Redigerer Sporeslaget

{{Ingen fotnoter}}
{{Infoboks slag|
navn = Sporeslaget|
bilde= |
konflikt = Del av ''Den Hellige Ligaen''s krig 1508-1516|
dato = 16. august [[1513]]|
sted = Ved Guinegate, nå [[Enguinegatte]] ved Thèrouanne|
resultat = engelsk seier|
part1 = [[England]]|
kommandant1 = [[Henrik VIII]] av England|
styrke1 = 1 000 kavalerister med 10 000 infanterister|
tap1 = Små|
part2 = [[Frankrike]]|
kommandant2 = Marskalk La Palice|
styrke2 = 2 000 kavalerister|
tap2 = 40 drepte og 120 tatt til fange|
}}
'''Sporeslaget''' eller '''slaget ved Guinegate''' var hovedsakelig et rent kavalerislag, men med delvis støtte fra fotfolk. Slaget ble stående som en stor begivenhet for adelstanden, men skjedde ved tilfeldighet ved at det var et mislykket forsøk på å trekke engelskmennene fra den beleirede byen.

==Bakgrunnen==
De italienske krigene i årene mellom [[1495]]&ndash;[[1559]] fulgt som en rivalisering mellom stormaktene. Den gang hadde pave [[Julius II]] opprettet en ny allianse som ble kalt for ''Den hellige ligaen''. Denne ble en antifransk allianse i desember [[1511]] da kong [[Henrik VIII av England]] sluttet seg til den. Så snart krigen var et faktum, forberedte Henrik VIII en ekspedisjon over Kanalen og sende 1 500 langbueskytterne over til [[Nederlendene]] for å bidra til å slå ned en oppstand. 

Henrik VIII var bundet av løfter om hvor militærassistanse skulle sendes, og året etter sende han en ekspedisjonsstyrke på 5 000 mann under lord Dorset. Dorset seilte i juni 1512 til [[Navarra]] i nordøstlige [[Spania]]. Spanjolene var mer interessert i å angripe kongedømmet Navarra fremfor å invadere [[Guyenne]] i sørvestlige Frankrike, og Dorset måtte vende skuffet tilbake flere måneder senere. Uforferdet besluttet Henrik VIII å lede den neste ekspedisjon som til slutt ble organisert våren 1513 med rundt 30 000 mann. Den skulle til [[Calais]] og derfra angripe franske holdepunkter mot [[Flandern]] i keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike|Maximilian Is]] interesse. 

Den 30. juni 1513 gikk den engelske hæren på land fra 53 storskip i [[Calais]]. Derfra rykket Henrik VIII til Thèrouanne som ble satt under beleiring, men Thèrouanne ble ikke helt avsperret ved at det fantes åpninger hvor forsyningene kunne komme gjennom. Dette oppmuntret marskalken [[La Palite]] til å planlegge et angrep for å hjelpe festningsbyen. Den [[16. august]] 1513 hadde La Palite samlet sine styrker, delt dem i to; den ene skulle være synlig for å lokke vekk engelskmennene ved å avlede deres oppmerksomhet. Dermed kunne La Palice sette inn et angrep, med den hensikt å åpne veien for en kompani med krutt og forsyninger til byen. Henrik VIII møtte derimot opp med keiser Maximilian 1. og flyttet hæren, nå forsterket med tyske [[landsknekt]]er, lengre sørover.

==Kavalerivåpenet==
Tross populære oppfatninger var de pansrede rytterne i rustning ikke utdatert overfor skytevåpen, derimot hadde den tekniske spesialiseringen skilt ut kavaleriet i ''tungt kavaleri'' og ''lett kavaleri''. Det tunge kavaleriet i rustning ble et gjennombruddsvåpen for ''coup de grace,'' mens det lette kavaleriet ble øremerket for forfølgelse, sikring og rekognosering av fiendtlige styrker. De pansrede rytterne ble færre, men de var bortimot usårbare med nytt rustningsdesign. Etter hvert som pansringen ble bedre, ble den også tyngre. På midten av 1500-tallet var man nødt til å redusere rustningen i omfang. Skytevåpen var bare effektivt på kloss hold, skjønt det ble stadig større og større avstand mellom skytteren og det tunge kavaleriet utover 1500-tallet.

Allerede under [[hundreårskrigen]] på 1400-tallet dukket platebeskyttelse for hest opp, og i et århundre så man stridsvogner, bokstavelige talt på fire bein med plater over nesten hele hestekroppen, unntatt på undersiden og på halsen. Gamle malerier viser at både engelskmennene og franskmennene hadde tung beskyttelse på hestene under sporeslaget, hvor menn har tykke lanser og ''kjoler'' av metall.

==Slaget==
Henrik VIII og Maximilian 1. gikk til angrep på den franske kavalerihæren, men ikke før ridende langbueskyttere som eskortert batterier av lette feltskytser, ble sendt forover. Disse tok oppstilling bak en hekk slik at de kunne skyte ut piler og kanonkuler uten å blir overløpt. La Palice skjønte at planen hans hadde slått feil og at langbueskytterne og artillerister vil fange franskmennene under et veldig angrep. Han ga ordre om retrett.

Det var på dette tidspunktet at det berømte kavalerislaget skjedde ved at det engelske kavaleriet på 1 000 mann angrep det franske kavaleriet som ble oppholdt i harde kamper, lanse mot lanse. Deretter sendte Henrik VIII og Maximilian 1. det lette kavaleriet i sirkel slik at det kunne overraskende angripe franskmennene i ryggen. Sjokket brøt ned de franske rekkene, og de la seg på flukt med skarp forfølgelse av engelskmennene. De tyske panserrytterne, de såkalte ''reiter'', leiesoldater på upansrede hester, deltok også. Det var på grunn av dette at slaget fikk sitt populært navn: '''sporeslaget'''.

40 franskmenn var blitt drept og 120 tatt til fange. Blant fangene var også La Palice selv. I mellomtiden hadde sir [[Ap Thomas]] i spissen for egne lette kavaleri, slått unna avledningsstyrken.

==Etterspillet==
Den [[22. august]] 1513 måtte Thèrouanne overgi seg, og Henrik VIII fortsatte mot [[Tournai]] som blir satt under beleiring fram til den [[25. september]] da byen overgir seg. Da hadde den engelske kongen fått melding om [[slaget ved Flodden Field]] som nesten overskygget de militære prestasjonene på kontinentet. I oktober hastet Henrik VIII hjem til England med hæren.

Det neste året, i [[1514]], seilte [[«Henry Grace à Dieu»]] for første gang ut på tokt som flaggskip, for en flåte på 45 skip. De skulle overføre 8&nbsp;000 mann til [[Calais]] og 6 000 andre ble forberedt til å komme over senere. Det kan ha vært på dette tidspunktet at Henrik VIII får den tanke at krigsinnsatsen ikke er i samsvar med Englands interesser, og at oppmerksomheten isteden må rettes mot Englands tradisjonelle fiende [[Skottland]]. Krigen på kontinentet var uansett hans personlige krigseventyr, og det var lett å slutte separatsfred sommeren 1514.

== Kilder ==
*  Paul Cornish, ''Henry VIII's Army'' (Men-At-Arms Series, 191), Opsrey Publishing (1987)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Frankrike|Sporeslaget]]
[[Kategori:Konflikter i 1513]]
[[Kategori:1513 i Frankrike]]