Redigerer Spennarmert betong

[[Fil:Bridge reinforcement weidatal.jpg|thumb|Trekkerør for spennarmering lagt i en bru under bygging]]
'''Spennarmert betong'''<ref> [https://naob.no/ordbok/spennbetong «spennbetong»], ''NAOB''</ref> er [[betong]]konstruksjoner som er [[armering|armert]] med oppspent armering. Dette i motsetning til den tradisjonelle ''slakkarmert betong''. Spennarmeringen deles inn i to undertyper, føroppspent og etteroppspent. Spennarmeringen ble oppfunnet av franskmannen [[Eugène Freyssinet]] i 1928.<ref>[https://structurae.net/en/literature/conference-paper/thin-concrete-shells-by-eugene-freyssinet «Thin concrete shells by Eugène Freyssinet»], ''Structurae''</ref>

Betong har svært lav strekkfasthet, men tåler trykkspenninger godt. Armering beskytter betongen mot for store strekkspenninger. Oppspent armering setter selve betongen i trykk, slik at elementet må strekkes/bøyes mer før noe av betongmassen kommer i strekk. 

== Historie ==
Den tyske oppfinneren Carl Rabitz er antatt å ha vært den første som forsterket [[romansement]]<ref> [https://naob.no/ordbok/romansement ««romansement»»], ''NAOB''</ref> i 1823 med jerninnlegg. Franskmannen François Coignet fikk [[patent]] i 1855 på en metode for å armere betong og produserte i løpet av 1870-årene både bjelker og broer ved hjelp av denne teknikken. Engelske William Boutland Wilkinson fikk allerede patent på en armert betongbjelke i 1854. Samme år ble det også tatt ut et betongarmeringspatent av Joseph-Louis Lambot. Amerikaneren T. Hyatt arbeidet også i løpet av 1850-årene med ulike konstruksjoner av armert betong og var den første som klarte å si at ekspansjonskoeffisientene til betong og jern er svært like.<ref>[https://archive.today/20141217134450/http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_03/0963_0964-0106.jpg «betoing»], ''Svensk uppslagsbok'', 2. opplag 1947</ref>

== Føroppspent betong ==
Føroppspent betong er at armeringen spennes opp før betongen støpes. Denne metoden gir god heft mellom betong og armering. Betongen hefter til armeringen når den herder, og strekkreftene overføres til betongen når spennarmeringen kappes eller på annen måte frigis i endene. Føroppspenning brukes for det meste til produksjon av [[betongelementer]], som produseres inne i fabrikkhaller der man har benker med mulighet for å spenne opp armeringen før betongen støpes.

== Etteroppspent betong ==
[[Fil:Prinsipp armering2.jpg|thumb|right|350px|Prinsippskisse av armert betong]]
Etteroppspent betong er at armeringen spennes opp etter at betongen har herdet. Armeringen ligger da i trekkerør inne i betongkonstruksjonen. Betongen får dermed ingen direkte kontakt med armeringen og heftoverføring er ikke mulig. Strekkreftene i armeringen overføres til betongen ved hjelp av et anker i hver ende. Etteroppspenning er mest brukt ved plasstøpt betong siden man har få eller ingen mulighet til å spenne opp armeringen før betongen har herdet ute på byggeplassen.

== Anvendelsesmuligheter ==
Etteroppspente kabler er ofte brukt i parkeringsgarasjer som avsperringskabler for å forhindre at biler faller ut. På grunn av kablenes evne til å belastes for deretter å avlastes kan de bli brukt som midlertidig reparasjon for en ødelagt bygning ved a holde oppe ødelagte vegger eller gulv inntil permanente reparasjoner kan bli gjort.

== Fordeler ==
 
Fordelene med å bruke spennbetong inkluderer lavere byggningskostnader som følge av tynnere plater. Dette er spesielt avgjørende i høyhus der besparelsen i gulvtykkelse kan omsettes til ekstra etasjer for samme eller lavere kostnad og færre antall forbindelser siden spennlengdene til spennbetong overskrider spennlegdene til vanlig armert betong med samme tykkelse. Økende spennlengder øker også utnyttelsen av gulvarealet, og reduksjonen av antall forbindelser fører til lavere vedlikeholdskostnader siden forbindelsene er svake ledd i en betongkonstruksjon.

Ellers er spennbetong mye brukt i bruer med lange spenn – den første bruen av spennbetong sto ferdig i 1937 i den tyske byen [[Aue]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Jensen, Jens Jacob (2004): [https://www.naturfag.no/binfil/download2.php?tid=1536043 ''Bærende konstruksjoner''], Naturfag.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Betong]]

[[fr:Béton#Béton précontraint]]
[[sv:Armerad betong#Spännarmerad betong]]