Redigerer Spilleautomat

{{norgesfokus}}
[[Fil:SlotMachine.jpg|thumb|Norske spilleautomater]]
En '''spilleautomat''', også kalt '''énarmet banditt''' (eller fruktmaskin), er en maskin der brukeren, etter en viss pengeinnsats, får tilgang på et visst antall spill. Hvert spill avsluttes ved at det vises en kombinasjon av [[symbol]]er innenfor en ramme. Kombinasjonen gir grunnlag for eventuell gevinst.

Navnet «énarmet banditt» stammer fra [[USA]]'''<ref>{{cite web|title=One-armed bandit|url=https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/one-armed-bandit|publisher=Collins dictionary}}</ref>''', der maskinen gjerne var utstyrt med en «arm» på høyre side som satte spillet igang, samt at spilleren gjerne gikk fra automaten uten penger. 

==Historie==
Forløperne til dagens spilleautomater ble utviklet i USA på slutten av 1800-tallet, og var basert på kortspillet [[poker]], ved at fem roterende hjul, hvert med bilder av [[kortstokk]]ens 52 kort ble satt i rotasjon av spilleren, etter innkast av en mynt. Maskinene kunne ikke betale ut gevinst, og gevinstutbetalingen ble derfor foretatt av etablissementet som automaten var installert hos, gjerne i form av øl eller drinker.

Den første automatiske spilleautomaten kom i 1964, og ble kalt for «Money Honey». Spilleformen ble etterhvert svært populær i USA, og ble også en viktig del av spillemarkedet i [[Las Vegas]].

I 2002 begynte myndighetene å arbeide for å begrense slots. Lovutkastet ble introdusert i mars 2003, men de interesserte kommersielle selskapene forsøkte å lovlig utfordre de nye reglene. Til slutt, i juli 2007, ble spilleautomater forbudt i Norge. I 2009 ble IVT-er (interaktive videoterminaler) introdusert. Spillerne må ha et spesielt kort for å spille på dem.<ref>{{Kilde www|url=https://gamblersfever.com/the-rise-fall-and-resurrection-of-slot-machines-in-norway/|tittel=The rise, fall and resurrection of slot machines in Norway|besøksdato=2022-10-29|dato=2019-02-16|verk=gamblersfever.com|forlag=GamblersFever|arkiv-dato=2020-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201020025029/https://gamblersfever.com/the-rise-fall-and-resurrection-of-slot-machines-in-norway/|url-status=yes}}</ref>

==Beskrivelse==

Maskinen har gjerne 3–5 «hjul» som snurrer parallelt. Hvert hjul har et visst antall symboler. Når et hjul blir satt i rotasjon, vil det stanse etter en viss tid, og et eller flere av symbolene vil bli synlig i en ramme. Ved starten av et spill vil alle hjulene bli satt i rotasjon med ulik hastighet, og derfor stanse på forskjellig tidspunkt. Kombinasjonen av symbolene som vises i rammene gir grunnlag for utbetaling av gevinst. Eieren av spilleautomaten har også mulighet for å regulere sannsynligheten for utbetaling.

Spilleautomatene har gjennomgått en stort utvikling; den største endringen er at automatene har blitt et rent elektronisk produkt som er 100 prosent datastyrt.

På moderne automater finnes som regel en mengde tilleggsfunksjoner, som bonusspill og [[lyd]]signaler, som er ment å stimulere spilleren til fortsatt innsats. De tidligere mekaniske hjulene er dessuten erstattet av fiktive hjul, der symbolenes innbyrdes plassering kan varieres elektronisk.

==Spilleautomater i Norge==
De første spilleautomatene som kom til Norge ble importert fra Finland i 1930-årene.<ref>{{Kilde www|url=https://dintekstforfatter.no/derfor-er-spilleautomater-populaere-i-norge/|tittel=100 år med spilleautomater i Norge – les mer her!|besøksdato=2022-10-28|dato=2021-10-22|fornavn=Mathias|etternavn=Moe|språk=nb-NO|verk=Dintekstforfatter.no}}</ref> Det var [[Norges Røde Kors]] som utplasserte spilleautomatene, i form av «[[Kronespill|knipsekasser]]».{{Trenger referanse}} Den første spilleautomaten som kom til Norge, var altså i form av et kronespill, den gangen med en 5-øring som innsatsverdi.{{Trenger referanse}} Alt i alt var det rundt 1800 kronespill som var utplassert i Norge, frem til etter krigen.{{Trenger referanse}}

Automatiske spilleautomater var ikke tillatt i [[Norge]] inntil 1990-årene.{{Trenger referanse}} Fra 1970-årene ble imidlertid slike automater installert på norske [[passasjerferge]]r som trafikkerte i internasjonalt farvann.{{Trenger referanse}}

I 1990-årene fikk organisasjoner med  «allmennyttige formål» lov til utplassering av slike automater etter [[konsesjon]], og etter bestemte regler. Særlig rundt om på kjøpesentere og bensinstasjoner var slike automater installert, og inntektene fra disse automatene ble etter hvert en svært viktig inntektskilde for [[idrettslag]] og enkelte humanitære organisasjoner. Virksomheten var hjemlet blant annet i ''[[Lov om pengespill]]''<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19920828-103-0.html#1 Lov om pengespill m.v. (pengespilloven)]. Lovdata</ref>, og under kontroll av [[Lotteritilsynet]].

I 2005 ble det omsatt for 27 milliarder [[Norsk krone|kroner]] på slike spilleautomater i Norge, og nettotapet for spillerne var 5,2 milliarder kroner. Dette gir en tilbakebetalingsandel på ca. 81 prosent, eller en gjennomsnittlig [[odds]] på 0,81. 

Utover i 1990-årene økte antallet spilleavhengige og derfor ønsket stadig flere politikere å forby automatene. Det ble igangsatt en ordføreraksjon, startet av ordfører [[Tore Opdal Hansen]] i [[Drammen]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.aftenposten.no/norge/i/XqR5m/automatpresset-br-mot-giske-oeker
| tittel=Automatpresset mot Giske øker
| dato=2007-05-09
| besøksdato=2021-09-15
| utgiver=Aftenposten
| forfatter=Heidi Ertzeid
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210915130728/https://www.aftenposten.no/norge/i/XqR5m/automatpresset-br-mot-giske-oeker
| arkivdato=2021-09-15
| url-status=død
}}</ref> Fra 1. juli 2007 ble automatene forbudt. Kun [[bingo]]haller fikk fra da av tillatelse til å ha tradisjonelle automater, men fra 15. august 2007 kunne automatene i bingohallene ikke lenger mates med pengesedler.<ref>[http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001070066871 Fortsatt 1500 automater], Dagbladet 9. juli 2007</ref>

==Kritikk av spilleautomater==
[[Fil:Automataldersgrense.jpg|thumb|Forbudsskilt vedrørende underårig spilling.]]
Pengespillproblemene i Norge ble store først på midten av 1990-tallet, da datastyrte spilleautomater ble mer utbredt. Etter hvert økte også interessen for nettspill og poker.<ref name="Dagbladet">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-kan-fa-totalforbud-mot-spilleautomater/66212734|tittel=Norge kan få totalforbud mot spilleautomater|besøksdato=2022-10-29|dato=2006-05-08|fornavn=Øystein|etternavn=Andersen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

I Norge ble det i 2005 spilt for 2,8 milliarder kroner hos [[Norsk Rikstoto]], fire milliarder på nettet, åtte milliarder hos [[Norsk Tipping]] og 27 milliarder på pengeautomatene, som står i kiosker, butikker og bensinstasjoner.<ref name="Dagbladet"/>

Det hevdes{{av hvem}} at så mye som 85&nbsp;prosent av personer med [[spilleavhengighet]] hadde sin avhengighet med bakgrunn i spilleautomater. Det ble derfor reist krav om forbud mot slike spilleautomater i Norge. Før seddelforbudet trådte i kraft 1. juli 2006 handlet bortimot 90 prosent av henvendelsene til [[Hjelpelinjen for spilleavhengige]] om automatene.<ref>[http://www.norskspilleautomater.info/#norskspilleautomater Hekta på spilleautomater] {{Wayback|url=http://www.norskspilleautomater.info/ |date=20150511164001 }}, NRK Puls 28. april 2005</ref>

Som et motargument mot forbudslinjen har det blitt hevdet at spilleavhengige, og personer med anlegg for spilleavhengighet, i stedet for å å holde seg borte fra spill vil finne andre og mindre kontrollerte spilleformer, blant annet på [[Internett]].

Fra 1. juli 2006 ble det innført forbud mot bruk av sedler på spilleautomater. Forbudet førte til en drastisk nedgang i inntektene for de frivillige organisasjonene som har slike automater utplassert, og flere kalkulerte med en nedgang i inntektene på 30–50 prosent.<ref>[http://www.rb.no/meninger/ledere/article2235799.ece Positiv effekt av seddelforbud], RB.no 13. august 2006</ref> Forbudet gjelder imidlertid ikke for bingoautomater som er plassert i [[bingo]]lokaler, og dette er det blitt reist kritikk av fordi [[Oslo arbeiderparti]] har store inntekter fra slike. Forbudet førte også til nedgang i antall spilleavhengige. I tidsrommet juli til september 2006 gikk henvendelsene til hjelpelinjen for spilleavhengige ned med 39 prosent.<ref name="NRK">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/okonomi/faerre-spilleavhengige-1.1126886|tittel=Færre spilleavhengige|besøksdato=2022-10-29|dato=2006-10-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Fra 1. juli 2007 ble 15&nbsp;000 spilleautomater fjernet.<ref name="NRK"/>

==Spilleautomater på nett==
Endringen fra offline-spilling til online-spilling har også ført til en endring når det gjelder hvem som utvikler spilleavhengighet. Etter at fysiske spillautomater kun var tilgjengelige i bingohaller, ble antallet spilleavhengige som brukte slike maskiner minst én gang i uken raskt redusert fra 85 prosent til mindre enn én tredjedel. De som ba om hjelp etter at automatene ble fjernet, var mer aktive på nettet enn tidligere pasienter.{{Trenger referanse}} Ofte hadde de som ba om hjelp også større spillegjeld, fordi det var færre begrensninger på de utenlandske nettkasinoene.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/internett/yngre-spilleavhengige-etter-automatforbud/676879|tittel=Yngre spilleavhengige etter automatforbud|besøksdato=2022-10-29|dato=2012-10-17|fornavn=Isak|etternavn=Ladegaard|språk=no|verk=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/spill/nei-120-000-nordmenn-er-ikke-spilleavhengige/274331|tittel=Nei, 120 000 nordmenn er ikke spilleavhengige|besøksdato=2022-10-29|dato=2018-04-20|fornavn=journalist i Faktisk.no|etternavn=Geir Molnes|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

==Se også==
*[[Kronespill]]

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* [http://www.lotteritilsynet.no/ Lotteritilsynet] {{Wayback|url=http://www.lotteritilsynet.no/ |date=20060405061247 }}

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20190328180120/http://ptsnorge.no/ PTS Norge – Pårørende til spilleavhengige]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hasard]]
[[Kategori:Elektroniske spill]]