Redigerer Spisshunder

{{Hundegruppe}}
'''Spisshunder''' er en gruppe [[hunderaser]] som deler en rekke [[Morfologi (biologi)|morfologiske]]- og [[anatomi]]ske fellestrekk. Det mest i øyenfallende er det kileformede hodet, som ofte har en forholdsvis bred skalle, stående spisse ører og et spisst snuteparti.
{{TOC_left}}
Størrelsen på hundene varierer mye innad i gruppen, fra den bitte lille tyske spitzen [[pomeranian]] som veier omkring 2&ndash;3,5 kg, til den store og sterke polarhunden [[alaskan malamute]] som kan veie opp mot 45&ndash;50 kg.

== Opprinnelse ==
Spisshundene har tradisjonelt vært regnet for å være blant de aller eldste hunderasene i verden, og mange har ment at mange av dagens spisshund-raser nedstammer direkte fra de såkalte ''[[torvhund]]ene''. Moderne forskning har imidlertid avdekket at så ikke kan være tilfellet for mange av dem, selv om typen må kunne sies å være svært gammel.

De fleste [[kynologi|kynologer]] og forskere tror at spisshundene som gruppe er den eldste av alle hundegruppene, om man ser bort fra [[dingo]] og de eldste [[pariahhund]]ene, men hvor gammel denne gruppen er, er det vanskelig å si noe sikkert om. Man vet imidlertid at arktiske hunder begynte å migrere til nye områder i [[Europa]], [[Asia]], [[Oseania]], [[Nord-Amerika]] og, i mindre grad, deler av [[Afrika]] for omkring 3&nbsp;000-5&nbsp;000 år siden eller mer.

[[Fil:Lundehund-2003.jpg|thumb|left|[[Norsk lundehund]] er en spisshund med en rekke særtrekk]]
Ny forskning har også avdekket at dingoen med relativt stor sannsynlighet kom til [[Australia]] for omkring 5&nbsp;000 år siden. Mye tyder imidlertid på at den da var en tamhund av sørasiatisk opprinnelse. Den må således ha utviklet seg til dingo på et senere stadium, noe som støttes av arkeologisk funn. Det eldste bevis man har for dingoer i Australia er nemlig omkring 3&nbsp;500 år gammelt (Savolainen m.fl., [[2004]]<ref>''[[Peter Savolainen]] m.fl.'', 2004; [http://www.pnas.org/cgi/content/full/101/33/12387?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&fulltext=Savolainen&searchid=1&FIRSTINDEX=0&resourcetype=HWCIT A detailed picture of the origin of the Australian dingo, obtained from the study of mitochondrial DNA (PNAS)]</ref>). Det finnes imidlertid også dingoer i de sørøstre delene av det asiatiske kontinentet, og der er det gjort arkeologiske funn av dingo som er betydelig eldre. Det eldste stammer fra [[Vietnam]] og er omkring 5&nbsp;500 år gammelt. I [[Midtøsten]] er det dessuten gjort en rekke funn av dingolignende hunder som er mellom 9&nbsp;000 og 12&nbsp;000 år gamle, men man har ikke kunnet fastslå at det dreier seg om ekte dingoer. Det er således uklart om tamhunden eller dingoen oppsto først. I Australia ble tamhunden til dingo.  Man vet også at om man lar hunder fritt formere seg så tyder mye i dag på at de vil ende opp som mellomstore dingolignende hunder, gjerne kalt pariahhunder.

Mange av spisshundrasene har trekk som minner om [[ulv]], dingo og såkalte [[pariahhunder]], og flere av rasene har trolig oppstått fra sistnevnte gruppe. Noen har også klare likhetstrekk med [[mynder]], men det er også uvisst om spisshundene nedstammer fra mynder eller omvendt. Det siste er kanskje mest sannsynlig. 

Mange av dagens raser blir holdt for å være svært gamle, men ny forskning har avdekket at dette i mange tilfeller nok må revurderes. Framtiden vil kanskje kunne fortelle oss mer om opphavet og alderen til noen av disse rasene, siden forskningen stadig finner nye løsninger til å avdekke ukjente faktorer.

== Inndeling av spisshunder ==
Spisshundene blir i [[FCI|FCI-systemet]] klassifisert som en egne gruppe (gruppe 5). Denne gruppen blir inndelt i 8 seksjoner. Utenfor FCI-systemet blir gjerne de tre seksjonene med såkalte ''primitive hunderaser'' som regel klassifisert i en felles gruppe med mynder og [[støvere]] – ofte kalt ''hounds'' i et fellesbegrep (kan oversettes som ''jagende hunder''). Noen klassifiserer de imidlertid også i en gruppe kalt ''sighthounds and pariahs''. Polarhundene blir gjerne klassifisert i en egen gruppe kalt enten ''working dogs'' (arbeidshunder) eller ''northern breeds'' (nordlige hunderaser).

=== Seksjon 1: Nordiske sledehundraser ===
[[Fil:Greenland Dog.jpg|thumb|[[Grønlandshund]]]]
Dette er hunder vi gjerne forbinder med sledekjøring i polare strøk. Vi kaller gjerne også disse rasene for både '''polarhunder''', '''[[sledehund]]er''' og '''[[trekkhund]]er'''. De er gjerne storvokste, kraftige og kompakte, og de har en ualminnelig tykk og motstandsdyktig pels som setter de i stand til å tåle sterk kulde og dårlig vær i større grad enn noen andre hunderaser, men dårligere varme. Dette er seige hunder med stor utholdenhet og arbeidskapasitet, og de skjeller sjelden.

'''1. Canada'''
* [[Kanadisk eskimohund]]

'''2. Grønland'''
* [[Grønlandshund]]

'''3. Russland'''
* [[Jakutisk laika]] (anerkjennes av NKU)
* [[Samojedhund]] (samoiedskaïa sabaka)
* [[Tsjuktsjisk laika]]

'''4. USA'''
* [[Alaskan malamute]]
* [[Amerikansk eskimohund]] (anerkjennes av NKU)
* [[Chinook (hund)|Chinook]]
* [[Sibirsk husky]]

'''Raser med varierende anerkjennelse'''
* [[Alaska husky]] ([[Alaska]], ikke anerkjent)
* [[Mackenzie River husky]] (Alaska, ikke anerkjent)
* [[Tamaskan]] ([[Finland]], ikke anerkjent)

=== Seksjon 2: Nordiske jakthundraser ===
[[Fil:Norwegian Elkhound.jpg|thumb|[[Norsk elghund grå]]]]
Disse hundene omtales gjerne som '''elghunder''' i Norge, men det er mer korrekt å kalle dem '''[[skjellende hunder]]'''. Dette er jakthunder som gjerne forbindes med [[storvilt]]jakt, og da helst løshundjakt på [[elg]], [[hjort]], [[rein]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]]. Hunder som ikke skjeller kan brukes som [[bandhund]]. Noen brukes også til jakt på [[storfugl]] og mindre pelsdyr som [[mår]], [[røyskatt]] og [[ekorn]]. Disse kalles gjerne [[treskjellende hunder|treskjellere]], selv om de også kan være utmerkede hunder for storviltjakt. De fleste rasene i denne seksjonen er middels store i størrelse og har en pels som ligner på polarhundenes. Selv om det er individuelle forskjeller, tåler ofte disse hundene noe mer varme enn polarhundene, men ikke alltid like streng kulde.

'''1. Norge'''
* [[Norsk elghund grå]]
* [[Norsk elghund sort]]
* [[Norsk lundehund]]
* [[Norsk buhund]]

'''2. Russland'''
* [[Karelsk-finsk laika]] (ikke anerkjent)
* [[Russisk-europeisk laika]] (russko-evropeïskaïa laïka)
* [[Vestsibirsk laika]] (zapadno-sibirskaïa laïka)
* [[Østsibirsk laika]] (vostotchno-sibirskaïa laïka)

'''3. Sverige''' 
* [[Jämthund]]
* [[Norrbottenspets]]
* [[Hälleforshund]] (anerkjennes av [[Nordisk Kennelunion|NKU]])
* [[Svensk hvit elghund]] (anerkjennes av NKU)

'''4. Finland''' 
* [[Finsk spets]] (suomenpystykorva)
* [[Karelsk bjørnehund]] (karjalankarhukoira)

=== Seksjon 3: Nordiske gårds- og gjeterhundraser ===
[[Fil:Vina vom Schloss Neubronn 2004-07-E-08-300.jpg|thumb|[[Islandsk fårehund]]]]
Dette er hunder som tradisjonelt har fungert som '''[[gårdshunder]]'''. De har hatt kombinerte oppgaver som [[vakthund]]er og [[gjeterhund]]er rundt på gårdene, og er ofte fysisk mindre enn de mer typiske jakthundene ovenfor. Flere av dem har imidlertid også egenskaper som jakthunder. Også dette er hunder som lett skjeller. Pelsen ligner polarhundenes pels, men er gjerne ikke like isolerende.

'''1. Island'''
*[[Islandsk fårehund]] (islenskur fjárhundur)

'''2. Norge'''
*[[Norsk buhund]]

'''3. Sverige'''
*[[Svensk lapphund]]
*[[Västgøtaspets]]

'''4. Finland'''
*[[Finsk lapphund]] (suomenlapinkoira)
*[[Lapsk vallhund]] (lapinporokoïra)

=== Seksjon 4: Europeiske spisshundraser ===
[[Fil:Szpic wilczy09.jpg|thumb|[[Keeshond]]]]
Mange mener at hundene i denne seksjonen nedstammer fra spisshunder som levde i [[steinalderen]] og [[neolittisk]]e spisshunder som en gang levde i nær tilknytning til sjøen. En fellesbetegnelse for dem er ofte '''spets'''. Trolig har de opprinnelig fungert som gårdshunder.

'''1. Danmark'''
*[[Dansk spets]] (anerkjennes av NKU)

'''2. Tyskland'''
*[[Tysk spitz]]
**[[Keeshond]] (Wolfspitz)
**[[Grosspitz]]
**[[Mittelspitz]]
**[[Kleinspitz]]
**[[Pomeranian]] (Zwergspitz)

'''3. Italia'''
*[[Volpino italiano]]

=== Seksjon 5: Asiatiske spisshundraser og beslektede raser ===
[[Fil:Chowchow.jpg|thumb|right|[[Chow-chow]]]]
Disse hundene varierer i størrelse fra 6 til over 50 kg. Fellesnevneren er at alle regnes for å ha oppstått i [[Asia]]. Mange av dem har polare trekk og noen må regnes som svært primitive, mens andre har mer til felles med de europeiske spisshundene. Også pelsen varierer.

'''1. Kina'''
* [[Chow-chow]]
* [[Shar pei]]

'''2. Tyskland'''
* [[Eurasier]]

'''3. Indonesia'''
* [[Kintamanihund]] (FCI/midlertidig anerkjent)

'''4. Korea''' 
* [[Koreansk chejudo]] ([[Sør-Korea]], ikke anerkjent))
* [[Koreansk jindo]] (Sør-Korea)
* [[Koreansk hund]] (hele [[Korea]], ikke anerkjent)
* [[Miryanghund]] (Sør-Korea)
* [[Pungsanhund]] ([[Nord-Korea]], ikke anerkjent)

'''5. Japan'''
* [[Akita (hund)|Akita]]
* [[Hokkaido (hund)|Hokkaido]]
* [[Japansk spisshund]] (nihon supittsu)
* [[Kaï]]
* [[Kishu (hund)|Kishu]]
* [[Ryukyu hund]]
* [[Shiba]]
* [[Shikoku (hund)|Shikoku]]

'''6. Thailand'''
* [[Thai Bangkaew hund]] (FCI/midlertidig anerkjent)

=== Seksjon 6: Primitive raser ===
[[Fil:Basenji 600.jpg|thumb|[[Basenji]]]]
Med primitive raser mener man hunderaser som kan føre sine blodslinjer spesielt langt tilbake i tid. Nå har imidlertid ny forskning, blant annet utført av den svenske [[DNA]]-forskeren [[Peter Savolainen]], fastslått av noen av disse rasene ikke er så gamle som man har trodd.{{tr}}

Disse hundene har et variert utseende, som spenner fra pelsløse raser, til de som har kort til middels lang pels. De kan utvilsomt regnes som spisshunder, men flere av rasene kan også ha en felles opprinnelse med [[mynde]]ne. Dette kommer klart til uttrykk gjennom både evnen til å jakte med synet og å løpe (fort). Tradisjonelt er imidlertid dette hunder som bruker både syn, lukt og hørsel like aktivt når de jakter.

'''1. Israel'''
* [[Canaanhund]]

'''2. Malta'''
* [[Faraohund]]

'''3. Mexico'''
* [[Meksikansk nakenhund]] (xoloitzquintle)

'''4. Peru'''
* [[Peruviansk nakenhund]] (perro sin pelo del Perú)

'''5. Sentral-Afrika'''
* [[Basenji]]

'''Raser med varierende anerkjennelse'''
* [[Boliviansk nakenhund]] ([[Bolivia]], anerkjennes ikke)
* [[Ecuadoriansk nakenhund]] ([[Ecuador]], anerkjennes ikke)
* [[Peruviansk inkahund]] (anerkjennes som peruviansk nakenhund, men regnes som en egen variant av mange)

=== Seksjon 7: Primitive jakthundraser ===
[[Fil:Podenco z ibizy 645.jpg|thumb|[[Podenco ibicenco]]]]
Disse hundene er i større grad jakthunder enn ovennevnte raser. De bruker både syn, lukt og hørsel like aktivt når de jakter. En felles opprinnelse med myndene er derfor svært sannsynlig, også [[anatomi]]sk sett. Fellesnevneren er et spisst ansikt med stående spisse ører, der hodeskallene er slankere enn hos typiske spisshunderaser. Pelsen varierer fra korthårede til strihårede varianter og noen av rasene kan også ha flere størrelsesvarianter.

'''1. Spania'''
* [[Podenco canario]]
* [[Podenco ibicenco]]

'''2. Italia'''
* [[Etnahund]] (cirneco dell'etna)

'''3. Portugal'''
* [[Podengo portugues]]

'''4. Taiwan'''
* [[Taiwanhund]]

'''5. Thailand'''
* [[Thai ridgeback]]

'''Raser med varierende anerkjennelse'''
* [[Africanis]] ([[Sør-Afrika]], anerkjennes lokalt)
* [[Aso]] ([[Filippinene]], ikke anerkjent)
* [[Bắc Hà hund]] ([[Vietnam]])
* [[Boranhund]] ([[Sørøstasia]], fellesbetegnelse)
* [[Hmong bobtail hund]] ([[Vietnam]])
** [[Phu Quoc hund]] (anerkjennes lokalt)
** [[Siamesisk nakenhund]] (anerkjennes ikke)
** [[Thaihund]] (anerkjennes ikke)
* [[Borneohund]] ([[Borneo]] i [[Indonesia]], ikke anerkjent)
* [[Carolinahund]] ([[USA]], ikke anerkjent)
* [[Charniguehund]] (Frankrike, ikke anerkjent)
* [[Kretahund]] ([[Kreta]], anerkjennes lokalt)
* [[Lampedusahund]] ([[Italia]], anerkjennes ikke)
* [[Podenco andaluz]] (anerkjent lokalt)
* [[Podenco galego]] (anerkjent lokalt)
* [[Podenco malagueño]] (anerkjennes ikke)
* [[Telomaihund]] ([[Malaysia]], ikke anerkjent)
* [[Zerdava]] ([[Tyrkia]])

== Se også ==
* [[Pariahunder]]
* [[Finske hunderaser]]
* [[Islandske hunderaser]]
* [[Japanske hunderaser]]
* [[Norske hunderaser]]
* [[Svenske hunderaser]]

== Referanser og noter ==
<references />

{{portal|hunder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spisshunder| ]]