Redigerer Sovjetunionens invasjon av Polen

{{språkvask|spesielt Noter og Referanser}}
[[Fil:Lviv_1939_Sov_Cavalry.jpg|thumb|Sovjetisk kavaleriparade i [[Lwów]] i 1939.]] 
[[Fil:Wrzesien2.jpg|thumb|Demarkasjonslinje for de fremrykkende tyske og sovjetiske styrker i Polen, definert pr. 28. september 1939.]]  
'''Sovjetunionens invasjon av Polen i 1939''' var en militær operasjon som begynte uten formell krigserklæring den 17. september 1939 i begynnelsen av [[andre Verdenskrig|andre verdenskrig]], seksten dager etter [[Invasjonen av Polen|det tyske angrepet på Polen]]. Den endte med seier for Sovjetunionen, som annekterte omkring 200&nbsp;000 km² av den østlige delen av Polen. Disse områdene er ikke siden blitt tilbakeført til Polen.

I starten av 1939 forhandlet Sovjetunionen om å danne en allianse mot [[Nazityskland]] med [[Storbritannia]], [[Frankrike]], Polen og [[Romania]], men det oppstod vanskeligheter, blant annet ved det sovjetiske krav om at [[Polen]] og [[Romania]] skulle tillate sovjetiske styrker transittrettigheter gjennom sine land som ledd i en kollektiv sikkerhet.<ref name="Cienciala">[[Anna M. Cienciala]] (2004). [http://web.ku.edu/~eceurope/hist557/lect16.htm ''The Coming of the War and Eastern Europe in World War II''] {{Wayback|url=http://web.ku.edu/~eceurope/hist557/lect16.htm |date=20120801010755 }} (forelesningsnotater, [[University of Kansas]]). Lest 15. mars 2006.</ref> Da forhandlingene slo feil, inngikk Sovjetunionen [[23. august]] 1939 [[Molotov-Ribbentrop-pakten]] med Nazityskland. Dermed invaderte tyskerne [[1. september]] Polen fra nord, vest og sørvest, og den 17. september invaderte [[Den røde armé]] Polen fra øst.<ref>Tyske diplomater hadde inntrengende oppfordret Sovjetunionen til å intervenere østfra siden krigens begynnelse. Roberts, Geoffrey (1992). [http://links.jstor.org/sici?sici=0038-5859%281992%2944%3A1%3C57%3ATSDFAP%3E2.0.CO%3B2-I Den sovjetiske beslutning om å unngå en pakt med Nazityskland]. ''Soviet Studies'' 44 (1), 57–78; [http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns061.htm Den tyske utenriksminister til den tyske ambassadør i Sovjetunionen (Schulenburg)] {{Wayback|url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns061.htm |date=20070629052220 }} @ [[Avalon Project]] og noen følgedokumenter. Sovjetunionen drøyde med å gripe inn, ettersom Warszawa ennå ikke var falt. Den sovjetiske beslutning om å invadere de østlige deler av Polen, som tidligere var avtalt som den sovjetiske innflytelsessfære, ble meddelt den tyske ambassadør [[Friedrich Werner von der Schulenburg]] den [[9. september]], men den faktiske invasjon ble forsinket i over en uke. Roberts, Geoffrey (1992). [http://links.jstor.org/sici?sici=0038-5859%281992%2944%3A1%3C57%3ATSDFAP%3E2.0.CO%3B2-I Den sovjetiske beslutning om en pakt med Nazityskland]. ''Soviet Studies'' 44 (1), 57–78; [http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns067.htm Den tyske ambassadør i Sovjetunionen (Schulenburg) til det tyske utenriksministerium] {{Wayback|url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns067.htm |date=20071105072852 }} @ [[Avalon Project]]. Den polske etterretningstjeneste ble oppmerksom på de sovjetiske planer omkring 12. september.</ref> Den sovjetiske regjering bekjentgjorde at den handlet for å beskytte de [[ukraina|ukrainere]] og [[Hviterussland|hviterussere]] som bodde i den østlige del av Polen, fordi den polske stat var brutt sammen under det tyske angrep og ikke lenger kunne sikre sine egne borgeres sikkerhet.<ref name="SCHULENBURG">Telegrammer sendt av [[Friedrich Werner von der Schulenburg|Schulenburg]], den tyske ambassadør i Sovjetunionen, fra Moskva til det tyske utenriksministerium: [http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns069.htm No. 317] {{Wayback|url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns069.htm |date=20091107175858 }} fra 10. september 1939, [http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns073.htm No. 371] {{Wayback|url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns073.htm |date=20070430203034 }} fra 16. september 1939, [http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns074.htm No. 372] {{Wayback|url=http://www.yale.edu/lawweb/avalon/nazsov/ns074.htm |date=20070430142631 }} fra 17. september 1939. The [[Avalon Project]], [[Yale Law School]]. Lest 14. november 2006.</ref><ref name = "note">[http://ibidem.com.pl/zrodla/1939-1945/polityka-miedzynarodowa/1939-09-17-nota-sowiecka-grzybowskiemu.html 1939 wrzesień 17, Moskwa Nota rządu sowieckiego nie przyjęta przez ambasadora Wacława Grzybowskiego] (Note fra den sovjetiske regjering til den polske regjering den 17. september, avvist av den polske ambassadør [[Wacław Grzybowski]]). Lest den 15. november 2006; Degras, pp. 37–45. [http://en.wikiquote.org/wiki/Vyacheslav_Molotov Udtrag fra Molotovs tale på Wikiquote.]</ref>

Den Røde Armé nådde sine mål da den var sine nå sterkt svekkede polske motstandere langt overlegne.<ref name="Wojsko">''[https://web.archive.org/web/20070929020932/http://www.dzp.wojsko.pl/dzial/wydawnictwa/zwarte/pdf/EHW_1_2005.pdf www.dzp.wojsko.pl]''. 1/2005. Dom wydawniczy Wojska Polskiego. (Humanist Education in the Army.) 1/2005. Den polske hærs forlag). Lest 28. november 2006.</ref> Omkring {{formatnum:230000}} polske soldater eller flere<ref>M.I.Mel'tyuhov. Stalin's lost chance. The Soviet Union and the struggle for Europe 1939–1941, p.132. Мельтюхов М.И. Упущенный шанс Сталина. Советский Союз и борьба за Европу: 1939–1941 (Документы, факты, суждения). — М.: Вече, 2000.</ref> ble tatt som krigsfanger.<ref name="PWN">[http://encyklopedia.pwn.pl/haslo.php?id=3949396 obozy jenieckie żołnierzy polskich] {{Wayback|url=http://encyklopedia.pwn.pl/haslo.php?id=3949396 |date=20131104032626 }} (Fangeleirer for polske soldater). [[Encyklopedia PWN]]. Lest 28. november 2006.</ref> Den sovjetiske regjering annekterte det nyvunne område og i november erklærte det at de 13,5 millioner polske borgere som bodde der, nå var sovjetiske borgere. De sovjetiske myndigheter kvalte motstand ved henrettelser uten foregående rettergang og ved å fengsle tusener.<ref>Rummel, p.130; Rieber, p. 30.</ref> De sendte flere hundretusener (estimater varierer) til [[Sibir]] og andre fjerne deler i Sovjetunionen i fire store bølger av deportasjoner mellom 1939 og 1941.{{efn|name=ss|Det presise antall mennesker som ble deportert i perioden 1939–1941 er fortsatt ukjent, og estimater varierer fra omkring 350.000<ref name="PWNOkSow">[https://web.archive.org/web/20050420212451/http://encyklopedia.pwn.pl/53025_1.html ''Okupacja Sowiecka W Polsce 1939–41'']. Encyklopedia PWN hentet 14. mars 2006.</ref> og (gamle estimater fra den polske undergrunnsstat) på over 2 mllioner. Det første tall er basert på NKVD-arkiver og medtar ikke de ca. {{formatnum:180000}} krigsfanger i sovjetisk fangenskap. De fleste moderne historikere vurderer antallet av personer deportert fra alle områder erobret av Sovjetunionen i denne periode til å ligge mellom {{formatnum:800000}} og {{formatnum:1500000}}. F.eks. vurderer [[R. J. Rummel|Rummel]] tallet 1,2 mio. og Kushner og Knox 1,5 mio.<ref>Rummel, p. 132; Kushner, p. 219.</ref> Bernd Wegner omtaler [[Norman Davies]]' estimat omkring halvdelen av omkring en million deporterte polske statsborgere var døde da [[Sikorski-Majski-avtalen]] ble underskrevet i 1941.<ref name="DavWag">Wegner, p. 78.</ref>

Massedeportasjonene ble begrunnet med klassekamp. Sovjetisk propaganda gjentok igjen og igjen budskapet om at de utkjempet en sivilisasjonens krig mot [[barbar]]i og av tvingende sikkerhetsmessige grunner. Knapt så åpent innrømmede fordeler ved deporteringene var omfordelingen av de deportertes hus og jord og etablering av en ekstra arbeidsstyrke innen den uunngåelige konflikt med Tyskland samt en radikal endring av den etniske sammensetning av det annekterte område.<ref name="Rieber14,32-37"/>}}

Angrepskrigen, som [[det sovjetiske politbyrå]] kalte «frigjøringsfelttoget», førte til innlemmelse av millioner av polakker, ukrainere og hviterussere i de sovjetiske [[Ukrainske SSR|ukrainske]] og [[Hviterussiske SSR|hviterussiske]] sovjetrepublikker.<ref>Rieber, p 29.</ref> Mens Folkerepublikken Polen fortsatt eksisterte var invasjonen et tabu i etterkrigstidens Polen, som ofte ble utelatt av den offisielle historie av de kommunistiske myndigheter for å verne «vennskapsånden» mellom medlemmene av [[Østblokken]].<ref name="Ferro"/>

== Forspill ==
Mot slutten av [[1930-årene]] forsøkte Sovjetunionen å danne en antitysk allianse med Storbritannia, Frankrike og Polen.{{efn|«Sovjetunionen foreslo en 10-årig britisk-fransk-sovjetisk allianse som skulle inkludere Romania og Polen.»<ref>Gronowicz, p. 51.</ref>}} Forhandlingene viste seg imidlertid vanskelige. De sovjetiske forhandlere insisterte på en innflytelsessfære som strakk seg fra [[Finland]] til Romania og krevde militær støtte ikke bare mot enhver som angrep dem direkte, men mot enhver som angrep landene i deres foreslåtte sfære.<ref>Shaw, p 119; Neilson, p 298.</ref> De krevde også rett til å gå inn i Polen, Romania og de baltiske land hvis de følte at deres sikkerhet var truet. Regjeringene i disse land avviste forslaget, for, som den polske utenriksminister [[Józef Beck]] poengterte, de fryktet at når først de kom inn på deres territorier ville de kanskje aldri forsvinne igjen.<ref name="Cienciala"/> Sovjetunionen stolte ikke på at britere og franskmennene ville oppfylle kollektivsikkerhetens krav, da de hadde unnlatt [[den spanske borgerkrig|å hjelpe Spania]] mot falangen og hadde [[Münchenavtalen|prisgitt Tsjekkoslovakia]] til nazistene. De fryktet også at de vestallierte ville foretrekke at Sovjetunionen alene kom i krig mot Tyskland, mens de kunne se på fra sidelinjen.<ref>Kenez, pp. 129–31.</ref> I betraktning av disse bekymringer oppgav Sovjetunionen forhandlingene og gikk i stedet over til å forhandle med Tyskland.

[[Fil:Poland1937linguistic.jpg|thumb|Polen i 1937, språkkart]]

Den [[23. august]] 1939 underskrev Sovjetunionen Molotov-Ribbentrop-pakten med Tyskland, noe som kom overraskende på de vestallierte. De to regjeringer bekjentgjorde at avtalen kun var en ikkeangrepspakt. I en hemmelig protokoll hadde de imidlertid avtalt en deling av Polen og delt Øst-Europa i en sovjetisk og en tysk innflytelsessfære.{{efn|Estland og Latvia ble plassert i den sovjetiske innflytelsessfære og Litauen i den tyske. Ifølge [[Joachim von Ribbentrop]] var Tyskland gått med på det som Storbritannia hasde avslått: frie hender i [[Østersjøen]] og frie hender i [[Baltikum]]. Den 28. september ble grensen omdefinert ved å tilføye området mellom [[Wisła]] og [[Bug]] til den tyske sfære og flytte Litauen til den sovjetiske.<ref>Sanford, p. 21; Weinberg, p. 963.</ref>}} Molotov-Ribbentrop-pakten, som er blitt beskrevet som en invitasjon til krig, var en nøkkelfaktor i [[Hitler]]s beslutning om å invadere Polen.<ref name="Cienciala"/><ref>Davies, ''Europe: A History'', p. 997.</ref>

[[Fil:Ribbentrop-Molotov no.svg|miniatyr|left|400px|Planlagt og faktisk deling av Polen, ifølge Molotov-Ribbentrop-pakten, med senere justeringer]]

Traktaten gav Sovjetunionen ytterligere rom til forsvar mot vest.<ref name="Dunnigan">[[James F. Dunnigan|Dunnigan]], [http://books.google.com/books?vid=ISBN0806526092&id=cbzRjpCLzsgC&pg=RA1-PA132&lpg=RA1-PA132&dq=Soviet+invasion+of+Poland+1939+reason&sig=oIamLKBvsBrn86-hHASg59MRtUo p. 132.]</ref> Den gav også Sovjetunionen en sjanse til å gjenerhverve områder som var avstått til Polen [[Rigatraktaten|20 år tidligere]] og for å gjenforene de østlige og vestlige ukrainske befolkningsgrupper under sovjetisk styre, for første gang i samme stat.<ref>Sanford, pp. 20–25; [[Timothy Snyder|Snyder]], [http://books.google.com/books?vid=ISBN8849812760&id=TQR5YSY-b1QC&pg=PA77&lpg=PA77&sig=4caX_oMm1TLCtmRTOCFtnf9PvvM#PPA77,M1 p. 77.]</ref> Den sovjetiske leder [[Josef Stalin]] så fordeler i en krig i Vest-Europa som kunne svekke hans ideologiske fiender og åpne nye områder for [[kommunisme]]n.<ref name="Gelven">[[Michael Gelven|Gelven]], [http://books.google.com/books?vid=ISBN0271010541&id=ru49HfH1sSEC&pg=PA236&lpg=PA236&dq=Soviet+invasion+of+Poland+1939+reason&sig=e61IZtF39chYJocVQRhdbXG47I0, p.236.]</ref>{{efn|Den 7. september 1939 fortalye Stalin generalsekretæren for [[Komintern]], [[Georgi Dimitrov]]: "Det foregår krig mellom to grupper av kapitalistiske land ... om oppdelingen av verden, for dominans over hele verden. Vi har ikke noe i mot at de river hverandre i stykker og svekker hverandre." Han kalte Polen en fascistisk sta, som hadde undertrykt ukrainere, hviterussere og andre, og understreket at "likvideringen av denne regjering under de nåværende betingelser betyr at det er  én fascistisk regjering mindre. Det ville ikke være så dårlig hvis vi som følge av ødelæggelsen av Polen udvidet det sosialistiske system til nye områder og befolkninger".<ref>Rieber, p. 29.</ref>}}

Kort etter at tyskerne invaderte Polen den 1. september, begynte de tyske ledere å oppfordre Sovjetunionen til å spille sin avtalte rolle ved å angripe Polen østfra. Den tyske ambassadør i [[Moskva]] [[Friedrich Werner von der Schulenburg]] og den sovjetiske utenriksminister [[Vjatsjeslav Molotov]] utvekslet en rekke diplomatiske budskap om saken.<ref name="SCHULENBURG"/> 

Sovjetunionen forsinket sin intervensjon av flere grunner. De var involvert i avgjørende begivenheter i [[den sovjetisk-japanske grensekonflikt]]. De hadde bruk for tid til å mobilisere Den røde armé, og de så en diplomatisk fordel i å vente inntil Polen var brudt sammen innen de grep inn.<ref name="Zaloga-blitz">[[Steven J. Zaloga|Zaloga]], [http://books.google.com/books?vid=ISBN1841764086&id=oQeAKAjlEwMC&pg=RA1-PA80&lpg=RA1-PA80&ots=p_17ARfXRH&dq=Soviet+invasion+of+Poland+1939&sig=PaHtayWe4ylyVQ_SlmKGWSTwDV8 p 80.]{{Død lenke}}</ref><ref>Weinberg, p. 55.</ref> Den 17. september erklærte så Molotov i radioen at alle traktater mellom Sovjetunionen og Polen nå var ugyldige,{{efn|Sovjetunionen tilbakekalte i realiteten [[Riga-traktaten]] og den [[Sovjetisk-polske ikkeangrebspagt|sovjetisk-polske ikkeangrepspakt]]. De overtrådte også [[Folkeforbundet]]s pakt (som Sovjetunionen hadde underskrevet i 1934), [[Briand-Kellogg-pakten]] af 1928 og [[London konventionen om definitionen af aggression|London-konvensionen om definisjonen av aggresjon]] fra 1933.<ref name="Piotrowski295">Piotrowski, p. 295.</ref>}} fordi den polske regjering hadde sviktet sitt folk og i praksis hadde opphørt å eksistere.<ref>Degras, pp. 37–45. [http://en.wikiquote.org/wiki/Vyacheslav_Molotov Utdrag av Molotovs tale på Wikiquote.]</ref> Samme dag krysset Den røde armé grensen til Polen.<ref name="autogenerated4">[[Steven J. Zaloga|Zaloga]], p. 80.</ref><ref name="Sanford" />

== Felttoget ==
[[Fil:Poland1939 after 14 Sep.jpg|thumb|right|Styrkenes plassering etter den sovjetiske invasjon]]
[[Fil:Soviet_invasion_on_Poland_1939.jpg|thumb|left|Sovjetiske tropper rykker inn i Polen.]]
Den Røde Armé trengte inn i det østlige Polen med syv arméer på mellom 450 000 og 1 000 000 mann.<ref name="Sanford"/> De ble satt inn på to fronter: Den hviterussiske front under [[Mikhail Kovaljov]], og den ukrainske front under [[Semjon Timosjenko]].<ref name="Sanford"/> På dette tidspunkt hadde det mislyktes polakkene å forsvare sine vestlige grenser og som svar på tyske fremstøt hadde de innledet en stor motoffensiv i [[slaget ved Bzura]]. 

Den polske hær hadde opprinnelig en velforberedt plan til å motstå trusselen fra Sovjetunionen, men var ikke forberedt på to invasjoner samtidig. Da de sovjetiske tropper angrep, hadde de polske hærsjefer sendt de fleste av sine styrker vestover mot tyskerne, og hadde bare 20 underbemannede bataljoner ved østgrensen. Disse bataljoner bestod av omkring 20.000 mann fra grenseforsvarskorpset ''[[Korpus Ochrony Pogranicza]]'' (KOP), under kommando av general [[Wilhelm Orlik-Rückemann]].<ref name="Wojsko" /><ref name="Sanford">George Sanford, [http://books.google.com/books?vid=ISBN0415338735&id=PZXvUuvfv-oC&pg=PA20&lpg=PA20&ots=_1tnCiY3_f&dq=Soviet+invasion+of+Poland+1939&sig=WpYsVr5jLk6yIVAYnQqeR3hdXMU p. 20–24.]</ref>

Den polske øverstkommanderende marskalk [[Edward Rydz-Śmigły]] var i starten sterkt tilbøyelig til å gi grensestyrkene ordre til å yte motstand, men ble overtalt av statsminister [[Felicjan Sławoj Składkowski]] og president [[Ignacy Mościcki]] til å la være.<ref name="Wojsko" /><ref name="Sanford" /> Klokken 16 den 17. september gav han ordre til å falle tilbake og kun komme i kamp med sovjetiske styrker i rent selvforsvar.<ref name="Sanford" /> 

Kommunikasjonssystemene var blitt alvorlig skadet, så kommandokjeden var brutt.<ref name="autogenerated3">Gross, p. 17.</ref> I forvirringen kom det til sammenstøt langs grensen.<ref name="Sanford" /><ref name="Wojsko" /> General [[Wilhelm Orlik-Rückemann]] hadde fått kommandoen over grensestyrkene den [[30. august]], men hadde ikke mottatt direktiver siden da, og han og hans underordnede fortsatte sin væpnede motstand inntil de oppløste sine styrker den 1. oktober.<ref name="autogenerated1">Gross, p.17-18.</ref>

Den etnisk ikke-polske del av befolkningen i øst betød en ytterligere komplikasjon. Mange ukrainere,{{efn|«Hvordan skal vi ... forklare fenomenet med ukrainere som hylley og samarbeidet med Sovjetunionen? Hvem var disse ukrainere? At de var ukrainere var sikkert, men var de kommunister, nasjonalister, uavhrngige bønder? Svaret er ja – det var alle tre ting».<ref>Piotrowski, p.199.</ref>}} hviterussere<ref>Piotrowski, p 199.</ref> og [[jøde]]r<ref>Gross, pp. 32–33.</ref> bød de invaderende styrker velkommen som befriere. Dette er blitt omtalt av [[Lev Mekhlis]], som fortalte Stalin at folk i det vestlige Ukraina hilste de sovjetiske styrker velkommen «som sanne befriere».<ref name="Simon Sebag Montefiore page 312">[Simon Sebag Montefiore. Stalin. The Court of the Red Tsar, p. 312. Vintage Books, New York 2003. Vintage ISBN 1-4000-7678-1]</ref> Organisasjonen av ukrainske nasjonalister gikk til opprør mot polakkene, og kommunistiske partisaner organiserte lokale oppstander, som den i [[Skidel]].<ref name="Sanford" />{{efn|For andre eksempler beskrevet av en offiser som var vitne, se: Bronisław Konieczny, i ''Mój wrzesień 1939. Pamiętnik z kampanii wrześniowej spisany w obozie jenieckim'' and ''Moje życie w mundurze. Czasy narodzin i upadku II RP''.}} Den jødiske befolkning hadde lidd under [[pogrom]]er i det østlige Polen under den tyske invasjon, og mange jøder så på Sovjetunionen som det minste av to onder.<ref>{{cite book|title=Jews and the Sporting Life: Studies in Contemporary Jewry XXIII|author=Ezra Mendelsohn|url=http://books.google.com/books?id=l-9PAnwdMHwC&pg=PA218&dq=zydokomuna+1939&lr=#v=onepage&q=zydokomuna%201939&f=false|page=218|publisher=[[Oxford University Press]]|year=2009|ISBN=9780195382914}}</ref><ref>{{cite book|title=The lesser of two evils: Eastern European Jewry under Soviet rule, 1939-1941|url=http://books.google.com/books?id=UxZwmrQL_3EC&pg=PA32&dq=anarchy+pogroms+september+1939&lr=#v=onepage&q=anarchy%20pogroms%20september%201939&f=false|pages=31,32|publisher=[[Jewish Publication Society]]|author=Dov Levin|year=1995|ISBN=9780827605183}}</ref> Denne reaksjon forsterket den foreliggende polske frykt for [[Żydokomuna]] og plaget det polsk-jødiske forhold inn i det 21. århundre.<ref>{{cite book|title=The neighbors respond: the controversy over the Jedwabne Massacre in Poland|url=http://books.google.com/books?id=a_49GjK8ovMC&pg=PA36&dq=zydokomuna+1939&lr=#v=onepage&q=zydokomuna%201939&f=false|authors=[[Antony Polonsky]], [[Joanna B. Michlic]]|publisher=Princeton University Press|year=2004|page=36|ISBN=9780691113067}}</ref>

Det polske militærets opprinnelige retrettplan gikk ut på å trekke seg tilbake og omgruppere ved det rumenske brohode, et område i det sørøstlige Polen nær grensen til Romania. Tanken var å innta defensive stillinger der, og vente på et klart forventet fransk og britisk angrep på Vestfronten. Denne plan antok at Tyskland da måtte redusere sine operasjoner i øst for å kjempe på to fronter.<ref name="Sanford" /> De allierte regnet med at den polske hær kunne holde ut i flere måneder. Men det sovjetiske angrep gjorde denne strategi umulig.

[[Fil:Spotkanie Sojuszników.jpg|thumb|right|Tyske og sovjetiske tropper hilser på hverandre etter invasjonen]]

De politiske og militære ledere i Polen visste at de var i ferd med å tape krigen mot Tyskland allerede innen Sovjetunionen avgjorde saken.<ref name="Sanford"/> Til tross for i dette nektet de å overgi seg eller forhandle en fredsavtale med Tyskland. I stedet beordret den polske regjering alle militære enheter til å forlate Polen og til å samles igjen i Frankrike.<ref name="Sanford"/> Regjeringen selv krysset inn i Romania rundt midnatt 17. september. 

Polske enheter fortsatte å rykke i retning av det rumenske brohode, og motstod tyske angrep på den ene flanke og leilighetsvise sammenstøt med sovjetiske tropper på den annen. 

I dagene etter evakueringsordren beseiret tyskerne de polske arméer ''Kraków'' og ''Lublin'' i [[slaget ved Tomaszów Lubelski]], som varte fra 17. september til 20. september.<ref>Taylor, p. 38.</ref>

Sovjetiske enheter møtte ofte tyske motparter som rykket frem fra motsatt aide. Det forekom eksempler på samarbeide mellem de to hærene i felten. [[Wehrmacht]] overlot [[Brest-festningen]], som var blitt erobret etter [[slaget om Brześć Litewski]], til den sovjetiske 29. stridsvognsbrigade den 17. september.<ref name="Fischer">[[Benjamin B. Fischer|Fischer, Benjamin B.]], "[https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/csi-publications/csi-studies/studies/winter99-00/art6.html "The Katyn Controversy: Stalin's Killing Field] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/csi-publications/csi-studies/studies/winter99-00/art6.html |date=20100324185250 }}", ''Studies in Intelligence'', Winter 1999–2000. Lest 16. juli 2007.</ref> Den tyske general [[Heinz Guderian]] og den sovjetiske brigadegeneral [[Semjon Krivoshein]] avholdt derpå en felles seiersparade i byen Brest.<ref name="Fischer" /> [[Lwów]] (Lviv) [[Slaget om Lwów (1939)|overgav seg]] den 22. september, etter at tyskerne hadde overlatt beleiringen til de ankommende sovjetiske styrker.<ref name="Leinwald">{{cite web | author=Artur Leinwand | title=Obrona Lwowa we wrześniu 1939 roku | publisher=Instytut Lwowski | year=1991 | work= | url=http://www.lwow.com.pl/rocznik/obrona39.html | accessdate= }} Lest 16. juli 2007.}</ref><ref name="Ryzinski">{{Kilde www |url=http://homepages.ihug.co.nz/~antora/WYDAW/OBRONA-LWOWA/OBRONA.htm |tittel=Ryś, p 50 |besøksdato=2019-09-03 |arkiv-dato=2008-01-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080105051523/http://homepages.ihug.co.nz/~antora/WYDAW/OBRONA-LWOWA/OBRONA.htm |url-status=død }}</ref> Sovjetiske styrker hadde erobret [[Vilnius|Wilno]] den 19. september i [[slaget om Wilno (1939)|slaget om Wilno]], og de erobret [[Grodno]] den [[24. september]] etter [[slaget om Grodno (1939)|slaget om Grodno]]. Den [[28. september]] hadde den røde armé nådd linjen som dannes av elvene [[Narew]], [[Vestlige Bug]], [[Wisła]] og [[San (elv)|San]], som på forhånd var avtalt med tyskerne.

Tross i en taktisk polsk seier den [[28. september]] i [[slaget om Szack]] var det om utfallet av den større konflikt ikke noen tvil.<ref name="Interia-Szack" /> Sivile frivillige, militser og reorganiserte retirerende enheter holdt ut mot de tyske styrker [[Beleiringen av Warszawa (1939)|i den polske hovedstad Warszawa]] til den 28. september, og [[Modlinfestningen]], nord for Warszawa, overgav seg den følgende dag etter [[slaget om Modlin]], som hadde pågått i 16 dager. Den [[1. oktober]] drev sovjetiske tropper polske enheter inn i skogene i [[slaget om Wytyczno]], en av de siste direkte konfrontasjoner under felttogene fra vest og fra øst.<ref name="Gen">Orlik-Rückemann, p. 20.</ref>

Adskillige avskårne polske garnisoner holdt ut lenge etter at de var blitt omringet, som i det [[volhynia|volhyn]]ske [[Sarny befestede område]], som holdt ut til [[25. september]]. Den siste operasjonsdyktige polske enhet som overgav seg, var general [[Franciszek Kleeberg]]s ''Uavhengige operasjonelle gruppe «Polesie»''. Kleeberg overgav seg den 6. oktober etter det fire dager lange [[slaget ved Kock (1939)|slaget ved Kock]] (nær [[Lublin]]), og dette avsluttet septemberfelttogene. 

Den [[31. oktober]] rapporterte [[Vjatsjeslav Molotov]] til [[Det Øverste Sovjet]]: «Et kort støt fra den tyske hær og etterfølgende fra den røde armé var nok til at intet ble tilbake av denne grimme skapning fra [[Versailles-traktaten]]»;<ref>Moynihan, p. 93; Tucker, p. 612.</ref> ment med det malerske språk var statsdannelsen Polen.

== Alliert reaksjon ==
Den franske og britiske reaksjon på den sovjetiske invasjon og annektering av det østlige Polen var avdempet, ettersom ingen av de to land ønsket å innlede noen konfrontasjon med Sovjetunionen på dette tidspunkt.<ref name="prazmowska"/> Ifølge betingelsene i [[den polsk-britiske felles forsvarspakt]] av [[25. august]] 1939 hadde britene lovet polakkene hjelp hvis et europeisk land angrep deres land.{{efn|«Avtale om gjensidig bistand mellom Storbritannia og Polen" (London, 25. august 1939) fastslår i artikkel 1: "Hvis en av avtaleparterne blir innblandet i fiendtligheyer med en europrisk makt som følge av aggresjon fra den annen side mot avtalelandet, skal den annen avtalepartner straks gi den krigsførende avtalepartner all den støtte og hjelp den kan.»<ref>Stachura, p.125.</ref>}} Da den polske ambassadør [[Edward Bernard Raczyński|Edward Raczyński]] minnet den britiske utenriksminister [[Edward Frederick Lindley Wood]] om denne paktsforpliktelse, fikk han bryskt å vite at det var Storbritannias egen sak om landet ville erklære krig mot Sovjetunionen.<ref name="prazmowska"/> Statsminister [[Neville Chamberlain]] overveide å offentlig forplikte seg til å gjenskape den polske stat, men endte med bare å utsende en generell fordømmelse.<ref name="prazmowska">Prazmowska, pp. 44–45.</ref>

Franskmennene hadde også avgitt løfter til Polen, herunder tilveiebringelse av luftstøtte, og de ble ikke oppfylt. Da først Sovjetunionen rykket inn i Polen, besluttet franskmennene og britene seg for at at det ikke var noe de kunne gjøre for Polen på kort sikt, og begynte å planlegge for en langsiktig seier i stedet. Franskmennene var midlertidig rykket inn i [[Saaroffensiven|Saar]] i starten av september, men etter det polske nederlag trakk de seg tilbake bak [[Maginotlinjen]] den [[4. oktober]].<ref>Jackson, p. 75.</ref> Mange polakker ble fortørnet over denne mangel på støtte fra sine vestlige allierte, som førte til en vedvarende følelse av å være blitt forrådt.

== Etterspill ==
[[Fil:Jeńcy1.jpg|thumb|Polske krigsfanger tatt til fange av Den røde armé under den sovjetiske invasjon av Polen]]
I oktober 1939 meddelte Molotov Det øverste Sovjet at de sovjetiske styrker hadde hatt tap på 737 døde og samlet tap på 1862 under felttoget, selv om polske eksperterer hevder at sovjeterne hadde henimot 3 000 døde, og 8 000 til 10 000 sårede.{{efn|«Polske spesialister hevder opp til 3000 døde og 8 000–10 000 sårede.»<ref>Sanford, p 23.</ref>}} På polsk side døde mellom 6000 og 7000 soldater i kamp mot den røde armé, mens 230 000 til 450 000 ble tatt til fange.<ref name="Wojsko"/><ref name="Отчёт">Отчёт Украинского и Белорусского фронтов Красной Армии Мельтюхов, с. 367. [http://www.usatruth.by.ru/c2.files/t05.html www.usatruth.by.ru] {{Wayback|url=http://www.usatruth.by.ru/c2.files/t05.html |date=20220214143710 }}. Lest 17. juli 2007.</ref> De sovjetiske styrker unnlot ofte å overholde kapitulasjonsbetingelsene. I noen tilfeller lovet de at de polske soldater ville gå fri, men arresterte dem så når de nedla våpnene.<ref name="Sanford"/>

Sovjetunionen hadde opphørt å anerkjenne den polske stat ved starten av invasjonen.<ref name="SCHULENBURG"/><ref name=autogenerated2>[http://ibidem.com.pl/zrodla/1939-1945/polityka-miedzynarodowa/1939-09-17-nota-sowiecka-grzybowskiemu.html 1939 wrzesień 17, Moskwa Nota rządu sowieckiego nie przyjęta przez ambasadora Wacława Grzybowskiego] (Note fra den sovjetiske regjering til den polske regjering den 17. september 1939, som ble avvist av den polske ambassadør [[Wacław Grzybowski]]). Lest 15. november 2006.</ref> Som følge av dette erklærte de to regjeringer aldri formelt krig mot hverandre. Sovjetunionen anerkjente ikke polske soldater som krigsfanger, men betraktet dem som opprørere mot den nye lovlige regjering i det vestlige Ukraina og Hviterussland.{{efn|«Sovjetunionens invasjon og besettelse av det østlige Polen i september 1939 var en klar aggresjon etter internasjonal rett ... men Sovjetunionen erklære ikke krig, og polakkene svarte ikke igjen med en krigserklæring. Som følge herav var der noe forvirring om hvilken status de tilfangetagne soldater hadde, og om de var kvalifiserte til å bli behandlet som krigsfanger. Jurister anser fraværet av en formell krigserklæring som utilstrekkelig til at en makt kan unnlaye å behandle krigsfanger på en sivilisert måye. Omvendt betyr en unnlayelse av å gjøre det at såvel ledere som operadjonelle underordnede er hjemfallen til anklager om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.»<ref>Sanford, p 39, 22–3.</ref>}} De sovjetiske myndigheter lot titusener av [[Polske krigsfanger i Sovjetunionen (etter 1939)|polske krigsfanger]] drepe. Noen, som general [[Józef Olszyna-Wilczyński]], som ble tatt til fange, avhørt og skutt den [[22. september]], ble henrettet under selve felttoget.<ref>Sanford, p. 23; [http://encyklopedia.pwn.pl/haslo.php?id=3950966 Olszyna-Wilczyński Józef Konstanty] {{Wayback|url=http://encyklopedia.pwn.pl/haslo.php?id=3950966 |date=20080306151813 }}, [[Encyklopedia PWN]]. Lest 14. november 2006.</ref><ref name="JOWIPN">[https://web.archive.org/web/20050107121610/http://www.ipn.gov.pl/sled_bialystok_9.html Śledztwo w sprawie zabójstwa w dniu 22 września 1939 r. w okolicach miejscowości Sopoćkinie generała brygady Wojska Polskiego Józefa Olszyny-Wilczyńskiego i jego adiutanta kapitana Mieczysława Strzemskiego przez żołnierzy b. Związku Radzieckiego. (S 6/02/Zk)] Polske [[Institutt for nasjonal erindring]]. Internet arkiv, 16.10.03. Lest 16. juli 2007.</ref> 

Sovjetiske massehenrettelser av militære og sivile rammet også kvinnrr og barn i september 1939. Overgrepene skjedde i blant annet Rohatyn (ukrainsk: Рогатин), Grodno (hviterussisk: Горадня, Гродна), Nowogródek (hviterussisk: Наваградак, Nawahradak), Sarny (ukrainsk: Сарни), Tarnopol (ukrainsk: Тернопіль/Ternopil, til 1944 Тарнопіль/Tarnopil), Wołkowysk (hviterussisk: Волковыск/Vaŭkavysk), Oszmiana (hviterussisk: Ашмяны/Ašmiany, russiska: Ошмяны), Świsłocz (hviterussisk: Свiслач, russisk: Свислочь) og Kosów Poleski (hviterussisk: Kocaва).<ref>Władysław Pobóg-Malinowski ''Najnowsza historia polityczna Polski. 1939-1945'' Wydawnictwo Platan, Kraków, 2004, {{ISBN|83-89711-10-9}}, bind 3, s.107</ref><ref>Witold Pronobis ''Świat i Polska w XX wieku'', Editions Spotkania, Warszawa, 1996, {{ISBN|83-86802-11-1}}, s.196</ref><ref>Wojciech Roszkowski ''Najnowsza historia Polski 1914-1945'', Świat Książki, Warszawa, 2003, {{ISBN|83-7311-991-4}} s.410</ref> I Grodno ble polske soldater henrettet ved at Den røde armé knuste dem mot gatesteiner med sine stridsvogner.<ref>Julian Siedlecki ''Losy Polaków w ZSRR w latach 1939-1986'', London, 1988, s.32-34</ref> Det polske institutt for nadjonsl erindring (Institut Pamięci Narodowej, IPN) utreder noen av tilfellene. I sporene etter den døde armé ankom [[NKVD]] og utførte massearresterenger og henrettelser av polske lokale ledere og elite. Den polske organisasjonen ''Karta'' bedriver en vitenskapelig studie og har hittil publisert opplysninger om 130&nbsp;000 personer som ble utsatt for sovjetisk undertrykkelse, både krigsfanger og sivile.<ref>http://www.indeks.karta.org.pl/ Karta - De förtrycktas index] {{Wayback|url=http://www.indeks.karta.org.pl/ |date=20070210072827 }}</ref>

Den 24. september myrdet de sovjetiske soldater 41 pasienter og pleiepersonale på et polsk militærhospital i landsbyen [[Grabowiec (Zamość)|Grabowiec]] nær [[Zamość]].<ref name="Grabowiec">[https://web.archive.org/web/20090318110903/http://www.grabowiec.pl/portal/publikacje/epizod_roztrzelany_szpital.pdf ''Rozstrzelany Szpital''] (Executed Hospital). Tygodnik Zamojski, 15. september 2004. Lest 28. november 2006.</ref> Sovjetstyrkene henrettet også alle polske offiserer som de tok til fange etter [[slaget om Szack]] den 28. september.<ref name="Interia-Szack">[http://encyklopedia.interia.pl/haslo?hid=106003 Szack]. Encyklopedia Interia. Lest 28. november 2006.</ref> 

Sebere mistet over 20.000 polske soldater og sivile livet de henrettelser som omfattes av samlebetegnelsen i [[Katynmassakren]].<ref name="Sanford" /><ref name="Fischer" /> [[NKVD]] anvendte [[tortur]] i stor stil i forskjellige fengsler, især de i mindre byer.<ref>Gross, p. 182</ref>

[[Fil:Katyn - decision of massacre p1.jpg|thumb|left|Sovjetisk dokument om beslutningen vedrørende massehenrettelsen av polske offiserer]]
Polen og Sovjetunionen gjenopptok diplomatiske forbindelser i 1941 etter [[Sikorski-Majski-avtalen]], men Sovjetunionen avbrøt dem igjen i 1943 etter at den polske regjering hadde krevet en uavhengig granskning av de nylig oppdagede massegraver i Katynskogen.<ref>Sovjetisk note som ensidig avbryter de sovjetisk-polske diplomatiske forbindelser, 25. april 1943. [http://www.electronicmuseum.ca/Poland-WW2/katyn_memorial_wall/kmw_note.html Engelsk oversettelse av polsk dokument.] {{Wayback|url=http://www.electronicmuseum.ca/Poland-WW2/katyn_memorial_wall/kmw_note.html |date=20080616072448 }} Lest 19. desember 2005; Sanford, p. 129.</ref> Sovjetunionen førsøkte heretter å overtale de vestallierte til å anerkjenme den pro-sovjetiske [[Związek Patriotów Polskich|polske marionettregjering]] under [[Wanda Wasilewska]] i Moskva.<ref>Sanford, p. 127; Martin Dean [http://books.google.com/books?ie=UTF-8&hl=en&vid=ISBN0312220561&id=tdzTU1Uj3zcC&pg=PA144&lpg=PA144&dq=Wanda+Wasilewska&prev=http://books.google.com/books%3Fq%3DWanda%2BWasilewska%26lr%3D%26start%3D10&sig=xSgcdxXMT-xWJJROFU-qxpYmXcw ''Collaboration in the Holocaust''.] Lest 15. juli 2007.</ref>

Den [[28. september]] 1939 underskrev Sovjetunionen og Tyskland [[den tysk-sovjetiske vennskaps-, samarbeids- og grensedragningstraktat]], som justert på de hemmelige betingelser og reguleringer i Molotov-Ribbentrop-pakten. De flyttet [[Litauen]] over til den sovjetiske innflytelsessfære og flyttet grensen i Polen mot øst, så Tyskland fikk mer territorium.<ref name="PWN_KW_old">[https://web.archive.org/web/20060509003357/http://encyklopedia.pwn.pl/33490_1.html Kampania wrześniowa 1939] (Septemberfelttoget 1939) fra PWN Encyklopedia. Internet arkiv, midten av 2006. Lest 16. juli 2007.</ref> Ved denne avtale, som ofte kalles Polens fjerde deling,<ref name="Sanford"/> sikret Sovjetunionen seg nesten alt polsk område øst for elvene Pisa, Narew, Vestlige Bug og San. Dette utgjorde omkring 200.000 km² land, som ble bebodd av 13,5 millioner polske borgere.<ref name=autogenerated3 /> Grensen som ble etablert ved denne avtale svarer noenlunde til [[Curzonlinjen]] som var fastlagt av britene i 1919, et punkt som Stalin med hell anvendte i sine forhandlinger med de vestlige allierte på [[Teherankonferansen i 1943|Teherankonferansen]] og [[Jaltakonferansen]].<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/books?id=LXdVF6LmTa8C&pg=PA557&dq=curzon+line+molotov+ribbentrop+roughly+yalta&lr=#v=onepage&q=curzon%20line%20molotov%20ribbentrop%20roughly%20yalta&f=false|title=1945: the war that never ended|author=Gregor Dallas|publisher=Yale University Press|year=2005|ISBN=9780300109801|page=557}}</ref>

Den Røde Armé hadde opprinnelig skapt forvirring blant de lokale ved å hevde at de kom for å redde Polen fra nazistene.<ref name = "Dav">Davies, ''Europe: A History'', pp. 1001–1003.</ref> Deres innmarsj overrasket polske samfunn og deres ledere som ikke hadde fått vite hvordan deres egne myndigheter mente de skulle reagere på en sovjetisk invasjon. Polske og jødiske borgere kan i starten ha foretrukket et sovjetisk styre fremfor et tysk,<ref>Gross, pp. 24, 32–33.</ref> men de sovjetiske myndigheter var snare med å prege det lokale levesett med sin ideologi. For eksempel begynte de raskt å konfiskere, nasjonalisere og omfordele alle private og statseide polske eiendommer.<ref name="Piotrowski_11">[http://books.google.com/books?vid=ISBN0786403713&id=A4FlatJCro4C&pg=PA11&lpg=PA11&dq=Soviet+looting+Poland&sig=BRu1dILrPK-4X6U1oEiB47O8n1A Piotrowski, p.11]</ref> I løpet av de to år etter annekteringen arresterte de sovjetiske myndigheter omkring 100 000 polske borgere<ref name="Karta">[http://www.indeks.karta.org.pl/represje_sowieckie_4.html Represje 1939-41 Aresztowani na Kresach Wschodnich] {{Wayback|url=http://www.indeks.karta.org.pl/represje_sowieckie_4.html |date=20061210055006 }} (Undertrykkelse 1939–41. Arresteret i det østlige grenseland.) Ośrodek Karta. Lest 15. november 2006.</ref> og deporterte mellom 350 000 og 1 500 000, hvorav mellom 250 000 og 1 000 000 døde, fortrinnsvis sivile.{{efn|name=ss}}<ref name="Rieber14,32-37">Rieber, pp. 14, 32–37.</ref>

=== Hviterussland og Ukraina ===
[[Fil:Sssr polsha 1939 plakat.jpeg|thumb|right|En sovjetiseringsplakat henvendt til den vestukrainske befolkning. Teksten lyder:  «Velgere i det arbeidende folk! Stem for sammenslutningen av vestlige Ukraina med Sovjetunionen til en forenet, fri og fremgangsrik ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk. La oss for alltid fjerne grensen mellom det vestlige og det sovjetiske Ukraina. Lenge leve Den nkrainske sosialistiske sovjetrepublikk!»]]
Av de 13,5 millioner innbyggere i de [[polske områder annektert av Sovjetunionen]] var polakkene den største etniske gruppen, men hviterussere og ukrainere utgjorde tilsammen over halvparten av befolkningen.{{efn|Befolkningen i de østlige områder bestod av ca. 38% polakker, 37% ukrainere, 14,5% hviterussere, 8,4% jøder, 0,9% russere og 0,6% tyskere.<ref>Trela-Mazur, p. 294.</ref>}} Annekteringen overdro ikke til Sovjetunionen alle områder der det bodde hviterussere og ukrainere. Noen mindre grupper av dem var vest for den nye tysk-sovjetiske grense.{{efn|Noen ukrainere og hviterussere bodde i områder som ble overdratt til Tyskland i avtalen av 28. oktober. For eksempel [[Chełm]] og [[Lemkivshchyna]] (Łemkowszczyzna), som begge hadde betydelige ukrainske befolkninger, var blant de ukrainske enklamer som ble tilbake i det tyskbesatte Polen.}} Allikevel forente den klart hovedparten av de to folk innenfor de utvidede hviterussiske og ukrainske republikker.

Den [[26. oktober]] ble det avholdt «valg» til de hviterussiske og ukrainske parlamenter for å gi annekteringen et skinn av lovlighet.{{efn|Velgerne hadde kun én kandidat å velge imellom for hver post eller stedfortreder. Det kommunistiske partis kommissærer overdro heretter parlamentene resolusjoner som ville bety nadjonalisering av banker og tungindustri samt overdragelse av land til bondesammenslutninger.<ref>Rieber, pp. 29–30.</ref>}} Hviterusserne og ukrainerne i Polen var over tid i stigende grad blitt fremmedgjort av den polske regjerings forsøk på å gjøre området polsk og undertrykke deres separatisme, så de følte ikke større lojalitet overfor den polske stat.<ref name="Stosunki"/><ref>Norman Davies, ''Boże Igrzysko'' (God's Playground), vol 2, pp. 512–513.</ref> Ikke alle hviterussere og ukrainere stolte imidlertid på det sovjetiske styre, som var ansvarlig for [[Holodomor|den ukrainske hungersnød i 1932–33]].<ref name = "Dav"/> I praksis bød de fattige Sovjetunionen velkommen, mens eliten var tilbøyelig til å slutte seg til opposisjonen, selv om de støttet selve gjenforeningen.<ref name="Stosunki">Marek Wierzbicki, [http://www.bialorus.pl/index.php?secId=49&docId=60&&Rozdzial=historia ''Stosunki polsko-białoruskie pod okupacją sowiecką (1939–1941)''] {{Wayback|url=http://www.bialorus.pl/index.php?secId=49&docId=60&&Rozdzial=historia |date=20080623073822 }}. "Białoruskie Zeszyty Historyczne", Biełaruski histaryczny zbornik, 20 (2003), p. 186-188. Lest 16. juli 2007.</ref><ref name="Nowak">Andrzej Nowak, [http://www.ruf.rice.edu/~sarmatia/197/Nowak.html ''The Russo-Polish Historical Confrontation''], [[Sarmatian Review]], January 1997, Volume XVII, Number 1. Lest 16. juli 2007.</ref>

De sovjetiske myndigheter innledet raskt en sovjetisering av det vestlige Hviterussland og det vestlige Ukraina, herunder tvangskollektiviseringer i hele området. I den forbindelse oppløste de hensynsløst politiske partier og foreninger og fengslet eller henrettet deres ledere som «fiender av folket».<ref name = "Dav"/> De sovjetiske myndigheter undertrykte også de antipolske ukrainske nasjonalister som aktivt hadde ytet motstand mot det polske regime siden [[1920-årene]] med henblikk på å skape et uavhengig, udelt Ukraina.<ref name="Nowak"/><ref>Miner, pp. 41–2.</ref> Samlingen i 1939 var tross alt en avgjørende begivenhet i Ukrainas og Hviterusslands historie, fordi det skapte to republikker som endte med å bli selvstendige i 1991 etter [[Sovjetunionens sammenbrudd]].<ref>Wilson, p. 17.</ref>

{{sitat|Siden [[1654]] hvor [[tsar]]ene begynte støtt å styrke sin kontroll over Ukraina, hadde ukrainere levt i to adskilte verdener: en som ble regjert av russerne og en annen som ble regjert av polakker eller østerrikere. Som følge av Annen Verdenskrig opphørte den øst/vestlige ukrainske todeling, i det minste på det politiske nivø. Sammensmeltningsprosessen, foreningen av to lenge adskilte deler av det ukrainske folk, var ikke kun en viktig del av efterkrigsperioden, men en begivenhet av epokegjørende betydning i Ukrainas historie.|[[Orest Subtelny]], en [[Canada|canadisk]] [[historiker]] av [[Ukraina|ukrainsk]] avstamning<ref name="Subtelny">Subtelny, p. 487.</ref>}}

=== Sensur ===
Sovjetiske sensorer fjernet senere mange detaljer om invasjonen i 1939 og tiden etter.<ref>{{Harv|Kubik|1994 |p=277}}; {{Harv|Sanford|2005|pp=214–216}}</ref> Politbyrået hadde fra starten kalt operasjonen  et «frigjøringsfelttog», og senere sovjetiske uttalelser avvek aldri fra denne linje.<ref>{{Harv|Rieber|2000 |p=29}}</ref> Den 30. november 1939 uttalte [[Josef Stalin]] at det ikke var Tyskland som hadde angrepet Frankrike og Storbritannia, men Frankrike og Storbritannia som hadde angrepet Tyskland;<ref>[http://www.magister.msk.ru/library/stalin/14-25.htm ''Pravda''] {{Wayback|url=http://www.magister.msk.ru/library/stalin/14-25.htm |date=20190916190342 }}, 30. november 1939. Lest 2007-07-16.</ref> og i mars det følgende år hevdet Molotov at Tyskland hadde forsøkt å skape fred og var blitt avvist av «britisk-franske imperialister».{{efn|«Det er imidlertid alminnelig kjent at den britiske og franske regjering avslo tyske fredsbestrebelser som ble fremsatt allerede i slutten av siste år, hvilket skyldtes forberedelser til å opptrappe krigen.» Molotov, 29. mars 1940.<ref>Molotov, V.M., [http://www.histdoc.net/history/molotov.html Report Om regeringens udenrigspolitik, 29. marts 1940. ''Moscow News'', 1. april 1940. Hentet 16. juli 2007.]</ref>}} Alle senere sovjetiske regjeringer avviste at det noensinne hadde eksistert noen hemmelig protokoll i Molotov-Ribbentrop-pakten, men da dokumentet ble «funnet» i sovjetiske arkiver i [[1989]], ble sannheten endelig anerkjent.<ref name="Cienciala"/> Sensur ble også anvendt i [[Folkerepublikken Polen]] for å bevare det bilde av «polsk-sovjetisk vennskap» som ble støttet av de to kommunistiske regjeringer. Det var offisiell politikk kun å tillate beskrivelser av felttoget i 1939 som viste det som en gjenforening av det hviterussiske og det ukrainske folk og en frigjøring av det polske folk fra  «oligarkisk kapitalisme». Myndighetene frarådet kraftig ytterligere studier eller undervisning i emnet.<ref name="Ferro">{{Harv|Ferro|2003|p=258}}; {{Harv|Orlik-Rückemann|1985 |p=20}}</ref><ref name="Fischer"/> Forskjellige undergrunnsutgivelser (''[[bibuła]]'') behandlet imidlertid emnet,<ref name="Gen"/> og det samme gjorde andre medier, som protestsangen fra 1982 av [[Jacek Kaczmarski]] (''Ballada wrześniowa'').<ref name="Kaczm">[https://archive.today/20121209133244/http://www.kaczmarski.art.pl/tworczosc/wiersze_alfabetycznie/kaczmarskiego/b/ballada_wrzsniowa.php ''Ballada wrześniowa''] (septembers historie). Tekst på Jacek Kaczmarskis hjemmeside. Hentet den [[15. november]] [[2006]].</ref>

== Brudd på folkeretten ==

Tyskland og Sovjetunionens angrepskrig mot Polen var ifølge professor [[Norman Davies]] et brudd mot folkeretten, da begge land hadde signert [[Briand-Kellogg-pakten]] om forbud mot angrepskrig.<ref>Davies, 2007, s. 80</ref>

== Noter ==
<references group='lower-alpha'/>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{cite book |authorlink=Robert Boyce |last=Boyce |first=Robert W. D. |year=1998 |title=French Foreign and Defence Policy, 1918–1940: The Decline and Fall of a Great Power |url=https://archive.org/details/frenchforeigndef0000unse |location=London, New York |publisher=[[Routledge]] |isbn=0415150396}}
* {{cite book |authorlink=Norman Davies |last=Davies |first=Norman |year=1996 |title=[[Europe: A History]] |location=Oxford |publisher=[[Oxford University Press]] |isbn=0198201710}}
* {{cite book |authorlink=Norman Davies |last=Davies |first=Norman |language=polsk |year=1994 |title=[[God's Playground|Boże Igrzysko]], vol. 2 |publisher=ZNAK |isbn=8370063314}} – {{cite book |title=God's Playground|year=2002 |publisher=Columbia University Press |edition=revised edition |isbn=0231128193}}
* {{cite book |last=Dean |first=Martin |year=2000 |url=http://books.google.com/books?ie=UTF-8&hl=en&vid=ISBN0312220561&id=tdzTU1Uj3zcC&pg=PA144&lpg=PA144&dq=Wanda+Wasilewska&prev=http://books.google.com/books%3Fq%3DWanda%2BWasilewska%26lr%3D%26start%3D10&sig=xSgcdxXMT-xWJJROFU-qxpYmXcw |title=Collaboration in the Holocaust: Crimes of the Local Police in Belorussia and Ukraine, 1941–44 |location=Basingstoke |publisher=Palgrave Macmillan |isbn=1403963711}}
* {{cite book |last=Degras |first=Jane Tabrisky, ed. |year=1953 |title=Soviet Documents on Foreign Policy. Volume I: 1917–1941 |location=Oxford |publisher=Oxford University Press}}
* {{cite book |last=Dunnigan |first=James F. |year=2004 |url=http://books.google.com/books?vid=ISBN0806526092&id=cbzRjpCLzsgC&pg=RA1-PA132&lpg=RA1-PA132&dq=Soviet+invasion+of+Poland+1939+reason&sig=oIamLKBvsBrn86-hHASg59MRtUo |title=The World War II Bookshelf: Fifty Must-Read Books |location=New York |publisher=Citadel Press |isbn=0806526092}}
* {{cite book |authorlink=Marc Ferro |last=Ferro |first=Marc |year=2003 |title=The Use and Abuse of History: Or How the Past Is Taught to Children |url=https://archive.org/details/useabuseofhistor0000ferr |location=London, New York |publisher=[[Routledge]] |isbn=978-041528592-6}}
* {{cite book |authorlink=Michael Gelven |last=Gelven |first=Michael |year=1994 |title=War and Existence: A Philosophical Inquiry |url=https://archive.org/details/warexistencephil0000gelv_z8m9 |location=Pennsylvania |publisher=[[Penn State University Press]] |isbn=0271010541}}
* {{cite book |last=Gronowicz |first=Antoni |year=1976 |title=Polish Profiles: The Land, the People, and Their History |url=https://archive.org/details/polishprofilesla0000gron |location=Westport, [[Connecticut|CT]] |publisher=L. Hill |isbn=0882080601}}
* {{cite book |authorlink=Jan T. Gross |last=Gross |first=Jan Tomasz |year=2002 |title=Revolution from Abroad: The Soviet Conquest of Poland's Western Ukraine and Western Belorussia |location=Princeton, [[New Jersey|NJ]] |publisher=Princeton University Press |isbn=0691096031}}
* {{cite book |authorlink=Julian T. Jackson |last=Jackson |first=Julian |year=2003 |title=The Fall of France: The Nazi Invasion of 1940 |url=https://archive.org/details/falloffrancenazi00jack |location=Oxford |publisher=Oxford University Press |isbn=019280300X}}
* {{cite book |authorlink=Peter Kenéz |last=Kenéz |first=Peter |year=2006 |edition=2nd ed. |title=A History of the Soviet Union from the Beginning to the End |location=Cambridge |publisher=[[Cambridge University Press]] |isbn=978-052186437-4}}
* {{cite book |last=Konieczny |first=Bronisław |title=Mój wrzesień 1939. Pamiętnik z kampanii wrześniowej spisany w obozie jenieckim |publisher=Księgarnia Akademicka |SP. Z O.O./Biblioteka Centrum Dokumentacji Czynu Niepodległościowego |isbn=83-7188-328-5 |language=polsk}}
* {{cite book |last=Konieczny |first=Bronisław |year=2005 |title=Moje życie w mundurze. Czasy narodzin i upadku |.'' II RP, Księgarnia Akademicka SP. Z O.O |isbn=83-7188-693-4 |language=polsk}}
* {{cite book |authorlink=Grigoriy Krivosheev |last=Krivosheev |first=G. F. |year=1997 |title=Soviet Casualties and Combat Losses in the Twentieth Century |url=https://archive.org/details/sovietcasualties0000unse |others=Barnard, Christine (tr.) |location=London |publisher=Greenhill Books |location2=Pennsylvania |publisher2=Stackpole Books |isbn=1853672807}}
* {{cite book |last=Kubik |first=Jan |year=1994 |title=The Power of Symbols Against the Symbols of Power: the Rise of Solidarity and the Fall of State |location=Pennsylvania |publisher=Penn State University Press |isbn=0271010843}}
* {{cite book |authorlink=Tony Kushner |last=Kushner |first=Tony |coauthors=Knox, Katharine |year=1999 |url=http://books.google.com/books?vid=ISBN0714647837&id=4iehSAirzqQC&pg=PA219&lpg=PA219&dq=Soviet+genocide+Poland&sig=JUjDTCsgSIuEB2bJi_cNDugaEQY |title=Refugees in an Age of Genocide |location=London, New York |publisher=[[Routledge]] |isbn=0714647837}}
* {{cite book |last=Miner |first=Steven Merritt |year=2003 |title=Stalin's Holy War: Religion, Nationalism, and Alliance Politics, 1941–1945 |location=North Carolina |publisher=UNC Press |isbn=0807827363}}
* {{cite book |authorlink=Daniel Patrick Moynihan |last=Moynihan |first=Daniel Patrick |year=1990 |title=On the Law of Nations |url=https://archive.org/details/onlawofnations00moynrich |location=Cambridge, [[Massachusetts|MA]] |publisher=[[Harvard University Press]] |isbn=0674635752}}
* {{cite book |last=Neilson |first=Keith |year=2006 |title=Britain, Soviet Russia and the Collapse of the Versailles Order, 1919–1939 |url=https://archive.org/details/britainsovietrus0000neil |location=Cambridge |publisher=Cambridge University Press |isbn=978-052185713-0}}
* {{cite book |last=Piotrowski |first=Tadeusz |year=1998 |url=http://books.google.com/books?vid=ISBN0786403713&id=A4FlatJCro4C&pg=PA295&lpg=PA295&dq=1939+Soviet+citizenship+Poland&sig=qETeuFX3hbmM0VPSO13o0LmjgEc |title=Poland's Holocaust: Ethnic Strife: Collaboration with Occupying Forces and Genocide in the Second Republic, 1918–1947 |location=Jefferson, [[North Carolina|NC]] |publisher=McFarland & Company |isbn=0786403713}}
* {{cite book |authorlink=Anita Prazmowska |last=Prazmowska |first=Anita J. |year=1995 |url=http://books.google.com/books?vid=ISBN0521483859&id=Z4J2c4jEhjYC&pg=PA45&lpg=PA45&ots=bXJiEk5qWi&dq=1939+declaration+war+soviet+polish&sig=ujSJ1IXPcrixfQ8TMipR5yctzF4 |title=Britain and Poland 1939–1943: The Betrayed Ally |location=Cambridge |publisher=Cambridge University Press |isbn=0521483859}}
* {{cite book |last=Rieber |first=Alfred Joseph |year=2000 |title=Forced Migration in Central and Eastern Europe: 1939–1950 |location=London, New York |publisher=[[Routledge]] |isbn=071465132X}}
* {{cite book |last=Rummel |first=Rudolph Joseph |year=1990 |title=Lethal Politics: Soviet Genocide and Mass Murder Since 1917 |location=New Jersey |publisher=Transaction |isbn=1560008873}}
* {{cite book |last=Ryziński |first=Kazimierz  |coauthors=Ryszard Dalecki |year=1990 |title=Obrona Lwowa w roku 1939 |Palestine-Rzeszów: WEiP APW, Krajowa Agencja Wydawnicza, 50 |isbn=9788303033567 |language=polsk}}
* {{cite book |authorlink=George Sanford (scholar) |last=Sanford |first=George |year=2005 |title=Katyn and the Soviet Massacre Of 1940: Truth, Justice And Memory |location=London, New York |publisher=[[Routledge]] |isbn=0415338735}}
* {{cite book |last=Shaw |first=Louise Grace |year=2003 |title=The British Political Elite and the Soviet Union, 1937–1939 |location=London, New York |publisher=[[Routledge]] |isbn=0714653985}}
* {{cite book |authorlink=Timothy Snyder |last=Snyder |first=Timothy |year=2005 |chapter=Covert Polish Missions Across the Soviet Ukrainian Border, 1928–1933 |title=Confini: Costruzioni, Attraversamenti, Rappresentazionicura |editor=Silvia Salvatici (ed.) |location=Soveria Mannelli (Catanzaro) |publisher=Rubbettino |isbn=8849812760}}
* {{cite book |last=Stachura |first=Peter D. |year=2004 |title=Poland, 1918–1945: An Interpretive and Documentary History of the Second Republic |url=https://archive.org/details/poland19181945in0000stac |location=London, New York |publisher=[[Routledge]] |isbn=0415343577}}
* {{cite book |authorlink=Orest Subtelny |last=Subtelny |first=Orest |year=2000 |title=Ukraine: a History |url=https://archive.org/details/ukrainehistory00subt_0 |location=Toronto |publisher=[[University of Toronto Press]] |isbn=0802083900}}
* {{cite book |last=Szubański |first=Rajmund |year=1994 |title=Plan operacyjny "Wschód" |publisger=Bellona, Dom Wydawniczy |isbn=8311083134 |language=polsk}}
* {{cite book |authorlink=A. J. P. Taylor |last=Taylor |first=A. J. P. |year=1975 |title=The Second World War: An Illustrated History |url=https://archive.org/details/secondworldwaran00tayl |location=London |publisher=Putnam |isbn=0399114122}}
* {{cite book |last=Trela-Mazur |first=Elżbieta |year=1997 |title=Sowietyzacja oświaty w Małopolsce Wschodniej pod radziecką okupacją 1939–1941 (Sovietization of Education in Eastern Lesser Poland During the Soviet Occupation 1939–1941) |editor=Włodzimierz Bonusiak, ''et al.'' (eds.) |location=Kielce |publisher=Wyższa Szkoła Pedagogiczna im. Jana Kochanowskiego |isbn=978-837133100-8 |language=polsk}}
* {{cite book |authorlink=Robert C. Tucker |last=Tucker |first=Robert C. |year=1992 |title=Stalin in Power: The Revolution from Above, 1929–1941 |location=New York |publisher=Norton |isbn=0393308693}}
* {{cite book |last=Wegner |first=Bernd |year=1997 |title=From Peace to War: Germany, Soviet Russia, and the World, 1939–1941 |location=Providence |publisher=Berghahn Books |isbn=1571818820}}
* {{cite book |authorlink=Gerhard Weinberg |last=Weinberg |first=Gerhard |year=1994 |title=A World at Arms: A Global History of World War II |url=https://archive.org/details/worldatarms0000gerh |location=Cambridge |publisher=Cambridge University Press |isbn=0521443172}}
* {{cite book |authorlink=Andrew Wilson (historian) |last=Wilson |first=Andrew |year=1997 |title=Ukrainian Nationalism in the 1990s: A Minority Faith |url=https://archive.org/details/ukrainiannationa0000wils |location=Cambridge, New York |publisher=Cambridge University Press |isbn=0521574579}}
* {{cite book |authorlink=Steven Zaloga |last=Zaloga |first=Steven J. |year=2002 |url=http://books.google.com/books?vid=ISBN1841764086&id=oQeAKAjlEwMC&pg=RA1-PA80&lpg=RA1-PA80&ots=p_17ARfXRH&dq=Soviet+invasion+of+Poland+1939&sig=PaHtayWe4ylyVQ_SlmKGWSTwDV8 |title=Poland 1939: The Birth of Blitzkrieg |location=Oxford |publisher=Osprey Publishing |isbn=1841764086}}

== Eksterne lenker ==
* {{Commonskat|Soviet invasion of Poland of 1939}}
* [http://felsztyn.tripod.com/ The Soviet invasion of Poland during World War II].
* [http://ibidem.com.pl/zrodla/1939-1945/index.html Dokumenter som er knyttet til den sovjetiske invasjon av Polen (II wojna światowa: Źródła do historii Polski)]. 
* [http://www.ipn.gov.pl/portal/en/19/185/Investigation_concerning_the_murder_of__approximately_300_civil_and_military_inh.html IPN undersøkelse vedr. Grodno-forbrytelsene] {{Wayback|url=http://www.ipn.gov.pl/portal/en/19/185/Investigation_concerning_the_murder_of__approximately_300_civil_and_military_inh.html |date=20081205021030 }} 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sovjetunionens invasjon av Polen| ]]
[[Kategori:Sovjetunionens historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1939]]
[[Kategori:1939 i Polen]]
[[Kategori:Ukrainas historie]]
[[Kategori:Belarus’ historie]]
[[Kategori:Litauens historie]]