Vis kilden til Spanias herrelandslag i fotball

{{Infoboks fotballandslag
| lag = Spania<ref>Landslagets logo er lik dette våpenskjoldet, men på sort bakgrunn i form av et skjold med gul kant, og med et bånd under Spanias våpenskjold der det står RFEF (Real Federación Española de Fútbol). Under det igjen er det en fotball som avrunder det sorte bakgrunnsskjoldet. Spania har også en gul stjerne over logoen som er gitt av FIFA og indikerer at de har vunnet [[VM i fotball|VM]]. Over søylene fra Spanias våpenskjold står det 19 (venstre søyle) og 09 (høyre søyle), forbundets stiftelsesår.</ref>
| logo = Escudo selección española.png
| kallenavn = ''El Toro <br /> Los Hispanos'' 
| forbund = [[Real Federación Española de Fútbol]]
| overnasjonalt forbund = [[UEFA]]
| trener ={{Flagg|Spania}} [[Luis de la Fuente]]
| assistenttrener = [[José Antonio Grande Cereijo]]
| kamper = [[Sergio Ramos]] (180)
| mål = [[David Villa]] (59)
| hjemmebane = Forskjellige
| kapasitet =
| annet = Regjerende verdens- og europamester
| mønster_va1=_esp24h| mønster_k1=_esp24h| mønster_ha1=_esp24h| mønster_sh1=_esp24h| mønster_so1= _esp24h|
venstrearm1=e80113| kropp1=e80113| høyrearm1=e80113| shorts1=0000BB| sokker1=e80113
| mønster_va2=_esp24a| mønster_k2=_esp24a| mønster_ha2=_esp24a| mønster_sh2=_esp24a| mønster_so2=_esp24a|
venstrearm2=E6F3FF| kropp2=E6F3FF| høyrearm2=E6F3FF| shorts2=E6F3FF| sokker2=E6F3FF
|sist oppdatert = 8. desember 2022|
}}
'''Spanias herrelandslag i fotball''' er det nasjonale fotballaget til [[Spania]], og blir administrert av [[Det kongelige spanske fotballforbund|Spanias fotballforbund]]. Spania ble medlem av [[FIFA]] i [[1904]] selv om det spanske fotballforbundet først ble stiftet i [[1909]]. Spanias landslag debuterte i [[1920]]. Siden har det spanske landslaget deltatt i til sammen 16 av 22 verdensmesterskap og elleve av 16 europamesterskap frem til 2022. De trakk seg fra [[VM i fotball 1930]], ble diskvalifisert fra [[VM i fotball 1938]] på grunn av borgerkrig, og boikottet kvartfinalemotstanderen {{F|Sovjetunionen}} under [[EM i fotball 1960]].

Fram til [[EM i fotball 2008]] var Spania et lag som ikke lyktes i internasjonal sammenheng. I [[EM i fotball 1964]] gikk de riktignok helt til topps etter seier 2–1 over Sovjetunionen, men dette var unntaket fra regelen. Spanias landslag ble ofte omtalt som landslaget som aldri fikk det til på landslagsnivå, mens de dominerte på klubbnivå.<ref>[http://www.talkfootball.co.uk/guides/history_of_the_spanish_national_team.html History of the Spanish national team] talkfootball.co.uk</ref> Siden europeiske klubbmesterskap ble innført i 1960, har spanske lag ofte kommet til finalen, med til sammen tretten seire og ni finaletap i [[Mesterligaen i fotball for menn|Mesterligaen]] (per juli 2012), og det var det første landet med to lag i en finale; men i lang tid hadde Spania manglende resultater i EM- og VM-sammenheng.<ref name="dagbladet.no">[http://www.dagbladet.no/sport/2008/06/10/537794.html Landslaget som alltid er verst når det gjelder] – Dagbladet 10. juni 2008, hentet 21. januar 2011</ref>

Siden 2008 har dette endret seg. I [[EM i fotball 2008]] ble Spania europamestere etter finaleseier over {{F|Tyskland}}. De fulgte opp med å vinne [[VM i fotball 2010]], hvor de slo {{F|Nederland}} 1–0 i finalen etter ekstraomganger. Spania vant deretter [[EM i fotball 2012]] med 4–0 over {{F|Italia}} i finalen. Laget ble dermed det første i historien til å vinne tre store mesterskap på rad. I perioden 2008–2013 var Spania rangert øverst eller nest øverst på [[FIFAs verdensranking]]; øverst etter seieren i VM i 2010 og enten øverst eller nest øverst etter at de vant EM i 2008.<ref>[http://www.fifa.com/worldfootball/ranking/lastranking/gender=m/fullranking.html FIFA/Coca-Cola World Ranking] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldfootball/ranking/lastranking/gender=m/fullranking.html |date=20181224011850 }} - FIFA.com</ref>

Landslag rundt om i verden har ofte blitt knyttet til uforpliktende nasjonalisme, eller «90-minutters-nasjonalisme», der innbyggerne opplever et uforpliktende samhold gjennom landslaget.<ref>[http://www.idrottsforum.org/articles/goksoyr/goksoyr.html Skihopp, cricket-tester og fotballkamper: Idrett som identitetsarena] – Av Mattis Goksøyr, Idrettsforum.org</ref> Dette har i svært liten grad vært tilfelle i Spania. De mange folkegruppene i Spania har i lengre tid ikke vært samlet i støtte til Spanias landslag. Baskere og katalanere har flere ganger heiet på det laget Spania møtte.<ref name="dagbladet.no"/> Det er imidlertid enkelte tegn på at dette endrer seg, selv om enkelte katalanere heiet på Spanias motstander i VM-finalen i 2010.<ref>[https://web.archive.org/web/20100709135534/http://www.cbc.ca/sports/soccer/fifaworldcup/blog/2010/07/basque-catalan-players-indispensable-for-spain.html Basque, Catalan players indispensable for Spain] – CBC, 8. juli 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Spanias landslag har i nyere tid, etter suksessen med trenere fra Madrid og spillestil fra Catalonia, fått en noe større rolle som samlingspunkt.<ref>[http://www.independent.co.uk/sport/football/international/spain-united-a-team-finally-winning-the-heart-of-catalonia-2021985.html Spain United: a team finally winning the heart of Catalonia] – The Independent, 9. juli 2010, hentet 17. juli 2012. De to motstridende artiklene i denne og forrige fotnote er karakteristiske for pressedekningen de seneste årene; det er usikkert i hvilken retning landslaget drar nasjonalfølelsen. Det ser ut til å være en oppfatning om at det blir noe bedre, men at det fortsatt er et stykke igjen.</ref>

== Historie ==
Etter en forrykende begynnelse i [[Sommer-OL 1920]] i Antwerpen, gikk det dårligere resultatmessig for Spania. Spania hadde fra starten til 2010 aldri vært i en semifinale i et VM. De hadde et gull og et sølv i EM, men disse var unntakene. Spanias innsats var oftere preget av at laget ble slått ut enten allerede i kvalifiseringen eller gruppespillet i VM. Av de VM som er blitt arrangert mellom 1930 og 2010, har Spania trukket seg fra to, ikke kvalifisert seg til fire, bare kommet til gruppespillet i fire VM, blitt slått ut i andre runde eller åttendedelsfinalen i tre og blitt utslått i kvartfinalen i fire VM.

Spania har riktignok vært med i samtlige VM siden 1978, men klatret ikke til topps før i 2010. I EM lyktes Spania altså i 1964, da Europamesterskap var nytt, og nesten i 1984, da de kom til finalen. Spania hadde dermed fram til 2008 et landslag med et rykte på seg som laget som alltid skuffet i internasjonale mesterskap.<ref>[https://archive.today/20120526230417/http://soccernet.espn.go.com/world-cup/columns/story/_/id/5256748/ce/us/spain-tortured-history?cc=5739&ver=global Tortured history? A bit overblown] ESPN 6. juni 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Dette ryktet må sees i sammenheng med medias forventninger. Spania gikk fra å være laget som ikke kvalifiserte seg eller tapte i gruppespillet til laget som stort sett kom til åttedelsfinale og av og til kvartfinale i perioden mellom 1969 og 1996. Samtidig ble det ofte påpekt at Spania var «mindre enn summen av enkeltdelene».<ref>[http://www.fifa.com/classicfootball/matches/match=8731/index.html Long-suffering Spain stunned by Oliseh sizzler] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/classicfootball/matches/match=8731/index.html |date=20120710235806 }} – FIFA.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

Den historiske inndelingen vil konsentrere seg i hovedsak om en blanding mellom ytre påvirkninger når disse er relevante, og trenere som har påvirket Spania når de er relevante. Den første perioden konsentrerer seg om tiden fra 1920, da Spania spilte sine første kamper, og senere del av 1940-tallet, da fotballen kom tilbake igjen på verdensbasis etter [[andre verdenskrig]]. Den andre perioden ser på tiden under [[Francisco Franco|Franco]] og tiden etter. Grunnen til at perioden ender i 1980 er at Franco dør, og at treneren [[László Kubala]] trakk seg etter å ha vært trener i 12 år, langt lenger enn noen trener både før og etter ham. Den tredje perioden ser på Spania utover 1980-tallet, da de begynte å utvikle seg resultatmessig, delvis med sølv i EM, og delvis med stabil deltakelse i VM.<ref>[https://archive.today/20120526230417/http://soccernet.espn.go.com/world-cup/columns/story/_/id/5256748/ce/us/spain-tortured-history?cc=5739&ver=global Tortured history? A bit overblown] - ESPN 6. juni 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Periode fire ser på tiden med [[Javier Clemente]], som innførte en annen spillestil, og hans etterfølgere [[José Antonio Camacho]] og [[Iñaki Sáez]], alle tre med ambisjoner som ikke lyktes. Dette markerte slutten på tankegangen rundt «La Furia», det vil si den fysiske fotballen som ble fremelsket av blant andre Franco.<ref>[http://www.thedailybeast.com/newsweek/2012/07/08/la-roja-by-jimmy-burns-the-roots-of-soccer-s-spanish-fury.html La Roja By Jimmy Burns: The Roots Of Soccer’s Spanish Fury] The Daily Beast, basert på en artikkel av Jimmy Burns i Newsweek fra Burns' bok. Artikkel datert 9. juli 2012, hentet 17. juli 2012</ref> Den femte og siste perioden ser på tiden under de to trenerne som har fått Spania til verdenstoppen i internasjonal fotball, der fysisk spill ble erstattet av «[[tiki-taka]]», en spillestil som kjennetegnes av kort pasningsspill og bevegelse, og hvor spillerne alltid beholder sin posisjon.

=== Begynnelsen: Fra OL-sølv og verdenstoppen til borgerkrig og verdenskrig ===
[[Fil:Ricardo Zamora Espanyol.jpg|thumb|left|[[Ricardo Zamora]] var en av de beste keeperne i verden.]][[Fil:Patricio Arabolaza.jpg|thumb|[[Patricio Arabolaza]] ble Spanias første målscorer da han scoret kampens eneste mål mot {{F|Danmark}}.]] Spania ble grunnleggende medlem av [[FIFA]] i mai [[1904]], dette selv om [[Real Federación Española de Fútbol|det spanske fotballforbundet]] først ble stiftet i [[1913]]. Det første mesterskapet Spania kom til var [[Fotball under Sommer-OL 1920|Sommer-OL 1920]]. Det ble også Spanias første kamper. Den første kampen var mot {{F|Danmark}} under OL i Antwerpen. Spania vant 1–0 etter mål av [[Patricio Arabolaza]], som dermed scoret Spanias første mål. Spania tapte kvartfinalen mot {{F|Belgia}} med 1–3. Belgia møtte {{F|Tsjekkoslovakia}} i finalen, men Tsjekkoslovakias lag gikk av banen på 0–2 i protest mot dommeren. Dermed ble de diskvalifisert, og man måtte velge en sølvmedaljevinner.

Det ble bestemt at de tapende semifinalistene, {{F|Frankrike}} og {{F|Nederland}} skulle møtes, men Frankrike hadde allerede reist hjem. Dermed ble det en kamp mellom de fire lagene som ble slått ut i kvartfinalen om hvem som skulle møte Nederland i sølvfinalen. Spania møtte {{F|Sverige}} og {{F|Italia}} møtte {{F|Norge}}. Kampen mellom Spania og Sverige ble en stygg affære med mange spillere skadet. Kampen ble gjennomført med syv svenske og åtte spanske spillere igjen på banen.<ref>[http://spanskefans.com/da-la-furia-espanola-ble-fodt/ Da «La furia española ble født»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Spanskefans</ref> Sverige tok ledelsen ved [[Albin Dahl]], men Spania utliknet med [[José María Belauste]]. Det er i den sammenhengen han skal ha sagt «Gi meg ballen, jeg valser over dem».<ref>[http://www.elmundo.es/suplementos/cronica/2008/661/1213480807.html El inspirador de la "furia española" fue un vasco], 15. juni 2008, hentet 19. juli 2012</ref>. Spanias vinnermål ble scoret av [[Domingo Gómez-Acedo]].

Denne kampen, og det berømte utsagnet av Belauste, er del av det blivende kallenavnet «la furia roja» (se [[#Kallenavn]]). Det var den nederlandske journalisten og redaktøren av De Telegraaf, H. Hollander, som snakket om spansk kunst og det spanske landslaget, som kom opp med «det spanske raseri», som ble til «det røde raseri».<ref name="as.com">[http://www.as.com/futbol/articulo/futbol-furia-espanola-nacio-suecia/20071117dasdaiftb_49/Tes La Furia Española nació contra Suecia en Amberes] AS, 17. november 2007, hentet 28. juli 2012</ref> Italia slo Norge etter ekstraomganger, og de to lagene møttes. Spania slo Italia 2–0, med [[Félix Sesúmaga]] som tomålsscorer. I sølvfinalen møtte de Nederland, og Spania vant kampen 3–1 etter to mål av Sesúmaga og et av [[Rafael Moreno|Pichichi]]. Keeper i alle kampene var [[Ricardo Zamora]], regnet som en av datidens beste keepere og også en av de beste fotballspillerne noensinne.<ref name="topendsports.com">[http://www.topendsports.com/world/lists/greatest-all-time/soccer-worldsoccer100.htm World Soccer 100 Players of the Century] topendsports (udatert), hentet 18. juli 2012</ref>

Spania fortsatte utviklingen, og året etter vant de mot de regjerende olympiske mestrene Belgia, og deretter som første lag utenfor De britiske øyer, slo de {{F|England}}.<ref>[http://www.talkfootball.co.uk/guides/history_of_the_spanish_national_team.html History of the Spanish national team] – talkfootball.co.uk (udatert, mellom VM 2006 og EM 2008), hentet 17. juli 2012</ref> Dette ga Spania et rykte for å være et lag i verdenstoppen. Spania deltok også i de to påfølgende olympiske mesterskapene, med en kvartfinale fra [[Fotball under Sommer-OL 1928|Sommer-OL 1928]] som det beste resultatet. Som følge av at [[Sommer-OL 1932]] foregikk uten fotball, gitt sportens manglende popularitet i vertsnasjonen [[USA]], og at VM i fotball som inkluderte profesjonelle utøvere, tok over, fikk OL mindre betydning for Spania, og for den saks skyld de fleste andre nasjoner.

Spania takket, sammen med flere andre land, nei til å delta i det første [[VM i fotball 1930]], i all hovedsak på grunn av den lange sjøveien til vertsnasjonen [[Uruguay]]. Da [[VM i fotball 1934]] skulle arrangeres i [[Italia]] ble imidlertid Spania med. Kvalifiseringen var en hjemme- og en bortekamp mot {{F|Portugal}}. Spania vant  hjemmekampen 9-0, og bortekampen 3-2. I VM sendte Spania ut {{F|Brasil}} i første kamp, men tapte for {{F|Italia}} i en kvartfinale som er blitt husket for svært hardt spill av hjemmelaget. Den sveitsiske dommeren [[Rene Mercet]] ble kort tid etter kampen suspendert for all fremtid av sitt fotballforbund.<ref>[http://www.todoslosmundiales.com.ar/mundiales/1934italia/historias/0017anticipandoclima.htm Italia 1934] {{Wayback|url=http://www.todoslosmundiales.com.ar/mundiales/1934italia/historias/0017anticipandoclima.htm |date=20100404055511 }} – todoslosmundiales.com.ar (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Tilbake i Spania brøt omsider [[den spanske borgerkrig]] ut i 1936, og med det påfølgende utbruddet av [[andre verdenskrig]] satte det en effektiv stopper for spansk deltakelse i mesterskap.

Spania spilte sin siste offisielle kamp mot {{F|Sveits}} 3. mai 1936 i en vennskapskamp som endte 2–0 til Spania. I tiden etter borgerkrigen og frem til 1942 spilte landslaget vennskapskamper mot Portugal, Sveits, {{F|Tyskland}}, {{F|Frankrike}} og Italia.

=== Årene under Franco (1950–1980) ===
Paradokset til Spanias landslag under [[Francisco Franco|Franco]]s regime er at de hadde både de beste resultatene på lenge, under [[VM i fotball 1950]] og [[EM i fotball 1964]], men også den verste tiden.<ref>[http://www.footballworldcupbrazil2014.com/NationalTeamSpain.html National Team Statistics: Spain] {{Wayback|url=http://www.footballworldcupbrazil2014.com/NationalTeamSpain.html |date=20110117034334 |df=iso }} Football World Cup Brazil 2014 (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Dette var parallelt med en utvikling i klubbfotballen som hadde den motsatte retningen, der spanske lag ofte var å finne i toppen. En av forklaringene på dette kan være at helt fra starten av i 1920 (se «Landslagssjefer») fram til slutten av sekstitallet var det hyppige utskiftninger av landslagstrenere, og det forekom ofte at to eller tre trenere hadde trenerjobben sammen. I tillegg dominerte den fysiske «La Furia»-tankegangen, der fysisk spill dominerte over finspill på landslaget, mens den finslepne teknikken var vanligere på klubbnivå. Tiden under Franco sluttet ved hans død i 1975, men perioden kan sies å vare fram til 1980, da treneren [[László Kubala]] gikk av og man begynte å se større forandringer.

==== Femtitallet ====
[[Fil:DiStefanoPuskas.jpg|thumb|[[Alfredo Di Stéfano]] (Argentina) og [[Ferenc Puskás]] (Ungarn) ble spanske statsborgere, men fikk det aldri helt til på landslaget.]] 
Etter andre verdenskrig deltok Spania i [[VM i fotball 1950]], ved å slå ut Portugal over to kvalifiseringskamper. VM ble da arrangert slik at de deltakende lagene ble plassert i fire grupper med fire lag i hver. Vinnerne gikk til en finalegruppe. Spania vant sin gruppe gjennom å slå {{F|England}}, {{F|Chile}} og {{F|USA}}.<ref>[http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=tournament&tournamentId=6300&seasonId=254 FIFA World Cup 1950] {{Wayback|url=http://www.altomfotball.no/element.do?cmd=tournament&tournamentId=6300&seasonId=254 |date=20100627043329 }} altomfotball.no (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Her var det særlig [[Estanislau Basora]] og [[Telmo Zarra]] som utmerket seg. De to scoret to av de tre målene som snudde USAs 1–0-ledelse til 3–1 til Spania i løpet av kampens siste ti minutter. I tillegg scoret de hvert sitt mål mot Chile i en 2–0-kamp, og Zarra ble matchvinner mot England i den siste kampen.

Spania gikk dermed videre til finalegruppen, der de møtte {{F|Uruguay}}, {{F|Brasil}} og {{F|Sverige}}. Spania spilte relativt imponerende 2–2 mot tidligere verdensmester Uruguay, men tapte stygt i de to andre kampene, og endte dermed sist i gruppen.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=7/overview.html 1950 FIFA World Cup Brazil] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=7/overview.html |date=20131210103554 }} FIFA.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Denne fjerdeplassen var likevel den beste plasseringen Spania hadde fram til [[VM i fotball 2010]].

I kvalifiseringen til [[VM i fotball 1954]] spilte Spania i en tolagsgruppe mot {{F|Tyrkia}}. Spania vant overlegent 4–1 hjemme, men tapte 0–1 borte. Da målforskjell ikke var av betydning, ble det spilt en tredje kamp, på nøytral grunn i Roma. Kampen endte uavgjort 2–2. Siden straffesparkkonkurranse enda ikke var oppfunnet, ble kampen avgjort på loddtrekning til fordel Tyrkia. Begeistret over loddtrekningen, inviterte Tyrkia med den unge gutten som hadde trukket navnet deres. Da Tyrkia senere tapte først sin åpningskamp 1–4 mot Tyskland, og deretter omspillkampen mot samme land 2–7, foreslo enkelte spanske journalister at Spania kanskje skulle gi gutten en gave selv, eller i hvert fall dele regningen med tyrkerne, fordi Spania hadde sluppet ydmykelsen som Tyrkia gjennomgikk mot tyskerne.<ref>[http://www.todoslosmundiales.com.ar/mundiales/1954suiza/historias/0004como_turco.htm Mundial de Suiza 1954] {{Wayback|url=http://www.todoslosmundiales.com.ar/mundiales/1954suiza/historias/0004como_turco.htm |date=20100410062212 }}. Todos los mundiales.com.ar (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

Til den neste kvalifiseringen mot [[VM i fotball 1958]] hadde Spania skaffet seg den argentinskfødte [[Alfredo Di Stéfano]], som ble tildelt [[Gullballen]] både i 1957 og 1959 og som er regnet for å være en av verdens beste fotballspillere gjennom tidene.<ref name="topendsports.com"/> I tillegg hadde de den hurtige [[Francisco Gento]]. Likevel startet Spania med å spille uavgjort hjemme mot {{F|Sveits}}, noe som kostet dem kvalifiseringen, siden gruppens tredje lag {{F|Skottland}} vant begge kampene mot Sveits. Spania og Skottland vant deretter hver sin hjemmekamp mot hverandre. Spania slo også Sveits overbevisende borte (1–4), men det hadde liten betydning siden Spania endte bak Skottland på poeng og dermed røk ut av kvalifiseringen.

==== Sekstitallet ====

Fotballmessig startet Spania sekstitallet svært kontroversielt. Laget ble i kvalifiseringsrunden under [[EM i fotball 1960]] trukket til å møte {{F|Sovjetunionen}} over to kamper, men Franco-regimet nektet å sende landslaget til [[Sovjetunionen]], og boikottet dermed kvalifiseringens kvartfinale. England og Italia valgte derimot å ikke stille til kvalifisering. Sovjetunionen vant senere mesterskapet.<ref>[http://www.fotballen.eu/em08/vinnere.html EM i fotball – Historie] – fotballen.eu (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

Til [[VM i fotball 1962]] kvalifiserte Spania seg for første gang siden 1950, mye takket være Di Stéfano. Imidlertid ble Di Stéfano skadet før VM startet, og landslaget måtte greie seg uten ham. Imidlertid hadde de skaffet seg en ny landsmann i ungareren [[Ferenc Puskás]], som fikk spansk pass i 1962. Dessverre for Spania hjalp det lite. I gruppespillet endte Spania sist etter å ha tapt for {{F|Tsjekkoslovakia}} og Brasil, sistnevnte etter en thriller.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=21/overview.html 1962 FIFA World Cup Chile – Brazil flying high with 'Little Bird' Garrincha] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=21/overview.html |date=20100510134130 }} FIFA.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> De slo riktignok {{F|Mexico}}, som igjen slo Tsjekkoslovakia, men det hjalp ikke, da Tsjekkoslovakia spilte uavgjort mot Brasil. Både Di Stéfano og Puskás la opp som landslagsspillere etter VM.

Det store høydepunktet kom imidlertid under [[EM i fotball 1964]]. Siden verdensmesterskapet ble avholdt i 1954 hadde målforskjell blitt innført, og det kom Spania til gode i sin første kvalifiseringsrunde, der de først slo {{F|Romania}} komfortabelt 7–0 hjemme, for så å tape 1–3 borte. I neste runde slo Spania ut {{F|Nord-Irland}} knepent sammenlagt. I kvartfinalen møtte de {{F|Irland}}, hvor Spania vant komfortabelt igjen. Semifinalene og finalen skulle spilles i et av deltakerlandene, og Spania ble valgt. Spania møtte {{F|Ungarn}} i semifinalen, og vant knepent etter tillagt tid. I finalen møtte de Sovjetunionen, men ettersom dette foregikk hjemme i Spania, var det uproblematisk å møte dem. Spania vant kampen 2–1.

Resultatet 2–1 gikk også igjen under [[VM i fotball 1966]], om enn med mindre positive fortegn for Spania. Den regjerende europamesteren tapte 1–2 for {{F|Tyskland|Vest-Tyskland}} og igjen 1–2 mot {{F|Argentina}}, før de vant 2–1 mot Sveits.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/vm/2002/historikk/index.php?res=1966 Fotball-VM 1966, England] VG.no (udatert, men skrevet i anledning VM i 2002, hentet 17. juli 2012</ref> Spania ble deretter i lang tid et lag som ikke var dyktig nok til å markere seg i mesterskap. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1968]] kom de til kvartfinalen (siste hinder), men tapte til fordel for {{F|England}}.

==== Kubalas inntog og Francos død ====
Et stort problem med landslaget var den ekstremt hurtige utskiftningen av trenere. Dette ble det en stopper for i 1969, da [[László Kubala]] tok over som landslagstrener etter at først [[Eduardo Toba]] og så trioen [[Luis Molowny|Molowny]]/[[Salvador Artigas|Artigas]]/[[Miguel Muñoz|Muñoz]] hadde mislyktes i å få Spania til [[VM i fotball 1970|VM i 1970]]. Kubala beholdt trenerjobben i elleve år, og var den første som fikk mulighet til å sette seg godt inn i landslaget og utarbeide spillerstiler. Han skaffet landslaget stabilitet, om ikke resultater. Det var imidlertid en gradvis forbedring. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1972]] endte Spania på en andreplass. I kvalifiseringen til [[VM i fotball 1974]] var Spania i gruppe med {{F|Jugoslavia}} og {{F|Hellas}}. Jugoslavia og Spania fikk samme poeng. Kvalifiseringen til VM i 1974 var den første som tok hensyn til målforskjell for å skille, men også der var det likt mellom Spania og Jugoslavia. Ettersom flest scorede mål, som Spania hadde, ikke var innført, ble det omspillskamp mellom de to. Jugoslavia vant 1–0. Innimellom var det enkelte gode resultater i vennskapslandskamper, som 1–0 mot både Argentina og Vest-Tyskland, begge med [[Juan Manuel Asensi]] som matchvinner.

Fire dager før Franco døde ble Spania klar for kvartfinalen og siste hinder i kvalifiseringen til [[EM i fotball 1976]]. Imidlertid tapte landslaget klart mot Vest-Tyskland.<ref>[http://www.soccer-spain.com/ssdocs/euro2004/historyeuro.php Euro 2004 – European Championship History] Soccer Spain (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Spania hadde alltid slitt under regionalisme, men dette hadde blitt undertrykket av Franco. Under Spanias demokratiske reformer, medlemskap i [[NATO]] og [[EU]] og sekulær, seksuell og kvinnelig revolusjon ble «det nye Spania» skapt, der regionalisme fikk mindre tak enn man kunne ha forventet.<ref>[http://www.spainthenandnow.com/spanish-history/20th-c-spain-overview-politics/default_13.aspx 20th C Spain Overview: politics] {{Wayback|url=http://www.spainthenandnow.com/spanish-history/20th-c-spain-overview-politics/default_13.aspx |date=20120629094840 }} – Spain Then and Now (udatert 2009), hentet 17. juli 2012</ref> Fotballen var imidlertid ikke like liberal, og det merkbare fiendskapet mellom [[Catalonia]], [[Baskerland]] og [[Castilla]] var markant fortsatt. Tendensen var at man hadde større tilhørighet til klubblag og regionale landslag enn landslaget.<ref>[http://soccerlens.com/spanish-football-the-impossible-separation-of-sport-and-state-in-la-liga/38368/ Spanish Football: The Impossible Separation Of Sport And State In La Liga] – Soccerlens 17. desember 2009, hentet 17. juli 2012</ref> I tillegg bidro Spanias manglende resultater til at de fleste nøytrale ikke engasjerte seg like ivrig.<ref>[http://www.independent.co.uk/sport/football/international/why-will-a-quarter-of-spain-be-supporting-england-tonight-6157848.html Why will a quarter of Spain be supporting England tonight?]{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }} The Independent, 17. november 2004, hentet 17. juli 2012</ref>

Da Spania omsider kvalifiserte seg til [[VM i fotball 1978]], ble også det et skritt i riktig retning. Det var imidlertid ikke nok, med tap mot {{F|Østerrike}} og uavgjort mot Brasil, holdt ikke seier mot Sverige. Spania endte på tredjeplass i sin innledende gruppe og var ett poeng unna videre avansement. Spania kvalifiserte seg også til [[EM i fotball 1980]], men tapte to kamper og spilte én uavgjort i sin innledende gruppe og var igjen ute av et mesterskap. Dette var for øvrig også Kubalas siste kamp som landslagstrener. Som trener hadde han holdt i elleve år, lengst tid av samtlige trenere Spania har hatt per juli 2012. Imidlertid gikk [[Vicente del Bosque]] foran i antall kamper i mars 2013.

=== Stabilitet og fremgang (1980–1990) ===

Den fysiske spillestilen ble ikke forandret over natten med Francos bortgang, men den var under diskret modifisering i lengre tid. Under [[VM i fotball 1982]] på hjemmebane var Spania automatisk kvalifisert som vertsnasjon, og det var tegn til bedring. Dette var også det første verdensmesterskapet med 24 lag. Spania ble plassert i gruppe med {{F|Honduras}}, Nord-Irland og Jugoslavia. Spania, nå med trener [[José Santamaría]], begynte med uavgjort 1–1 mot umeritterte Honduras, ifølge avisen ABC dominerte Spania i en kaotisk og uorganisert kamp.<ref>[http://hemeroteca.abc.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/madrid/abc/1982/06/17/051.html Noventa minutos de domino español, pero en colosal desorden] – ABC 17. juni 1982, hentet 17. juli 2012</ref> De fulgte opp med å slå Jugoslavia, og selv om de tapte for Nord-Irland, holdt det til mellomrunde med et nødskrik.<ref>[http://www.safa.net/index.php?page=confedspain Spanish national football team] {{Wayback|url=http://www.safa.net/index.php?page=confedspain |date=20130206212722 }} – South African Football Association (udatert 2010), hentet 17. juli 2012</ref> Åttedelsfinaler var ikke innført, så Spania gikk videre til neste gruppespill, der de møtte England og Vest-Tyskland. Tyskerne slo Spania 2–1 og England og Spania spilte uavgjort, og dermed var både England og Spania ute<ref>[http://www.fotballen.eu/artikler/vm/vm1982.html VM 1982] – fotballen.eu (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Santamaria fikk sparken, og enda dette var første gang siden 1950 at Spania hadde kommet videre fra gruppespill i VM, ble innsatsen sett på som skuffende.<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=59/overview.html Brazil shine but Rossi strikes Spanish gold for Italy] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/edition=59/overview.html |date=20100502061900 }} – FIFA.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

==== Medalje med Muñoz (1982–1988) ====
Resultatmessig var det imidlertid en relativt god trend. Og den gode trenden ble enda mer klar under kvalifiseringen til [[EM i fotball 1984]]. Under den nye landslagstreneren [[Miguel Muñoz]] kom Spania i en vrien kvalifiseringsgruppe mot blant andre {{F|Nederland}}. I siste runde måtte Spania slå {{F|Malta}} med elleve mål, og de vant til slutt med 12–1. Spania gikk videre på flere scorede mål enn Nederland. Under gruppespillet i EM fortsatte Spania å imponere ved å sende ut Vest-Tyskland, tapende VM-finalist fra 1982. I semifinalen møtte de {{F|Danmark}}, som Spania slo ut i [[straffesparkkonkurranse]].<ref>[http://www.dbu.dk/landshold/landsholdsdatabasen/LBaseMatchInfo.aspx?matchid=441 Danmark – Spanien 1 – 1] {{Wayback|url=http://www.dbu.dk/landshold/landsholdsdatabasen/LBaseMatchInfo.aspx?matchid=441 |date=20110222080209 }} dbu.dk (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> I finalen møtte de {{F|Frankrike}}, som imidlertid ble for sterke for Spania. Imidlertid var dette sølvet den første gode plasseringen på nøyaktig 20 år, da de vant EM sist.

Kvalifiseringen til [[VM i fotball 1986]] var mer spennende enn forventet for Spania. De møtte nok en gang Island og Skottland, og nå også {{F|Wales}}. Med fire seire og to tap vant Spania sin pulje, til tross for 0–3 mot Wales og et bortetap mot Skottland. I det innledende gruppespillet under VM ventet Brasil og enda et britisk land, Nord-Irland. Siste lag var {{F|Algerie}}. Spania lyktes ikke mot Brasil, men vant de to andre kampene, og gikk videre til åttendedelsfinalen. Der møtte de nok en gang Danmark. Danmark hadde overrasket ved å vinne samtlige kamper i sin gruppe, som besto av Vest-Tyskland, Skottland og Uruguay. Danmark tok ledelsen på straffe, men angriperen [[Emilio Butragueño]] scoret kort tid etter da han snappet opp et svakt tilbakespill fra siden. I andre omgang headet Butrageño inn 2–1, skaffet et straffespark til Spania, scoret 4–1 etter flott innlegg og scoret selv 5–1 på straffe.<ref>[http://www.nytimes.com/1986/06/19/sports/butrageno-scores-4-goals.html Butrageno scores 4 goals] New York Times 19. juni 1986, hentet 17. juli 2012</ref> Spanias motstander i kvartfinalen var Belgia, og kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Spania tapte.<ref>[http://articles.latimes.com/1986-06-23/sports/sp-20021_1_penalty-kick Belgium Defeats Spain, 5–4, on Penalty Kicks and Pfaff's Strong Goalkeeping] – LA Times/Associated Press, 23. jun 1986, hentet 8. juli 2012</ref>
 
Om tapet på straffer var en skuffelse, var hadde landslaget kvalifisert seg til de siste fire mesterskapene, VM på hjemmebane ikke inkludert. Spania var også med i [[EM i fotball 1988]] som ble arrangert i Vest-Tyskland, men fikk en vrien pulje med vertslandet samt Italia og Danmark. Spania slo sistnevnte for tredje gang på like mange mesterskap, men tapte for både Italia og Vest-Tyskland, og var dermed ute av mesterskapet. Dermed var Muñoz ferdig som landslagstrener, og ny trener ble [[Luis Suárez Miramontes]].

==== Tendenser til stagnasjon: Luis Súarez (1988–1990) ====
Spania møtte gamle kjente også i neste kvalifisering, med Irland, Nord-Irland, Malta og Ungarn. Spania vant sin gruppe uten nevneverdige problemer, og gikk videre til gruppespillet i [[VM i fotball 1990]]. Spania begynte med en uavgjortkamp (0–0) mot {{F|Uruguay}}, som ifølge den fotballinteresserte forfatteren og journalisten [[Jon Michelet]] var en kamp Uruguay burde ha vunnet.<ref>Jon Michelet uttalte følgende: «Ruben Sosa har akkurat missa på det straffesparket som kunne ha gitt Uruguay en høyst fortjent seier», og senere «Keeper Zubizarreta har vært bestemann på banen og den eneste spanjol som på noen måte har utmerket seg»[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110801076#&struct=DIV172 Fotball-VM 1990], side 172–73 Oktober Forlag, 1990</ref> Spania gikk også denne gangen videre fra gruppespillet i VM, etter å ha slått Belgia og {{F|Sør-Korea}}, sistnevnte 3-1 etter at [[Míchel (fotballspiller)|Míchel]] scoret samtlige mål for Spania. Fortsatt ville det seg ikke for Spania, som gikk ut i åttendedelsfinalen mot Jugoslavia etter ekstraomganger. Súarez fikk sparken i 1991, og [[Vicente Miera]] tok over rollen som landslagstrener for et par måneder.

=== Stagnasjon (1992–2004) === 
Perioden fra 1992 til 2004 var sportslig sett en videreføring og til dels fremgang av resultatene fra perioden 1978 til 1990, men på tross av dette ble perioden oppfattet negativt av media og av spillerne. Å gå videre fra gruppespill, noe som nesten ikke skjedde før i 1982, ble nå ikke lenger sett på som nok. Trenerne kunne komme i konflikt med media, noe som hjalp til med å forsterke inntrykket av tilbakegang på tross av et svakt fremskritt i perioden. Skribenten Jan Morris uttalte at det i Spania (og spansk presse) ikke fantes gråtoner, men at alt var enten suksess eller fiasko.<ref>[http://www.wsc.co.uk/the-archive/1009-World-Cup-1998/6126-old-habits Old Habits] When Saturday Comes 13. august 1998, hentet 17. juli 2012</ref>

Kvalifiseringen til [[EM i fotball 1992]] i Sverige gikk svært dårlig for Spania. Bare vinneren gikk videre, og det var ganske tidlig klart at det ble Frankrike. Spania tok heller ikke andreplassen, da de tapte den til fordel for Tsjekkoslovakia, delvis fordi Spania tapte borte mot {{F|Island}}. Spania gikk dermed glipp av sitt første mesterskap siden 1974. Ikke overraskende mistet Mieira jobben som landslagstrener, men kort tid etter vant han gull med det spanske OL-landslaget.

==== Javier Clemente (1992–1998) ====
[[Fil:Javier Clemente 2.jpg|thumb|350px|Spanias nye trener var [[Javier Clemente]], lengst til venstre på bildet.]]
[[Fil:Luis Enrique 12.jpg|thumb|[[Luis Enrique Martínez García|Luís Enrique]] er muligens i landslagssammenheng mest kjent for å ha fått en albue i ansiktet under [[VM i fotball 1994]].]]
Den nye landslagstreneren [[Javier Clemente]] var større tilhenger av det han kalte britisk spillestil. Han tok oppgjør med «flink fotball» med dribling og småpasninger, og la vekt på å presse motstanderen til å gjøre feil og å spille, «effektiv fotball» med «styrke og besluttsomhet».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041303052#&struct=DIV32 Guide til fotball-EM 1996], side 31</ref> Dette sammenfaller i og for seg med den baskiske spillestilen fra 1920-tallet, og en slags proto-Furia-stil. [[Miguel Ángel Nadal]] ble naturlig i forsvarsspillet med sin fysiske stil. Clementes karriere startet positivt, og det gikk klart bedre i kvalifiseringen til [[VM i fotball 1994]] i USA. Spania møtte nok en gang Irland, Danmark og Nord-Irland, og gruppen var svært jevn mellom Spania og de to førstnevnte lagene. I siste runde lå Spania på tredjeplass og måtte slå Danmark hjemme for å være sikker på å gå videre. Spania vant 1–0 og gikk dermed direkte til VM. Målscorer i den kampen var midtstopperen [[Fernando Hierro]], som var fast på Spanias landslag i samtlige mesterskap fra 1990 til 2002.

I VM ble Spania trukket i innledende gruppe sammen med Tyskland, Sør-Korea og {{F|Bolivia}}, en gruppe som ble ansett for å være en av de mest overkommelige.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200041#&struct=DIV88 VM 1994 spesial]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504047#&struct=DIV44 VM-guiden '94], 1994</ref> En klønete åpningskamp mot Sør-Korea, der Nadal fikk rødt kort mot seg tidlig, Soania svarte med å gå opp i 2–0, for deretter å miste seieren i de siste minuttene av kampen, ble fulgt opp av seier mot Bolivia og uavgjort mot Tyskland. I åttendedelsfinalen møtte de Sveits og vant kontrollert 3–0. Kvartfinalen var svært kontroversiell, da den italienske forsvarsspilleren [[Mauro Tassotti]] hensiktsmessig (senere innrømmet) satte albuen i ansiktet til [[Luis Enrique Martínez García|Luís Enrique]], som blødde intenst og skapte dramatiske TV-bilder. Dommeren dømte ingenting på tross av Luís Enriques svært blodige nese, men [[FIFA]] dømte Tassotti til åtte kampers karantene etterpå, den strengeste straffen til da, og for en lang periode fremover. Det hjalp imidlertid ikke Spania, som tapte kampen 1–2.<ref>[http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704596504575272263465845400.html When Failure Is Always an Option] Wall Street Journal 28. mai 2010, hentet 17. juli 2012</ref>

Spanias tendens til å kvalifisere seg for mesterskap fortsatte, da de vant kvalifiseringsgruppen til [[EM i fotball 1996]] i England. Clemente hadde likevel lagt seg ut med spansk presse da han ikke tok ut [[Raúl (fotballspiller)|Raúl]] og [[Iván de la Peña]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080320003#&struct=DIV56 Fotball EM 1996]</ref> I selve mesterskapet slo de {{F|Romania}}, og spilte uavgjort mot {{F|Bulgaria}} og Frankrike. I kvartfinalen møtte Spania vertsnasjonen England, og var mest sjokkert over [[Daily Mirror]]s sterkt hispanofobe oppslag der de listet opp alt «galt» som hadde kommet fra Spania. Spansk presse hadde fram til da stort sett omtalt England i positive ordelag og kritisert Clemente, men dette avisoppslaget sjokkerte Spania.<ref>[http://www.wsc.co.uk/the-archive/1010-Euro-96/6919-how-was-it-for-you--spain How was it for you – Spain] When Saturday Comes</ref> Selve kampen tapte Spania på straffer etter å ha dominert mot England.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080320003#&struct=DIV118 EM i fotball 1996] (side 118) redaktør Bjørn Veseth ; i redaksjonen Harald Henmo, Sjur Natvig ; med bidrag fra Ola Henmo, Arnfinn Mauren utgitt av Notabene</ref> EM måtte i lys av Spanias historie anses som godkjent, men Clemente fikk kritikk for å ha vært for begeistret for baskiske spillere, især [[Julio Salinas]], som spilte i nedrykkstruede [[Sporting de Gijón]].<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/2001/mar/26/newsstory.sport13 Review: The Story of Spanish Football by Phil Ball (London: WSC Books, 2001)] av Sid Lowe, The Guardian, 26. mars 2001, hentet 17. juli 2012</ref> El Mundo Deportivos kommentator oppsummerte innsatsen dagen etter kvartfinalen slik: 
: «''I dag må det feires. For landslaget vant Europas respekt på Wembley. De falt i straffesparklotteriet, tapte på straffer, men vant i over nitti minutter i fotball. I går forlot de mytiske Wembley med hevet hode etter å ha spilt en episk kamp og bevist at også fotballen deres kan få stadionet til å vibrere.''»<ref>[http://hemeroteca.mundodeportivo.com/preview/1996/06/23/pagina-3/1322992/pdf.html El Mundo Deportivo] 23. juni 1996, hentet 17. juli 2012. (spansk) Originaltekst: ''Hoy sí hay que celebrarlo. Porque la selección ganó en Wembley el respeto de Europa. Cayó en la lotería de los penaltis, perdió de pena máxima, pero venció en más de 90 minutos en fútbol. Ayer se fue del mítico Wembley con la cabeza alta, tras jugar un partido épico y dejar constancia que su fútbol también puede hacer vibrar.''</ref>

Spania hadde nå i lengre tid levert positive resultater, og hadde blitt en outsider til [[VM i fotball 1998]] i Frankrike. De hadde i mars 1998 riktignok sin laveste FIFA-rangering, en 25.-plass, men dette skyldtes i hovedsak at de ikke spilte noen kamper. Spania vant sin kvalifiseringsgruppe uten nevneverdige problemer, og det var gryende optimisme til Javier Clemente. Det het at han hadde greid å «forandre den tette, klaustrofobiske klubbatmosfæren».<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082500094#&struct=DIV30 FIFAs guide til fotball-VM 98], side 30</ref> Clemente hadde til og med tatt ut Raúl, denne gangen på tross av media, som mente at måltørke og personlige problemer kom i veien. {{F|Norge}}s landslagstrener [[Egil Roger Olsen|Egil Olsen]] hadde Spania som en VM-favoritt i forkant av dette mesterskapet.<ref>[http://www.dagbladet.no/sport/1998/05/19/98066.html Drillos egen VM-favoritt] - Dagbladet, 19. mai 1998, hentet 17. juli 2012</ref>

VM levde ikke opp til forventningene fra internasjonal presse.<ref>[http://www.soccertimes.com/worldcup/1998/games/jun24.htm World Cup: Paraguay’s gain is Spain’s loss] {{Wayback|url=http://www.soccertimes.com/worldcup/1998/games/jun24.htm |date=20111128230356 }} Soccer Times, 24. juni 1998, hentet 18. juli 2012</ref><ref>[http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/events/1998/worldcup/news/1998/06/24/group_d/ Paraguay survives Group D] {{Wayback|url=http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/events/1998/worldcup/news/1998/06/24/group_d/ |date=20140613093402 }}, 15. september 1998, hentet 18. juli 2012. Datoen Sports Illustrated/CNN opererer med er sannsynligvis feil, da det er lite sannsynlig at de ville ha bommet på resultatet mellom Spania og Bulgaria tre måneder etter at den ble spilt.</ref>  I gruppespillet møtte Spania landene {{F|Paraguay}}, {{F|Nigeria}} og [[Bulgaria]]. Spania tok ledelsen to ganger mot Nigeria, men nigerianerne snudde mot slutten, og Spania tapte 2–3, delvis takket være et selvmål av Spanias målvaktlegende [[Andoni Zubizarreta]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/2263326.stm Bizarre own goals] BBC Sport, 17. september 2002, hentet 15. januar 2011</ref> Spania spilte deretter uavgjort mot Paraguay, og avisen [[Marca (avis)|Marca]] gikk kraftig ut mot Clemente og anklaget ham for å gjøre nøyaktige det motsatte av hva pressen ønsket.<ref>[http://www.wsc.co.uk/the-archive/1009-World-Cup-1998/6126-old-habits Old Habits] – When Saturday Comes 13. august 1998, hentet 17. juli 2012</ref> Dermed var Spania avhengig av at Nigeria slo Paraguay samtidig som de slo Bulgaria. Spania noterte seg for sin største seier i VM-sammenheng med 6–1 over Bulgaria, men Paraguay hadde slått Nigeria 3–1, og Spania var dermed ute av mesterskapet.<ref>[http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/events/1998/worldcup/news/1998/06/24/spain_bulgaria/ Too little, too late] {{Wayback|url=http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/events/1998/worldcup/news/1998/06/24/spain_bulgaria/ |date=20060509061816 }} Sports Illustrated 16. september 1998, hentet 17. juli 2012</ref>

Da Spania også tapte mot {{F|Kypros}} under [[kvalifisering til EM i fotball 2000]] i september samme år, fikk Clemente sparken. Dette beviste et paradoks hos Spania, for på tross av at Spania under Clemente hadde kommet til kvartfinalen for første gang i VM siden 1934, og til tross for at Spania under Clemente hadde konsekvent gått videre fra gruppespillet bortsett fra i 1998, var man ubønnhørlige mot treneren.<ref>[http://hemeroteca.mundodeportivo.com/preview/1998/06/26/pagina-2/403935/pdf.html Por el cambio] – El Mundo Deportivo 26. juni 1998, hentet 17. juli 2012</ref> Clemente hadde selv tro på særlig 1994-landslaget, og han uttalte i november 2011 at laget han hadde i 1994 «var i stand til å slå dagens» og at han syntes Barcelonas spillestil var kjedelig.<ref>[http://www.marca.com/2011/11/16/futbol/seleccion/1321482719.html Clemente: "Mi selección sería capaz de ganar a la actual"] Marca, 16. november 2011, hentet 14. juli 2012</ref>

==== José Antonio Camacho (1998–2002) ====
[[Fil:Raul Gonzalez 10mar2007.jpg|thumb|[[Raúl (fotballspiller)|Raúl]] hadde større suksess med klubblaget enn med landslaget.]]
Ny trener etter Clemente ble [[José Antonio Camacho]], og under ham vant Spania samtlige resterende syv kamper i kvalifiseringen til [[EM i fotball 2000]]. Dette inkluderte overbevisende 9–0 hjemme mot Østerrike, et resultat som var Spanias største seier på ni år og Østerrikes største tap siden 1908.<ref>[https://archive.today/20130628215915/http://sportsillustrated.cnn.com/soccer/world/news/1999/03/27/spain_austria/ Raul launches Spanish goal spree against Austria] – Sports Illustrated, 27. mars 1999, hentet 17. juli 2012</ref> Spania hadde igjen noe optimisme etter kvalifiseringen med angriperen [[Raúl (fotballspiller)|Raúl]] som en ung og svært lovende spiller. Også i andre media ble Spania sett på som lovende.<ref>[http://news.bbc.co.uk/hi/english/static/sport/euro2000/teams/spain.stm Spain] – BBC (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> På tross av at han scoret langt flere mål per kamp, fikk [[Fernando Morientes]] ikke så mye tillit som Raúl verken under Camacho, Clemente eller [[Iñaki Sáez]].

Spania slet imidlertid fortsatt med å levere i mesterskap. Under selve mesterskapet møtte de {{F|Norge}}, {{F|Slovenia}} og Jugoslavia i det innledende gruppespillet. Spania tapte overraskende mot Norge, men slo Slovenia. I kampen mot Jugoslavia greide Spania i det siste fjerde tilleggsminuttet, å få straffe som avgjorde til Spanias fordel på bekostning av Norge. Spania hadde så vidt kommet til kvartfinalen, som de tapte til fordel for Frankrike med 1–2, og var det første av tre lag (men det eneste etter ordinær tid) som gjorde det mot den blivende europamesteren. Et lyspunkt for Spania, og en indikasjon på fremtiden, var at de tok sølv i [[Fotball under Sommer-OL 2000|Sommer-OL 2000]], med spennende unge spillere som [[Carles Puyol]], [[Xavi]] og [[Joan Capdevila]].

Spania kvalifiserte seg, på tross av to overraskende uavgjortresultater mot Østerrike og {{F|Israel}}, til [[VM i fotball 2002]] i Sør-Korea og Japan. Spania møtte igjen Paraguay, i tillegg til {{F|Sør-Afrika}} og Slovenia i det innledende gruppespillet. Spania vant begge sine to første kamper mot Paraguay og Slovenia, med komfortable 3–1. Sør-Afrika ble slått med 3–2. Spania møtte så Irland i en åttedelsfinale som endte med avgjørelser på straffer. Spania tok ledelsen etter åtte minutter, men Irland kvitterte i det 90. minutt på straffespark og det ble ingen mål i ekstraomgangene. Spania vant straffesparkkonkurransen da tre irer på rad bommet, samtidig som bare to spanjoler på rad gjorde det samme.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/skisport/Reserven-ble-spansk-VM-helt-6522068.html Reserven ble spansk VM-helt] – Aftenposten 16. juni 2002, hentet 17. juli 2012</ref>

Sør-Korea ble motstander i kvartfinalen, og Spania dominerte kampen. To spanske mål ble noe kontroversielt annullert fordi dommeren dømte at innleggene hadde gått over kortlinjen, men ifølge videoopptak var ingen av dem det.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/vm/2002/artikkel.php?artid=8331014 Alt går galt] VG, 23. juni 2002, hentet 27. januar 2011</ref> Kampen gikk videre til straffesparkkonkurranse, som Sør-Korea vant.<ref>[http://www.soccer-spain.com/ssdocs/worldcup2002/worldcup.php World Cup 2002] Soccer Spain</ref> Dommeravgjørelsene ble angrepet i media i etterkant av kampen, og flere gikk så langt som til å oppfordre folk til å heie på Sør-Koreas motstander (Tyskland) i deres semifinale.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/international/3029872/Korean-miracle-spoilt-by-refereeing-farce.html Korean miracle spoilt by refereeing farce] – The Telegraph 23. juni 2002, hentet 17. juli 2012</ref> Camacho trakk seg deretter som landslagstrener etter denne kampen.

==== Iñaki Sáez (2002–2004) ====
[[Iñaki Sáez]] tok over som landslagstrener etter å ha hatt god suksess med aldersbestemte landslag for Spania. I kvalifiseringen til [[EM i fotball 2004]] i Portugal kom de overraskende på andreplass etter at de tapte hjemme for {{F|Hellas}} og spilte uavgjort borte mot {{F|Ukraina}} og {{F|Nord-Irland}}. Det medførte at Spania måtte ut i to playoffkamper mot Norge, som Spania vant 5–1 sammenlagt.<ref>[http://www.ba.no/sport/fotball/article799771.ece EM-drømmen over for Norge] – Bergensavisen, 19. november 2003, hentet 3. juli 2012</ref>

Spania haltet til EM, og gjorde en middelmådig innsats der. Spania havnet i innledende gruppe med vertslandet {{F|Portugal}} samt Hellas og {{F|Russland}}. Spania slo Russland 2–0, og begynte i så måte lovende.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/Matchvinner-pa-forste-touch-6522513.html Matchvinner på første touch] – Aftenposten 12. juni 2004, hentet 17. juli 2012</ref> Deretter spilte Spania uavgjort mot Hellas, men tapte mot Portugal, og gikk dermed ut av mesterskapet. Hellas slo senere Portugal i finalen. Allerede da Spania gikk ut, trakk imidlertid trener Iñaki Saez seg, og ble erstattet av [[Luis Aragonés]].<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=232266 Sáez takket for seg] VG 25. juni 2004, hentet 21. januar 2011</ref><ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=233256 «Klubb-mann» overtar Spania] VG.no, 2. juli 2004, hentet 21. januar 2011</ref>

=== Det nye gullaget (2004–) ===
I perioden fra 2004 til 2012 forandret Spania spillestil markant fra «furia» til [[tiki-taka]], og fra etablerte spillere til unge og lovende i stor grad. Overgangen kom som en nødvendighet etter at Spania mislyktes både i [[VM i fotball 2006|VM i 2006]] og i begynnelsen av kvalifiseringen til [[EM i fotball 2008|EM i 2008]]. Spillestilen markerte et brudd med gammel tankegang og et fokus på en spillestil som krevde samarbeid.

==== Luis Aragonés (2004–2008) ====
[[Fil:Luis Aragones.jpg|thumb|left|[[Luis Aragonés]] ble sjefen for det nye og yngre spanske landslaget]]Spanias nye trener Luis Aragonés fikk et lag som viste stort potensial. Spania fikk sølv i [[Fotball under Sommer-OL 2000|OL i 2000]], og flere av de unge spillerne derfra kom med på landslaget. Likevel manglet Spania de egenskapene som trengtes for å ta det siste skrittet. Aragonés fikk til å forandre laget både mentalt og spillemessig i sine fire år, og fikk kronet innsatsen med et europamesterskap.

===== Fortsatt nedgang: VM 2006 og kvalifisering =====
Første mål var VM i 2006. I kvalifiseringen til VM i 2006 kom Spania på andreplass i sin gruppe, og måtte ut i playoffkamper mot {{F|Slovakia}}. Spania vant 6–2 sammenlagt, og ble dermed kvalifisert for mesterskapet. I gruppespillet vant Spania først mot {{F|Ukraina}} med overlegne 4-0. Til den kampen ble unge [[Fernando Torres]] foretrukket foran Raúl. Etter kampen mot {{F|Tunisia}} uttalte Aragonés at bare Argentina hadde imponert like mye som Spania.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=120801 - Vi har vært best] VG, 22. juni 2006, hentet 22. juli 2012</ref> Foran siste kampen, mot allerede utslåtte {{F|Saudi-Arabia}}, stilte Aragonés med spillere som ikke startet i kampen mot Tunisia. Det holdt til 1-0-seier.
 
Spania gikk dermed videre, men møtte Frankrike i åttendedelsfinalen, og gikk rett ut med tap 1–3. I motsetning til tidligere VM, hadde imidlertid folk tro på dette unge laget, og Spania fikk i tillegg til Fair Play-prisen og flere tilhengere ikke minst i Spania. Aragonés hadde hintet om at han skulle slutte om han ikke fikk Spania til topp fire, men skiftet mening, delvis på grunn av innflytelse fra det spanske fotballforbundet.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/world_cup_2006/4991524.stm Aragones stay on for two years] – BBC Sport, 30. juni 2006, hentet 2. juli 2012.</ref>

Aragonés analyserte at Spania ikke hadde vært fysiske nok under VM.<ref>[http://spanskefans.com/landslaget/?lang=sv “Den röda” Historia]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Spanskefans.com, 28. mai 2012, hentet 22. juli 2012</ref> Dette ble tydelig under kvalifiseringen til EM i 2008. Etter en enkel seier over {{F|Liechtenstein}} tapte Spania overraskende mot Nord-Irland. Dette tapet gjorde veien til EM vanskeligere for Spania, og som konsekvens av dette valgte Luis Aragonés å vrake Raúl, til hovedstadspressens og Real Madrids fanskares store irritasjon. Det ble heller ingen øyeblikkelig suksess, da Spania tapte borte mot Sverige. De vant likevel hjemme mot {{F|Island}} og Danmark og borte mot {{F|Latvia}}, slik at de hadde heng på gruppeseieren. En knepen uavgjort borte mot Island, der [[Andrés Iniesta]] utliknet fire minutter før slutt, markerte at Spania fortsatt var i fare for å tape.

===== En ny stil: Videre kvalifisering og EM 2008 =====
Spania måtte vinne borte mot Danmark, og det med skader på [[Carles Puyol]], [[Fernando Torres]] og [[David Villa]]. Kampen blir regnet som det første tilfellet av den nye fotballstilen til Spania, og Spania vant kampen 3-1.<ref>[http://www.timescrest.com/sports/decoding-spains-la-roja-8271 Decoding Spain's La Roja] {{Wayback|url=http://www.timescrest.com/sports/decoding-spains-la-roja-8271 |date=20120711025754 }} Times of India, 7. juli 2012, hentet 22. juli 2012</ref> Spillestilen ble mye mindre fysisk og mye mer av stilen som hadde blitt innført til [[FC Barcelona]] av [[Johan Cruijff]]. Denne spillestilen bestod av mange korte pasninger i stedet for mye ballbesittelse hos enkeltspillere, og leting etter åpninger i forsvaret til motstanderen.<ref>[http://uk.askmen.com/sports/fanatic_400/418_spain-and-soccer.html The Real Reason Why Spain Is So Dominant At Football] – askmen.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Spillestilen, kalt «[[Tiki-taka]]», var basert på [[totalfotball]]-stilen som Cruijff var med på å skape med Nederland på 1970-tallet.<ref>[http://sites.duke.edu/wcwp/2009/10/02/johan-cruyff-total-football-and-total-nationalism/ Johan Cruyff, tiki-taka, & total football] Soccer Politics 9. oktober 2009, hentet 17. juli 2012</ref> Tiki-taka ble etter hvert et kjennetegn for Spanias landslag.<ref>[https://web.archive.org/web/20100709135549/http://www.cbc.ca/sports/soccer/fifaworldcup/blog/2010/07/why-spain-were-anything-but-boring.html Why Spain were anything but boring] – CBC, 8. juli 2010, hentet 21. januar 2011</ref> Samtidig foregikk det et generasjonsskifte i spansk fotball. Med Raúl ute kom en ny generasjon med unge spillere, som Torres, Villa, Iniesta, [[Sergio Ramos]] og [[Cesc Fàbregas]], som fikk mer spilletid.<ref>[http://www.goal.com/en/news/1717/editorial/2009/04/02/1187871/spanish-inquisition-the-style-that-has-a-nation-believing Spanish inquisition: The Style That Has A Nation Believing] – goal.com, 2. april 2009, hentet 16. juli 2012</ref> [[Xavi Hernandez]] ble stadig mer sentral på midtbanen. Spania vant de resterende kampene, og ble vinner av gruppen.

[[Fil:Spain Euro 08 celebration 3.jpg|thumb|Spania feirer finaleseieren under [[EM i fotball 2008]]. [[Sergio Ramos]] holder pokalen, Fernando Torres til høyre.]]Fortsatt var det stor usikkerhet rundt landslaget og vrakingen av Raúl. Til tross av at dette i og for seg sammenfalt med at Raúl hadde hatt en dårlig tid i Real Madrid, ble dette av flere spanjoler sett på enten som et tegn til rollebytte, primadonnanykker eller en personlig feide mellom Aragonés og Raúl. Til slutt stilte de to opp på en pressekonferanse der de begge benektet at det lå noe personlig bak at Raúl ikke ble valgt ut, og Raúl sa selv at han ønsket laget og treneren alt godt.<ref>[http://www.elmundo.es/elmundodeporte/2008/02/21/futbol/1203613882.html Raúl sella la paz con Luis:] – El Mundo (spansk) 21. februar 2008, hentet 17. juli 2012</ref>

Også uten Raúl kom Spania seg komfortabelt videre til EM sammen med {{F|Sverige}}. De to møttes igjen allerede i gruppespillet, der Spania også igjen møtte Hellas. Siste lag var Russland. På tross av den gode utviklingen, var Spania en het outsider på det meste, men aldri favoritt.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/em/2008/artikkel.php?artid=528047 Europa venter på ny fotballkonge] VG.no 5. juni 2008, hentet 17. juli 2012</ref><ref>[http://www.rb.no/fotball/fotball-em/article3590253.ece Spansk mesterskapsforbannelse]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }} rb.no 6. juni 2008, hentet 17. juli 2012</ref>

Spania vant komfortabelt alle kampene, også den tredje mot Hellas, der de stilte med et tilnærmet B-lag. I kvartfinalen møtte de Italia i en relativt uspennende kamp som gikk til straffer, som Spania vant. Kampen har likevel blitt omtalt som kampen som var starten på Spanias storhetstid.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2012/jul/02/euro-2012-spain-italy-final-history Euro 2012: Spain seal their place in history with Italy's destruction] – The Guardian, 2. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref> Spania møtte igjen Russland i semifinalen, et Russland som hadde imponert med angrepsvillig fotball og sendt Nederland hjem. Imidlertid var styrkeforholdet det samme som i første kamp, og Spania vant igjen med tre mål. I finalen møtte spanjolene Tyskland. Kampen ble sterkt dominert av et angrepsvillig lag, og etter at David Villa hadde dominert i resten av mesterskapet, var det Torres som scoret finalens eneste mål og gjorde at Spania ble europamestre. Spania tok også over ledelsen på FIFA-rangeringen, og ble det første laget som aldri hadde vunnet VM som gjorde det.<ref>[http://www.adidassoccertravel.com/index.php?option=com_content&view=article&id=43&Itemid=44&lang=en Spain national team] {{Wayback|url=http://www.adidassoccertravel.com/index.php?option=com_content&view=article&id=43&Itemid=44&lang=en |date=20111014083238 }} Adidas Soccer Travel (udatert, etter VM-finalen 2010), hentet 17. juli 2012</ref>

==== Vicente del Bosque (2008–2016) ====
Vicente del Bosque hadde vunnet serien to ganger, Champions League to ganger og også VM for klubblag en gang da han ble sparket fra Real Madrid i 2003.<ref>[http://news.bbc.co.uk/sport2/hi/football/europe/3016096.stm The unluckiest manager ever sacked?] - BBC, 24. juni 2003, hentet 22. juli 2012</ref> I 2008 ble han tilbudt jobben etter at Aragonés trakk seg.

===== Best i verden VM 2010 =====
[[Fil:Spain and Portugal match at the FIFA World Cup 2010-06-29 5.jpg|left|thumb|300px|Spania møtte Portugal i åttendedelsfinalen, og vant knepent 1–0. Her fra et spansk [[hjørnespark]].]]
[[Fil:Spanish World Cup celebration.jpg|right|thumb|300px|Feiring av finaleseieren fra [[VM i fotball 2010]] hjemme i Madrid.]]
Vicente del Bosques lag sto ikke i utgangspunktet tilbake for laget til Aragonés, helt til de noe overraskende tapte semifinalen i [[Confederations Cup 2009]] mot USA, noe som var Spanias første tap siden 2006. Spania viste seg imidlertid igjen fort som et topplag, da de vant samtlige kamper i kvalifiseringsrunden til [[VM i fotball 2010]] i Sør-Afrika. Riktignok var {{F|Bosnia og Hercegovina}} og Tyrkia eneste reelle motstand, men like fullt var det imponerende med ti strake seire. Det var en klar forbedring fra den haltende kvalifiseringen til EM i 2008.

Spania var dermed i den noe uvanlige situasjonen at de var favoritter til å vinne VM, til tross for en lang historie med skuffelser, som strengt talt endte først i kvartfinalen i EM i 2008.<ref>[http://www.cbc.ca/sports/soccer/fifaworldcup/features/story/2009/11/19/sp-spain.html Team Profile: Spain] cbc.ca 9. juni 2010, hentet 17. juli 2012</ref><ref>[http://www.fotballen.eu/vm2010/lag/spania.html Spania] – fotballen.eu (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Spania hadde en fjerdeplass 56 år tidligere, fire kvartfinaletap (sist i 2002), fire tap i åttendedelsfinale, her inkludert andre gruppe i 1982, fire tap i gruppespillet (sist i 1998) og fire mislykkede kvalifiseringer.

Spania tapte sin første gruppekamp mot Sveits, og uroen spredte seg hos de som var vant til å se at Spania ikke kunne fullføre et VM. Imidlertid hentet landslaget seg gjennom å slå Honduras 2–0 og senere Chile 2–1. I åttendedelsfinalen vant Spania 1–0 over Portugal, i kvartfinalen med samme sifre mot Paraguay. I semifinalen møtte Spania et Tyskland som hadde imponert mange med hva som ble oppfattet med underholdende og god fotball, og laget hadde allerede slått Argentina og England med 4–1. Tyskland hadde i løpet av turneringen tatt over favorittstempelet hos alle bortsett fra den stadig mer populære [[blekkspruten Paul]], som hadde «spådd» at landsmennene kom til å tape. Paul fikk rett; Spania dominerte i spill i semifinalen, og de vant 1–0 etter at [[Carles Puyol]] headet inn vinnermålet etter hjørnespark. Finalen mot Nederland ble stygg, især fra Nederlands side, da nederlenderne fikk ni av de tretten gule kortene og ett rødt kort. Kampen endte etter ekstraomganger med seier til Spania, som endelig hadde blitt verdensmestre etter en lang og bratt oppoverbakke.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/vm2010/article174079.ece Spania verdensmester etter finaledrama] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/vm2010/article174079.ece |date=20100715084246 }} – Aftenposten 11. juli 2010, hentet 16. januar 2011</ref>

Seieren ble markert av over en million innbyggere i [[Madrid]], men mer imponerende, flere hundre tusen både i [[Barcelona]] (i Catalonia) og [[Bilbao]] (i Baskerland). Enkelte har sett på dette som en forsiktig begynnelse på en samling om Spania.<ref>[http://edition.cnn.com/2010/SPORT/football/07/12/spain.world.cup.unity/index.html?fbid=0_SEKp-X0ye How World Cup victory stirred Spain's forgotten patriotism] cnn.com 12. juli 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Også andre lot seg imponere over Spania, og seks av spillerne samt treneren ble valgt ut til FIFAs «Dream Team».<ref>[http://www.fifa.com/worldcup/archive/southafrica2010/news/newsid=1274177/ Spaniards dominate dream team] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/worldcup/archive/southafrica2010/news/newsid=1274177/ |date=20121208063259 }} – fifa.com 15. juli 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Som delvis svar på spørsmålet om hvordan Spania kan ha forandret seg til å ha blitt et topplag, svarte Ginés Meléndez, leder for fotballforbundets trenerskole, og [[Fernando Hierro]], tidligere landslagsspiller og sportsdirektør i fotballforbundet, at fotballføderasjonen la stor vekt på innsatsvilje, kameratskap, naturlighet og ydmykhet, og at det gjaldt å tilrettelegge for en jobb/familie-moral og en jordnær innstilling.<ref>[http://www.uefa.com/worldcup/news/newsid=1580110.html#spains+lesson+humility Triumphant Spain share lesson in humility] UEFA.com, 31. desember 2010, hentet 15. juli 2012</ref>

Landslagstrener Vicente del Bosque ble 3. februar 2011 [[adel|adlet]] av Spanias konge. Han fikk den arvelige tittelen [[marki]] av Del Bosque (''marqués de Del Bosque'').<ref>[http://www.boe.es/boe/dias/2011/02/04/pdfs/BOE-A-2011-2138.pdf ''Boletín oficial del estado''], 4. februar 2011.</ref>

===== Fortsatt på toppen: EM 2012 =====
[[Fil:Spain national football team Euro 2012 trophy 03.jpg|thumb|300px|right|Spania feirer å ha blitt europamester for andre gang på rad.]]
Som verdensmester lå det et press på Spania, og de fikk en vanskeligere kvalifiseringsgruppe til EM enn til VM. Motstanderne var {{F|Tsjekkia}} og Skottland, i tillegg til {{F|Litauen}} og {{F|Liechtenstein}}. Spania var likevel best i gruppen, og nok en gang vant de gruppen uten å avgi poeng. Det betydde at Spania hadde vunnet de siste 22 kvalifiseringskampene de spilte. De jevneste kampene var bortekampen mot Skottland og hjemmekampen mot Tsjekkia, som begge ble vunnet med ett mål.

Under [[EM i fotball 2012]] havnet Spania i gruppe med Italia, {{F|Kroatia}} og Irland. Imidlertid hadde spissen David Villa blitt skadet, og i stedet for å skaffe en ny spiss, hadde Del Bosque bestemt seg for å spille uten en typisk spiss. Midtbanespilleren [[Cesc Fàbregas]] tok posisjonen som spiss i 4-3-3-formasjonen Spania spilte med, av pressen ofte omtalt som 4-6-0.<ref>[http://www.goal.com/en-india/news/477/euro-2012/2012/06/27/3201759/4-6-0-spain-show-the-importance-of-playing-to-their 4-6-0: Spain show the importance of playing to their strengths] Goal.com 27. juni 2012, hentet 17. juli 2012</ref> I Spanias første kamp møtte de Italia, en kamp som endte 1–1 etter at Italia tok ledelsen etter 61 minutter og Spanias Fàbregas utliknet tre minutter senere. Spania fortsatte mot Irland, og vant komfortabelt 4–0. I den kampen hadde Del Bosque begynt med en mer typisk spiss, Fernando Torres, og han scoret to mål for Spania. Fàbregas kom innpå etter 74 minutter og scoret fjerdemålet. Det siste målet, 2–0, ble scoret av midtbanespilleren [[David Silva]].

Spanias store seier over Irland ga laget en fordel foran siste kamp. På grunn av innbyrdes oppgjør var Spania klar med uavgjort, uansett hvilket resultat, mens Kroatia på sin side måtte score mål for å være foran Italia på flere scorede mål. Kampen ble tøff og tett og avgjørelsen falt i det 88. minutt, da [[Jesús Navas]] scoret vinnermålet. Spania ble dermed gruppevinner, mens Italia tok andreplassen.

Spanias neste kamp var kvartfinalen mot Frankrike. Spania dominerte kampen og vant 2–0 etter mål og straffemål av [[Xabi Alonso]]. I semifinalen møtte Spania nabolandet Portugal i en tett og jevn kamp som ble avgjort på straffespark, der Spania vant 4–2. Spania kom dermed til finalen i EM, der de igjen møtte Italia. Gjennom mesterskapet hadde Spania blitt anklaget for å være et for tett ballbesittende og for kjedelig lag, delvis gikk kritikken på at Spania manglet rene angripere. Argumentet for at Spania spilte kjedelig, personlighetsløs, om enn perfekt, fotball, var allerede blitt tatt opp i VM to år tidligere.<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2010/jul/08/spain-love-sterile-world-cup-2010 World Cup 2010: How a love of Spain can make for a sterile affair] The Guardian, 8. juli 2010, hentet 15. juli 2012</ref> I finalen spilte Spania på en noe annerledes måte, og svært mange journalister påpekte at kritikken ble stilnet.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/sport/football/teams/spain/9369227/Euro-2012-everyones-a-striker-in-Spains-slick-coronation-as-they-prove-critics-wrong-with-sublime-performance.html Spain's slick coronation as they prove critics wrong with sublime performance] – Daily Telegraph, 1. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref> Finalen ble sterkt dominert av Spania, som vant 4–0. Fernando Torres scoret 3–0-målet og ga målgivende pasning til 4–0, og ble dermed turneringens toppscorer.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/em/article242083.ece Torres ble målkonge] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/em/article242083.ece |date=20120703111118 }} – Aftenposten 1. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref> De andre målene ble scoret av David Silva (1–0), [[Jordi Alba]] (2–0) og [[Juan Mata]] (4–0). Spania ble også det mestscorende laget med tolv mål, to mer enn Tyskland på andreplass, og det laget som slapp inn færrest med ett mål, to færre enn flere land, av hvilke bare England kom videre til utslagsrunden. Selve finalen og reaksjonene etterpå var svært forskjellige fra VM-finalen. Kampen hadde to gule kort, og i kommentarene etter kampen var begge lagenes spillere og trenere ydmyke.<ref>[http://goal.blogs.nytimes.com/2012/07/02/reaction-to-spains-victory/ Reactions to Spain's victory] – New York Times, 2. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref>

I og med finaleseieren hadde Spania brutt mange barrierer og slått flere rekorder:
* Spania ble det første laget som kom til finalen som regjerende europamester siden Tyskland gjorde det i 1976. 
* Spania ble det første laget noensinne som forsvarte europamestertittelen.
* Spania vant med den største finaleseieren i historien (4–0), ett mål bedre enn Vest-Tysklands seier over Sovjetunionen i 1972 (3–0).
* Spania er sammen med Tyskland det mestvinnende laget i EM. Tyskland har flere finaletap.
* Spania er det første laget som har vunnet VM og sitt kontinentale mesterskap tre ganger på rad. De eneste ikke-europeiske konkurrentene, Brasil og Argentina, har aldri vunnet [[Copa América]] som verdensmestre.
* Spania er det landet med best målforskjell i et EM, 12–1. Dette er riktignok delvis på grunn av at kvartfinaler ble innført i EM i 1996, og det dermed ble flere kamper enn tidligere. Frankrike har den nest beste målforskjellen med 12–3 fra 1984, men da med en kamp mindre spilt.
* I tillegg ble Vicente del Bosque den andre treneren i historien til å vinne både VM og EM, etter [[Helmut Schön]].<ref>[http://www.uefa.com/uefaeuro/news/newsid=1837138.html#del+bosque+matches+schon Double-winning Del Bosque matches Schön feat] – UEFA.com, 1. juli 2012, hentet 2. juli 2012</ref>. 
* Fernando Torres ble den første fotballspilleren som scoret i to EM-finaler på rad.

Spania fikk også den komplette forandringen i rykte, da «La roja» av stadig flere ble sett på som det beste landslaget, også det beste ballspillaget, noensinne.<ref>[http://live.wsj.com/video/forget-bschool-dschool-is-hot/8D07BE6B-DAA2-4648-A595-E6128A5FDF2C.html?KEYWORDS=MATTHEW+FUTTERMAN#!8D07BE6B-DAA2-4648-A595-E6128A5FDF2C WSJ LunchBreak] – Wall Street Journal Live (7:23) 7. juni 2012, hentet 12. juli 2012</ref><ref>[http://www.aftonbladet.se/sportbladet/fotboll/landslagsfotboll/em2012/article15059733.ab Bästa landslaget genom alla tider] – Aftonbladet.se, hentet 6. juli 2012</ref><ref>[http://blogs.sporten.dk/2012/07/02/de-10-storste-landshold-nogensinde/ De 10 største landshold nogensinde]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Sporten.dk, blogg av Flemming Fjeldgaard 2. juli 2012, hentet 12. juli 2012</ref> Spania fikk også andre gode attester. Den franske sportsavisen L'Equipe omskrev [[Gary Lineker]]s sitat og skrev «Fotball er en sport der man spiller elleve mot elleve, og til slutt vinner Spania».<ref>«Le football est un sport qui se joue à onze contre onze, et à la fin, c'est l'Espagne qui gagne». [http://www.lequipe.fr/Football/Actualites/L-histoire-s-ecrit-en-espagnol/295589 L'histoire s'écrit en espagnol] – L'Equipe, 1. juli 2012, hentet 12. juli 2012</ref> The Guardian skrev «This will forever be recalled as Spain's era, unrivalled by any team.».<ref>[http://www.guardian.co.uk/football/blog/2012/jul/02/euro-2012-spain-italy-final-history?intcmp=239 Euro 2012: Spain seal their place in history with Italy's destruction] – The Guardian, 2. juli 2012, hentet 12. juli 2012</ref>

===== Ned fra tronen: VM 2014 =====
[[Fil:FIFA World Cup 2010 Spain Honduras.jpg|thumb|[[Iker Casillas]] fikk mye av æren for finaleseirene i 208-2012, men leverte ikke på topp i 2014.]]
I kvalifiseringen til [[VM i fotball 2014]] i Brasil ble Spania trukket i gruppe med {{F|Finland}}, Frankrike, {{F|Belarus}} og {{F|Georgia}}. Spanias gruppe var den eneste med bare fem lag.<ref>[http://www.fotballen.eu/vm2014/kvalifisering/europa.html Europa-kvalifiseringen til VM i fotball 2014] – fotballen.eu (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Spania kom også i den eneste gruppen med to tidligere verdensmestre.<ref>[http://www.elcorreoweb.es/deportes/127666/espana/jugara/clasificacion/mundial/francia/bielorrusia/georgia/finlandia España jugará la clasificación para el Mundial 2014 con Francia, Bielorrusia, Georgia y Finlandia]{{Død lenke}} – El Correro (spansk) 30. juli 2011, hentet 17. juli 2012</ref> Vinneren av gruppen blir direkte kvalifisert, mens de åtte beste toerne måtte ut i playoffspill. Før kvalifiseringen hadde Spania aldri spilt offisielle landskamper mot verken Belarus eller Georgia. Spania har møtt Finland i en vennskapslandskamp i 2007 som endte 0–0, og de har ellers spilt kvalifisering til VM i 1970, da de endte nest sist (Spania) og sist (Finland).

Spania begynte kvalifiseringen med en knepen seier borte mot Georgia, før de slo Belarus 4-0 borte. I toppkampen hjemme mot Frankrike spilte Spania uavgjort 1-1 etter at Frankrike utliknet tre minutter på overtid. En uavgjort 1-1 hjemme mot Finland, også her etter en sen utlikning for bortelaget. Dette ga Frankrike fordelen i kvalifiseringen.<ref>[http://fotball.aftenposten.no/vm/article273685.ece Spanjolene dysser ned kvalik-fiasko mot Finland] {{Wayback|url=http://fotball.aftenposten.no/vm/article273685.ece |date=20130326014745 }} - Aftenposten, 23. mars 2013</ref> Imidlertid slo Spania Frankrike i Paris 1-0 etter scoring av [[Pedrito|Pedro]].

Spania deltok i [[FIFA Confederations Cup 2013]], der de innledet med å slå Uruguay 2-1, og deretter {{F||Tahiti}} hele 10-0. De slo også Nigeria 3-0 i den siste kampen. Det var første gang siden VM i 1998, og dermed andre gang totalt, at Spania møtte Nigeria. I semifinalen møtte Spania Italia, og denne kampen gikk til uavgjort 0-0 etter ekstraomganger. Spania vant på straffer etter at samtlige spanske baller gikk inn og samtlige italienske gikk inn bortsett fra én, og den gikk skyhøyt over. I finalen møtte et tydelig slitent Spania Brasil og tapte 0-3. Spania misbrukte også et straffespark og fikk et rødt kort. Dette var Spanias første tap på 29 kamper.

Spania fortsatte imidlertid kvalifiseringen til VM med seier 2-0 borte mot Finland. Deretter ble [[Álvaro Negredo]] og Xavi målscorere i 2-1-seieren over Belarus. Negredo og Juan Mata scoret hvert sitt mål i hjemmeseieren over Georgia, noe som sikret Spania gruppeseier og direkte kvalifisering til [[VM i fotball 2014|VM i Brasil]].

Spania havnet i en tøff gruppe med Nederland, Chile og {{F|Australia}}. Åpningskampen tapte Spania hele 1-5 mot Nederland etter å ha tatt ledelsen 1-0 på straffespark. Deretter fulgte de opp med 0-2 mot Chile og var ute av VM. Avslutningsvis slo de Australia 3-0 i det som kan ha vært avskjedskampen til [[Xabi Alonso]], Xavi, Torres og David Villa.<ref>[http://www.aftenposten.no/100Sport/mesterskap/--Xabi-Alonso-gir-seg-pa-landslaget-443143_1.snd - Xabi Alonso gir seg på landslaget] - Aftenposten, 21. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/100Sport/mesterskap/Ekspert-Dette-er-Spanias-nye-landslag-442757_1.snd Ekspert: Dette er Spanias nye landslag] - ASftenposten, 21. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref> I denne kampen sto Pepe Reina i stedet for Iker Casillas, som det ble spekulert i om var ferdig på landslaget.<ref>[http://www.tv2.no/a/5702222 – Så ut som Casillas' siste landskamp] - TV2.no, 14. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref>

Flere i Spania og utenfor så på VM som avslutningen på en era, en era som er blant det sterkeste man har opplevd i fotballhistorien.<ref>Sid Lowe: [http://www.theguardian.com/football/blog/2014/jun/19/spain-world-cup-exit-player-media-reaction Spain’s World Cup exit: ‘Things are going to change. Eras end with defeats’] - The Guardian, 19. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref> Det er også blitt diskutert om hvor vidt Tiki-taka-fotballen blir erstattet, fornyet eller fortsetter som før.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/06/19/sport/brasil2014/fotball/spania/tiki-taka/33928401/ - Nei, tiki-taka-fotballen er ikke død og begravet] - Dagbladet, 19. juni 2014, hentet 27. juni 2014</ref>

== Hjemmebane, drakt og kallenavn ==
[[Fil:Spanias hjemmekamper.jpg|thumb|Spanias hjemmebaner i kvalifiseringene til VM 2010 og EM 2012.]]
Spania har hatt samme farger i lang tid i draktene, men emblemet på venstre brystside har variert. De har også hatt mange hjemmebaner, og e har stort sett beholdt en variant av det kallenavnet de fikk allerede etter en av sine første kamper i 1920.

=== Hjemmebane ===
Spanias landslag er blant de landslagene som ikke har et «fast» landslagsstadion. Landskamper spilles overalt i landet, noe som går tilbake til kvalifiseringen til EM i 1996, da Spania sluttet å spille samtlige kamper i [[Sevilla]]. I kvalifiseringen til [[VM i fotball 2010|VM i Sør-Afrika]] spilte Spania i [[Murcia]], [[Albacete]], [[Madrid]], [[La Coruña|A Coruña]] og [[Mérida (Spania)|Mérida]]. I [[Kvalifisering til EM i fotball 2012|kvalifiseringen til EM i 2012]] spilte laget i [[Logroño]], [[Salamanca]], [[Granada]] og [[Alicante]].

Dette var tendensen i tidligere kvalifiseringer, og i de fem siste kvalifiseringene har flesteparten av [[Spanias autonome regioner]] vært brukt: [[Murcia (region)|Murcia]], [[Extremadura]], [[Castilla-La Mancha]], [[Galicia (Spania)|Galicia]], [[Madrid (autonom region)|Madrid]], [[Balearene]], [[Kanariøyene]], [[La Rioja]], [[Andalucía]], [[Asturias]], [[Comunitat Valenciana|Valencia-regionen]], [[Cantabria]], [[Castilla y León]] og [[Aragón]]. De som ikke har hatt kvalifiseringskamper, er [[Catalonia]], [[Baskerland]] og [[Navarra]]. På tidlig 2000-tall ble tre privatlandskamper spilt i Barcelona, samtlige på [[Estadi Olímpic Lluís Companys]], [[RCD Espanyol]]s hjemmebane. [[Camp Nou]] har bare blitt brukt til kvalifiseringskamper én gang, i 1969. Til gjengjeld brukes [[Santiago Bernabéu Stadion]] relativt ofte. Camp Nou har plass til nesten 100&nbsp;000 tilskuere, og vanskeligheter med å fylle stadionet kan være en av grunnene til dette. I tillegg kan det skyldes separatisme og problemer som kommer i sammenheng med dette. Under en semifinalekamp i Champions League hadde FC Barcelonas tilhengere festet et stort banner med påskriften «Catalonia is not Spain», noe som har fått UEFA til å vurdere sanksjoner mot dem.<ref>[http://www.barcelonareporter.com/index.php?/news/comments/catalonia_is_not_spain_uefa_may_sanction_fc_barcelona_over_banners/P55/ Catalonia is not Spain: UEFA may sanction FC Barcelona over banners] {{Wayback|url=http://www.barcelonareporter.com/index.php?%2Fnews%2Fcomments%2Fcatalonia_is_not_spain_uefa_may_sanction_fc_barcelona_over_banners%2FP55%2F |date=20120710184219 }} – Barcelona Reporter (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>[[Fil:Luis Suárez Miramontes.JPG|thumb|[[Luis Suárez Miramontes]] i den spanske landslagsdrakten som var uforandret fra 1959 til 1981.]]

=== Drakt ===
Spania har i mesteparten av sin tid som landslag spilt i røde overdeler og blå bukser. De røde overdelene spiller på flagget til Spania, mens buksene sannsynligvis spiller på fargene til [[huset Bourbon]], som er blått med franske liljer i gull.<ref>[http://futbolnoesfutbolfootculture.blogspot.no/2009/06/los-colores-misteriosos-de-la-roja.html Los colores misteriosos de la Roja] Footculture, 16. juni 2009, hentet 23. juli 2012</ref> Kongeflagget var imidlertid purpur fram til 1931, og blå kan ha blitt valgt for å skille bukser og trøye klarere. Blå ble senere også forbundet med [[falangist]]enes uniform, og da monarkiet ble gjeninnført etter Franco, var blåfargen med i kongeflagget.

I [[Sommer-OL 1920|OL i 1920]] i [[Antwerpen]] og året etterpå spilte Spania i røde overdeler og hvite bukser med en [[opprett]] [[løve (symbol)|løve]] på venstre bryst. Dette skal ha spilt på [[Brabant (landskap)|Brabant]]s våpenskjold, og ideen skal ha kommet fra markien av Villamejor.<ref>[http://olimpismo2007.blogspot.com.es/2010/12/origen-de-los-colores-del-uniforme-de.html Origen de los colores del uniforme de España] – olimpismo2007 27. desember 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Drakten ble i 1921/22 byttet til hvite overdeler og blå bukser. Siden har buksene alltid vært blå, men overdelene ble byttet allerede i 1922 tilbake til rødt. I 1936 ble rødt forbundet med republikanerne i [[den spanske borgerkrigen]], og hvitt ble valgt som en nøytral farge. I 1938 ble helblått valgt som Spanias farge. Dette holdt til 1948, da sportsministeren i Spania byttet tilbake til røde overdeler. I perioden 1936 til 1948 spilte Spania uansett svært få landskamper. Siden har det vært røde overdeler og blå bukser med bare nyanseforskjeller. De mest markante av disse er tillegg på draktene som kom i 1994 og 1996–1998. I 1994 spilte Spania med tre rader med liggende ruteformer i gult-blått-gult på spillerens høyre side, og i EM i 1996 og fram til og med 1998 var halve venstre halvdel av drakten inkludert venstre erme i mørk blå.

Hva gjelder emblem, ble den opprette løven først gitt et våpenskjold og en krone, før de byttet med en nedadpekende trekant med FEF i, og med en krone over i 1924. I 1931 ble logoen igjen forandret, denne gangen formet FEF en nedadpekende trekant med en sirkel noe mindre enn bokstavene i bakgrunnen. Kronen ble fjernet. I 1938 kom det et brudd. Fram til da hadde logoen til [[Real Federación Española de Fútbol]] vært den samme som emblemet landslaget spilte med, men fra 1938 av var emblemet til Spanias landslag det samme som Spanias riksvåpen. Under [[Francisco Franco|Franco]] dominerte en svart ørn etter [[evangelisten Johannes]] med glorie i dette riksvåpenet. Flere varianter av denne ble brukt fram til den ble byttet ut med det moderne riksvåpenet i 1982. Fra 1982 til 2007 spilte Spania med det spanske riksvåpenet på brystet. I 2008 ble det rene våpenskjoldet byttet ut med et stilisert våpenskjold på sort bakgrunn, med RFEF nederst på våpenskjoldet, som også inkluderer en fotball.<ref>[http://web7.taringa.net/comunidades/golesymas/3106896/%255BHDF%255D+La+Federacion+Espa%25C3%25B1ola+Del+Futbol+%2528II%2529.html Una federación con pies de barro]{{Død lenke}} – Taringa! (udatert), hentet 15. juli 2012</ref> Imidlertid ble det påpekt at det nye merket, som mangler et rødt bånd rundt de tre gule liljene på blå bakgrunn i midten av det spanske våpenskjoldet, faktisk viser til den franske hovedgrenen av [[huset Bourbon]], og ikke til den spanske grenen.<ref>[http://futbol.as.com/futbol/2012/06/16/eurocopa/1339802843_588357.html Error heráldico en el escudo que luce la Selección] as.com (Spansk) 16. juni 2012, hentet 17. juli 2012</ref>

For øvrig ble logoen til Real Federación Española de Fútbol uforandret fra logoen der FEF dannet en nedadpekende trekant, utover at den i 1947 fikk en krone, fram til 1988. I 1988 ble logoen erstattet av noe som minner om en [[Juan Miró]]-tegning av en ball. Dette er også første gang R-en (altså «Real») dukket opp i forkortelsen av forbundet i logoen.<ref>Una federación con pies de barro – Taringa!</ref> Den nye logoen blir aldri brukt i offisielle drakter, men blir brukt på treningsdrakter. I tidligere drakter har de blitt brukt som med rødt trykk på rød bakgrunn.

Spanias draktleverandør er [[Adidas]].

==== Spanias draktutvikling fra 1920 til i dag ====
{|
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp1920h |mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=FFFFFF|sokker=000000|tittel=1920–21
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp2122 |mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=_esp2124 
| venstrearm=FFFFFF|kropp=FFFFFF|høyrearm=FFFFFF|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1921–22
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp2224 |mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=_esp2124 
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1922–24
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp2431esch |mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=_esp2124 
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1924–31
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp3138|mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=_esp2124 
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1931–36
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp3639h|mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=_esp3639h
| venstrearm=FFFFFF|kropp=FFFFFF|høyrearm=FFFFFF|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1936–38
}}
|}
{|
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp3845|mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=_esp3639h
| venstrearm=003060|kropp=003060|høyrearm=003060|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1938–45 
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp4547|mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=_esp3639h
| venstrearm=003060|kropp=003060|høyrearm=003060|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1945–47
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp1950|mønster_ha= |pattern_sh= |pattern_so=_esp3639h
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1947–59
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp1959h|mønster_ha= 
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1959–81
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_esp1982 |mønster_k=_esp1982h|mønster_ha=_esp1982 
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1981–83
}}
|
{{Fotballdrakt|
|mønster_va=_yellowborder|mønster_k=_spain1990h|mønster_ha=_yellowborder
| venstrearm=FF0000|kropp=FF0000|høyrearm=FF0000|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1984–86
}}
|}
{|
|
{{Fotballdrakt|
|mønster_va=_golden_stripes2|mønster_k=_spain1990h|mønster_ha=_golden_stripes2
| venstrearm=FF0000|kropp=FF0000|høyrearm=FF0000|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1986–89
}}
|
{{Fotballdrakt|
|mønster_va=_spain1990h|mønster_k=_spain1990h|mønster_ha=_spain1990h|
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1990–91
}}
|
{{Fotballdrakt|
|mønster_va=_spain1990h|mønster_k=_esp8690h|mønster_ha=|
| venstrearm=FF0000|kropp=FF0000|høyrearm=FF0000|shorts=0000CD|sokker=000000|tittel=1991–93
}}
|
{{Fotballdrakt|
|mønster_va=_esp9496 |mønster_k= _esp9496 | mønster_ha= | mønster_sh1=_esp9496h
| venstrearm=FF0000|kropp=FF0000|høyrearm=FF0000|shorts=000080|sokker=000000|tittel=1993–95
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va= |mønster_k=_esp9698 |mønster_ha=_esp9698 
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=003060|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1996–97
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_esp9800 |mønster_k=_esp9800h |mønster_ha=_esp9800 |pattern_sh=_esp9800 |pattern_so=_esp9800 
| venstrearm=ED1C24|kropp=ED1C24|høyrearm=ED1C24|shorts=003060|sokker=000000|tittel=1998–99
}}
|}
{|
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_esp0002h | mønster_k=_esp0002h | mønster_ha=_esp0002h | pattern_sh=_esp0002 | pattern_so=_esp0002 
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=0000FF| sokker=003060|tittel=2000–02
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_esp0204h | mønster_k=_esp0204h | mønster_ha=_esp0204h | pattern_sh=_esp0204h | pattern_so=
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=0000FF| sokker=003060|tittel=2002–04
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_esp0406 | mønster_k=_esp0406 | mønster_ha=_esp0406 | pattern_sh=_esp_08| pattern_so=_esp1112h
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=000080| sokker=000080|tittel=2004–06
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_esp06h | mønster_k=_esp0608h | mønster_ha=_esp06h | pattern_sh=_esph06 | pattern_so=_esp0608h
| venstrearm= FF0000| kropp=FF0000| høyrearm=FF0000| shorts=0000FF| sokker=0000FF|tittel=2006–08
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_spainH| mønster_k=_esp08 | mønster_ha=_spainH| pattern_sh=_esp_08| pattern_so=_esp08
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=00003B| sokker=00003B|tittel=2008–09
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_spain09h | mønster_k=_esp0910h| mønster_ha=_spain09h | pattern_sh=_spain09h | pattern_so=_spain09h 
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=0000FF| sokker=00003B|tittel=2009–10
}}

|}
{|
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_esp10h | mønster_k=_esp2010 | mønster_ha=_esp10h | pattern_sh=_esp10h | pattern_so=_esp10h
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=0000FF| sokker=FF0000|tittel=2010–11
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_esp1012h1 | mønster_k=_esp1012h2 | mønster_ha=_esp1012h1 | pattern_sh=_esp12h_b | pattern_so=_esp1112h 
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=000080| sokker=000080|tittel=2011–12
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_España12Home | mønster_k=_España12Hesc | mønster_ha=_España12Home | pattern_sh=_esp12h_b | pattern_so=_esp12h
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=0000FF| sokker=e80113|tittel=2012
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_España12Home | mønster_k=_esp1314h | mønster_ha= | pattern_sh=_esp12h_b | pattern_so=_esp12h
| venstrearm= e80113| kropp=e80113| høyrearm=e80113| shorts=0000FF| sokker=e80113|tittel=2013
}}
|
{{Fotballdrakt|
| mønster_va=_spain14h| mønster_k=_spain14h| mønster_ha=_spain14h| pattern_sh=_esp14h| pattern_so= _spain14h 
|venstrearm=E80113| kropp=FFFFFF| høyrearm=E80113| shorts=E80113| sokker=E80113|tittel=2014
}}
|}

=== Kallenavn ===
Landslagets nåværende kallenavn, «La roja», oppsummerer en lang kulturell reise for det spanske landslaget.

Lagets første kallenavn spiller på deres første turnering. Spania overrasket alle med å vinne sølv i [[Fotball under Sommer-OL 1920|fotball under OL]] i [[Antwerpen]] (se under), og fikk etter kampen mot {{F|Sverige}} kallenavnet «La furia roja» (=«den røde vrede»).  Det var den nederlandske journalisten og redaktøren av De Telegraaf, H. Hollander, som snakket om spansk kunst og det spanske landslaget, som kom opp med «den spanske vrede», som ble til «den røde vrede».<ref name="as.com"/> Om Hollander spilte på uttrykket «den spanske furie», som viser til plyndringen av nettopp Antwerpen i 1576 under [[åttiårskrigen]] er usikkert, men både «La furia roja» og «La furia española» er blitt brukt som kallenavn på landslaget. I en kamp i 1924 mellom Spania og Italia gjentok italienske journalister kallenavnet.

«La Furia» hadde imidlertid også en annen betydning. Originalt var det forbundet med stilen med det baskiske laget [[Athletic Bilbao]], som spilte en tøffere fotball enn andre lag. Denne ble originalt knyttet til de tette båndene baskerne hadde med engelsk fotball, men det var en sterk dominans av baskere på det spanske OL-landslaget i 1920. Imidlertid ble «La Furia» under Franco forbundet med nasjonalisme og stolthet. I fotballsammenheng var det en spansk kompromissløs og «heltemodig» innstilling på banen, ofte knyttet til [[Reconquista]] eller [[slaget ved Lepanto]].<ref>[http://www.thedailybeast.com/newsweek/2012/07/08/la-roja-by-jimmy-burns-the-roots-of-soccer-s-spanish-fury.html La Roja By Jimmy Burns: The Roots Of Soccer’s Spanish Fury]. The Daily Beast, basert på en artikkel av Jimmy Burns i Newsweek fra Burns' bok. Artikkel datert 9. juli 2012, hentet 17. juli 2012</ref> Stilen, som oftest var en fysisk stil, ble beholdt i lengre tid etter at Franco døde, og kallenavnet ble ikke forandret før i senere tid.

Spania bruker også kallenavnet «La selección». Det betyr bare «landslaget», eller «de utvalgte», og brukes ikke i like stor grad.

== Tilhørighet i Spania ==
[[File:Andrés Iniesta Euro 2012 vs France 02.jpg|thumb|[[Andres Iniesta]] er fra [[Castilla-La Mancha]], men ble trent opp i talentprogrammet til [[FC Barcelona]].]] Det spanske landslaget har gjentatte ganger blitt sett på som et lag som mangler tilhørighet i landet, og især i [[Catalonia]].<ref>[https://web.archive.org/web/20100709135534/http://www.cbc.ca/sports/soccer/fifaworldcup/blog/2010/07/basque-catalan-players-indispensable-for-spain.html Basque, Catalan players indispensable for Spain] - CBC 8. juli 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Dagen før VM-finalen 2010 hadde flere katalanere gått i protesttog mot innføringen av begrensninger i selvstendigheten til Catalonia, og under finalen var det enkelte som heiet på Nederland. Det var imidlertid et flertall som heiet på Spania.<ref>[http://www.ft.com/intl/cms/s/0/a7aa4196-8d0d-11df-bad7-00144feab49a.html#axzz20m9igmJ4 Catalans struggle to reconcile loyalties] – Financial Times</ref> Da Andrés Iniesta scoret for Spania, viste spansk TV store jubelscener fra Madrid, Barcelona, Zaragoza og Pamplona som bekreftet at dette ikke var et fenomen som gikk upåaktet hen i flere av Spanias distrikter.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=zmkfopuLza4&feature=related Final Del Mundial 2010 España vs Holanda Partido Completo.wmv] – youtube.com (2:27:35 og utover)</ref>

I tillegg har [[El Clásico]] en viktig plass i spansk fotball. Det er blitt knyttet til borgerkrigen og Francos diktatur, der FC Barcelona ofte ble oppfattet som opprørerne og Real Madrid ble tillagt rollen som Franco-tro.<ref>[http://www.thelanguagejournal.com/2012/04/el-clasico-more-than-just-football.html El Clásico – more than just football rivalry between two Spanish giants] The Language Journal 18. april 2012, hentet 17. juli 2012</ref> Det er imidlertid få tegn som tyder på at Real Madrid fikk fordeler, og det er ikke engang sikkert at Franco var videre interessert i fotball.<ref>[http://community.spain-football.org/real-madrid/110-phil-ball-on-the-relationship-between-general-franco-and-real-madrid Phil Ball on the Relationship between General Franco and Real Madrid] {{Wayback|url=http://community.spain-football.org/real-madrid/110-phil-ball-on-the-relationship-between-general-franco-and-real-madrid |date=20130301023257 }} – Spain Football Community (udatert), hentet 15. juli 2012</ref> Uavhengig av dette ble oppgjøret mellom Real Madrid og Barcelona sett på som en kamp mellom sentralmakten og Catalonia.<ref>[http://bleacherreport.com/articles/970689-el-clsico-comment-what-real-madrid-v-barcelona-means-to-the-fans El Clásico Comment: What Real Madrid v Barcelona Means to The Fans] - Bleacher Report (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Dette altoverskyggende lokaloppgjøret kan imidlertid ha mistet den politiske betydningen. Allerede før EM var det snakk om at spansk nasjonalisme hadde begynt å vinne terreng over Spania-skeptisk lokalpatriotisme, og at kampene mellom Real Madrid og Barcelona nå på langt nær var redusert til kampen mellom to av verdens beste lag.<ref>[http://elcentrocampista.com/2012/04/catalonia-is-not-spain-nationalism-separatism-and-the-greatest-rivalry-in-world-football/ Catalonia is not Spain! – Nationalism, separatism and the greatest rivalry in world football] – El Centro campista, 12. april 2012, hentet 17. juli 2012</ref> I tillegg ba Spanias kaptein og Real Madrid-keeper Iker Casillas om at lokale uenigheter skulle tilsidesettes foran EM. Dette tok også Barcelonas Andrés Iniesta opp.<ref>[http://www.dailymail.co.uk/sport/euro2012/article-2157011/EURO-2012-Andres-Iniesta-tells-Spain-froget-El-Clasico-rivalry.html Andrés Iniesta tells Spanish teammates to forget El Clasico rivalry] – 9. juni 2012, hentet 17. juli 2012</ref> Iniesta har spilt for FC Barcelona siden han var 12, men er ikke katalaner.

I tillegg har også Spania fått til et sterkt kollektiv. I motsetning til situasjonen i Nederland og Frankrike, og til en viss grad England, var det ingen klaging fra spillere som satt på benken i Spania.<ref>[http://coachingwithjoe.com/2012/07/04/how-did-spain-national-football-team-make-history-euro-2012/ How did Spain national football team make history] {{Wayback|url=http://coachingwithjoe.com/2012/07/04/how-did-spain-national-football-team-make-history-euro-2012/ |date=20120710031113 }} – Coaching with Joe 4. juli 2012, hentet 17. juli 2012</ref> Det er fortsatt varierende rapporter om i hvilken grad herrelandslaget har vært samlende for nasjonen, om enn det er enighet om at det ikke er blitt verre. Det vises blant annet til de katalanerne som heiet på Nederland og på Barcelonas sterke skepsis mot Spania. En alternativ tolkning er at landslaget likes av katalanere flest, men de velger ikke landslaget foran Barcelona, noe som i og for seg ikke kreves.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/10610414 Viewpoint: Does football unite Spain?] – BBC 13. juli 2010, hentet 17. juli 2012</ref>

Både Baskerland og Catalonia har eget landslag, men ingen av dem er anerkjent av [[FIFA]], og de spiller [[sjelden]].<ref>[http://cultureofsoccer.com/2007/02/02/loyalty-in-spain-to-club-or-country/ Loyalty in Spain: To Club or Country?] – Culture of soccer. Merk: Dette blogginnlegget er skrevet i (udatert) 2007, før Spanias suksess. Hentet 17. juli 2012</ref>

== Rivalisering ==
Spania har bare i moderne tid vært et topplag, og i forfølgelsen av det er det også i relativt moderne tid at de har fått oppmerksomheten fra publikum som kreves i forhold til rivalisering. I tillegg har Spania stort sett skyldt på egen udyktighet når de tapte viktige kamper. Mot Frankrike i EM i 1984 var det keeperen Arconada som var skyldig, og i 1998 var det Zubizarreta.<ref>[http://www.wsc.co.uk/the-archive/1009-World-Cup-1998/6126-old-habits Old habits] – When Saturday Comes 13. august 1998, hentet 17. juli 2012</ref> Mot Italia i 1994 var det Salinas som ikke scoret.<ref>[http://hemeroteca.lavanguardia.com/preview/1994/07/10/pagina-5/34417916/pdf.html Salinas lamenta su fallo] (spansk) – La Vanguardia 10. juli 1994, hentet 17. juli 2012</ref> Mot Sør-Korea var det dommerstanden, og ikke vertslandet, som ble offer for spansk sinne. Da Frankrike slo ut Spania i EM i 2000 og VM i 2006, var det mer en følelse fra spansk side av at Spania kjempet godt mot bedre motstand. Heller ikke forsøk fra fransk (under EM i 2012) og engelsk (under EM i 1996) presse har lyktes i å skape rivalisering mot Spania. Spanias seier i 2008 mot Tyskland og i 2010 mot Nederland ser heller ikke ut til å ha skapt noe rivalisering.

En av grunnene til denne rivaliseringen er at Spanias store rivalisering er intern, mellom Real Madrid og Barcelona. Det finnes også andre rivaliseringer, som mellom Real Sociedad og Athletic Bilbao, og mellom Sevilla og Real Betis. Den eksterne rivaliseringen er som tidligere nevnt et nyere fenomen, men ikke et som har slått helt an. Det laget som Spania flest ganger har blitt slått ut av i utslagsrundene er Frankrike, som slo dem i finalen i 1984, EM-kvartfinalen i 2000 og VM-åttedelsfinalen i 2006. Spania slo dem i åttedelsfinalen i 2012, som var første gang Spania slo ut Frankrike. Likevel er det få tegn til at dette har satt spor i seg verken i Frankrike eller Spania. I stedet har de to landene knyttet seg til andre rivaliseringer: Frankrikes store rival er Italia og [[Fil:Spain and Portugal match at the FIFA World Cup 2010-06-29 11.jpg|thumb|right|Portugal er Spanias store rival, men rivaliseringen er på ingen måte blant de aggressive.]] Portugal er Spanias store rival. Det finnes også noe rivalisering mellom Italia og Spania, men den er for det første sterkere fra spansk side enn fra italiensk, og for det andre beskjeden i omfang.

=== Mot Portugal ===
{| class="wikitable" align=left
|-
! Tiår !! Seier !! Uavgjort!! Tap
|-
|2010–2012||align=center|1||align=center|1||align=center|1
|-
|2000–2009||align=center|1||align=center|1||align=center|1
|-
|1990–1999||align=center|0||align=center|3||align=center|0
|-
|1980–1989||align=center|0||align=center|1||align=center|1
|-
|1970–1979||align=center|0||align=center|1||align=center|0
|-
|1960–1969||align=center|0||align=center|0||align=center|1
|-
|1950–1959||align=center|2||align=center|1||align=center|1
|-
|1940–1949||align=center|3||align=center|3||align=center|1
|-
|1930–1939||align=center|4||align=center|1||align=center|0
|-
|1920–1929||align=center|5||align=center|1||align=center|0
|-
|Totalt||align=center|'''16'''||align=center|'''13'''||align=center|'''6'''
|}
På tross av at landene har vært fiender, allierte, i personalunion og på et tidspunkt [[Tordesillastraktaten|delte verden seg imellom]], har det ikke vært et så anstrengt forhold de to landene imellom i senere tid. Rivaliseringen de to landene imellom er hovedsakelig geografisk,<ref>[http://www.sportsnet.ca/soccer/euro2012/2012/06/27/spain_portugal_euro2012_semifinals/ Spain, Portugal set for Iberian Derby at Euro] {{Wayback|url=http://www.sportsnet.ca/soccer/euro2012/2012/06/27/spain_portugal_euro2012_semifinals/ |date=20120703215608 }} Sportsnet.ca 27. juni 2012, hentet 17. juli 2012</ref> både i det at de grenser til hverandre, og i det at Spania er betydelig større enn Portugal.

Spania har møtt Portugal flere ganger, men ettersom ingen av de to lagene har vært stabilt gode før i senere tid, er det først i EM i 2004 at man finner det første møtet av betydning. Det endte med seier til Portugal, og dermed var Spania ute av mesterskapet. I 2010 møttes de igjen i VM, der Spania vant 1–0. I ettertid så det ut som om målet, scoret av David Villa, var offside.<ref>[http://www.dagbladet.no/2010/06/29/sport/vm_i_sor-afrika/fotball/12356802/ Var Villa i offside da han sendte Portugal ut av VM?] Dagbladet, 29. juni 2010, hentet 12. juli 2012</ref> De tette og vanskelige oppgjørene landene imellom i viktige mesterskap fortsatte to år senere. Det ble uavgjort i EM i Polen og Ukraina i 2012, men Spania vant på straffesparkkonkurranse.<ref>[http://www.goal.com/en/news/2898/euro-2012/2012/06/26/3198690/portugal-v-spain-the-10-most-intense-international-football Portugal v Spain the 10 most intense international football rivalries] – goal.com 26. juni 2012, hentet 17. juli 2012</ref> Innimellom, den 17. november 2010, vant Portugal overbevisende 4–0 hjemme, det største tapet Spania har hatt på mange tiår (13. juni 1963 tapte de 2–6 mot Skottland). Det hører med til historien at noen måneder tidligere, rett etter VM, tapte Spania 1–4 mot {{F|Argentina}}, noe som mer understreker Spanias manglende vilje til å ta treningskamper alvorlig. I treningskamper mellom VM 2010 og EM 2012, hadde de statistikken 7-2-4, mens de i kvalifiseringen til EM 2012, som gikk samtidig, hadde 8-0-0. Likevel viser det at kampene landene imellom ikke er like forutsigbare som de to landslagenes resultater skulle vise til.

Spania har alltid vært «storebror» på grunn av klubblagene, men i 2004 var ting i ferd med å forandres, da det portugisiske landslaget vant mot Spania og kom til finalen, samtidig som [[FC Porto]] vant Champions League. Dette forandret seg imidlertid igjen til spansk dominans i de senere år. Spania har flest seire av de to, men dette er i hovedsak på grunn av de første 30 årene fra 1920 til 1950. Mellom 13. april 1958 og 6. september 2003 vant ikke Spania en eneste av de åtte kampene de spilte mot Portugal. Det er også verd å ta med seg at de to lagene bare har møttes 35 ganger fra 1920 til EM i 2012. I samme periode møttes Norge og Sverige 81 ganger, Norge og Finland 65 ganger og Norge og Danmark 78 ganger. Av oppgjørene mellom Spania og Portugal er åtte mesterskapskamper eller kvalifiseringskamper til mesterskap. Med sine 35 oppgjør er likevel Portugal det landet Spania har møtt flest ganger.

I både 2010 og 2012 har oppgjøret blitt knyttet til oppgjøret mellom FC Barcelona og Real Madrid. Spania er knyttet til FC Barcelonas måte å spille fotball på og har flest spillere fra Barcelona. Portugal har Real Madrids stjerne [[Cristiano Ronaldo]] i tillegg til [[Fábio Coentrão]] og [[Pepe]], også fra Real Madrid. Sammenlikningen halter noe, da det er flere faste Real Madrid-spillere på Spanias landslag, deriblant kaptein Iker Casillas. Dessuten har Spania en anti-clásico-innstilling på landslaget. Likevel benytter media denne sammenlikningen hyppig.<ref>[http://www.thehindu.com/sport/football/article3572357.ece Ronaldo and Spain: Tale of rivalry, dangerous liaisons] – The Hindu 26. juni 2012, hentet 17. juli 2012</ref>

=== Mot Italia ===
{| class="wikitable" align=left
|-
! Tiår !! Seier !! Uavgjort!! Tap
|-
|2010–2012||align=center|1||align=center|2||align=center|1
|-
|2000–2009||align=center|2||align=center|2||align=center|0
|-
|1990–1999||align=center|0||align=center|1||align=center|1
|-
|1980–1989||align=center|0||align=center|1||align=center|1
|-
|1970–1979||align=center|2||align=center|1||align=center|1
|-
|1960–1969||align=center|1||align=center|0||align=center|0
|-
|1950–1959||align=center|0||align=center|1||align=center|0
|-
|1940–1949||align=center|0||align=center|0||align=center|2
|-
|1930–1939||align=center|1||align=center|2||align=center|1
|-
|1920–1929||align=center|2||align=center|3||align=center|3
|-
|Totalt||align=center|'''9'''||align=center|'''13'''||align=center|'''10'''
|-
|colspan=4|Oppdatert 27. juni 2013
|}Spania og Italia har ikke noe tradisjonell rivalisering. De to landene grenser ikke til hverandre, og det er først i senere tid at de to landene har møtt hverandre i viktige kamper. Italienske fotballspillere anser spanjolene for å være overfladiske og ha stil over innhold, mens spanjolene anser Italia for å være kyniske og sette seier foran innsats. Når spanjoler omtaler et lag som et «italiensk» lag, er det ikke ment som en kompliment.<ref>[http://espnfc.com/en/news/1119508/michael-cox-euro-final-preview.html A new rivalry?]  {{Wayback|url=http://espnfc.com/en/news/1119508/michael-cox-euro-final-preview.html |date=20120704111023 }} – ESPN, 30. juni 2012, hentet 17. juli 2012</ref> Det er blitt foreslått at rivaliseringen er ensidig, det vil si at Spania har et langt mer anstrengt forhold til Italia enn omvendt.<ref>[http://forzaitalianfootball.com/2012/06/understanding-italy-v-spain-the-cultural-significance/Understanding Italy v Spain – The Cultural Significance] - forzaitalianfootball.com, 10. juni 2012, henet 20. juli 2012</ref> Likevel er det lite som tyder på at verken diskusjonen om spillestil eller det tillagte ensidige fiendskapet mellom lagene har hittil lyktes i å skape et miljø for rivalisering de to lagene imellom.

Foran finalen i EM i 2012 kom tilhengere av de to lagene svært godt overens før finalen.<ref>[http://prod-euronews.euronews.net/2012/07/01/cheerful-rivalry-in-kyiv-ahead-of-euro-2012-final/ Cheerful rivalry in Kyiv ahead of Euro 2012 final]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Euronews, 1. juli 2012, hentet 20. juli 2012</ref> Italia var ærlige på at de møtte et bedre lag, mens Spania ga Italia godt skussmål for godt spill, spesielt under forholdene at de måtte spille de siste 30 minuttene med en mann mindre som resultat av skade. Iker Casillas, Spanias kaptein, ba til og med dommeren avbryte kampen så fort som mulig etter tilleggstid for å forhindre at Italia kom enda dårligere ut av det, siden Spania allerede ledet 4–0.<ref>[http://sports.yahoo.com/blogs/soccer-dirty-tackle/iker-casillas-asked-ref-blow-final-whistle-early-215402761--sow.html Iker Casillas asked the ref to blow the final whistle early out of respect for Italy] – Yahoo Sports 2. juli 2012, hentet 16. juli 2012</ref> Heller ikke den tette kampen i EM i 2008 skapte rivalisering, enda den gikk til straffesparkkonkurranse. Imidlertid har kampen fått betydning som Spanias store vendepunkt og begynnelsen på storhetstiden.

Det finnes imidlertid kamper som har fått Spania irritert på sine blåkledde motstandere. I 1934 vant Italia mot Spania i en stygg kamp som ble sent glemt i Spania, som anså at de spilte pent, mens italienerne spilte stygt og kynisk. Den sveitsiske dommeren som dømte kampen fikk fratatt dommerkortet sitt.<ref>[http://www.marca.com/reportajes/2010/02/italia_1934/2010/02/08/seccion_01/1265664609.html El primer pique entre Italia y España] – Marca (spansk) (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Imidlertid er ikke spanjolene alene om å sette spørsmål både ved Italia og dommerstanden. Italias semifinale- og finaledommer [[Ivan Eklind]] ble anklaget for å ha oversett klare straffespark til Italias finalemotstander Tsjekkoslovakia og å ha headet en ball til Italia i semifinalen mot Østerrike.<ref>[http://fhm.no/article/47358-10-store-vm-skandaler/gallery/278351 Mussolinis VM, 1934] {{Wayback|url=http://fhm.no/article/47358-10-store-vm-skandaler/gallery/278351 |date=20101129035652 }} – FHM (udatert), hentet 17. juli 2012</ref> Han fikk til og med dommerkortet sitt trukket, men fikk det tilbake etter appell.<ref>[http://worldreferee.com/site/copy.php?linkID=2682&linkType=referee&contextType=dyk Ivan Eklind: Did you know?] {{Wayback|url=http://worldreferee.com/site/copy.php?linkID=2682&linkType=referee&contextType=dyk |date=20140717114352 }} – worldreferee.com (udatert), hentet 17. juli 2012</ref>

Seksti år senere, I VM i 1994, ble Spania snytt for et straffespark rett før slutt da Mauro Tasotti slo ned Luis Enrique i straffefeltet. Tassotti har uttalt at han angret på situasjonen så fort den oppsto.<ref>[http://www.corriere.it/sport/11_ottobre_28/quella-gomitata-a-luis-enrique-ero-pentito-un-minuto-dopo-alberto-costa_ae9d74a6-013c-11e1-994a-3eab7f8785af.shtml Quella gomitata a Luis Enrique «Ero pentito dopo un minuto»] - Corriere della sera (italiensk) 28. oktober 2011, hentet 17. juli 2012</ref> Imidlertid valgte Spanias publikum å se på det som typisk for spansk nederlag mer enn stygt spill fra Italia, og Luis Enriques gest for å be om straffespark ble innen kort tid et [[mem]] i et Spania som tok nederlaget pent.<ref>[http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704596504575272263465845400.html When Failure Is Always an Option] – Wall Steet Journal 28. mai 2010, hentet 17. juli 2012</ref> Situasjonen ble trukket fram av media foran oppgjørene i EM i 2012, men mer som illustrasjon i historiske gjennomganger av møtene mellom Spania og Italia.<ref>[http://www.revistagq.com/articulos/italia-espana-historia-de-un-enfrentamiento-hostil/16792 Italia y España, historia de un enfrentamiento hostil] {{Wayback|url=http://www.revistagq.com/articulos/italia-espana-historia-de-un-enfrentamiento-hostil/16792 |date=20120630004755 }} - Revista GQ, 9. juni 2012, hentet 20. juni 2012</ref>

=== Mot andre land ===
'''Frankrike''': Kampene mellom Spania og Frankrike har i liten grad hatt noen anstrengt atmosfære på tross av den lange grensen og den lange historien mellom de to landene. Frankrike har hatt en rivalisering mot Italia, og Spania mot Portugal. Dette har også vært en inndeling som passer godt i forhold til nivåene på de fire lagene. Italia har flere VM-seire, og Frankrike har gjort det bra i både VM og EM, mens Spania fram til 2008 og Portugal ikke har hatt stor suksess. Det finnes oversikter der Frankrike mot Spania er inkludert blant de største derbyene, men det er lite som peker på at verken Spanias eller Frankrikes spillere og tilhengere deler denne oppfatningen.<ref>[http://bleacherreport.com/articles/692439-the-50-greatest-rivalry-matches-in-world-football/page/16 36. Spain vs. France] The 50 Greatest Rivalry Matches in World Football, Bleacher Report (udatert), hentet 21. juli 2012</ref>

'''England''': Spania er det eneste laget som har tapt på straffesparkkonkurranse mot England i Englands EM- og VM-historie. I forkant av denne kampen hadde [[Daily Mirror]] en anti-spansk kampanje på forsiden, men dette var ikke noe som var spesielt rettet mot Spania; da England møtte Tyskland i semifinalen, hadde avisen ordene «Achtung! Surrender!» på forsiden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.currybet.net/cbet_blog/2008/02/achtung-surrender-from-the-mir.php|tittel='Achtung! Surrender' from The Mirror - Get your Euro 96 newspaper xenophobia here|besøksdato=2016-08-01}}</ref> Dette var sist gang England møtte Spania i EM eller VM-sammenheng, og den eneste gangen i delfinale. England og Spania hadde møttes i 1982 i mellomgruppen i en kamp som endte 0-0 og sendte begge lagene ut av VM, men det var etter at Spania tapte for og England spilte uavgjort mot Vest-Tyskland. De to andre gangene England og Spania møttes, var i gruppespill. Det er heller ikke her noen klare bevis på at Spania og England har et anstrengt forhold. Englands hovedfokus har i lengre tid vært mot Argentina, Frankrike,<ref>[http://www.thewhig.com/2012/06/10/england-france-rivalry-goes-back-a-long-way England-France rivalry goes back a long way] 10. juni 2010, hentet 21. juli 2012</ref> Tyskland<ref>[http://www.ftbpro.com/posts/juan.salgado/33763/top-five-euro-rivalries Top Five Euro Rivalries] {{Wayback|url=http://www.ftbpro.com/posts/juan.salgado/33763/top-five-euro-rivalries |date=20120621105215 }} FTB Pro 13. juni 2012, hentet 21. juli 2012</ref> og Skottland.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/special_report/1999/11/99/battle_of_britain/473756.stm A history of fierce football rivalry], BBC 13. oktober 1999, hentet 21. juli 2012</ref>

== Landslagstrenere ==
[[Fil:Vicente del Bosque - Teamchef Spain (03).jpg|thumb|Vicente del Bosque tok over etter EM i 2008.]]
{{Hoved|Liste over trenere for Spanias herrelandslag i fotball}}

* [[László Kubala]] (1969–1980)
* [[José Santamaría]] (1980–1982)
* [[Miguel Muñoz]] (1982–1988)
* [[Luis Suárez Miramontes]] (1988–1991)
* [[Vicente Miera]] (1991–1992)
* [[Javier Clemente]] (1992–1998)
* [[José Antonio Camacho]] (1998–2002)
* [[Iñaki Sáez]] (2002–2004)
* [[Luis Aragonés]] (2004–2008)
* [[Vicente del Bosque]] (2008–2016)
* [[Julen Lopetegui]] (2016–2018)
* [[Fernando Hierro]] (2018)
* [[Luis Enrique Martínez García|Luis Enrique]] (2018–)

=== Lagutvelgelsen ===
Ofte har trenerne til landslag blitt anklaget for å velge spillere fra klubber de selv spilte på eller fra områder de kommer fra. Særlig var Javier Clemente anklaget for å ha foretrukket baskere. Imidlertid er det i senere tid liten sammenheng mellom trenerens klubb som spiller og opprinnelsessted og de spillerne som plukkes ut, noe som denne oversikten viser:
{| class="wikitable"
|-
! Mesterskap !! Trener !! Treners klubb<sup>1</sup> !! Dominerende lag i uttaket !! Kommentar/andre lag !! Annet
|-
| EM i 2012 || Vicente del Bosque || Real Madrid (S/T)<sup>1</sup> || Barcelona (7) || del Bosque arvet Aragonés' stil, svært preget av Barcelona. ||
|-
| VM i 2010 || Vicente del Bosque  || Real Madrid  ||Barcelona (7) ||  || del Bosque er opprinnelig fra [[Castilla og León]] 
|-
| EM i 2008 || Luís Aragonés || Atletico Madrid (S/T) || Ingen || Klubbuttaket var svært variert.  || Aragonés selv er fra Madrid.
|-
| VM i 2006 || Luís Aragonés || Atletico Madrid  || Real Madrid (4) || Flere lag, blant annet Liverpool, lå rett bak Real Madrid. || Aragonés lot seg inspirere av Barcelonas spillestil
|-
| EM i 2004 || Iñaki Sáez || Athletic Bilbao (S/T) || Valencia (5) ||  Knepent igjen, Deportivo La Coruña og Real Madrid like bak || Baskiske Sáez hadde tre spillere som hadde tilknytning til Baskerland, en av dem vagt, i troppen.
|-
| VM i 2002 || José Antonio Camacho || Real Madrid (S) || Real Madrid (5) || Fire spillere fra Deportivo de la Coruña || Camacho var trener for flere klubber i kort tid.
|-
| EM i 2000 || José Antonio Camacho || Real Madrid || Real Madrid (5)|| ||
|-
| VM i 1998 || Javier Clemente || Athletic Bilbao (S/T) || Barcelona (8) ||  Nummer to, Real Madrid, hadde halvparten ||  Javier Clemente var basker, og hadde 6 baskere i laget.
|-
| EM i 1996 || Javier Clemente || Athletic Bilbao  || Real Madrid (5) || Barcelona og Atletico Madrid med 4 || 4 baskere i laget.
|-
| VM i 1994 || Javier Clemente || Athletic Bilbao || Barcelona (9) || Real Madrid hadde 3 spillere || Clemente hadde 8 baskere i laget.
|-
| VM i 1990 || Luis Suárez Miramontes || Barcelona(S)/Inter(S) || Real Madrid (6) || Barcelona (4), resten på en eller to || Miramontes var galisier, men det er ingen tegn til forfordeling.
|-
| EM i 1988 || Miguel Muñoz || Real Madrid (S/T) || Real Madrid (8) ||   || 
|-
| VM i 1986 || Miguel Muñoz || Real Madrid || Real Madrid (7) || Barcelona (5), ellers noe spredt ||
|-
| EM i 1984 || Miguel Muñoz || Real Madrid || Ingen ||  Real Madrid, Athletic Bilbao og Barcelona likt på 4 ||
|-
| VM i 1982 || José Santamaría || Real Madrid (S)<br />Espanyol (T) || Real Sociedad (6) || Real Madrid (5), Barcelona (4) || Santamaría var fra Uruguay, og kom til Spania 28 år gammel.
|-
| EM i 1980 || László Kubala || FC Barcelona (S/T)<br />Espanyol (T) || Barcelona (5) || Real Sociedad (4) || Kubala var opprinnelig ungarer, men ble spansk statsborger.
|-
| VM i 1978 || László Kubala || Se over || Ingen || Barcelona og Real Madrid likt på 5 ||
|-
| VM i 1966 || José Villalonga || Real Madrid (T)<br />Atletico Madrid (T) || Real Madrid (6) || Atletico Madrid og Barcelona (4) ||
|-
| EM i 1964 || José Villalonga || Se over || Barcelona (5) || Real Zaragoza (4) ||
|-
| VM i 1962 || Helenio Herrera || Sevilla (T) || Ingen || Real Madrid og Barcelona delt med 7 hver || Herrera var fransk-argentinsk, og spilte ikke for noen spansk klubb.
|-
| VM i 1950 || Guillermo Eizaguirre || Sevilla (S) || Barcelona (5) || Valencia og Athletic Bilbao (4), én fra Real Madrid || Eizaguirre hadde ingen trenerkarriere da han tok over landslaget.
|-
| VM i 1934 || Amadeo García Salazar || Alavés || Ingen || Athletic Bilbao og Real Madrid 5 hver ||
|}
<sup>1</sup> S=Spiller, T=trener. Vi snakker her om dominerende klubb, ikke eneste klubb.

Oversikten har sine svakheter. Blant annet viser den uttaket, ikke hvem som spilte i kampene. Det er også ofte en sammenheng mellom hvordan lagene gjør det og hvilken form spillerne som var aktuelle var i som ikke kommer frem her. Samtidig vil det kreve et studium av antall utlendinger i klubbenes stall.

Likevel bør dette gi en pekepinn på sammenhengen mellom bakgrunn og utvalg av spillere. Miguel Muñoz og José Antonio Camacho, selv fra Madrid, foretrakk «egne» spillere, mens Clemente foretrakk baskere. Ellers varierer det for flere trenere som ofte har ulike forfordelinger til forskjellige turneringer.

== Statistikk ==

{| 
|-
! Første, største og siste
|-
| '''Første kamp'''<br />
{{Flagg|Spania|1785}} Spania – {{Flagg|Danmark}} {{F|Danmark}} 1–0 ([[28. august]] [[1920]] i [[Brussel]], [[Belgia]]) 
|-
|'''Største seier'''<br />
{{Flagg|Spania|1934}} Spania – {{Flagg|Bulgaria}} {{F|Bulgaria}} 13–0 ([[21. mai]] [[1933]] i [[Madrid]])
|-
|'''Største tap'''<br />
{{Flagg|Italia|1861}} {{F|Italia}} – {{Flagg|Spania|1785}} Spania 7–1 ([[4. juni]] [[1928]] i [[Amsterdam]])

{{Flagg|England}}{{F|England}} – {{Flagg|Spania|1934}} Spania 7–1 ([[9. desember]] [[1931]] i [[London]])
|-
|'''Største seier etter Francos død'''<br />
{{Flagg|Spania}} Spania – {{Flagg|Malta}} {{F|Malta}} 12–1 ([[21. desember]] [[1983]] i [[Sevilla]])
|-
|'''Største tap etter Francos død'''<br />
{{Flagg|Portugal}} {{F|Portugal}} – {{Flagg|Spania}} Spania 4–0 ([[17. november]] [[2010]] i [[Lisboa]])
|-
|'''Siste tap i en VM-kamp'''<br />
{{Flagg|Spania}} Spania – {{Flagg|Sveits}} {{F|Sveits}} 0–1 ([[16. juni]] [[2010]]) i [[Durban]])
|-
|'''Siste tap i en VM-kvalifiseringskamp'''<br />
{{Flagg|Danmark}} {{F|Danmark}} – {{Flagg|Spania}} Spania 1–0 ([[31. mars]] [[1993]] i [[København]])
|-
|'''Siste tap i en EM-kamp'''<br />
{{Flagg|Portugal}} {{F|Portugal}} – {{Flagg|Spania}} Spania 2–1 [[20. juni]] [[2004]] i [[Lisboa]])
|-
|'''Siste tap i en EM-kvalifiseringskamp'''<br />
{{Flagg|Sverige}} {{F|Sverige}} – {{Flagg|Spania}} Spania 2–0 ([[10. juli]] [[2006]] i [[Solna]])
| 
|}
Her regnes tap etter 90 eller 120 minutter, ikke etter straffesparkkonkurranse. I finalerubrikkene står vinneren alltid først, uansett hvem som var utpekt til hjemmelag.

==== Rekorder ====
Dette er en oversikt over rekorder, både nasjonale og verdensrekorder, Spanias landslag har.

===== Verdensrekorder med landslaget =====
* Antall kamper på rad uten tap: 35, delt med Brasil<ref>Spania tapte mot {{F|USA}} i semifinalen i [[Confederations Cup]]. Brasil tapte mot {{F|Mexico}} i [[Copa América]], men de stilte med et effektivt U23-landslag. Brasil spilte ti kamper til med toppet lag før de tapte en treningskamp mot Norge (2–4)</ref>
* Antall utslagskamper i internasjonale mesterskap på rad uten baklengsmål: 10

===== Europarekorder med landslaget =====
* Antall europamesterskap sammenlagt: 3 (delt rekord med Tyskland)
* Antall europamesterskap på rad: 2
* Største seier i en EM-finale: 4-0
* Beste målforskjell i et EM-sluttspill: 12-1
* Første spiller til å ha scoret i to EM-finaler: Fernando Torres

===== Nasjonale rekorder med landslaget =====
* Flest landslagskamper: 168 – Sergio Ramos (se også [[#Spillerstatistikk|Spillerstatistikk]])
* Flest landslagsmål: 51 - David Villa (se også [[#Spillerstatistikk|Spillerstatistikk]])
* Flest mål i en landslagssesong (høst-vår): 13 – David Villa (2008–2009)
* Flest kamper på rad med minst ett mål: 6 kamper, David Villa
* Flest mål i VM-sluttspill: 8 (3 i [[VM i fotball 2006|2006]]), 5 i [[VM i fotball 2010|2010]])
* Flest mål i et enkelt VM-sluttspill: 5 - Emilio Butragueño ([[VM i fotball 1986|1986]]) og  David Villa (2010)
* Flest mål på rad i et VM-sluttspill: 4 - David Villa (2010)
* Flest mål i EM-sluttspill: 5 - Fernando Torres (2 i [[EM i fotball 2008|2008]], 3 i [[EM i fotball 2012|2012]])
* Flest mål i et enkelt EM-sluttspill: 4 – David Villa (2008)

==== Meritter og utmerkelser ====
* Verdensmester [[VM i fotball 2010|2010]]
* Europamester [[EM i fotball 1964|1964]], [[EM i fotball 2008|2008]], [[EM i fotball 2012|2012]]
* Tapende finalist i [[EM i fotball 1984|EM i 1984]]
* Olympisk mester [[Fotball under Sommer-OL 1992|OL i 1992]]
* Olympisk sølvmedaljør [[Fotball under Sommer-OL 1920|OL i 1920]]
* Olympisk sølvmedaljør [[Fotball under Sommer-OL 2000|OL i 2000]]

'''FIFA Team of the Year''': 2008, 2009, 2010, 2011

'''[[Laureus World Team of the Year]]''': 2011

'''[[Fyrsten av Asturias-prisene|Fyrsten av Asturias-prisen for sport]]''': 2010

Spania er med sitt ene verdensmesterskap på delt sjetteplass i verden med England og Frankrike. Spania har imidlertid flere EM-gull enn begge. Spania er således Europas tredje mestvinnende lag etter Tyskland og Italia, som begge har flere VM-gull.

<sup>1</sup> Her regnes ikke kamper med opphold; for eksempel om Spania ikke kom til utslagsrundene mellom to turneringer, er ikke den andre turneringen en fortsettelse av den første.

=== VM- og EM-statistikk ===
Her følger statistikk som går spesifikt på VM- og EM-sluttspill.

==== Oversikt over Spanias innsats i VM og EM ====
I de tilfellene Spania har kvalifisert seg til VM, opplyses ikke dette, bare hvor langt de kom i VM. De årene Spania ikke kvalifiserte seg (eller deltok), står i kursiv. Lagene som slo ut Spania inkluderer bare lag Spania tapte mot. Lag de spilte uavgjort mot eller slo i gruppespill, inkluderes ikke.

{{Kot|Plasseringer i VM}}
I 1986 rangerte FIFA alle VM plasseringsmessig. Dette ble gjentatt fra og med 1986 0g framover. Dette er Spanias resultater (antall deltakerland skiller lik plassering, høyeste først. Deretter den nyeste først):

{| class="wikitable"
|-
! Plass !! VM !! Antall lag
|-
| 1. || {{Flagg|Sør-Afrika}} [[VM i fotball 2010|VM 2010]] || 32
|-
| 4. || {{Flagg|Brasil}} [[VM i fotball 1950|VM 1950]] || 13
|-
| 5. || {{Flagg|Sør-Korea}}/{{Flagg|Japan}} [[VM i fotball 2002|VM 2002]] || 32
|-
| 5. || {{Flagg|Italia}} [[VM i fotball 1934|VM 1934]] || 16
|-
| 7. || {{Flagg|Mexico}} [[VM i fotball 1986|VM 1986]] || 24
|-
| 8. || {{Flagg|USA}} [[VM i fotball 1994|VM 1994]] || 24
|-
| 9. || {{Flagg|Tyskland}} [[VM i fotball 2006|VM 2006]] || 32
|-
|10. || {{Flagg|Italia}} [[VM i fotball 1990|VM 1990]] || 24
|-
|10. || {{Flagg|Argentina}} [[VM i fotball 1978|VM 1978]] || 16
|-
|10. || {{Flagg|England}} [[VM i fotball 1966|VM 1966]] || 16
|-
|12. || {{Flagg|Spania}} [[VM i fotball 1982|VM 1982]] || 24
|-
|13. || {{Flagg|Chile}} [[VM i fotball 1962|VM 1962]] || 16
|-
|17. || {{Flagg|Frankrike}} [[VM i fotball 1998|VM 1998]] || 32
|}
{{Kob}}

{| class="wikitable" style="text-align: center; display:inline-table;"
|+VM
!VM
!Resultat
!Utslått av
!Trener
|-
|{{Flagg|Uruguay}} [[VM i fotball 1930|1930]]
|align=left|Takket nei til VM-invitasjon
| -
|[[José María Mateos]]
|-
|[[Fil:Flag of Italy (1861-1946).svg|22px|Italias flagg]] [[VM i fotball 1934|1934]]
|align=left|Kvartfinale
|align=left|[[Fil:Flag of Italy (1861-1946).svg|22px|Italias flagg]] {{F|Italia}} 0–1 (omkamp)
|[[Amadeo García Salazar]] 
|-
|{{Flagg|Frankrike}} [[VM i fotball 1938|1938]]
|align=left|Trakk seg/diskvalifisert pga. borgerkrig
| -
| -
|-
|{{Flagg|Brasil}} [[VM i fotball 1950|1950]]
|align=left|Nr. 4 i finalerunden
|align=left| {{Flagg|Brasil}} {{F|Brasil}} 1–6<br />{{Flagg|Sverige}} {{F|Sverige}} 1–3
|[[Guillermo Eizaguirre]]
|-
|{{Flagg|Sveits}} [[VM i fotball 1954|1954]]
|align=left|Utslått i kvalifiseringen
| -
|[[Luis Iribarren Cavanilles]]
|-
|{{Flagg|Sverige}} [[VM i fotball 1958|1958]]
|align=left|Utslått i kvalifiseringen
| -
|[[Manuel Meana]]
|-
|{{Flagg|Chile}} [[VM i fotball 1962|1962]]
|align=left|Utslått i gruppespillet
|align=left| {{Flagg|Tsjekkoslovakia}} {{F|Tsjekkoslovakia}} 0–1<br />{{Flagg|Brasil}} {{F|Brasil}} 1–2
| [[Helenio Herrera]]
|-
|{{Flagg|England}} [[VM i fotball 1966|1966]]
|align=left|Utslått i gruppespillet
|align=left| {{Flagg|Argentina}} {{F|Argentina}} 1–2<br />{{Flagg|Tyskland}} {{F|Vest-Tyskland}} 1–2
| [[José Villalonga]]
|-
|{{Flagg|Mexico}} [[VM i fotball 1970|1970]]
|align=left|Utslått i kvalifiseringen
| - 
| [[László Kubala]]
|-
|{{Flagg|Tyskland}} [[VM i fotball 1974|1974]]
|align=left|Utslått i kvalifiseringen
| -
| László Kubala
|-
|{{Flagg|Argentina}} [[VM i fotball 1978|1978]]
|align=left|Utslått i gruppespillet
|align=left| {{Flagg|Østerrike}} {{F|Østerrike}} 1–2
| László Kubala
|-
|{{Flagg|Spania}} [[VM i fotball 1982|1982]]
|align=left|Utslått i mellomspillet
|align=left| {{Flagg|Tyskland}} {{F|Vest-Tyskland}} 1–2
|[[José Santamaría]]
|-
|{{Flagg|Mexico}} [[VM i fotball 1986|1986]]
|align=left|Kvartfinale
|align=left| {{Flagg|Belgia}} {{F|Belgia}} 4–5 [[Straffesparkkonkurranse|str.]]
| [[Miguel Muñoz]]
|-
|{{Flagg|Italia}} [[VM i fotball 1990|1990]]
|align=left|Åttendedelsfinale
|align=left| [[Fil:Flag of SFR Yugoslavia.svg|22px|Jugoslavias flagg]] {{F|Jugoslavia}} 1–2 [[Ekstraomgang (fotball)|e.e.o.]]
|[[Luis Suárez Miramontes]]
|-
|{{Flagg|USA}} [[VM i fotball 1994|1994]]
|align=left|Kvartfinale
|align=left| {{Flagg|Italia}} {{F|Italia}} 1–2
| [[Javier Clemente]]
|-
|{{Flagg|Frankrike}} [[VM i fotball 1998|1998]]
|align=left|Utslått i gruppespillet
|align=left| {{Flagg|Nigeria}} {{F|Nigeria}} 2–3
| Javier Clemente
|-
|{{Flagg|Sør-Korea}}/{{Flagg|Japan}} [[VM i fotball 2002|2002]]
|align=left|Utslått i kvartfinale
|align=left| {{Flagg|Sør-Korea}} {{F|Sør-Korea}} 3–5 [[Straffesparkkonkurranse|str.]]
|[[José Antonio Camacho]]
|-
|{{Flagg|Tyskland}} [[VM i fotball 2006|2006]]
|align=left|Utslått i åttendedelsfinale
|align=left| {{Flagg|Frankrike}} {{F|Frankrike}} 1–3
|[[Luis Aragonés]]
|-
|{{Flagg|Sør-Afrika}} [[VM i fotball 2010|2010]]
|align=left|'''Vinner av VM'''
|align=left|Vinner
|[[Vicente del Bosque]]
|-
|{{Flagg|Brasil}} [[VM i fotball 2014|2014]]
|align=left|Utslått i gruppespillet
|align=left|{{flagg|Chile}} {{f|Chile}} 0–2
|[[Vicente del Bosque]]
|-
|{{Flagg|Russland}} [[VM i fotball 2018|2018]]
|align=left|Utslått i åttendedelsfinale
|align=left|{{flagg|Russland}} {{f|Russland}} 4–5 [[Straffesparkkonkurranse|str.]]
|[[Fernando Hierro]]<ref>[[Julen Lopetegui]] ble sparket dagen før mesterskapet, etter å ha akseptert jobben som trener i [[Real Madrid]].</ref>
|-
|{{Flagg|Qatar}} [[VM i fotball 2022|2022]]
|align=left|Utslått i åttedelsfinale
|align=left| {{fb|Marokko}} 0–3 [[Straffesparkkonkurranse|str.]]
|[[Luis Enrique Martínez García|Luis Enrique]]
|-
|}
{| class="wikitable" style="text-align: center; display:inline-table;"
|+EM
!EM
!align=left|Resultat
!align=left|Utslått av
!align=left|Trener
|-
|{{Flagg|Frankrike}} [[EM i fotball 1960|1960]]
|align=left|Trakk seg fra kvalifisering
|align=left|
| Helenio Herrera
|-
|{{Flagg|Spania}} [[EM i fotball 1964|1964]]
|align=left|Vinner av EM
|align=left|Vinner
|José Villalonga
|-
|{{Flagg|Italia}} [[EM i fotball 1968|1968]]
|align=left|Utslått i kvalifiseringen
|align=left|
|[[Domènec Balmanya]]
|-
|{{Flagg|Belgia}} [[EM i fotball 1972|1972]]
|align=left|Utslått i kvalifiseringen
|align=left|
| László Kubala
|-
|[[Fil:Flag of SFR Yugoslavia.svg|22px|Jugoslavias flagg]] [[EM i fotball 1976|1976]]
|align=left|Utslått i kvalifiseringen
|align=left|
| László Kubala
|-
|{{Flagg|Italia}} [[EM i fotball 1980|1980]]
|align=left|Utslått i gruppespillet
|align=left|{{Flagg|Belgia}}{{F|Belgia}} 1–2<br />{{Flagg|England}}{{F|England}} 1–2
|László Kubala
|-
|{{Flagg|Frankrike}} [[EM i fotball 1984|1984]]
|align=left|Tapende finalist
|align=left|{{Flagg|Frankrike}} {{F|Frankrike}} 0–2
|Miguel Muñoz 
|-
|{{Flagg|Tyskland}} [[EM i fotball 1988|1988]]
|align=left|Utslått i gruppespillet
|align=left|{{Flagg|Italia}}{{F|Italia}} 0–1<br />{{Flagg|Tyskland}} {{F|Vest-Tyskland}} 0–2
|Miguel Muñoz 
|-
|{{Flagg|Sverige}} [[EM i fotball 1992|1992]]
|align=left|Utslått i kvalifiseringen
|align=left|
|Vicente Miera
|-
|{{Flagg|England}} [[EM i fotball 1996|1996]]
|align=left|Kvartfinale 
|align=left|{{Flagg|England}} {{F|England}} 2–4 [[Straffesparkkonkurranse|str.]]
|Javier Clemente 
|-
|{{Flagg|Nederland}}/{{Flagg|Belgia}} [[EM i fotball 2000|2000]]
|align=left|Kvartfinale
|align=left|{{Flagg|Frankrike}}{{F|Frankrike}} 1–2
|José Antonio Camacho
|-
|{{Flagg|Portugal}} [[EM i fotball 2004|2004]]
|align=left|Utslått i gruppespillet
|align=left|{{Flagg|Portugal}}{{F|Portugal}} 0–1
|[[Iñaki Sáez]]
|-
|{{Flagg|Sveits}}/{{Flagg|Østerrike}} [[EM i fotball 2008|2008]]
|align=left|'''Vinner av EM'''
|align=left| Vinner
|Luís Aragonés
|-
|{{Flagg|Polen}}/{{Flagg|Ukraina}} [[EM i fotball 2012|2012]]
|align=left|'''Vinner av EM'''
|align=left| Vinner
|Vicente del Bosque
|-
|{{Flagg|Frankrike}} [[EM i fotball 2016|2016]]
|align=left|Utslått i åttendedelsfinale
|align=left| {{flagg|Italia}} {{f|Italia}} 0–2
|Vicente del Bosque
|}

===== Kronologisk gjennomgang av Spanias innsats i VM og EM =====
Dette er en kronologisk gjennomgang av informasjonen over for å se utviklingen til Spania. 
Sort betyr at Spania ikke stilte, og mørk grå at laget ikke kvalifiserte seg.<br />
EM besto bare av semifinale, bronsefinale og finale fram til 1980, så enda Spania kom til kvartfinalen tre ganger i EM før det, regnes det fortsatt som kvalifisering.
{| class="wikitable"
|-
! Resultat !! Stilte ikke !! Kvalifisering !! Gruppespill !! Åttedelsfinale !! Kvartfinale !! Fjerde !! Bronse !! Sølv !! Gull !! Trener
|-
|[[VM i fotball 1930|VM 1930]] ||bgcolor=black|  ||colspan=8| ||[[José María Mateos|Mateos]]
|-
|[[VM i fotball 1934|VM 1934]] ||bgcolor=gray colspan=5| ||colspan=4| ||[[Amadeo García Salazar|García]]
|-
|[[VM i fotball 1938|VM 1938]] ||bgcolor=black|  ||colspan=8| ||align=center| - 
|-
|[[VM i fotball 1950|VM 1950]]||bgcolor=gray colspan=6| ||colspan=3| ||[[Guillermo Eizaguirre|Eizaguirre]]
|-
|[[VM i fotball 1954|VM 1954]] || bgcolor="#555555" colspan="2" |  ||colspan=7| ||[[Luis Iribarren Cavanilles|Iribarren]]
|-
|[[VM i fotball 1958|VM 1958]] || bgcolor="#555555" colspan="2" |  ||colspan=7| ||[[Manuel Meana|Meana]]
|-
|[[EM i fotball 1960|EM 1960]] || align="center" bgcolor="#555555" colspan="5" | (1,2) ||colspan=4| ||rowspan=2|[[Helenio Herrera|Herrera]]
|-
|[[VM i fotball 1962|VM 1962]] ||bgcolor=gray colspan=3| ||colspan=6| 
|-
|[[EM i fotball 1964|EM 1964]] ||bgcolor=gold colspan=9| ||rowspan=2|[[José Villalonga|Villalonga]]
|-
|[[VM i fotball 1966|VM 1966]] ||bgcolor=gray colspan=3| ||colspan=6| 
|-
|[[EM i fotball 1968|EM 1968]] || align="center" bgcolor="#555555" colspan="5" | (2) ||colspan=4| ||[[Domènec Balmanya|Balmanya]]
|-
|[[VM i fotball 1970|VM 1970]] || bgcolor="#555555" colspan="2" |  ||colspan=7| ||rowspan=6|[[László Kubala|Kubala]]
|-
|[[EM i fotball 1972|EM 1972]] || bgcolor="#555555" colspan="2" |  ||colspan=7| 
|-
|[[VM i fotball 1974|VM 1974]] || bgcolor="#555555" colspan="2" |  ||colspan=7| 
|-
|[[EM i fotball 1976|EM 1976]] || align="center" bgcolor="#555555" colspan="5" | (2) ||colspan=4|
|-
|[[VM i fotball 1978|VM 1978]] ||bgcolor=gray colspan=3| ||colspan=6| 
|-
|[[EM i fotball 1980|EM 1980]] ||bgcolor=gray colspan=3| ||colspan=6| 
|-
|[[VM i fotball 1982|VM 1982]] ||bgcolor=gray colspan=4 align=center| (3) ||colspan=5| ||[[José Santamaría|Santamaría]]
|-
|[[EM i fotball 1984|EM 1984]] ||bgcolor=silver colspan=8| || ||rowspan=3|[[Miguel Muñoz|Muñoz]]
|-
|[[VM i fotball 1986|VM 1986]] ||bgcolor=gray colspan=5| ||colspan=4|
|-
|[[EM i fotball 1988|EM 1988]] ||bgcolor=gray colspan=3| ||colspan=6| 
|-
|[[VM i fotball 1990|VM 1990]] ||bgcolor=gray colspan=4| ||colspan=5| ||[[Luis Suárez Miramontes|Miramontes]]
|-
|[[EM i fotball 1992|EM 1992]] || bgcolor="#555555" colspan="2" |  ||colspan=7| ||[[Vicente Miera|Miera]]
|-
|[[VM i fotball 1994|VM 1994]] ||bgcolor=gray colspan=5| ||colspan=4| ||rowspan=3|[[Javier Clemente|Clemente]]
|-
|[[EM i fotball 1996|EM 1996]] ||bgcolor=gray colspan=5| ||colspan=4|
|-
|[[VM i fotball 1998|VM 1998]] ||bgcolor=gray colspan=3| ||colspan=6|
|-
|[[EM i fotball 2000|EM 2000]] ||bgcolor=gray colspan=5| ||colspan=4| ||rowspan=2|[[José Antonio Camacho|Camacho]]
|-
|[[VM i fotball 2002|VM 2002]] ||bgcolor=gray colspan=5| ||colspan=4|
|-
|[[EM i fotball 2004|EM 2004]] ||bgcolor=gray colspan=3| ||colspan=6| ||[[Iñaki Sáez|Sáez]]
|-
|[[VM i fotball 2006|VM 2006]] ||bgcolor=gray colspan=4| ||colspan=5| ||rowspan=2|[[Luis Aragonés|Aragonés]]
|-
|[[EM i fotball 2008|EM 2008]] ||bgcolor=gold colspan=9| 
|-
|[[VM i fotball 2010|VM 2010]] ||bgcolor=gold colspan=9| ||rowspan=4|[[Vicente del Bosque|del Bosque]]
|-
|[[EM i fotball 2012|EM 2012]] ||bgcolor=gold colspan=9|
|-
|[[VM i fotball 2014|VM 2014]] ||bgcolor=gray colspan=3| ||colspan=6|
|-
|[[EM i fotball 2016|EM 2016]] ||bgcolor=gray colspan=4| ||colspan=5| 
|-
|[[VM i fotball 2018|VM 2018]] ||bgcolor=gray colspan=4| ||colspan=5| ||[[Fernando Hierro|Hierro]]
|-
|[[EM i fotball 2021|EM 2021]] ||bgcolor=gray colspan=6 align=center| (4) ||colspan=5| 
|}

(1) Spania trakk seg da det ble klart at de skulle møte Sovjetunionen.<br />
(2) Kvartfinale var en del av kvalifiseringen til sluttspillet, som bare besto av semifinale og finale. Gruppespill ble innført i 1980.<br />
(3) I 1982 hadde man ikke åttedels- eller kvartfinale, men mellomrunde med 12 lag. Spania endte sist i sin gruppe, og det blir mest naturlig å la det tilsvare åttedelsfinale.<br />
(4) Det ble ikke spilt bronsefinale.

==== Motstandere i VM og EM ====
Dette er en oversikt over samtlige lag Spania har møtt i sluttspill. Med sluttspill regnes ikke kvartfinaler i EM før 1980, da disse var del av kvalifiseringen.
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+VM
|-
! Motstander !! Resultat !!  Type kamp !! Seier !! Uavgjort !! Tap !! Målforskjell 
|-
|{{Flagg|Algerie}} {{F|Algerie}} || 3–0 ([[VM i fotball 1986|1986]])<br /> || Gruppespill  ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 3–0 
|-
|{{Flagg|Argentina}} {{F|Argentina}} || 1–2 ([[VM i fotball 1966|1966]])|| Gruppespill  ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 1–2 
|-
| {{Flag|Australia}} {{F|Australia}} || 3–0 ([[VM i fotball 2014|2014]]) || Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 3–0
|-
| {{Flagg|Belgia}} {{F|Belgia}} || 0–0 ([[VM i fotball 1986|1986]])<br />2–1 ([[VM i fotball 1990|1990]]) || Kvartfinale<sup>1</sup><br />Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 2–1 
|-
| {{Flagg|Bolivia}} {{F|Bolivia}} || 3–1 ([[VM i fotball 1994|1994]]) || Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 3–1 
|-
| {{Flagg|Brasil}} {{F|Brasil}} || 3–1 ([[VM i fotball 1934|1934]])<br />1–6 ([[VM i fotball 1950|1950]])<br />1–2 ([[VM i fotball 1962|1962]])<br />0–0 ([[VM i fotball 1978|1978]])<br />0–1 ([[VM i fotball 1986|1986]]) || Åttedelsfinale <br />Finalegruppe <br />Gruppespill <br />Gruppespill <br />Gruppespill  ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 3 ||align=center| 5–10 
|-
| {{Flagg|Bulgaria}} {{F|Bulgaria}} || 6–1 ([[VM i fotball 1998|1998]]) || Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 6–1 
|-
|{{Flagg|Chile}} {{F|Chile}} || 2–0 ([[VM i fotball 1950|1950]])<br />2–1 ([[VM i fotball 2010|2010]])<br />0–2 ([[VM i fotball 2014|2014]])  || Gruppespill<br />Gruppespill<br />Gruppespill ||align=center| 2 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 4–3
|-
|{{Flagg|Danmark}} {{F|Danmark}} || 5–1 ([[VM i fotball 1986|1986]]) || Åttedelsfinale ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 5–1 
|-
|{{Flagg|England}} {{F|England}} || 1–0 ([[VM i fotball 1950|1950]])<br />0–0 ([[VM i fotball 1982|1982]]) || Gruppespill <br />Mellomspill ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 1–0 
|-
|{{Flagg|Frankrike}} {{F|Frankrike}} || 1–3 ([[VM i fotball 2006|2006]]) || Åttedelsfinale ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 1–3 
|-
|{{Flagg|Honduras}} {{F|Honduras}} || 1–1 ([[VM i fotball 1982|1982]])<br />2–0 ([[VM i fotball 2010|2010]]) || Gruppespill <br />Gruppespill ||align=center|  1 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 3–1 
|-
|{{Flagg|Iran}} {{F|Iran}} || 1–0 ([[VM i fotball 2018|2018]]) || Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1–0
|-
|{{Flagg|Irland}} {{F|Irland}} || 1–1 ([[VM i fotball 2002|2002]]) || Åttedelsfinale<sup>2</sup> ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 1–1 
|-
|{{Flagg|Italia}} {{F|Italia}} || 1–1 ([[VM i fotball 1934|1934]])<br />0–1 ([[VM i fotball 1934|1934]])<br />1–2 ([[VM i fotball 1994|1994]]) || Kvartfinale<br />Omkamp, kvartfinale<br />Kvartfinale ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 2 ||align=center| 2–4 
|-
|{{Flagg|Jugoslavia}} {{F|Jugoslavia}} || 2–1 ([[VM i fotball 1982|1982]])<br />1–2 [[Ekstraomgang (fotball)|e.e.o.]] ([[VM i fotball 1990|1990]]) || Gruppespill<br />Åttedelsfinale  ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 3–3 
|-
|{{Flagg|Marokko}} {{F|Marokko}} || 2–2 ([[VM i fotball 2018|2018]]) ||Gruppespill ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 2–2 
|-
|{{Flagg|Mexico}} {{F|Mexico}} || 1–0 ([[VM i fotball 1962|1962]])|| Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1–0 
|-
|{{Flagg|Nord-Irland}} {{F|Nord-Irland}} || 0–1 ([[VM i fotball 1982|1982]])<br />2–1 ([[VM i fotball 1986|1986]]) || Gruppespill<br />Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 2–2 
|-
|{{Flagg|Nederland}} {{F|Nederland}} || 1–0 [[Ekstraomgang (fotball)|e.e.o.]]([[VM i fotball 2010|2010]])<br />1–5 ([[VM i fotball 2014|2014]]) ||Finale<br />Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 2–5
|-
| {{Flagg|Paraguay}} {{F|Paraguay}} || 1–1 ([[VM i fotball 1998|1998]])<br />3–1 ([[VM i fotball 2002|2002]])<br />1–0 ([[VM i fotball 2010|2010]]) || Gruppespill<br />Gruppespill<br />Kvartfinale  ||align=center| 2 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 5–2 
|-
| {{Flagg|Portugal}} {{F|Portugal}} || 1–0 ([[VM i fotball 2010|2010]])<br />3–3 ([[VM i fotball 2018|2018]])|| Åttedelsfinale<br />Gruppespill  ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 4–3
|-
| {{Flagg|Russland}} {{F|Russland}} || 1–1 ([[VM i fotball 2018|2018]]) || Åttedelsfinale<sup>3</sup> ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 1–1
|-
| {{Flagg|Saudi-Arabia}} {{F|Saudi-Arabia}} || 1–0 ([[VM i fotball 2006|2006]]) || Gruppespill ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1–0 
|-
| {{Flagg|Slovenia}} {{F|Slovenia}} || 3–1 ([[VM i fotball 2002|2002]]) || Gruppespill ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 3–1 
|-
| {{Flagg|Sveits}} {{F|Sveits}} || 2–1 ([[VM i fotball 1966|1966]])<br />3–0 ([[VM i fotball 1994|1994]])<br />1–2 ([[VM i fotball 2010|2010]])|| Gruppespill<br />Åttedelsfinale<br />Gruppespill ||align=center| 2 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 6–3 
|-
| {{Flagg|Sverige}} {{F|Sverige}} || 1–0 ([[VM i fotball 1978|1978]]) || Gruppespill ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1–0 
|-
|{{Flagg|Sør-Afrika}} {{F|Sør-Afrika}} || 3–2 ([[VM i fotball 2002|2002]]) || Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 3–2 
|-
|{{Flagg|Sør-Korea}} {{F|Sør-Korea}} || 3–1 ([[VM i fotball 1990|1990]])<br />2–2 ([[VM i fotball 1994|1994]])<br />0–0 ([[VM i fotball 2002|2002]])<br /> || Gruppespill<br />Gruppespill<br />Kvartfinale<sup>4</sup> ||align=center| 1 ||align=center| 2 ||align=center| 0 ||align=center| 5–4 
|-
|{{Flagg|Tsjekkoslovakia}} {{F|Tsjekkoslovakia}} || 0–1 ([[VM i fotball 1962|1962]])|| Gruppespill||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 0–1 
|-
|{{Flagg|Tunisia}} {{F|Tunisia}} || 3–1 ([[VM i fotball 2010|2010]])|| Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 3–1 
|-
|{{Flagg|Tyskland}} {{F|Tyskland}}<sup>5</sup> || 1–2 ([[VM i fotball 1966|1966]])<br />1–2 ([[VM i fotball 1982|1982]])<br />1–1 ([[VM i fotball 1994|1994]])<br />1–0 ([[VM i fotball 2010|2010]])|| Gruppespill <br />Mellomspill <br />Gruppespill <br />Semifinale ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 2 ||align=center| 4–5 
|-
|{{Flagg|Ukraina}} {{F|Ukraina}} || 4–0 ([[VM i fotball 2010|2010]])|| Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 4–0 
|-
|{{Flagg|Uruguay}} {{F|Uruguay}} || 0–0 ([[VM i fotball 1990|1990]]) || Gruppespill ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0–0 
|-
|{{Flagg|USA}} {{F|USA}} || 3–1 ([[VM i fotball 1950|1950]]) || Gruppespill  ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 3–1 
|-
|{{Flagg|Østerrike}} {{F|Østerrike}} || 1–2 ([[VM i fotball 1978|1978]]) || Gruppespill ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 1–2 
|-
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+EM
|-
! Motstander !! Resultat !!  Type kamp !! Seier !! Uavgjort !! Tap !! Målforskjell 
|-
| {{Flagg|Belgia}} {{F|Belgia}} || 1–2 ([[EM i fotball 1980|1980]]) || Gruppespill ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 1–2 
|-
| {{Flagg|Bulgaria}} {{F|Bulgaria}} || 1–1 ([[EM i fotball 1996|1996]]) || Gruppespill ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 1–1 
|-
|{{Flagg|Danmark}} {{F|Danmark}} || 1–1 ([[EM i fotball 1984|1984]])<br />3–2 ([[EM i fotball 1988|1988]]) || Semifinale<sup>6</sup><br />Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 4–3 
|-
|{{Flagg|England}} {{F|England}} || 1–2 ([[EM i fotball 1980|1980]])<br />0–0 ([[EM i fotball 1996|1996]]) || Gruppespill<br />Kvartfinale<sup>7</sup> ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 1–2 
|-
|{{Flagg|Frankrike}} {{F|Frankrike}} || 0–2 ([[EM i fotball 1984|1984]])<br />1–1 ([[EM i fotball 1996|1996]])<br />1–2 ([[EM i fotball 2000|2000]])<br />2–0 ([[EM i fotball 2012|2012]]) || Finale<br />Gruppespill<br />Kvartfinale<br />Kvartfinale ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 2 ||align=center| 4–5 
|-
|{{Flagg|Hellas}} {{F|Hellas}} || 1–1 ([[EM i fotball 2004|2004]])<br />2–1 ([[EM i fotball 2008|2008]]) || Gruppespill<br />Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 3–2 
|-
|{{Flagg|Irland}} {{F|Irland}} || 4–0 ([[EM i fotball 2012|2012]]) || Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 4–0 
|-
|{{Flagg|Italia}} {{F|Italia}} || 0–0 ([[EM i fotball 1980|1980]])<br />0–1 ([[EM i fotball 1988|1988]])<br />0–0 ([[EM i fotball 2008|2008]])<br />1–1 ([[EM i fotball 2012|2012]])<br />4–0 ([[EM i fotball 2012|2012]]) <br />0–2 ([[EM i fotball 2016|2016]])|| Gruppespill<br />Gruppespill<br />Kvartfinale<sup>8</sup><br />Gruppespill<br />Finale<br />Åttendedelsfinale ||align=center| 1 ||align=center| 3 ||align=center| 2 ||align=center| 5–4
|-
|{{Flagg|Serbia og Montenegro}} {{F|Jugoslavia}} || 4–3 ([[EM i fotball 2000|2000]]) ||Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 4–3
|-
|{{Flagg|Kroatia}} {{F|Kroatia}} || 1–0 ([[EM i fotball 2012|2012]])<br />1–2 ([[EM i fotball 2016|2016]]) ||Gruppespill<br />Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 2–2
|-
|{{Flagg|Norge}} {{F|Norge}} || 0–1 ([[EM i fotball 2000|2000]]) ||Gruppespill ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 0–1
|-
| {{Flagg|Portugal}} {{F|Portugal}} || 1–1 ([[EM i fotball 1984|1984]])<br />0–1 ([[EM i fotball 2004|2004]])<br />0–0 ([[EM i fotball 2012|2012]]) || Gruppespill<br />Gruppespill<br />Semifinale<sup>9</sup> ||align=center| 0 ||align=center| 2 ||align=center| 1 ||align=center| 1–2 
|-
|{{Flagg|Romania}} {{F|Romania}} || 1–1 ([[EM i fotball 1984|1984]])<br />2–1 ([[EM i fotball 1996|1996]])|| Gruppespill<br />Gruppespill ||align=center| 1 ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 3–2 
|-
| {{Flagg|Russland}} {{F|Russland}}<sup>10</sup> || 1–0 ([[EM i fotball 2004|2004]])<br />4–1 ([[EM i fotball 2008|2008]])<br />3–0 ([[EM i fotball 2008|2008]]) || Gruppespill<br />Gruppespill<br />Semifinale  ||align=center| 3 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 8–1 
|-
| {{Flagg|Slovenia}} {{F|Slovenia}} || 2–1 ([[EM i fotball 2000|2000]]) || Gruppespill ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 2–1 
|-
| {{Flagg|Sovjetunionen}} {{F|Sovjetunionen}}<sup>11</sup> || 2–1 ([[EM i fotball 1964|1964]]) || Finale ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 2–1 
|-
| {{Flagg|Sverige}} {{F|Sverige}} || 2–1 ([[EM i fotball 2008|2008]]) || Gruppespill ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 2–1 
|-
| {{Flagg|Tsjekkia}} {{F|Tsjekkia}} || 1–0 ([[EM i fotball 2016|2016]]) || Gruppespill ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 1–0 
|-
|{{Flagg|Tyskland}} {{F|Tyskland}}<sup>4</sup> || 1–0 ([[EM i fotball 1984|1984]])<br />0–2 ([[EM i fotball 1988|1988]])<br />1–0 ([[EM i fotball 2008|2008]]) || Gruppespill<br />Gruppespill<br />Finale ||align=center| 2 ||align=center| 0 ||align=center| 1 ||align=center| 2–2 
|-
| {{Flagg|Tyrkia}} {{F|Tyrkia}} || 3–0 ([[EM i fotball 2016|2016]]) || Gruppespill ||align=center|  1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 3–0 
|-
|{{Flagg|Ungarn}} {{F|Ungarn}} || 2–1[[Ekstraomgang (fotball)|e.e.o.]] ([[EM i fotball 1964|1964]])|| Semifinale ||align=center| 1 ||align=center| 0 ||align=center| 0 ||align=center| 2–1 
|-
|}
<sup>1</sup> Belgia vant 5–4 på straffer<br />
<sup>2</sup> Spania vant 3–2 på straffer<br />
<sup>3</sup> Russland vant 4–3 på straffer<br />
<sup>4</sup> Sør-Korea vant 5–3 på straffer<br />
<sup>5</sup> Vest-Tyskland fram til 1992<br />
<sup>6</sup> Spania vant 5–4 på straffer<br />
<sup>7</sup> England vant 4–2 på straffer<br />
<sup>8</sup> Spania vant 4–2 på straffer<br />
<sup>9</sup> Spania vant 4–2 på straffer<br />
<sup>10</sup> Se også Sovjetunionen<br />
<sup>11</sup> Se også Russland

==== Spania i straffesparkkonkurranser ====
Spania har vunnet fire og tapt fire [[straffesparkkonkurranse]]r i EM og VM tilsammen. Spania er, sammen med {{F|Argentina}}, eneste land som har vært med i to straffesparkkonkurranser i ett og samme VM. I motsetning til Spania, derimot, vant Argentina begge sine, for øvrig i [[VM i fotball 1990|VM i 1990]]. Spania har aldri møtt samme motstander i to forskjellige straffesparkkonkurranser, per fullført [[EM i fotball 2012|EM 2012]].

{| class="wikitable"
|-
! Mesterskap !! Vinner !! Taper !! Resultat !!  Resultat etter 120 minutter !! Nivå
|-
| [[EM i fotball 1984|EM 1984]] || Spania|| {{F|Danmark}} || 5–4 || 1–1 || Semifinale
|-
| [[VM i fotball 1986|VM 1986]] || {{F|Belgia}} || Spania || 5–4 || 1–1 || Kvartfinale
|-
| [[EM i fotball 1996|EM 1996]] || {{F|England}} || Spania|| 4–2 || 0–0 || Kvartfinale
|-
| [[VM i fotball 2002|VM 2002]] || Spania || {{F|Irland}} || 3–2 || 1–1 || Åttedelsfinale
|-
| [[VM i fotball 2002|VM 2002]] || {{F|Sør-Korea}} || Spania || 5–3 || 0–0 || Kvartfinale
|-
| [[EM i fotball 2008|EM 2008]] || Spania || {{F|Italia}} || 4–2 || 0–0  || Kvartfinale
|-
| [[EM i fotball 2012|EM 2012]] || Spania || {{F|Portugal}} || 4–2|| 0–0 || Semifinale
|-
| [[VM i fotball 2018|VM 2018]] || {{F|Russland}} || Spania || 4–3|| 1–1 || Åttedelsfinale
|}

==== Finalestatistikk ====

{| 
|-
! Finaler Spania har spilt i
|- 
| '''EM 1964'''<br />
{{Flagg|Spania|1964}} Spania – {{Flagg|Sovjetunionen}} {{F|Sovjetunionen}} 2–1 ([[21. juni]] [[1964]] i [[Madrid]])
|-
|'''EM 1984'''<br />
{{Flagg|Frankrike}} {{F|Frankrike}} – {{Flagg|Spania}} Spania 2–0 ([[27. juni]] [[1984]] i [[Paris]])
|-
|'''EM 2008'''<br />
{{Flagg|Spania}} Spania – {{Flagg|Tyskland}} {{F|Tyskland}} 1–0 ([[29. juni]] [[2008]] i [[Wien]])
|-
|'''VM 2010'''<br />
{{Flagg|Spania}} Spania – {{Flagg|Nederland}} {{F|Nederland}} 1–0  ([[ekstraomgang (fotball)|e.e.o.]], [[11. juli]] [[2010]] i [[Johannesburg]])
|-
|'''EM 2012'''<br />
{{Flagg|Spania}} Spania – {{Flagg|Italia}} {{F|Italia}} 4–0 ([[1. juli]] [[2012]] i [[Kyiv]])
|}

=== Spillerstatistikk ===
==== Flest landskamper ====
Oppdatert per 1. juli 2013.
[[Fil:Iker Casillas Euro 2012 final trophy.jpg|thumb|[[Iker Casillas]], her med EM-pokalen i 2012, har flest landskamper for Spania. Han spilte også i samtlige kamper i EM 2008, VM 2010 og EM 2012 bortsett fra den siste gruppekampen i 2008, etter at Spania allerede hadde kvalifisert seg til utslagsrundene.]]

{| class="wikitable"
|----- align="left" 
!#
!Landskamper
!Navn
!Tidsrom
!Landslagsmål
|-
|''1''
|align=center|'''160'''
|[[Iker Casillas]]
|03/07·2000 –
|align=center|0
|-
|''2''
|align=center|'''133'''
|[[Xavier Hernández|Xavi]]
|15/11·2000 – 05/08·2014
|align=center|12
|-
|''3''
|align=center|'''126'''
|[[Andoni Zubizarreta]]
|23/01·1985 – 24/06·1998
|align=center|0
|-
|''4''
|align=center|'''164'''
|[[Sergio Ramos]] 
|26/03·2005 –
|align=center|10
|-
|''5''
|align=center|'''114'''
|[[Xabi Alonso]] 
|06/09·2003 – 27/08·2014
|align=center|16
|-
|''6''
|align=center|'''110'''
|[[Fernando Torres]] 
|06/09·2003 –
|align=center|38
|-
|''7''
|align=center|'''102'''
|[[Raúl (fotballspiller)|Raúl González]]
|09/10·1996 – 06/09·2006
|align=center|44
|-
|''8''
|align=center|'''100'''
|[[Carles Puyol]]
|15/11·2000 – 06/02·2013
|align=center|3
|-
|''9''
|align=center|'''97'''
|[[David Villa]]
|09/02·2005 – 23/06·2014
|align=center|59
|-
|''10''
|align=center|'''89'''
|[[Fernando Hierro]]
|20/09·1989 – 22/06·2002
|align=center|29
|-
|}

==== Flest landslagsmål ====
{| class="wikitable"
|-
!#
!Landslagsmål
!Navn
!Tidsrom
!Landskamper
|-
|''1''
|align=center|'''59'''
|[[David Villa]]
|09/02·2005 – 23/06·2014
|align=center|97
|-
|''2''
|align=center|'''44'''
|[[Raúl (fotballspiller)|Raúl González]]
|09/10·1996 – 06/09·2006
|align=center|102
|-
|''3''
|align=center|'''38'''
|[[Fernando Torres]]
|06/09·2003 –
|align=center|110
|-
|''4''
|align=center|'''29'''
|[[Fernando Hierro]]
|20/09·1989 – 22/06·2002
|align=center|89
|-
|''5''
|align=center|'''27'''
|[[Fernando Morientes]]
|25/03·1998 – 24/03·2007
|align=center|47
|-
|''6''
|align=center|'''26'''
|[[Emilio Butragueño]]
|17/10·1984 – 18/11·1992
|align=center|69
|-
|''7''
|align=center|'''23'''
|[[Alfredo Di Stéfano]] 
|30/01·1957 – 10/12·1961
|align=center|31
|-
|''8'' 
|align=center|'''23'''
|[[Julio Salinas]]
|22/01·1986 – 22/06·1996
|align=center|56
|-
|''9'' 
|align=center|'''21'''
|[[Míchel (fotballspiller)|Míchel]]
|20/11·1985 – 18/11·1992
|align=center|66
|-
|''10'' 
|align=center|'''20'''
|[[Telmo Zarra]]
|11/03·1945 – 17/06·1951
|align=center|20
|-
|}

==== Flest finaleminutter ====
Dette er en oversikt over hvem som har spilt flest minutter de siste tre mesterskapsfinalene. Tilleggstid tas ikke med i oversikten. Ved lik tid sorteres det først etter flest finaler og deretter alfabetisk etter etternavn. Dette gjelder bare EM og VM. Confederations Cup, OL og andre arrangementer inkluderes ikke her.

{| class="wikitable"
|-
! Spiller !! [[EM i fotball 2012|EM 2012]] !! [[VM i fotball 2010|VM 2010]] !! [[EM i fotball 2008|EM 2008]] !! Totalt
|-
| [[Iker Casillas]] ||align=center| 90 ||align=center|120  ||align=center| 90 ||align=right| 300
|-
| [[Xavi Hernandez]] ||align=center| 90 ||align=center| 120  ||align=center| 90 ||align=right| 300
|-
| [[Sergio Ramos]] ||align=center| 90 ||align=center|120  ||align=center| 90 ||align=right| 300
|-
| [[Andrés Iniesta]] ||align=center| 87 ||align=center|120  ||align=center| 90 ||align=right| 297
|-
| [[Sergio Busquets]] ||align=center| 90 ||align=center|120 ||align=center| – ||align=right| 210
|-
| [[Joan Capdevila]] ||align=center| – ||align=center|120 ||align=center| 90 ||align=right| 210
|-
| [[Gerard Piqué]] ||align=center| 90 ||align=center|120 ||align=center| – ||align=right| 210
|-
| [[Carles Puyol]] ||align=center| – ||align=center|120 ||align=center| 90 ||align=right| 210
|-
| [[Xabi Alonso]] ||align=center| 90 ||align=center| 87 ||align=center| 27 ||align=right| 204
|-
| [[Cesc Fabregas]] ||align=center| 75 ||align=center| 33 ||align=center| 63 ||align=right| 171
|-
| [[David Silva]] ||align=center| 59 ||align=center| – ||align=center| 66 ||align=right| 125
|-
| [[Fernando Torres]] ||align=center| 15 ||align=center| 14 ||align=center| 78 ||align=right| 107
|-
| [[David Villa]] ||align=center| – ||align=center|106 ||align=center| – ||align=right| 106
|-
| [[Pedrito|Pedro]] ||align=center| 31 ||align=center| 60 ||align=center| – ||align=right| 91
|-
| [[Jordi Alba]] ||align=center| 90 ||align=center| – ||align=center| – ||align=right| 90
|-
| [[Álvaro Arbeloa]] ||align=center| 90 ||align=center| – ||align=center| – ||align=right| 90
|-
| [[Carlos Marchena]] ||align=center| – ||align=center| – ||align=center| 90 ||align=right| 90
|-
| [[Marcos Senna]] ||align=center| – ||align=center| – ||align=center| 90 ||align=right| 90
|-
| [[Jesús Navas]] ||align=center| – ||align=center| 60 ||align=center| – ||align=right| 60
|-
| [[Santi Cazorla]] ||align=center| – ||align=center| – ||align=center| 24 ||align=right| 24
|-
| [[Daniel Güiza]] ||align=center| – ||align=center| – ||align=center| 12 ||align=right| 12
|-
| [[Juan Mata]] ||align=center| 3 ||align=center| – ||align=center| – ||align=right| 3
|}

== Nåværende tropp ==
Oppdatert 8. juni 2024.
Spanias tropp til [[EM i fotball 2024]] fra 14. juni til 14. juli 2024.<ref>[https://rfef.es/es/noticias/lista-de-preparacion-para-la-eurocopa-2024 Lista de preparación para la Eurocopa 2024]</ref>
{{Fs start}}
{{Fs player|no=1|nat=Spania|name=[[David Raya]]|pos=K|other={{Fk|Arsenal}}}}
{{Fs player|no=2|nat=Spania|name=[[Dani Carvajal]]|pos=F|other={{Fk|Real Madrid}}}}
{{Fs player|no=3|nat=Spania|name=[[Robin Le Normand]]|pos=F|other=[[Atlético Madrid]]}}
{{Fs player|no=4|nat=Spania|name=[[Nacho Fernández|Nacho]]|pos=F|other=[[Al Qadsiah FC|Al Qadsiah]]}}
{{Fs player|no=5|nat=Spania|name=[[Daniel Vivian Moreno|Daniel Vivian]]|pos=F|other=[[Athletic Bilbao]]}}
{{Fs player|no=6|nat=Spania|name=[[Mikel Merino]]|pos=MB|other={{Fk|Arsenal}}}}
{{Fs player|no=7|nat=Spania|name=[[Álvaro Morata]] [[Fil:Kaptan logo.svg|11px|lenke=Lagkaptein]]|pos=A|other={{Fk|Milan}}}}
{{Fs player|no=8|nat=Spania|name=[[Fabián Ruiz Peña|Fabián]]|pos=MB|other={{Fk|PSG}}}}
{{Fs player|no=9|nat=Spania|name=[[Joselu]]|pos=A|other=[[Al-Gharafa SC|Al-Gharafa]]}}
{{Fs player|no=10|nat=Spania|name=[[Dani Olmo]]|pos=MB|other={{Fk|Barcelona}}}}
{{Fs player|no=11|nat=Spania|name=[[Ferrán Torres]]|pos=A|other={{Fk|Barcelona}}}}
{{Fs player|no=12|nat=Spania|name=[[Álex Grimaldo]]|pos=F|other=[[Bayer Leverkusen]]}}
{{Fs player|no=13|nat=Spania|name=[[Álex Remiro]]|pos=K|other=[[Real Sociedad]]}}
{{Fs mid}}
{{Fs player|no=14|nat=Spania|name=[[Aymeric Laporte]]|pos=F|other={{Fk|Al-Nassr}}}}
{{Fs player|no=15|nat=Spania|name=[[Álex Baena]]|pos=MB|other={{Fk|Villarreal}}}}
{{Fs player|no=16|nat=Spania|name=[[Rodrigo Hernández Cascante|Rodri]]|pos=MB|other={{Fk|Manchester City}}}}
{{Fs player|no=17|nat=Spania|name=[[Nico Williams]]|pos=A|other=[[Athletic Bilbao]]}}
{{Fs player|no=18|nat=Spania|name=[[Martín Zubimendi]]|pos=MB|other=[[Real Sociedad]]}}
{{Fs player|no=19|nat=Spania|name=[[Lamine Yamal]]|pos=A|other={{Fk|Barcelona}}}}
{{Fs player|no=20|nat=Spania|name=[[Pedro González López|Pedri]]|pos=MB|other={{Fk|Barcelona}}}}
{{Fs player|no=21|nat=Spania|name=[[Mikel Oyarzabal]]|pos=A|other=[[Real Sociedad]]}}
{{Fs player|no=23|nat=Spania|name=[[Unai Simón]]|pos=K|other=[[Athletic Bilbao]]}}
{{Fs player|no=24|nat=Spania|name=[[Marc Cucurella]]|pos=F|other={{Fk|Chelsea}}}}
{{Fs player|no=25|nat=Spania|name=[[Fermín López]]|pos=MB|other={{Fk|Barcelona}}}}
{{Fs player|no=26|nat=Spania|name=[[Ayoze Pérez]]|pos=A|other={{Fk|Villarreal}}}}
{{Fs end}}

=== Andre spillere ===
Spillere som har vært med i landslagstroppen de siste 12 månedene.
{{Fs start}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Kepa Arrizabalaga]]|pos=K|other={{Fk|Chelsea}}) (Norge 15.10.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Pau Cubarsí]]|pos=F|other=[[FC Barcelona B|Barcelona B]]) ([[EM i fotball 2024|Reserve EM]]}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Pedro Porro]]|pos=F|other={{Fk|Tottenham}}) (Brasil 26.3.24}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[José Luis Gayà]]|pos=F|other={{Fk|Valencia}}) (Colombia 22.3.24}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Pau Torres]]|pos=F|other={{Fk|Aston Villa}}) (Georgia 19.11.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Iñigo Martínez]]|pos=F|other={{Fk|Barcelona}}) (Georgia 19.11.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Eric García Martret|Eric García]]|pos=F|other={{Fk|Barcelona}}) (Georgia 19.11.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[David García Zubiria|David García]]|pos=F|other={{Fk|Osasuna}}) (Georgia 19.11.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Francisco José García Torres|Fran García]]|pos=F|other={{Fk|Real Madrid}}) (Norge 15.10.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Alfonso Pedraza]]|pos=F|other={{Fk|Villarreal}}) (Norge 15.10.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Alejandro Balde]]|pos=F|other={{Fk|Barcelona}}) (Skottland 12.10.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[César Azpilicueta]]|pos=F|other=[[Atlético Madrid]]) (Kypros 12.9.23}}
{{Fs mid}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Aleix Garcia]]|pos=MB|other=[[Bayer Leverkusen]]) ([[EM i fotball 2024|Reserve EM]]}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Marcos Llorente]]|pos=MB|other=[[Atlético Madrid]]) ([[EM i fotball 2024|Reserve EM]]}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Oihan Sancet]]|pos=MB|other=[[Athletic Bilbao]]) (Brasil 26.3.24}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Gavi (fotballspiller)|Gavi]]|pos=MB|other={{Fk|Barcelona}}) (Georgia 19.11.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Rodrigo Riquelme]]|pos=MB|other=[[Atlético Madrid]]) (Georgia 19.11.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Pablo Sarabia]]|pos=A|other={{Fk|Wolverhampton}}) (Brasil 26.3.24}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Gerard Moreno]]|pos=A|other={{Fk|Villarreal}}) (Brasil 26.3.24}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Ansu Fati]]|pos=A|other={{Fk|Barcelona}}) (Norge 15.10.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Bryan Zaragoza]]|pos=A|other={{Fk|Osasuna}}) <small>(lån {{Fk|Bayern München}})</small> (Norge 15.10.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Yeremy]]|pos=A|other={{Fk|Villarreal}}) (Skottland 12.10.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Abel Ruiz]]|pos=A|other={{Fk|Braga}}) (Kypros 12.9.23}}
{{Fs player|no=|nat=Spania|name=[[Marco Asensio]]|pos=A|other={{Fk|PSG}}) (Georgia 8.9.23}}
{{Fs end}}

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Litteratur ==
* Olsen, Egil Roger (2002): ''Drillos verden''. Kagge Forlag. ISBN 82-489-0244-7

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|es|Spansk}} [http://www.rfef.es/ Hjemmeside til det spanske fotballforbundet]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060615165230/http://www.fifa.com/en/organisation/confederations/associationdetails/0,1483,ESP,00.html?countrycode=ESP FIFAs profil om Spania]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://fifaworldcup.yahoo.com/06/en/w/team/profile.html?team=ESP FIFAs VM-2006 profil om Spania] {{Wayback|url=http://fifaworldcup.yahoo.com/06/en/w/team/profile.html?team=ESP |date=20060618030211 }}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.uefa.com/teamsandplayers/teams/teama/team=122/profile/index.html UEFAs profil om Spania]
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.rsssf.com/miscellaneous/span-recintlp.html Oversikt over spanske spillere som har flest landskamper og landslagsmål (RSSSF)]
* {{Språkikon|no|Norsk}} [https://web.archive.org/web/20120730050918/http://spanskefans.com/ Spanskefans]

{{UEFA-landslag}}
{{Autoritetsdata}}
{{Utmerket}}

[[Kategori:Herrelandslag i fotball]]
[[Kategori:Fotball i Spania]]
[[Kategori:Spanske landslag]]
[[Kategori:Landslag som har vunnet VM i fotball]]