Redigerer
Spansk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{språkpeker|Spania|spansk åpning}} {{Infoboks språk | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]] | slekt2 = [[Italiske språk|Italisk]] | slekt3 = [[Romanske språk|Romansk]] | slekt4 = [[Galloiberiske språk|Galloiberisk]] | slekt5 = [[Iberoromanske språk|Iberoromansk]] | slekt6 = [[Vestiberiske språk|Vestiberisk]] | slekt7 = '''Spansk''' | offisielt = {{flagg|Argentina|lenke}}<br />{{flagg|Bolivia|lenke}}<br />{{flagg|Chile|lenke}}<br />{{flagg|Colombia|lenke}}<br />{{flagg|Costa Rica|lenke}}<br />{{flagg|Cuba|lenke}}<br />{{flagg|Den dominikanske republikk|lenke}}<br />{{flagg|Ecuador|lenke}}<br />{{flagg|Ekvatorial-Guinea|lenke}}<br />{{flagg|El Salvador|lenke}}<br />{{flagg|Guatemala|lenke}}<br />{{flagg|Honduras|lenke}}<br />{{flagg|Mexico|lenke}}<br />{{flagg|New Mexico|lenke}} ([[USA]])<br />{{flagg|Nicaragua|lenke}}<br />{{flagg|Panama|lenke}}<br />{{flagg|Paraguay|lenke}}<br />{{flagg|Peru|lenke}}<br />{{flagg|Puerto Rico|lenke}} ([[USA]])<br />{{flagg|Spania|lenke}}<br />{{flagg|Uruguay|lenke}}<br />{{flagg|Venezuela|lenke}}<br />{{flagg|EU|lenke}}<br />{{flagg|De søramerikanske landenes union|lenke}} }} '''Spansk''' (''español'') eller '''kastiljansk''' (''castellano'') er et [[Romanske språk|romansk språk]] i den [[Iberoromanske språk|iberoromanske språkgruppe]]. Det har utviklet seg fra flere [[dialekt]]er av muntlig latin ([[vulgærlatin]] ) i den sentrale og nordlige del av [[Den iberiske halvøy]] i løpet av [[800-tallet]]<ref>[http://www.elmundo.es/elmundo/2010/11/07/castillayleon/1289123856.html «La RAE avala que Burgos acoge las primeras palabras escritas en castellano»], ''Elmundo.es'' (spansk)</ref> og spredte seg gradvis ved at [[kongedømmet Castilla]] (dagens nordlige [[Spania]]) utvidet sitt rike til de sentrale og sørlige delene av Den iberiske halvøy i løpet av [[senmiddelalderen]]. Overgangen fra middelalderspansk til moderne spansk er markert ved skifte i [[konsonant]]lyd i vislende konsonanter i det gamle språket (på spansk kalt for ''reajuste de las sibilants''), en språkutvikling som begynte på [[1400-tallet]]. Tidlig i språkets historie ble spansk ordforråd beriket av kontakten med [[baskisk]] og [[arabisk]], og språket fortsatte å tilpasse seg utenlandske ord fra en rekke språk, foruten at det også selv utviklet nye ord. Spansk ble spredt videre til [[Amerika]] foruten også til [[Afrika]], [[Asia]] og [[Stillehavet|stillehavsområdet]] med utbredelsen av [[det spanske imperiet]] i tiden mellom 1400- og 1800-tallet, og hvor ble det viktigste språket i administrasjon og handel.<ref>Spanish languages: [http://sejours-linguistiques-en-espagne.com/index.html «Becoming the language for trade»] {{Wayback|url=http://sejours-linguistiques-en-espagne.com/index.html |date=20130118163355 }}</ref> I [[1999]] var det i henhold til ''[[Ethnologue]]'' 358 millioner mennesker som snakket spansk som sitt morsmål og totalt på verdensplan var det i alt 450 millioner spansktalende.<ref>[http://www.ethnologue.com/14/show_language.asp?code=spn «Spanish: a language of Spain»] {{Wayback|url=http://www.ethnologue.com/14/show_language.asp?code=spn |date=20090508155823 }}. ''Ethnologue''. (engelsk)</ref> Per 2011 er disse tallene gått opp til henholdsvis til rundt 400 millioner<ref>[http://congresosdelalengua.es/cartagena/ponencias/seccion_3/36/vivanco_hiram.htm «Enseñanza del español como lengua extranjera»] {{Wayback|url=http://congresosdelalengua.es/cartagena/ponencias/seccion_3/36/vivanco_hiram.htm |date=20110120164800 }}. ''Congresosdelalengua.es''. (spansk)</ref> og til rundt 500 millioner mennesker.<ref>[http://www.krysstal.com/spoken.html «The 30 Most Spoken Languages of the World»], Krysstal.com (engelsk)</ref> Spansk er det nest største morsmålsspråket i verden.<ref>Ulike nettsteder oppgir annen rangering, men disse må vurderes i henhold til deres datering og kriterier.</ref> Kun [[han-kinesisk]] (eller mandarin) er større.<ref>[http://www.ethnologue.org/ethno_docs/distribution.asp?by=size Ethnologue.org] {{Wayback|url=http://www.ethnologue.org/ethno_docs/distribution.asp?by=size |date=20110807023956 }}, [https://web.archive.org/web/19990429232804/http://www.sil.org/ethnologue/top100.html Sil.org], [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2098.html Cia.gov] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/fields/2098.html |date=20140307124031 }} (se filen «World»), [http://www.eldia.es/2009-11-02/cultura/3-espanol-esta-crisis-Instituto-Cervantes.htm Eldia.es] {{Wayback|url=http://www.eldia.es/2009-11-02/cultura/3-espanol-esta-crisis-Instituto-Cervantes.htm |date=20100323134957 }} (i henhold til ''Ethnology'' (journal)); ''Encarta'', som ikke lenger oppdateres eller ligger ute på Internett, oppga før nedleggelsen kinesisk til 800 millioner, spansk til 358 millioner, og engelsk til 350 millioner.</ref> [[Mexico]] er det land som har den største befolkningen av spansktalende. Spansk er et av seks offisielle språk i [[Forente nasjoner]], og er også benyttet som offisielt språk i [[Den europeiske union]] og [[Mercosur]]. Ettersom spansk har en økende tilstedeværelse, demografisk og kulturelt, i [[USA]], særlig innenfor de hurtigvoksende statene i «solbeltet»<ref>''Sun Belt'', «solbeltet» er en region i sørlige USA. [[Arizona]], [[California]], [[Florida]], [[Georgia]], [[Louisiana]], [[Nevada]], [[New Mexico]] og [[Texas]] er de delstatere som man vanligvis betrakter som solbeltet. [[Sør-Carolina]], [[Mississippi]], [[Arkansas]] og [[Alabama]] ligger innenfor den samme region og har samme klima, men tradisjonelt og kulturelt pleier ikke disse å inkluderes.</ref> er spansk det mest populære andrespråket som blir lært av de innfødte som har [[amerikansk engelsk]] som førstespråk. Voksende politisk stabilitet og økonomi i mange store spansktalende land, språkets enorme geografiske utstrekning i [[Latin-Amerika]], og den voksende populariteten for varmere og billigere regioner som feriemål, har gjort at [[turisme]] har bidratt til at spansk har økt som et populært fremmedspråk over hele kloden. Spansk er således det språk i verden som studeres og læres mest etter engelsk.<ref>[http://www.elpais.com/articulo/cultura/espanol/segundo/idioma/estudia/mundo/Instituto/Cervantes/elpepucul/20070426elpepucul_8/Tes «El español es el segundo idioma que más se estudia»]. ''Elpais''. (spansk)</ref> På [[Internett]] er spansk det tredje mest vanlige språket etter engelsk og kinesisk.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2011/jun/15/do-you-speak-spanish «Do you speak Spanish?»] ''Guardian.co.uk''</ref> == Navnebruk == Ordet «spansk» heter «español» (uttales omtrent ''espanjål'') på spansk. Noen steder i Spania og i mange latinamerikanske land kalles språket ofte for «castellano» (uttales ''kastejánå''), kastiljansk på norsk. Dette gjøres for å skille det fra andre offisielle språk i Spania, først og fremst [[katalansk]]. Kastiljansk er betegnelsen på en dialekt av spansk som snakkes i [[Castilla]], og som danner grunnlaget for det spanske riks- og skriftspråket. == Klassifikasjon og slektskap == Det spanske språket hører til den [[italisk]]e greina av de [[indoeuropeisk]]e språkene. Alle nålevende italiske språk, inkludert [[fransk]], [[italiensk]] og [[rumensk]], tilhører den greina som kalles [[romanske språk]]. Sammen med de andre romanske språkene på Den iberiske halvøy grupperes spansk som ibero-romansk. På Den iberiske halvøy snakkes det en rekke andre språk i den samme familien: [[Aragonesisk]] (aragonés) i Aragón i nordøst, [[leonesisk]] (llïonés) i León i nord, [[asturiansk]] (asturianu) i Asturias på nordkysten, [[galisisk]] (galego) i Galicia i nordvest, [[portugisisk]] (português) i Portugal og dets tidligere kolonier, [[ekstremaduransk]] (estremeño) i Extremadura i vest, [[katalansk]] (català) i Catalonia, Valencia og på Balearene, [[oksitansk]] (lenga d'òc) i [[Val d'Aran]] i Nordøst-Spania, samt i hele Sør-Frankrike. Disse språkene kan i stor grad forstås innbyrdes, i alle fall om taleren har en viss trening. Spansktalende kan forstå [[italiensk]] rimelig godt gjennom å få en kort innføring i typiske forskjeller. [[Fransk]] og [[rumensk]] er derimot temmelig uforståelig for spansktalende uten vanlig opplæring. == Geografisk utbredelse == Spansk er et av de offisielle språkene i [[Den afrikanske union]], [[Den europeiske union]] og i [[De forente nasjoner]]. I tillegg er spansk et offisielt språk (og det viktigste språket) i 20 land: [[Argentina]], [[Bolivia]], [[Chile]], [[Colombia]], [[Costa Rica]], [[Cuba]], [[Den dominikanske republikk]], [[Ecuador]], [[El Salvador]], [[Ekvatorial-Guinea]], [[Guatemala]], [[Honduras]], [[Mexico]], [[Nicaragua]], [[Panama]], [[Paraguay]], [[Peru]], [[Puerto Rico]], [[Spania]], [[Uruguay]] og [[Venezuela]]. Mexico har det største antallet spansktalende i verden, av de anslagsvis 106 millioner innbyggerne har ca. 94 % spansk som morsmål, mens de øvrige snakker ulike [[urfolk]]sspråk og har spansk som hjelpespråk. Colombia, Argentina og Spania har alle ca. 40 millioner spansktalende. I [[USA]] er spansk bare offisielt språk ved siden av engelsk i [[New Mexico]], men tales av et sted mellom 25 og 40 millioner mennesker over hele USA, med store konsentrasjoner rundt [[Los Angeles]], [[Texas]], [[Miami]] og [[New York]]. I [[Belize]] er engelsk offisielt språk, men sannsynligvis snakker flere mennesker der spansk enn engelsk. På [[Filippinene]] har spansk en lang historie, og de ulike filippinske språkene har tusenvis av spanske lånord. Imidlertid er det i dag kun noen få tusen mennesker som har spansk som morsmål. Judaeo-spansk er en form for spansk som jødene tok med seg da de ble kastet ut av Spania i [[1492]]. Denne formen for spansk er fortsatt levende i [[Israel]] og [[Tyrkia]]. I [[Andorra]] brukes spansk av gjestearbeidere. Språket på [[Aruba]], [[Curaçao]] og [[Bonaire]] heter [[papiamento]], og er nært i slekt med spansk. Endelig er spansk i bruk av noen i de tidligere spanske koloniene Nord-[[Marokko]] og [[Vest-Sahara]]. [[File:Detailed SVG map of the Hispanophone world.svg|frameless|center|upright=3]] {| class="wikitable" ! colspan="2" | Land med en betydelig spansktalende befolkning |- ! Alfabetisk rekkefølge ! Antall mennesker med spansk som morsmål |- | #[[Andorra]] (40 000) #[[Argentina]] (41 248 000) #[[Aruba]] (105 000) #[[Australia]] (150 000) #[[Belize]] (130 000) #[[Bolivia]] (7 010 000) #[[Bonaire]] (5 700) #[[Brasil]] (19 700 000) #[[Canada]] (272 000) #[[Chile]] (15 795 000) #[[Colombia]] (45 600 000) #[[Costa Rica]] (4 220 000) #[[Cuba]] (11 285 000) #[[Curaçao]] (112 450) #[[Den dominikanske republikk]] (8 850 000) #[[Ecuador]] (10 946 000) #[[Ekvatorial-Guinea]] (447 000) #[[El Salvador]] (6 859 000) #[[Filippinene]] (2 900 000) #[[Finland]] (17 200) #[[Frankrike]] (2 100 000) #[[Fransk Guyana]] (13 000) #[[Guatemala]] (8 163 000) #[[Guyana]] (198 000) #[[Haiti]] (1 650 000) #[[Honduras]] (7 267 000) #[[Israel]] (160 000) #[[Italia]] (455 000) #[[Japan]] (500 000) #[[Kina]] (250 000) #[[Kuwait]] (1 700) #[[Libanon]] (2 300) #[[Marokko]] (960 706) #[[Mexico]] (106 255 000) #[[Nederland]] (17 600) #[[New Zealand]] (26 100) #[[Nicaragua]] (5 503 000) #[[Panama]] (3 108 000) #[[Paraguay]] (4 737 000) #[[Peru]] (26 152 265) #[[Portugal]] (1 750 000) #[[Puerto Rico]] (4 017 000) #[[Romania]] (7 000) #[[Russland]] (1 200 000) #[[Spania]] (44 400 000 ) #[[Storbritannia]] (900 000) #[[Sveits]] (172 000) #[[Sverige]] (209 700) #[[Sør-Korea]] (90 000) #[[Trinidad og Tobago]] (32 200) #[[Tyrkia]] (29 500) #[[Tyskland]] (410 000) #[[Uruguay]] (3 442 000) #[[USA]] (41 000 000) #[[De amerikanske Jomfruøyer]] (3 980) #[[Venezuela]] (26 021 000) #[[Vest-Sahara]] (341 000) #[[Østerrike]] (1 970) | #[[Mexico]] (106 255 000) #[[Colombia]] (45 600 000) #[[Spania]] (44 400 000) #[[Argentina]] (41 248 000) #[[USA]] (41 000 000) #[[Peru]] (26 152 265) #[[Venezuela]] (26 021 000) #[[Brasil]] (19 700 000) #[[Chile]] (15 795 000) #[[Cuba]] (11 285 000) #[[Ecuador]] (10 946 000) #[[Den dominikanske republikk]] (8 850 000) #[[Guatemala]] (8 163 000) #[[Honduras]] (7 267 000) #[[Bolivia]] (7 010 000) #[[El Salvador]] (6 859 000) #[[Nicaragua]] (5 503 000) #[[Paraguay]] (4 737 000) #[[Costa Rica]] (4 220 000) #[[Puerto Rico]] (4 017 000) #[[Uruguay]] (3 442 000) #[[Panama]] (3 108 000) #[[Filippinene]] (2 900 000) #[[Frankrike]] (2 100 000) #[[Portugal]] (1 750 000) #[[Haiti]] (1 650 000) #[[Russland]] (1 200 000) #[[Marokko]] (960 706) #[[Storbritannia]] (900 000) #[[Japan]] (500 000) #[[Italia]] (455 000) #[[Ekvatorial-Guinea]] (447 000) #[[Tyskland]] (410 000) #[[Vest-Sahara]] (341 000) #[[Canada]] (272 000) #[[Kina]] (250 000) #[[Sverige]] (209 700) #[[Guyana]] (198 000) #[[Sveits]] (172 000) #[[Israel]] (160 000) #[[Australia]] (150 000) #[[Belize]] (130 000) #[[Curaçao]] (112 450) #[[Aruba]] (105 000) #[[Sør-Korea]] (90 000) #[[Andorra]] (40 000) #[[Trinidad og Tobago]] (32 200) #[[Tyrkia]] (29 500) #[[New Zealand]] (26 100) #[[Nederland]] (17 600) #[[Finland]] (17 200) #[[Fransk Guyana]] (13 000) #[[Romania]] (7 000) #[[Bonaire]] (5 700) #[[De amerikanske Jomfruøyer]] (3 980) #[[Libanon]] (2 300) #[[Østerrike]] (1 970) #[[Kuwait]] (1 700) |- |} == Språk og dialekter == Spansk er bemerkelsesverdig ensartet, gitt den store geografiske utbredelsen. Det spanske akademi, [[Real Academia Española]], hvor hele den spansktalende verden er representert, regulerer språket og ser til at skriftlig spansk er ensartet over hele språkområdet. === Latin-Amerika og Spania === Det eksisterer likevel noen forskjeller mellom Latin-Amerika og Spania. I europeisk spansk er normen at z og c (foran e og i) uttales med fonemet /θ/, en lespelyd, mens s uttales med fonemet /s/, som på norsk. På [[Kanariøyene]] og i den sentrale delen av [[Andalucía]] i Sør-Spania opptrer fenomenet «seseo», som betyr at både z, c (foran e og i) blir uttalt som /s/. Dette har også spredt seg til hele Latin-Amerika. I den sørlige delen av Andalucia opptrer fenomenet «ceceo», som innebærerer at man lesper på både s, z og c (foran i og e). Man finner også ceceo noen enkelte steder i Latin-Amerika. I Spania tiltaler man flere man er dus med formen «vosotros» («dere»), mens man i hele Latin-Amerika sier «ustedes», som i Spania bare er den høflige formen. === Innen Spania === [[Fil:Spanish dialects in Spain-es.png|right|thumb|Dialektkart Spania: Gallego (galisisk) og catalan (katalansk) er egne romanske språk. Ellers deles kastiljanske dialekter opp i en nordlig og en sørlig hovedgruppe.]] De største dialektforskjellene er innen selve Spania, hvor variasjonene kan bli svært store, selv innenfor det kastiljanske språkområdet. Universitetsbyen [[Salamanca]] sies å ha det reneste språket. De to mest markante dialektene finner man i nordøst i Galicia og sør i Andalucía. Den andalusiske dialekten preges av at s-ene på slutten av ord eller stavelse er svake eller faller helt bort, slik at for eksempel «hablamos» (vi snakker) uttales «hablamo». S-ene svekkes eller faller også helt bort inne i ord foran konsonanter slik at for eksempel «estás» (du er) blir til «etá». Et annet kjennetegn ved andalusisk er at «d» mellom vokaler heller ikke uttales, slik at for eksempel «hablado» blir til «hablao», og «pescado» blir til «pecao». === Latinamerikanske spesialiteter === Spansken i Latin-Amerika er mer ensartet. I mange deler, spesielt i Karibia, Mellom-Amerika og Chile, utelates ofte s-en i slutten av stavelsen. «Kristus» blir da «Cri'to» i stedet for «Cristo». Lyden «ll» som i «Mallorca» uttales som 'j' de fleste steder, men i Argentina, Uruguay og Chile uttales det som en stemt «sj»-lyd. I mange deler av Latin-Amerika, for eksempel i Argentina, Uruguay, El Salvador, Nicaragua, deler av Colombia og i Vest-Venezuela heter «du» «vos», og ikke det vanlige «tú». I Argentina og vestlige Venezuela skriver man også «vos», mens de andre landene bruker «tú» i skrift. Ordforrådet kan mange steder farges av språkene til urfolkene som fremdeles bor i området. I Mexico kan man for eksempel høre «esquincle» for «guttunge» og «guajolote» for [[kalkun]], som heter henholdsvis ''chico'' og ''pavo'' på spansk. I [[Argentina]], vestlige [[Venezuela]] og [[Uruguay]] er derimot ordforrådet sterkt preget av den store italienske innvandringen, dette gjelder spesielt i storbyer som [[Montevideo]], [[Maracaibo]] og [[Buenos Aires]]. Uttalen i [[Mexico by]] brukes mye på fjernsyn, spesielt i [[telenovelas]], barne-tv, show og filmer, og er dermed godt kjent over hele den spansktalende verden. I ''Nuevo Mexico'' ([[New Mexico]]) i [[USA]], hvor en spansktalende folkegruppe har bodd nokså isolert fra den generelle språkutviklingen i spansk, spesielt forsterket av den nordamerikanske erobringen i [[1846]], snakkes et spansk preget av arkaiske former. Helt annerledes er [[spanglish]], som er et nyere blandingsspråk som snakkes i områder med kontakt mellom spansk og engelsk, slik som [[California]], [[Florida]], [[Texas]] og [[Puerto Rico]] med flere. Ikke bare brukes det en lang rekke anglisismer, man tenderer også til å begynne setningen på spansk og avslutte den på engelsk eller omvendt. == Grammatikalsk struktur == {{utdypende|Spansk grammatikk}} Spansk tilhører den romanske språkgruppa, og har dermed tilnærmet den samme oppbyggingen som [[fransk]], [[portugisisk]] og [[italiensk]]. === Substantiver === Spanske substantiver finnes i to kjønn, hankjønn og hunkjønn. Intetkjønnet fantes i [[latin]], men er i dag forsvunnet. De fleste ord som ender på -o er hankjønn (''chico'', gutt), mens de fleste som ender på -a, er hunkjønn (''chica'', jente). Den ubestemte artikkelen er un i hankjønn (''un chico'') og una i hunkjønn (''una chica''). I bestemt form heter det ''el'' (''el chico'') i hankjønn, og ''la'' (''la chica'') i hunkjønn. Flertall dannes med suffiks -s (''chicos'', ''chicas''), med artiklene ''los'' i hankjønn og ''las'' i hunkjønn for å uttrykke bestemt form (''los chicos'' = guttene, ''las chicas'' = jentene). === Verb === Spanske verb har i likhet med andre romanske språk en svært rik bøyning, og har langt flere former enn norske verb. Dermed utgjør verbbøyingen den viktigste og største utfordringen for den som vil lære språket. ==== Finitt og infinitt ==== Vi deler inn verbformene i infinitte og finitte former. På spansk finnes det tre infinitte verbformer: infinitiv, gerundium og partisipp. Disse bøyes ikke. I tillegg finnes de finitte verbformer som bøyes i person, tall, tid og modus. På spansk bøyes verbet i 3 personer og 2 tall (1., 2. og 3. person entall og flertall), og det finnes tre modi: indikativ, konjunktiv og imperativ. Det finnes 9 tider i indikativ (presens, preteritum, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, 1. og 2. futurum, 1. og 2. kondisjonalis) og 4 i konjunktiv (presens, perfektum, imperfektum og [[pluskvamperfektum]]). ==== Verbklasser ==== Spanske verb deles inn i fire grupper, eller konjugasjoner, etter infinitivsendelsene: AR-verb (f.eks. "hablar" = å snakke), ER-verb (f.eks. «comer» = å spise), IR-verb (f.eks. «vivir» = å leve/bo) og fast gruppe, men kan variere mellom å være uregelmessige eller ikke, slik at f.eks. et verb som er uregelmessig i presens indikativ, kan være regelmessig i imperfektum indikativ. I tillegg har spansk, som mange andre språk, refleksive verb, verb som styres av objektet (i stedet for subjektet), modalverb osv. == Spansk språkhistorie == Spansk utviklet seg fra [[vulgærlatin]], som var språket de romerske soldatene tok med seg. I Spania opptok dette språket lånord fra de språkene som allerede var der, slik som [[keltiberisk]] og [[baskisk]]. Etterhvert ble vulgærlatinen det dominerende språket på halvøya, og de lokale språkene døde ut, med unntak av baskisk. === Arabisk herredømme === Med den arabiske invasjonen fra år [[711]] av, ble en lang rekke arabiske ord assimilert, og noen av dem spredde seg til resten av Europa via Spania. ''Azúcar'' ble for eksempel til sukker i norsk. Ord som begynner på al- er i regelen lånord fra arabisk; ''alcalde'' (ordfører) eller ''almohada'' (pute). Når spanjolene utbryter ''olé'', kommer det fra ''Allah'', og det håpefulle uttrykket ''ojalá'' («gid det måtte skje») kommer fra ''[[Insha'allah]]'' («Om Allah vil»). Noen ganger kan man velge mellom et latinsk og et arabisk, slik som ''å leie'', som kan være ''rentar'' (fra latin) eller ''alquiler'' (fra arabisk). === Kastiljansk blir til === Spansk utviklet seg i de nordlige områdene av [[Castilla]] tidlig i middelalderen til noe i nærheten av det vi har i dag, mens de sentrale og sørlige delene var under maurisk herredømme. I de sørlige delene snakket de kristne innbyggerne mozarabisk, en romansk dialekt ispedd en rekke arabiske ord. Mozarabisk er en av de større bidragsyterne til moderne spansk. I [[Aragón]] og [[Catalonia]] skjedde det en parallell, men ikke identisk, utvikling. Her utviklet de nærbeslektede språkene [[aragonesisk]] og [[katalansk]] seg. === Fra latin til spansk === Noen kjennetegn for forandringene som skjedde med spansk: * [[Lenisjon]] som er overgang til bløte konsonanter: Latin ''vita''(liv) ble til spansk ''vida''. * [[Palatalisering]]: Latin ''annum''(år) ble til spansk ''año''. * [[Diftong]]ering hvor ordstammene gikk over fra en vokal til en diftong: Latin ''terra'' (jord) ble til spansk tierra, latin ''novus''(ny) ble til spansk ''nuevo'' osv. Disse endringene er unike i spansk, og finnes stort sett ikke i språk som [[portugisisk]] og [[italiensk]] (sistnevnte bortsett fra ''o'' til ''uo'' i noen former av enkelte verb). For øvrig skjedde mye av det samme med spansk som med de andre romanske språkene: Det rike latinske formverket ble forenklet, slik at kasusbøyningen av substantivene forsvant. Intetkjønnet forsvant, og språket sto igjen med hankjønn og hunkjønn. === Språket når sørover === Som følge av [[la reconquista]], gjenerobringen, ble dette nordlige språket tatt med sørover til de nyerobrede områdene. Den første spanske grammatikken ble skrevet av [[Elio Antonio de Nebrija]] i [[Salamanca]] i [[1492]]. Isabella av Kastilla (''Isabel de Castilla'') ble presentert for verket av forfatteren under en audiens i det nyerobrede [[Granada]]. Hun bemerket: ''Hva skal jeg med et slikt verk, når jeg allerede snakker språket?'' ''Frue,'' svarte de Nebrija, ''språket er imperiets instrument.'' === Spansk blir et verdensspråk === Fra 1492 ble også språket bragt med til Amerika, først til Vest-India, siden til Mexico, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, og derfra videre til Filippinene, Marianene, Guam og øvrige øyer i Mikronesia, og fra 1600-tallet inn i det som i dag er USA. I det 20. århundre ble også spansk innført i Spanias afrikanske kolonier i Nord-[[Marokko]], [[Vest-Sahara]] og [[Ekvatorial-Guinea]]. På slutten av det 1900-tallet forsterker spansk språk seg i USA, og er nå det nest mest talte språket i verdens supermakt. Spansk fikk også etterhvert en enda mer dominerende stilling i hjemlandet Spania, på bekostning av regionale språk som katalansk, baskisk, aragonesisk og galicisk. Siden kongemakten brukte spansk, ble spansk etterhvert dominerende i overklassen også i Catalonia, Baskerland osv. === Stormaktens språk === På grunn av Spanias stormaktsrolle i Europa var språket også i bruk som europeisk kultur- og diplomatspråk på 15- og 1600-tallet. Carlos V ([[Karl V]]), som var født i [[Belgia]] før han ble spansk konge, bemerket ''Jeg snakker spansk med Gud, fransk med herrene, italiensk med damene og tysk med hesten min''. Fra slutten av 1600-tallet blir spansk imidlertid forbigått av [[fransk]] som diplomati- og kulturspråk i Europa, en refleksjon av Spanias svekkede stilling. == Se også == * [[Portuñol]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{InterWiki|kode=es|språk=spansk}} {{Wiktionary2|Kategori:Spansk}} * [http://buscon.rae.es/draeI/ Dictionary of the RAE] [[Real Academia Española]]s offisielle spanskspråklig ordliste * [http://www.bbc.co.uk/languages/spanish/ Spanish], BBC Languages * [http://www.fsi-language-courses.org/Content.php?page=Spanish USA Foreign Service Institute Spanish basic course], Amerikansk grunnkurs i spansk * [http://mertsahinoglu.com/research/spanish-for-speakers-of-latin/ Spanish evolution from Latin] {{Wayback|url=http://mertsahinoglu.com/research/spanish-for-speakers-of-latin/ |date=20130719135319 }}, spansk språks utvikling fra vulgærlatin * [http://crandall.altervista.org/sp/spanish-dialects.html Kart over spansk dialektuttale] {{Romanske språk}} {{FNs offisielle språk}} {{EUs offisielle språk}} {{De søramerikanske landenes unions offisielle språk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Spansk| ]] [[Kategori:Språk i Andorra]] [[Kategori:Språk i Argentina]] [[Kategori:Språk i Belize]] [[Kategori:Språk i Bolivia]] [[Kategori:Språk i Chile]] [[Kategori:Språk i Colombia]] [[Kategori:Språk i Costa Rica]] [[Kategori:Språk på Cuba]] [[Kategori:Språk i Den dominikanske republikk]] [[Kategori:Språk i Ecuador]] [[Kategori:Språk i El Salvador]] [[Kategori:Språk i Ekvatorial-Guinea]] [[Kategori:Språk på Filippinene]] [[Kategori:Språk i Frankrike]] [[Kategori:Språk i Guatemala]] [[Kategori:Språk i Honduras]] [[Kategori:Språk i Mexico]] [[Kategori:Språk i Marokko]] [[Kategori:Språk i Nicaragua]] [[Kategori:Språk i Panama]] [[Kategori:Språk i Paraguay]] [[Kategori:Språk i Peru]] [[Kategori:Språk på Puerto Rico]] [[Kategori:Språk i Spania]] [[Kategori:Språk på Trinidad og Tobago]] [[Kategori:Språk i Uruguay]] [[Kategori:Språk i USA]] [[Kategori:Språk i Venezuela]] [[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:De søramerikanske landenes unions offisielle språk
(
rediger
)
Mal:EUs offisielle språk
(
rediger
)
Mal:FNs offisielle språk
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Argentina
(
rediger
)
Mal:Flagg/Bolivia
(
rediger
)
Mal:Flagg/Chile
(
rediger
)
Mal:Flagg/Colombia
(
rediger
)
Mal:Flagg/Costa Rica
(
rediger
)
Mal:Flagg/Cuba
(
rediger
)
Mal:Flagg/De søramerikanske landenes union
(
rediger
)
Mal:Flagg/De søramerikanske lands union
(
rediger
)
Mal:Flagg/Den dominikanske republikk
(
rediger
)
Mal:Flagg/EU
(
rediger
)
Mal:Flagg/Ecuador
(
rediger
)
Mal:Flagg/Ekvatorial-Guinea
(
rediger
)
Mal:Flagg/El Salvador
(
rediger
)
Mal:Flagg/Guatemala
(
rediger
)
Mal:Flagg/Honduras
(
rediger
)
Mal:Flagg/Mexico
(
rediger
)
Mal:Flagg/New Mexico
(
rediger
)
Mal:Flagg/Nicaragua
(
rediger
)
Mal:Flagg/Panama
(
rediger
)
Mal:Flagg/Paraguay
(
rediger
)
Mal:Flagg/Peru
(
rediger
)
Mal:Flagg/Puerto Rico
(
rediger
)
Mal:Flagg/Spania
(
rediger
)
Mal:Flagg/Uruguay
(
rediger
)
Mal:Flagg/Venezuela
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks språk
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:InterWiki
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Plainlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Romanske språk
(
rediger
)
Mal:Side box
(
rediger
)
Mal:Sideboks
(
rediger
)
Mal:Sister project/styles.css
(
rediger
)
Mal:Språkpeker
(
rediger
)
Mal:Søster
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Wiktionary2
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Side box
(
rediger
)
Modul:Side box/styles.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon