Redigerer Spesialenheten for politisaker

{{Infoboks myndighet}}
'''Spesialenheten for politisaker''' er et norsk statlig organ som har som oppdrag å etterforske saker hvor tjenestemenn i [[Politiet (Norge)|politiet]] eller [[Påtalemyndigheten i Norge|påtalemyndigheten]] er anmeldt for påstått straffbare handlinger begått i tjenesten.

==Historikk==
Enheten ble opprettet 1. januar 2005. Enheten erstattet da de tidligere tolv [[SEFO|særskilte etterforskningsorganene]] (SEFO).

==Virksomhet==
Enhetens arbeid styres av [[straffeprosessloven]], [[påtaleinstruksen]] og direktiver fra Riksadvokaten. Saksbehandlingen hos spesialenheten følger de samme reglene som annen etterforskning og bevisvurdering. Riksadvokaten instruerte i 2006 om at spesialenheten bare skal etterforske handlinger begått i tjeneste (politifolk kan også ha tjenesteplikt på fritiden).<ref name=":0" />

Rundt 94 prosent av anmeldte saker mot politiet henlegges (2008).<ref name="NOU 2009:12"> [http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/dok/nouer/2009/nou-2009-12/7/10.html?id=562215 NOU 2009:12]</ref> Til sammenligning ble ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] 64,8 prosent av anmeldte saker henlagt (1997).<ref name="SSB"> [http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200203/01/tab-2002-06-18-04.html SSB Samfunnsspeilet]</ref>

===Vurderinger===
Spesialenheten har fått kritikk for å ikke være tilstrekkelig uavhengig. Spesielt det forhold at mange av enhetens ansatte er tidligere politifolk eller påtalejurister har medført at det stilles spørsmål ved uavhengigheten.
<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Wn09L/professor-legg-ned-spesialenheten VG: Professor: - Legg ned spesialenheten] vg.no 22 oktober 2012.  sitat: «- Båndene mellom politiet og Spesialenheten for politisaker som skal etterforske politiet, er så tette at det ofte ikke er noe poeng å anmelde politifolk. De slipper unna uansett, sier Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI.» </ref> [[Miljøpartiet De Grønne]] uttalte i 2021 at spesialenheten har for tette bånd til politi og påtalemyndighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-476602|tittel=MDG vil granske Spesialenheten: – For tette bånd med politiet|besøksdato=2023-05-22|dato=2022-05-07|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Det har blitt etterlyst en karantenetidordning før politiansatte kan gå over i spesialenheten.<ref>[http://www.dagsavisen.no/innenriks/article299102.ece Dagsavisen: 16 døde i politisaker på to år] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article299102.ece |date=20080309171348 }}</ref> Et annet forhold er at de aller fleste saker som etterforskes av enheten ikke ender med tiltale, herunder de 10 alvorligste sakene som enheten har etterforsket siden opprettelsen..<ref>[http://www.dagsavisen.no/innenriks/article315164.ece Dagsavisen: Vil legge politi-klager ut på nett]  {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article315164.ece |date=20110521014122 }}</ref> Det har også blitt vist til lang saksbehandlingstid i enhetens arbeid, som pr. desember 2008 var 153 dager (5 måneder) i gjennomsnitt.{{tr}}

Noe av kritikken er tilbakevist i [[NOU]] 2009:12 som er utarbeidet av [[Finstad-utvalget]], og gir en grundig gjennomgang av kontrollmekanismer for norsk politi. Rønneberg-utvalget konkluderte i 2001 med at SEFOs store andel henleggelser ikke tydet på at SEFO gjorde en dårlig jobb fordi mange av anmeldelsene var basert på misforståelser om politiets myndighet eller generelle klager. Vanlige klager behandles av politimesteren.<ref name=":0" />

[[NRK]]/[[faktisk.no]] gikk i mai 2023 gjennom spesialenhetens virksomhet og fant at de fleste anmeldelsen henlegges. I 2022 førte 3 % av behandlede anmeldelser til konklusjon om straffbart forhold. I 2022 behandlet spesialenheten 974 saker og 29 av disse førte til faktisk påtaleavgjørelse i form av [[forelegg]], [[tiltale]] eller [[påtaleunnlatelse]]. I 2006 var det 100 påtaleavgjørelser og siden har tallet sunket. I 2021 ble 60 % og 64 % i 2022 av sakene henlagt uten noen etterforskning.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/dette-havner-pa-spesialenhetens-bord-1.16411115|tittel=Dette havner på Spesialenhetens bord|besøksdato=2023-05-22|dato=2023-05-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter at en 26 år gammel mann ble arrestert på [[Kongsberg]] i oktober 2022 ble politimannen tiltalt for voldsbruk med mulighet for fengselsstraff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/trodde-politimannen-skulle-kvele-meg/79105827|tittel=- Trodde politimannen skulle kvele meg|besøksdato=2023-05-22|dato=2023-04-26|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

==Organisering==
Enheten er ikke en del av politiet, men er et uavhengig organ som er administrativt underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet]] og faglig underlagt [[Riksadvokaten]]. Enhetens påtalevedtak kan påklages til riksadvokaten.

Enheten er organisert i en avdeling for saksmottak og innledende etterforsking, en etterforskingsavdeling og en administrativ stab.

Hovedkontoret er på Hamar. Etterforskingsavdelingen har kontorer i Oslo, Bergen og Trondheim.

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10067766 Mener det er tette bånd mellom politimestere og Spesialenheten ]
*http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2009/nou-2009-12.html?id=560793

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politikontrollorganer]]
[[Kategori:Norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Norsk politi]]
[[Kategori:Etableringer i 2005]]
[[Kategori:Hamar]]