Redigerer Sophie Amalienborg

[[Fil:Sophie Amalienborg (1740 painting).jpg|thumb|Sophie Amalienborg av [[Johan Jacob Bruun]] ca. 1740]]
'''Sophie Amalienborg''' var et [[barokk]]slott i [[København]], oppkalt efter dronning [[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sophie Amalie]]. Området, hvor [[Frederiksstaden]] ligger i dag, ble først innlemmet i København ved den store byutvidelsen, som [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] foretok. Området øst for [[Bredgade (København)|Bredgade]] ble imidlertid oppgitt som handels- og boligkvarter. I 1660 hadde dronning Sophie Amalie kjøpt opp en rekke tomter i dette ubebygde området for å oppføre et lystslott til erstatning for hennes landeiendom ''Dronningens Enghave'' utenfor [[Vesterport (København)|Vesterport]], som var ødelagt under svenskenes beleiring av København 1658-60. Til tross for de dårlige tider etter svenskekrigene, lyktes det dronningen å skaffe midler, slik at hun i 1667-73 kunne oppføre lystslottet Sophie Amalienborg. Arkitekt var antagelig [[Albertus Mathiesen]]. Slottet lå der det nåværende [[Amalienborg]] slott ligger i dag. Dronning Sophie Amalie var en ganske festlysten kvinne på tross av sin enkestatus, og etter hennes død i 1685 sluttet ikke festene på lystslottet under hennes sønn [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]. 

==Brannen==
[[Fil:Sophie Amalienborg in flames.jpg|thumb|Brannen]]
Den [[15. april]] [[1689]] skulle kongen feire sin 44-års fødselsdag, og sønnen [[Prins Christian (sønn av Christian V)|prins Christian]] stod for festlighetene. Ettersom en [[opera]] var på moten ved slike fester, ble et provisorisk operahus i tre med plass til 200 tilskuere oppført med direkte forbindelse til slottet. Operaen ble en suksess. Fire dager senere besluttet Christian V, som knyttet tette bånd med de alminnelige deler av folket, å invitere det københavnske borgerskapet med barn og eldre for å se en gjentakelse av det populære stykket.

Salen var vakkert dekorert som en gudesal fra svunne tider med løvranker, som dessuten var opplyst av oljelamper. Stykket, som handler om de hedenske guder som slåss seg imellom, hadde også en ildsprutende gud. Å ha det på en teaterscene av brennbart materiale var risikabelt. Den [[19. april]] [[1689]] oppstod det en brann som hurtig spredte seg i trebygningen med de mange oljelampene. Det var bare en utgang å benytte seg av, så det ble panikk blant de mange som forsøkte å komme seg ut av dødsfellen.

Etter fire timer var operahuset og slottet nedbrent, redusert til aske og ruin sammen med mellom 170 og 200 døde. Det var et stort sjokk som rystet hele kongeriket.

Så lenge minnet om brannen var levende, ble ikke lystslottet reist på nytt. Plassen ble siden benyttet som ekserserplass for militæret i [[Christian V]]s, [[Frederik IV]]s og [[Christian VI]]s regjeringstid. Først i 1746, etter at [[Frederik V]] overtok, begynte man å planlegge en bydel omkring et kongelige slottanlegg og i 1750 startet byggingen av det nåværende [[Amalienborg]] slott.

== Eksterne lenker == 
* [https://web.archive.org/web/20110719130030/http://www.kobenhavnshistorie.dk/bog/kko/s/kko_s-12.html Kulturhistorisk opslagsbog – Sophie Amalienborg]
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sophie Amalienborg}}
[[Kategori:Københavns historie]]
[[Kategori:Branner]]
[[Kategori:Hendelser på 1600-tallet]]
[[Kategori:Slott i Danmark]]
[[Kategori:Frederiksstaden]]
[[Kategori:Tidligere danske slott]]