Redigerer
Spinning Jenny
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Spinning jenny.jpg|thumb|200px|Modell av spinnemaskinen «Spinning Jenny» utstilt på historisk museum i [[Wuppertal]] i Tyskland]] '''Spinning Jenny''' var den første [[spinnemaskin]]en ([[Håndtein|multispinnende]] [[spinnerokk]]) som kunne brukes [[industri]]elt. Den ble funnet opp i 1764 av [[vevstol|vev]]eren og snekkeren [[James Hargreaves]] fra Stanhill, Oswaldtwistle i [[Lancashire]] i nærheten av [[Manchester]]. Redskapet reduserte mengden av spinnearbeid som var nødvendig for å produsere garn ved at én arbeider kunne framstille åtte eller flere spoler på en gang. Det økte til 120 etter hvert som teknologien ble forbedret.<ref name="Espinasse332">Espinasse, Francis (1874): [http://www.archive.org/stream/lancashireworthi00espi#page/322/mode/2up ''Lancashire Worthies'']. London: Simpkin, Marshall, & Co. s. 322</ref> En forutsetning var tilgang på [[forgarn]], et halvfabrikata som består av svakt spunnet [[karding|karede]] fibre, noe som økte arbeidsinnsatsen før spinning. Spinning Jenny, som var det populære navnet på innretningen, ble en av de viktigste oppfinnelsene i [[Industrielle revolusjon|den industrielle revolusjonen]], og hjalp tekstilindustrien å vokse. == Navnet Spinning Jenny == En vanlig myte om oppfinnelsen av spinnemaskinen er at Hargreaves datter eller kone, veltet sin egen rokk. Rokken fortsatte å fungere selv om spindelen nå sto loddrett. Hargreaves fastslo at det ikke fantes noen grunn til at spindelen måtte være vannrett, og han plasserte nå flere loddrette spindler ved siden av hverandre i en rekke. Det blir ofte hevdet at Spinning Jennys navn henger sammen med denne myten, men det er en romantisk myte. Kirkebøkene viser at Hargreaves hadde flere døtre, men ingen av dem, og heller ikke hans kone, het Jenny.<ref name="CottonTown">Nick Harling (17. mai 2009): [http://www.cottontown.org/Names%20of%20Note/Pages/Notable-Names-of-Blackburn-and-Darwen.aspx#5 «James Hargreaves 1720-1778»]. Cotton Town</ref> En sannsynligere teori er at ordet ''engine'' (= maskin) på folkemunne etter hvert hadde utviklet seg ved lydlikhet til ''Jenny''.<ref name="CottonTown"/> == Oppfinnelsen == I Hargreaves første modell skal han ha brukt åtte spindler ved siden av hverandre. I senere spinnemaskiner etter samme prinsipp skal det ha befunnet seg opp mot 120 spindler. Hargreaves skal ha forsøkt å ta patent på en utgave med 16 spindler i 1770,<ref>Bellis, Mary: [https://archive.today/20120526223159/http://inventors.about.com/library/inventors/blspinningjenny.htm «Spinning Jenny - James Hargreaves»], ''About.com''</ref> Hargreaves holdt maskinen hemmelig for en del tid, men framstilte et antall for sin egen voksende industri. Prisen på garn falt, noe som gjorde det store antallet arbeidere i Blackburn rasende. Til sist brøt de seg inn i huset hans og knuste maskinene hans, og tvang ham til å flykte til Nottingham i 1768. Det var et senter for produksjon av ullvarer, og strikket silke, bomull og ull. Der satte han opp sin butikk med sine maskiner i all hemmelighet for en mann ved navn Shipley og med assistanse fra en snekker ved navn Thomas James. De etablerte seg i tekstilforretningen i Mill Street. Den 12. juli 1770 tok han ut patent no. 962 på sin oppfinnelse, Spinning Jenny — en maskin for å spinne, trekke og tvinne ull.<ref>Espinasse, Francis (1874). Lancashire Worthies, s. 325</ref><ref>Aiken, John: [http://www.umassd.edu/ir/resources/textileindustry/t15.doc. «John Aitken on the industrialisation in and around Manchester, 1795»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (DOC).</ref> Ved denne tiden var det et antall i Lancashire som benyttet kopier av maskinen, og Hargreaves sendte beskjed at han ville reise sak mot dem. Fabrikantene møtes og tilbød Hargreaves £3000. Han krevde først £7000, og kom ned på £4000, men deretter falt hans sak sammen da det ble klart at han hadde solgt flere maskiner i fortiden.<ref>Baines, Edward (1835): [http://www.archive.org/details/historyofcottonm00bainrich ''History of the cotton manufacture in Great Britain''];. London: H. Fisher, R. Fisher, and P. Jackson. s. 162</ref> Spinning jennyene ble en suksess ettersom den holdt mer enn en garnrull, framstilte mer garn på kortere tid og senket kostnadene. Maskinen ville ikke ha vært en suksess om ikke [[flyveskyttel]]en hadde blitt oppfunnet på samme tid. Det skjedde i 1733 av [[John Kay]]. Denne ble installert i tekstilfabrikkene. Spinning jennyene fortsatte å være i vanlig bruk i bomullsindustrien fram til rundt 1810.<ref name="Espinasse332"/> Den ble erstattet av Samuel Cromptons «spinning mule». Antallet jennyer spredte seg raskt i England. De var installert i mange byer over hele nordvestlige England i 1770- og 1780-årene. En historiker i Manchester nevnte i 1783 at de første tolv maskinene var etter sigende «en god forretning». Ved 1788 ble det rapportert at det var 20 070 jennyer i England.<ref>Allen, Robert C. (2007): [http://www.nuffield.ox.ac.uk/People/backup/Allen/Other%20Papers/jenny5-dp.pdf ''The Industrial Revolution in Miniature: The Spinning Jenny in Britain, France, and India''] {{Wayback|url=http://www.nuffield.ox.ac.uk/People/backup/Allen/Other%20Papers/jenny5-dp.pdf |date=20150615005517 }} (PDF), Oxford University, Department of Economics, s. 7</ref> == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://videos.howstuffworks.com/discovery/31667-industrial-revelations-spinning-jenny-video.htm How it works], video av hvordan Spinning Jenny fungerte {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Spinning]] [[Kategori:Industri]] [[Kategori:den industrielle revolusjon]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon