Redigerer Spillvann

[[File:2012-05-28 Fotoflug Cuxhaven Wilhelmshaven DSCF9867 (crop).jpg|thumb|<!--Wastewater treatment plant in [[Cuxhaven]], Germany-->]]
'''Spillvann''' er vann som er [[Forurensning|forurenset]] på grunn av menneskeskapte prosesser.  

Spillvannet består av flytende [[avfall]] fra [[Husholdning|husholdninger]], [[Næringsliv|næringsvirksomhet]], [[industri]] eller [[landbruk]]. Vanligvis refererer [[Rettsregel|regelverket]] til ''kommunalt avløp'', der et bredt spektrum av forurensninger fra ulike kilder inngår.

Avløp fra [[bad]]-, [[oppvask]]- og vaskevann kalles '''[[gråvann]]'''. Avløp fra [[Toalett|toaletter]] eller avløp med sterkt forurensende innhold  kalles [[svartvann]].

[[Septik|Kloakk]] er en type av avløpsvann som er forurenset med [[ekskrement]]er eller [[urin]], men er ofte brukt for alle typer av avløpsvann. Kloakk  omfatter privat, kommunalt eller industrielt [[avfall]] vanligvis transportert via en [[rørledning]] eller [[avløpsrør]] eller tilsvarende strukturer, enkelte ganger i en [[septiktank]].

Spillvannet kan transporteres i rør under bakkenivå, ofte via en eller flere [[Pumpestasjon|pumpestasjoner]] på vei til et [[kloakkrenseanlegg]] for behandling. Ved [[kildeseparering]] blir spillevannet ([[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakk]]) separert i [[gråvann]] (fra vask og [[dusj]]) og [[svartvann]] (fra [[toalett]] inkl [[vakuumtoalett]] og [[urinal]]). Løsningen benyttes i kombinasjon med [[renseanlegg]] for gråvann og egen svartvannsbehandling.

[[Overflateavrenning]] dreier seg om [[Regn|regnvann]] som ikke trenger ned i grunnen, slik at det trekker meg seg forurensninger som vegstøv med [[hydrokarboner]], oljerester og slitasje fra bildekk.

[[Kildeseparering]]  er en metodikk som splitter avløpet i to, i [[gråvann]] og [[svartvann]] og egner seg til reduksjon og [[gjenbruk]] av [[vann]] og utnyttelse av [[organisk avfall]] (inkl [[svartvann]]) til råstoff for [[organisk gjødsel]] ([[fosfor]], [[nitrogen]] og [[kalium]]) og [[biogass]].

I de fleste land og spesielt i tettbygde strøk blir spillvannet samlet opp, og gjennom rør sendt inn i [[renseanlegg]]. Den fysiske infrastrukturen som omfatter [[vannledning|rørledninger]], [[pumpe]]r, kummer, tunneler osv. som blir brukt til å lede kloakk fra sin opprinnelse til eventuell behandling eller lagring kalles avløpsanlegg.

==Opprinnelse==

Spillvann eller kloakk kan komme fra (tekst i parentes indikerer vanlige bidrag eller forurensninger):-
*[[Avføring]], vanligvis fra [[toalett]]: ([[fæces]], brukt [[toalettpapir]], tørkepapir, [[urin]], andre kroppsvæsker) også kjent som svartvann eller brunvann.
*Lekkasjer i ledningsnettet
*[[Septiktank]]
*[[Renseanlegg]]
*Vaskevann (personlig vask, klær, gulv, oppvask, osv.) også kjent som [[gråvann]]
*Regnvann samlet på tak, gårdsplasser, harde overflater, o.a. (spor av [[olje]] og [[bensin]] men vanligvis rent) 
*[[Grunnvann]] infiltrert i avløpsystem.
*Overskuddsvann fra husholdninger (drikker, matolje, [[pesticid]]er, [[Smøreolje]], [[maling]], rensevæsker, osv.)
*[[Havvann]]sinntrengning (salt, mikroorganismer, store volumer)
* Direkte inntrengning av [[elv]]evann (mikroorganismer, store volumer)
* Direkte tilførsel av forurensende væsker (ulovlig dumping av pesticider, spillolje, osv.)
*[[Motorvei]]avrenning (olje, frostvæske, gummideler)
*Tilførsler ved sterk vind (nesten hva som helst inkludert biler, handlevogner, trær, kadavere osv.)
*[[Svartvann]] – overflatevann forurenset av kloakk
*[[Kildeseparering]]- splittet avløp i gråvann og svartvann (egnet for gjenbruk av vann, energi og plantenæringsstoffer). 
*Industrielt avløp:-
*[[Industri]] overflateavrenning (partikler, sand, salter, olje, kjemikalier)
**Industrielt kjølevann (biocider, varme, slam, partikler)
**Industrielt prosessvann
**[[Organisk stoff|Organisk]] – [[bio-nedbrytbart]] – omfatter avfall fra [[næringsmiddelindustri]].
**Organisk – ikke bio-nedbrytbart eller vanskelig å behandle – for eksempel [[farmasøytisk]] industri eller [[pesticid]]-produksjon
**[[Uorganisk stoff|Uorganisk]] – for eksempel fra [[metall]]bearbeidende industri og [[gruve]]r
**ekstrem [[pH]] – fra [[syre]]/[[base]]-produksjon, metallbearbeiding industri
**[[Gift]] – f.eks. fra [[galvanisk industri]], [[cyanid]]-produksjon, [[pesticid]]-produksjon 
**[[Faste stoffer]] og [[emulsjon]]er – f.eks. fra [[trevareindustri]], matvarer, produksjon av smøre- og hydraulisk [[olje]]
**[[Landbruk]]savrenning – direkte og diffuse

==Bestanddeler==

Sammensetningen til avløpsvann varierer. Dette er en ufullstendig liste over hva det kan inneholde:
*Vann ( > 95&nbsp;%) som ofte er tilsatt ved [[spyling]] for å bringe avfallet ned et avløp.
* [[Patogen]]er slik som bakterier, [[virus]], [[prioner]] og  [[parasitt]]er.
* Ikke-patogene [[bakterier]] (> 100&nbsp;000 per ml for kloakk)
* [[Organisk materiale]] slik som [[faeces]], [[hår]], [[mat]], [[oppkast]], papirfiber, plantemateriale, [[humus]], osv.
* [[Løselighet|Vannløselig]] organisk materiale som [[urin]], fruktsukker, [[protein]]er, [[medisin]]er, [[legemiddel]], osv.
* [[Uorganisk]]e partikler som [[sand]], gjørme, metallpartikler, [[keramikk|keram]]er, osv.
*Vannløselig uorganisk materiale som [[ammonium]], [[veisalt]], havsalt, [[cyanid]], [[hydrogensulfid]], [[tiocyanat]], [[tiosulfat]], osv.
*Dyr som [[protozo]]er, [[insekt]]er, [[artropod]]er, små [[fisk]], etc.
* Gjenstander som [[dopapir]], [[våtservietter]], [[bind]], [[tamponger]], [[bleie]], [[kondom]]er, [[nål]]er, barneleker, døde [[dyr]], osv.
* [[Gass]] som [[hydrogensulfid]], [[karbondioksid]], [[metan]], etc.
* [[Emulsjon]]er som [[maling]], [[overflatematerialer]], [[majones]], [[kosmetikk]], olje, osv.
* [[Toksiner]] som [[pesticid]]er, [[gift]], [[plantevernmidler]], osv.

==Kvalitetsindikatorer==

Ethvert [[Redoksreaksjon|stoff som kan oksideres]] som er tilstede i et naturlig [[vannløp]] eller i industrielt avløpsvann vil oksidere både ved [[biokjemi]]ske (bakterielle) eller kjemiske prosesser.  Resultatet er at [[oksygen]]innholdet i vannet vil avta. Reaksjonen for biokjemisk oksidasjon kan skrives som:

:'''Oksiderbart stoff + bakterier + næringssalter + O<sub>2</sub> → CO<sub>2</sub> + H<sub>2</sub>O + oksidert [[Uorganisk kjemi|uorganisk materiale]] som NO<sub>3</sub> eller SO<sub>4</sub>'''

Oksygenforbruk ved reduserende stoffer som sulfider og nitritter kan skrives som:

:S<sup>2–</sup> + 2 O<sub>2</sub> → SO<sub>4</sub><sup>2–</sup>

:NO<sub>2</sub><sup>–</sup> + ½ O<sub>2</sub> → NO<sub>3</sub><sup>–</sup>

Siden alt naturlig forekommende vann inneholder bakterier og næringssalter, vil nesten ethvert avfallsprodukt tilsatt vannet sette igang biokjemiske reaksjoner som dem vist over. Slike biokjemiske reaksjoner skaper det som i [[Laboratorium|laboratorier]] blir målt  som [[biokjemisk oksygenforbruk]] (BOF).

Oksyderbare stoffer (som f.eks. reduserende kjemikalier) tilført til naturlig vann vil på samme måte sette igang kjemiske reaksjoner som dem vist over. De kjemiske reaksjonene blir i laboratorier målt som [[kjemisk oksygenforbruk]] (KOF).

Prøvene av KOF og BOF gir et mål på den relative oksygenreduserende virkningen av et avfall. Begge målene har vært i omfattende bruk som tall for forurensningsgraden. I Norge er BOF vanligst som kravparameter, mens KOF kan benyttes som driftsparameter for vurdering av renseprosesser. BOF-testen måler oksygenforbruket ved [[bionedbrytbar]]e forurensninger, mens KOF-testen måler oksygenforbruket ved bio-oppbyggende forurensninger og i tillegg oksygenopptaket ved ikke-bionedbrytbare oksiderende forurensinger.

'''BOF-5'''-testen måler mengden oksygen som er forbrukt ved biokjemisk oksidasjon i forurenset vann over en periode av fem dager. Det totale oksygenforbruket når den biokjemiske reaksjonen får fortsette til fullstendighet blir kalt total BOF. Utregningav total BOF er vanligvis for tidkrevende, så BOF-5, eller noen ganger BOF-7, er vanligvis akseptert som et godt mål på relativ forurensningsvirkning.

Det er også mange varianter av KOF-tester. Den kanskje vanligste er 4 timer KOF.

Det er ingen generell korrelasjon mellom BOF-5 og total BOF, og det er heller ingen generell korrelasjon mellom BOF og KOF. Det er mulig å utvikle slike korrelasjoner for en spesiell forurensning i en spesiell resipient, men en slik sammenheng vil  ikke gjelde for andre forurensninger eller andre resipienter.

==Kloakkbehandling==
I enkelte urbane områder blir kloakk holdt adskilt i eget [[kloakknett]] og avløp fra veier i [[dreneringsnett]]. Tilgang til disse anleggene er [[kummer]]. I regnperioder kan kloakknettet flomme over, slik at forurensningen medfører fare for [[folkehelse]] og [[økologi]]sk ødeleggelse.

Kloakk kan dreneres direkte inn i store [[dreneringsbasseng]] med minimal eller ingen behandling. Ubehandlet kloakk kan gi alvorlig forringelse på kvaliteten til et miljø og på folkehelsen. [[Patogen]]er kan medføre en rekke sykdommer. Enkelte kjemikalier utgjør risiko selv ved lave konsentrasjoner og kan forbli en trussel for lange perioder ved [[bioakkumulasjon]] i dyr eller mennesker.

[[Kildeseparering]] er en håndtering av [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakk]] som tar utgangspunkt i gjenbruk av ressurser og at det er mest ressursvennlig å sortere avfallet der det dannes. Å separere avløpet betyr at avløpet er splittet i [[gråvann]] og [[svartvann]]. Mest effektivt blir gjenbruket ved lavtspylende [[toaletter]] (inkl [[vakuumtoalett]]), [[sparedusjer]] og når [[gråvann]]et renses på stedet. Dette er ideelt i områder med vannmangel. Der hvor [[svartvann]] blandes med annet [[organisk matavfall]] fra [[husholdning]] og [[industri]] løser man et [[avfallsproblem]] samtidig som det kan omdannes til [[biogass]] og [[organiske]] [[plantenæringsstoffer]]. [[Biogass]] kan benyttes til [[elektrisk strøm|strøm]], matlaging, [[varme]] eller [[transport]].

==Behandling==
:''Se også'' [[Kloakksystem|Kloakk]] og [[Renseanlegg]] [[Kildeseparering]] [[Gråvannsrensing]]

Det finnes utallige prosesser for å rense avløpsvann avhengig av type og grad av forurensning. Det meste av avløpsvann blir behandlet i industriskala [[renseanlegg]] som kan omfatte fysiske, kjemiske og biologiske behandlingsprosesser. Bruken av [[septiktank]]er og andre enkle sedimenteringsløsninger er også utbredt, og betjener 10-15&nbsp;% av Norges befolkning.<ref>[http://www.ssb.no/emner/01/04/20/avltab/tabell/t_apsprp.html SSBs avløpstatistikk]</ref>

Det viktigste aerobe behandlingssystemet er aktivt slam, basert på vedlikehold og resirkulasjon av en kompleks biomasse med mikroorganismer som kan bryte ned det organiske materialet i avløpsvannet. Anaerobe prosesser er i utstrakt bruk i behandlingen av industrielt avløpsvann og biologisk slam. Noe avløpsvann kan bli behandlet grundig og gjenbrukt. For noe avløpsvann kan en [[økologi]]sk tilnærming ved å utnytte naturlig infiltrasjon være tilfredsstillende. Moderne systemer omfatter tertiær rensing ved mikrofiltrering eller syntetiske membraner. Etter membranfiltreringen kan avløpsvannet igjen oppnå drikkevannskvalitet. [[Nitrat]]er kan fjernes fra avløpsvann ved mikrobiell [[denitrifikasjon]]. En metode er å tilsette små mengder [[metanol]] som karbonkilde for bakterier. Ozonbehandling er en annen metode, der vannet frigjør næringssaltene mens ozonbobler trenger gjennom vannet i en tank.

Avhending av avløpsvann fra industrianlegg kan være både vanskelig og kostbart. De fleste oljeraffineriene, kjemiske og petrokjemiske anlegg har egne renseanlegg for å behandle sitt avløpsvann slik at forurensningen tilfredsstiller kravene som er satt.

==Gjenbruk==
Behandlet avløpsvann kan gjenbrukes som drikkevann (Singapore), i industri ([[kjøletårn]]), i kunstig gjenoppfylling av grunnvannsreservoarer, i landbruk (70&nbsp;% av israelsk landbruks [[vanning]]ssystemer er basert på renset avløpsvann) og i rehabilitering of naturlige økosystemer (Floridas [[Everglades nasjonalpark]]). [[Kildeseparering]] hvor avløpsvannet er splittet i [[gråvann]] og [[svartvann]] egner seg svært godt for [[gjenbruk]] av [[vann]] og utnyttelse av [[organisk avfall]] (inkl [[svartvann]]) til råstoff for [[organisk gjødsel]] ([[fosfor]], [[nitrogen]] og [[kalium]]) og [[biogass]].

==Avløpsvann i Norge==
:''Se utdypende artikkel'' [[VAR]]

Norge har tradisjonelt vært vant til å ha rikelig med rent drikkevann og miljøet har vært rent. Slik er det imidlertid ikke lenger. De tettest befolkede områdene i Norge har nå bygget [[renseanlegg]] og det er satt i verk tiltak for å skåne miljøet.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==

*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/kommunalt-avlopsvann/ Miljøstatus i Norge: Kommunalt avløp] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/kommunalt-avlopsvann/ |date=20190830131345 }}
* [http://www.novatek.no/ NOVATEK Norsk Vannrenseteknikk] {{Wayback|url=http://www.novatek.no/ |date=20071102191139 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Avfall]]
[[Kategori:Vann]]
[[Kategori:VVS]]
[[Kategori:Vannforvaltning]]