Redigerer Spisslønn

{{Taksoboks
| bilde=Spitz-Ahorn (Acer platanoides) 1.jpg
| bildetekst=Spisslønn (''Acer platanoides'')
| norsknavn=spisslønn
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[lønneordenen]]
| familia = [[lønnefamilien]]
| subfamilia = [[Hippocastanoideae]]
| genus = [[lønneslekten]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat = skog
| kart = Acer platanoides range.svg
| karttekst={{Colorbox|#70A800}} – naturlig utbredelse<br/><span style="color:#70A800"><big>'''&#10006;'''</big> </span> – isolert populasjon<br/><span style="color:#FFA800"><big>&#9650;</big></span> – naturalisert}}

'''Spisslønn''' (''Acer platanoides'') er et løvfellende treslag fra Europa og tilstøtende deler av [[Vest-Asia]]. Den er den eneste naturlig forekommende [[Lønneslekten|lønnearten]] i Norge.

== Beskrivelse ==
Spisslønn er et stort tre som noen ganger har ei svært vid krone. Den blir 25–30 m høy med en stammediameter på 60–80 cm, men kan en sjelden gang ha en stammediameter på mer enn 150 cm. Stammen er kort og rett med loddrette skudd, og krona er høyt kuppelformet med tett bladverk. Barken er lyst gråbrun og glatt på unge trær, og på eldre trær blir den mørkere og får lave ribber i et nettverk. Skuddene er rødbrune eller olivenbrune. Knoppene er eggformede, og endeknoppene er mørkerøde eller rødbrune, mens sideknoppene er grønne og tiltrykte.<ref name="atlas" >{{Kilde bok
| forfatter=G. Caudullo og D. de Rigo
| redaktør=J. San-Miguel-Ayanz m.fl.
| utgivelsesår=2016
| tittel=European Atlas of Forest Tree Species
| artikkel=''Acer platanoides'' in Europe: distribution, habitat, usage and threats
| utgivelsessted=Luxembourg
| forlag=Publication Office of European Union
| isbn=978-92-79-52833-0
| url=http://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Acer_platanoides.pdf
| besøksdato=2019-05-27
| arkiv-dato=2019-05-27
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190527195459/http://ies-ows.jrc.ec.europa.eu/efdac/download/Atlas/pdf/Acer_platanoides.pdf
| url-status=død
}}</ref><ref name="mitch" >{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=322–323
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref>

Bladene har 5 spisse fliker, og både flikene og tennene langs bladranden er dratt ut i lange spisser. Bladene sitter motsatt og er opptil 12 cm lange og 15 cm brede. Oversiden er glinsende grønn, og undersiden er lysere med små hvite hårdusker i nervevinklene. Bladstilken er 10–20 cm lang og rødlig. Unge greiner og bladstilk har melkesaft. Høstfargen er som regel smørgul, men noen trær blir skarlagensrøde.<ref name="atlas" /><ref name="mitch" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=382–383
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref>

Trærne begynner å blomstre når de er 25–30 år gamle. De er [[sambu]] med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre, men tvekjønnede blomster forekommer også. Blomstringen er i april–mai før løvsprett, og [[pollinering]]en gjøres av insekter. [[Blomsterstand]]en er en opprett topp med 30–40 blomster, som er 6–8 mm lange med 5 gulgrønne, ovale kronblad, mye nektar og en emmen lukt. Frukten er en dobbel [[Samara (frukt)|samara]] der de to delene sitter i nesten 180° vinkel. Samaraen er 3–5 cm lang, gulgrønn og spres med vinden.<ref name="atlas" /><ref name="mitch" /><ref name="vf" >{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/acera/acer/acerpla.html
| tittel=Lönn
| besøksdato=2019-10-20
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-12
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220712165540/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/acera/acer/acerpla.html
| url-status=yes
}}</ref>

Spisslønn kan forveksles med [[platanlønn]], men den har mattere grønne blad uten utdratte spisser, ikke melkesaft i bladstilken, hengende blomsterstand, samaraer i omtrent 90° vinkel og bark som skaller av.<ref name="mitch" /><ref name="vf" />

== Økologi ==
Treslaget kan vokse på mange jordtyper og tåler skygge, tørke og luftforurensning. Spisslønn trives likevel best på dyp, fuktig og næringsrik jord som ikke er for sur. Veksten er rask, og den kan vokse én meter i året de første ti årene. Unge trær tåler mye skygge, men de blir etter hvert mer lyskrevende. Den vide krona gjør at spisslønn kaster mye skygge og hemmer veksten til andre treslag. Den kan bli mer enn 250 år gammel. Arten danner naturlig ikke rene bestander, men vokser spredt blant andre trær i bar- og løvskog. Den er vanligst i [[Temperert lauvskog|temperert løvskog]] der den vokser sammen med blant annet [[sommereik]] og [[lind]].<ref name="atlas" />

De svarte prikkene som er vanlige på bladene, skyldes soppen [[lønnetjæreflekk]] (''Rhytisma acerinum''). Bladene kan være delvis dekt av et grått belegg som er soppen spisslønnmeldugg (''Sawadaea tulasnei'').<ref name="vf" /> Larvene til dvergmøllen ''[[Ectoedemia|Ectoedemia sericopeza]]'' gnager ganger i samaraene.<ref>{{Kilde www
| url=https://bugguide.net/node/view/249887
| tittel=''Etainia sericopeza''
| besøksdato=2019-10-20
| utgiver=BugGuide}}</ref>

== Utbredelse ==
Spisslønn har den største utbredelsen av de europeiske lønneartene. Den finnes fra [[Hellas]], [[Balkan]], [[Italia|Nord-Italia]] og [[Pyreneene]] nordover til sørlige [[Fennoskandia]] og østover til [[Uralfjellene]] i [[Russland]]. Den vokser fra havnivå opptil 1400 moh. i [[Alpene]]. Treslaget forekommer ikke naturlig i de vestligste delene av Europa: [[Frankrike|Vest-Frankrike]], [[De britiske øyer]], [[Nederland]] og vestlige [[Jylland]] i [[Danmark]]. Spisslønn er også utbredt i fjellskoger i [[Tyrkia]], [[Kaukasus]] og [[Iran|Nord-Iran]] og vokser der opptil 2400 moh. Arten er vanlig dyrket og forvillet i Europa utenom det naturlige utbredelsesområdet.<ref name="atlas" /><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=801&PTRefFk=7100000
| forfatter=E. von Raab-Straube
| utgivelsesår=2018
| tittel=''Acer platanoides''
| besøksdato=2019-10-20
| verk=Sapindaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}</ref>

I Norge regnes spisslønn til [[Edelløvskog|edelløvtrærne]] som vokser på steder med varmt mikroklima, ofte sør- eller vestvendte lier med næringsrik jord. Den finnes naturlig på [[Østlandet|Øst-]] og [[Sørlandet]] nordover til [[Alvdal]] og [[Fåberg]] og vestover til [[Vest-Agder]]. Arten er vanlig forvillet på [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]] og er også funnet noen steder i [[Nord-Norge]] nordover til [[Harstad]] og [[Tromsø]].<ref name="mitch" /><ref>{{Kilde www
| url=https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/411616,7623020/3/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B63519%5D%2C%22Style%22%3A1%7D
| tittel=Artskart spisslønn
| besøksdato=2019-10-20
| utgiver=Artsdatabanken
| arkiv-dato=2022-02-21
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220221195851/https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/411616,7623020/3/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B63519%5D%2C%22Style%22%3A1%7D
| url-status=yes
}}</ref> Spisslønn er det eneste viltvoksende lønnetreet i Norge,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Klem, Gustav G. | utgivelsesår = 1947 | tittel = En kort orientering om våre skogstrær | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062101069 | side = 45}}</ref> og arten ble tidligere ofte bare kalt «lønn» på norsk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Frivold, Lars Helge | utgivelsesår = 1994 | tittel = Trær i kulturlandskapet | isbn = 8252916511 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020204132 | side = 118}}</ref>

En nærstående art, ''Acer turkestanicum'', vokser i de sentralasiatiske fjellene fra nordøstlige [[Afghanistan]] og [[Pakistan]] til Pamir-Alaj og [[Tian Shan]]. Den blir av og til regnet som en underart av ''Acer platanoides''.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=5&taxon_id=250064647
| tittel=''Acer turkestanicum''
| besøksdato=2019-10-20
| verk=Flora of Pakistan}}</ref>

== Nytte ==
Trevirket minner om andre lønnearter i farge og tekstur og er middels hardt. [[Antonio Stradivari]] brukte på 1700-tallet spisslønn i kombinasjon med [[gran]] til å lage sine berømte fioliner. Foruten til instrumenter brukes virket også til [[intarsia]], møbler, dreide gjenstander og annen finsnekring.<ref name="atlas" />

Sevjen utnyttes ikke kommersielt for å produsere [[lønnesirup]] fordi sukkerlønn gir mer avkastning. Det er likevel mulig å koke sirup av sevjen på grunn av et relativt høyt innhold av [[sukrose]].<ref>{{Kilde artikkel|etternavn1=L.,Łuczaj|etternavn2=M.,Bilek|etternavn3=K.,Stawarczyk|tittel=Sugar content in the sap of birches, hornbeams and maples in southeastern Poland|publikasjon=Open Life Sciences|utgivelsesår=2014|årgang=9|nummer=4|url=https://doi.org/10.2478/s11535-013-0284-8|url-tilgang=åpen|sider=410-416|besøksdato= 12. januar 2021|språk=engelsk}}</ref> I tidligere tider har det vært utvunnet sirup av den i Norge, Sverige og Litauen.<ref> {{kilde bok|tittel = Sturtevant's notes on edible plants |etternavn = Sturtevant |fornavn = Edward Lewis |url = https://archive.org/details/sturtevantsnotes00sturuoft |utgivelsesår = 1919 |språk = engelsk}} </ref>

Spisslønn er vanlig plantet som prydtre i hager, parker og langs gater og veger på grunn av den vide krona, de vakre høstfargene og motstandsdyktigheten mot forurensning. Det finnes mange [[kultivar]]er med ulik vekstform og form og farge på bladene.<ref name="atlas" />

Blant de vanligste kultivarene er:<ref name="mitch" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=R. Lancaster
| oversetter=K.E. Aarthun
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i hagen
| side=24–26
| forlag=Stavanger Lithografiske Anstalt A/S
| utgivelsessted=Stavanger
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848045
| isbn=82-990430-2-6}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter= Det Norske hageselskap 
| utgivelsesår=2006
| tittel=Hageselskapets sortsliste 
| utgave=10
| side=28–31
| isbn=82-994640-4-8}}</ref>
* 'Columnare' – søyleformet vekst
* 'Crimson King' – rødt bladverk
* 'Drummondii' – bladene har hvite flekker og kanter
* 'Globosum' – krona er kuleformet
* 'Royal Red' – røde blader, mer hardfør enn de andre rødbladede
* 'Schwedleri' – røde blader om våren, som blir mørkegrønne med purpurskjær om sommeren og røde om høsten

== Invasiv art ==
I [[Nord-Amerika]] har det vært vanlig å plante spisslønn; særlig ble treet brukt til gatetre som erstatning for [[kvitalm]] som ikke kunne brukes lenger på grunn av [[almesjuke]]n. I den østlige delen av verdensdelen regnes spisslønn nå som en [[Invaderende art|invasiv art]]. Toleranse for ulike vekstforhold, stor frøproduksjon og rask vekst gjør at den sprer seg og fortrenger naturlige arter. Den tåler så mye skygge at den kan utkonkurrere [[amerikabøk]] og [[sukkerlønn]], som selv er skyggetålende arter.<ref name="atlas" /><ref>{{Kilde www
| url=https://www.cabi.org/isc/datasheet/2883
| tittel=''Acer platanoides'' (Norway maple)  
| besøksdato=2019-10-20
| utgiver=Invasive Species Compendium}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
20151214Acer platanoides2.jpg|Vekstform
20140211Acer platanoides1.jpg|Bark
20140204Acer platanoides2.jpg|Knopp
20140320Acer platanoides2.jpg|Blomster
UncinulaTulasneiLeaf.jpg|Blad som er angrepet av spisslønnmeldugg
Acer platanoides fruit kz.jpg|Frukt
Maple leaf in autumn.jpg|Høstfarget blad
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lønneslekten]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Norske trær]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]