Redigerer Sorenskriver

[[Fil:Riksarkivet - Sorenskriveren i Follo.jpg|thumb|Arkiv etter Sorenskriveren i Follo fra 1800-tallet.]]
'''Sorenskriver''' (forvanskning av «edsvoren skriver»<ref>https://ordbok.uib.no/SORENSKRIVER</ref>) er en statlig [[embetsmann|embetsperson]] og betegnelsen på en [[dommer]] som er øverste administrative leder av en [[domstol]] i første instans. Domstol i første instans vil, med veldig få unntak, si [[tingrett]]. Sorenskriverordningen ble innført på [[bygdeting]]ene ved forordning av 31. juli 1591. Forordningen kom med påbud om at det skulle ansettes en «svoren skriver» i alle [[sogn]], dvs. en for hvert bygdetings rettskrets, eller [[tinglag]], som det senere ble kalt i [[Christian IVs Norske Lov]] av 1604. Embetsdistriktet til en sorenskriver bestod vanligvis av flere tinglag. Fra slutten av 1920-tallet ble ikke betegnelsen «tinglag» brukt. I stedet ble det beskrevet hvilke [[herred]]er ([[kommune]]r) embetene dekket.

Bortsett fra lagmannsdommerne gikk alle norske embeter gradvis over på danske hender, men sorenskriverembetet står i en særstilling når det gjelder å fortrenge norsk [[skriftspråk]] til fordel for dansk. Norske [[lagrettemann|lagrettemenn]] skrev dommene etter gammelt norsk mønster med norske uttrykk, slik at [[danske kanselli]] iblant forlangte en dansk [[oversettelse]] vedlagt dommen. Det var derfor sorenskriverembetet ble opprettet: Edsvorne danske skrivere skulle hjelpe norske bønder til å formulere dommene så de var lesbare for dansker; men snart rykket sorenskriverne opp fra å være medhjelpere til selv å være dommere. Dermed forsvant den siste rest av norsk språk fra rettsdokumentene, og fremover ser det ut til at færre bønder mestret skrivekunsten. I og med sorenskriverne trengte de ikke lenger selv å skrive noe.<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'' bind 2 (s. 15), Universitetsforlaget, {{ISBN|82 00 0245 5}}</ref>

Men bøndenes klager på sorenskrivere dreide seg om at de tok så og så mye for å avsi en dom eller skrive [[kopi]]er av rettsdokumenter for folk. Sorenskriveren tok betalt pr side, og det fantes eksempler på at han skrev med uvanlig svære [[bokstav]]er for å kunne ta seg ekstra betalt. I indre strøk av [[Agder]] sa folk om [[fogd]] og sorenskriver: «''[[Fanden]] i [[helvete]] stappe desse dritholkane!''»<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge 1'' (s. 120), forlaget Cappelen, {{ISBN|82-02-14174-5}}</ref> I 1633 kom en forordning som påbød sorenskriverne å skrive rett inn i tingbøkene det som ble sagt og gjort på tinget. Fra da av er tingbøkene preget av overstrykninger og rettelser, og derfor vanskeligere å lese. Men tidligere var det et problem at sorenskriverne [[kladd]]et det som ble sagt på tinget, og renskrev ved innføring i tingboken.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 221), Samlaget, Oslo 2008, {{ISBN|978-82-521-5182-4}}</ref> For dette var hans fortolkning eller gjengivelse av det som var sagt, slik han oppfattet det uten kanskje helt å forstå den lokale [[dialekt]]en.

Sorenskriveren skulle opprinnelig ikke være dommer, men en skriver som ga bistand til lagrettemennene, først og fremst med å utforme og nedskrive domsbrevene. Etter hvert fikk imidlertid sorenskriveren en dommerfunksjon; først som meddommer, senere som hoveddommer og i enkelte tilfeller enedommer. I forordning av 23. oktober 1634 fikk sorenskriveren status som dommer sammen med lagrettemennene. Med [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 ble bygdetinget den nye førsteinstansen i landdistriktene, og sorenskriveren ble enedommer i alle sivile saker og [[strafferett|straffesaker]] som ikke hørte inn under militær eller geistlig rett.

Sorenskriverne har i stor grad beholdt sin status siden, men viktige endringer skjedde i 1890 da straffeprosessloven av 1887 trådte i kraft, samt i 1927 da første del av sivilprosessreformen trådte i kraft. Fordi sorenskriverne var enedommere, var praksis helt frem til 1960-tallet å opprette nye sorenskrivere når et embete fikk for stor arbeidsbyrde. Etter dette har utviklingen gått i retning av å slå sammen embeter til større, kollegiale domstoler.

== Arkiver ==
[[Arkiv]]er etter sorenskriveriene finnes i [[statsarkiv]]ene, som hører inn under [[Arkivverket]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*{{Kilde bok|forfatter=[[Alf Kiil|Kiil, Alf]]|år=1969|tittel=Arkivkunnskap. Statsarkiva|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-00-08765-4}}
*{{Kilde bok|forfatter=[[Norsk offentlig utredning|NOU]]|år=1999|tittel=Domstolene i første instans. Førsteinstansdomstolenes arbeidsoppgaver og struktur|forlag=Statens forvaltningstjeneste|utgivelsessted=Oslo|kommentar=NOU 1999:22|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1999/nou-1999-22.html?id=141872}}
*Arkivkatalog for [[Lyngen sorenskriveri]] hos [[Statsarkivet i Tromsø]].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rettspleie]]
[[Kategori:Sorenskrivere| ]]
[[Kategori:Juridiske beskjeftigelser]]
[[Kategori:Sorenskriverier i Norge]]