseringsproblematikk rundt en langsmontert motor slik som i biler med bakhjulstrekk og motoren foran. Samtidig sørger de konservative kjøreegenskapene, spesielt [[understyring]], for at mange førere mener FR er et bedre oppsett for sportsbiler. FF-layout er mer vanlig i sportslige familiebiler, som [[Honda Civic]] Si og Type-R og [[Volkswagen Golf]] GTi. Frem til 1980-tallet var svært få sportsbiler utstyrt med [[firehjulstrekk]], på grunn av store vektøkninger. Utviklingen etter dette har gjort at dette ikke lenger er tilfelle, og i dag er firehjulstrekk vanlig i sportsbiler med høy effekt, som [[Porsche]], [[Lamborghini]] og [[Bugatti Veyron]] (som innehar verdens hastighetsrekord med 431 km/t).<ref>{{Kilde www|url=http://www.topspeed.com/cars/bugatti/2011-bugatti-veyron-164-super-sport-ar93002.html |tittel=2011 Bugatti Veyron 16.4 Super Sport |utgivelsesdato=2011-08-11 |utgiver=topspeed.com |språk=engelsk}}</ref> == Seter == Noen sportsbiler har små bakseter, som kun er passende for bagasje eller små barn. Et slikt oppsett kalles vanligvis 2+2 (To «skikkelige» seter pluss to «reserveseter»). [[Mazda RX-8]] har fått to dører som åpner bakover («[[selvmordsdører]]») for å lette inn- og utstigning for baksetepassasjerer. I årenes løp har flere produsenter av sportsbiler forsøkt å øke praktisk bruk av sine biler ved å øke den innvendige plassen i kupéen. En metode er å plassere førersetet i midten av bilen, og dermed få plass til to passasjerseter på hver side, rett bak sjåføren. Dette oppsettet var opprinnelig planlagt i [[Lamborghini Miura]], men ble forkastet. [[McLaren Automotive|McLaren]] brukte dette i sin [[superbil]] [[McLaren F1]]. En annen britisk bilprodusent, [[TVR]], løste problemet på en annen måte i sin [[TVR Cerbera|Cerbera]]. Kupéen var designet slik at dashbordet på passasjersiden svingte fremover mot fronten av bilen, noe som gjorde det mulig for passasjeren å sitte lenger frem enn sjåføren. Dette sørget for at baksetepassasjerer fikk bedre plass, og dermed var det plass til tre voksne passasjerer i tillegg til et barn bak sjåføren. Dette oppsettet kalte selskapet 3+1. Enkelte sportsbiler, blant annet fra [[Matra]], har også hatt tre seter ved siden av hverandre. == Se også == * [[Superbil]] * [[Roadster]] * [[Sportsvognsracing]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sportsbiler| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon