Redigerer Sparkstøtting

[[Fil:Kicksled1_ice.jpg|En spark kan være nyttig på isfiske. Dette bildet er fra Gasperau Lake i [[Nova Scotia]]|thumb]]
[[Fil:Tynset_spark1.jpg|Spark-skulpturen på [[Tynset]], med vanlig spark i forgrunnen|thumb]]
En '''sparkstøtting''', eller simpelthen '''spark''', er en slags liten [[slede]] som består av en stol som det er påmontert to [[meie]]r under. Meiene fortsetter bakover til i overkant av det dobbelte av lengden av stolen.
Sparken drives framover av at føreren står på den ene meien, og samtidig sparker bakover i underlaget med den andre foten, derav navnet. Meiene har en viss fleksibilitet, og sparken kan styres ved hjelp av håndtakene som er montert i stolryggens øvre kant. Man kan ha en passasjer på stolsetet.

En spark kan bare kjøres på harde, glatte underlag som is eller på hardpakket snø. Spark brukes på islagte sjøer, både på reise og under isfiske. Til bruk langs vei er det flere forutsetninger som må være til stede: Det ideelle sparkføret er middels glatt, der meienes glid er godt balansert opp mot [[friksjon]]en mellom skoen og underlaget som er nødvendig for framdriften. Man kan da lett nå opp i hastigheter på rundt 15–20&nbsp;km/t, eller enda mer i nedoverbakker.

Sparken er i vanlig bruk i [[Norge]], [[Sverige]] og [[Finland]]. Sparkbruk forutsetter en visst trafikknivå, slik at løssnø blir hardpakket og danner det ideelle føret. Stor trafikk sliter unna snøen og vanskeliggjør sparkbruk. Strøing med grus, eller salting er på samme måte et hinder for sparkbruk. På den måten har sparken stort sett overlevd i utkantstrøk.

Spark-VM arrangeres på [[Geilo]] og i [[Hurdal]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.skiinfo.no/nyheter/a/562166/spark-vm-samler-geilo-til-vinterfest|tittel=Spark-VM samler Geilo til vinterfest|besøksdato=2019-01-26|språk=no-no|verk=Skiinfo}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Spark løs - det er utfor-VM!|avis=VG|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/spark-loes-det-er-utfor-vm/a/10029967/|besøksdato=2017-02-22|språk=no}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Die Gartenlaube (1878) b 857.jpg|thumb|Den tyske magasinillustrasjonen «Gryende kjærlighet på isen» (''Liebesfrühling auf dem Eise'') fra 1878 viser en tidlig variant av sparkstøtting.]]
Den første kjente beskrivelsen av sparken er fra byen [[Piteå]] i Nord-Sverige i [[1872]]. Byen Piteå har også et eget sparkmuseum som viser forskjellige eldre utgaver av sparken. Etter 1900 ble sparken vanlig i Norge. I [[Aschehougs konversasjonsleksikon]] fra 1925 heter det at den er «særlig yndet hos ungdommen».<ref>Aschehougs konversasjonsleksikon, bind IX, Oslo 1925.</ref> Fram til ca. 1930 ble sparkene produsert av bygdesmeder. Etter 1930 ble produksjonen industrialisert. Tidlige sparker hadde meier av tre med jernbeslag under. Sin fulle fleksibilitet fikk sparken først med stålmeiene.

I trefningen ved Minnesund i april 1940 ble sparkstøttinger brukt for å forflytte norske tropper på Mjøsisen.<ref name="NK1"/>

Historisk hadde sparken flere materielle forutsetninger. Først at bygdesmeder var vanlige. Dernest måtte det være et visst trafikkvolum av hest (med slede) som hardpakket snøen tilstrekkelig til sparkbruk. Sparkens bredde er etter alt å dømme tilpasset skrittbredden hos hester.

Det finnes flere varianter av sparken, med én eller tre meier, eller med hjul. Ingen har hatt samme suksess som originalen.

''Nansen-sparken'' produsert av ''Nansen produkter'' på [[Vegårshei]] var ifølge firmaet selv det eneste produkt [[Fridtjof Nansen]] gav tillatelse til å bære hans navn.<ref>{{Kilde www| utgiver=Nansen Produkter| forfatter=| utgivelsesdato=| tittel=Nansen-sparken| url=https://nansen.no/historie/| besøksdato=2023-5-24 | kommentar=}}</ref> Nansen-sparken ble senere produsert av Norax AS på [[Tynset]]. Espegard AS i Hallingdal som har solgt sparker siden 2006, overtok produksjonen fra Norax i 2020 og er den siste norske produsenten av sparkstøttinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/norax-tynset-avslutter-produksjonen-av-sparkstottinger-1.15215869|tittel=Norax Tynset avslutter produksjonen av sparkstøttinger|besøksdato=2020-10-30|dato=2020-10-30|fornavn=Kristina|etternavn=Hågensen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>[https://www.tynsetingen.no/2020/nyheter/norax-tynset-avslutter-sparkproduksjonen/ Norax Tynset avslutter sparkproduksjonen] ''Tynsetingen''. Besøkt 9. november 2020.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.espegard.no/overtagelse-av-norax-sparker|tittel=Overtagelse av Norax sparker {{!}} Espegard - mer tid ute|besøksdato=2023-05-24|språk=nb|verk=Espegard}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.espegard.no/sparkens-historie-gjennom-150-ar?gclid=EAIaIQobChMI04vdzK2O_wIVCLLVCh3VpwUeEAAYASABEgJizfD_BwE|tittel=Sparkens historie gjennom 150 år - Espegard®|besøksdato=2023-05-24|språk=nb|verk=Espegard}}</ref>

== Referanser ==
<references>

<ref name="NK1">{{ Kilde bok | forfatter = Munthe-Kaas, O. (1883-1981) | utgivelsesår = 1955 | tittel = Krigen i Norge 1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901129#151 | side = 152 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|url=http://arkiv.nordosterdalsmuseet.no/1048.Spark-meg-bak.html |tittel=Spark meg bak ! Om sparkens historie |utgiver=Nordøsterdalsmuseet |besøksdato=2016-11-25 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20161125145213/http://arkiv.nordosterdalsmuseet.no/1048.Spark-meg-bak.html |arkivdato=2016-11-25 }}
* {{Kilde www|url=http://www.adressa.no/tema/villeveier/article27023.ece|tittel=Sparkpikene på Hølonda|utgiver=adressa.no|dato=2009-02-10|besøksdato=2009-10-20|arkiv-dato=2009-08-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090820012130/http://www.adressa.no/tema/villeveier/article27023.ece|url-status=yes}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sleder]]
[[Kategori:Snø]]