Redigerer Songun

{{Infoboks nordkoreansk navn
 | navn = Songun
 | illustrasjon = 
 | chosŏn'gŭl = 선군정치
 | hanja = 先軍政治
 | mr = Seon(-)gun jeongchi
 | rr = Sŏn'gun chŏngch'i
 }}
'''Sŏn'gun''', som oftest stavet '''songun''', betyr «militæret først» og er en politisk doktrine i [[Nord-Korea]] der [[Den koreanske folkearmé]]en prioriteres foran alt annet. «Militæret først» betyr at hæren ikke bare opptrer som et eget politisk system i staten, men også at den har sin egen økonomi.

''Songun'' opphøyer folkearméen i Nord-Korea til den viktigste blant landets myndighetsorgan. Politikken er retningsgivende for både innenriks- og utenrikspolitikk.<ref name="Vorontsov">[https://web.archive.org/web/20060531192548/http://www.brookings.edu/views/op-ed/fellows/vorontsov20060526.htm Alexander V. Vorontsov, “North Korea’s Military-First Policy: A Curse or a Blessing?”  ''Brookings Institution'', 26. mai 2006] Besøkt 19. mai 2008.</ref> Politikken fungerer som et rammeverk for regjeringen og gjør militæret til den suverene maktbase i landet. Landets regjering sørger for at folkearméen sikres førsteprioritet i alle økonomiske disposisjoner, og gjør prioriteringen til en modell for det øvrige samfunnet.<ref>[http://www.korea.net/news/News/NewsView.asp?serial_no=20060118017&part=111&SearchDay= Jae Kyu Park, “North Korea since 2000 and prospects for Inter Korean Relations” ''Korea.net'', 19. januar 2006]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 19. mai 2008.</ref>  ''Songun'' er også bakgrunnen for den politiske endringen som har funnet sted i landet siden 1994 som har understreket militærets stadig viktigere posisjon.

==Historie==
{{Nord-Koreas politiske system}}
''Songun'' ble først innført som offisiell politikk etter [[Kim Il-sung]]'s død i 1994. I 1995 ble politikken introdusert som en «revolusjonær ide om å knytte større makt til hæren» og som «en politikk som understreker den perfekte foreningen mellom [[Koreas arbeiderparti]], Den koreanske folkearméen og folket, og hærens rolle som spydspiss.»<ref>[http://www.globalsecurity.org/military/world/dprk/songun-chongchi.htm Global Security “Songun Chongch’I [Army First]  ''Global Security.org'', 27. april 2005] Besøkt 19. mai 2008.</ref> Dette var en viktig endring fra tidligere regjeringers politikk som i hovedsak var knyttet til [[Kim Il-sung]]'s ''[[juche]]''-politikk.

I 1997 publiserte regjeringsorganet [[Rodong Sinmun]] en [[lederartikkel]] som slo fast: «Aldri før har statusen og rollen til Den koreanske folkearméen vært så ekstraordinært framtredende som i dag der den ledes med stor energi av den respekterte og elskede kamerat øverste kommandør». På dette tidspunkt var Den koreanske folkearméen også blitt «synonymt med folket, staten og partiet.»<ref name="koh">[http://www.nautilus.org/fora/security/0532AKoh.html Byung Chul Koh, “Military-First Politics and Building a ‘Powerful and Prosperous Nation’ In North Korea” ''Nautilus Institute Policy Forum Online'', 14. april 2005]   {{Wayback|url=http://www.nautilus.org/fora/security/0532AKoh.html |date=20070927012049 }} Besøkt 19. mai 2008.</ref> Alt dette indikerte at den nye lederen i landet, [[Kim Jong-il]], var sterk tilhenger av ''songun''.

I 1998 begynte ''songun'' å opptre sammen med andre termer som «militæret først revolusjonære ide», «militæret først revolusjonære lederskap» og «militæret først politikk», noe som utvidet konseptet med ''songun'' til å gjelde stadig flere områder i det nordkoreanske samfunn.<ref>Global Security</ref>

''Songun'' ble enda mer prominent i januar 1999 da det ble gjenstand for den viktige nyttårs-lederen som publiseres av de viktigste regjeringsorganene i landet, foruten Rodong Sinmun folkearmeens avis [[Joson Inmingun]] og partiets ungdomsorganisasjons avis [[Chongnyon Jonwi]]. Her ble ''songun'' knyttet direkte til [[Kim Jong-il]] ved å erklære at han praktiserte «militæret først lederskap» der hæren fungerer som hovedstyrken i revolusjonen og der enheten mellom hæren og folket sikrer og bygger [[sosialisme]]n.»<ref name="koh"/>

I januar 2003 supplerte nyttårslederen med «militæret først ideologi» («songun sasang»). I desember 2003 ble «Essensielle tillegg til militæret først-politikken» publisert som en ny visjon for en ledende styrke i [[klassekamp]]en. Denne utpekte hæren som hovedstyrken i klassekampen i landet.<ref name="koh"/> I en kommunistisk stat er denne rollen normalt forbeholdt [[proletariat]]et eller som i Kina til [[bonde|bøndene]]. I Nord-Korea var det bare «hæren som møtte kriterier som lojalitet, revolusjonær ånd, kameratskap og ''esprit de corps''.»<ref name="koh"/>  I januar 2004 ble ''songun'' ytterligere fokusert ved at det ble benyttet mer enn noe annet ord i nyttårslederen, og ble brukt for å beskrive alt fra politikk til Korea i seg selv.<ref name="koh"/>

''Songun'' har økt i betydning og er nå en del av den ideoligiske diskusjonen knyttet direkte til [[Koreas gjenforening|gjenforeningen]] med [[Sør-Korea]]. Nordkoreanske medier understreker at «''songun''-politikken er garantisten som vil sikre gjenforeningen av fedrelandet.»<ref>[http://english.chosun.com/w21data/html/news/200505/200505030030.html “N. Korea’s Songun ideology the Next ''Juche''?” ''Chosun Ilbo'', 3. mai 2005]   {{Wayback|url=http://english.chosun.com/w21data/html/news/200505/200505030030.html |date=20071113002300 }} Besøkt 19. mai 2008.</ref> I Nord-Korea tillegges ''songun'' æren for forsvaret av freden på den koreanske halvøy og understreker at det er det eneste som hindrer [[USA]] fra å angripe Nord-Korea.<ref>[http://english.chosun.com/w21data/html/news/200608/200608030029.html “N.Korean Propaganda Machine Judders Into Action” ''Chosun Ilbo'', 3. august 2006]   {{Wayback|url=http://english.chosun.com/w21data/html/news/200608/200608030029.html |date=20070830114112 }} Besøkt 19. mai 2008.</ref>  ''Songun'' er blitt bærebjelken i Nord-Koreas innenriks- og utenrikspolitikk og i all annen beslutningstaking og har tatt sin plass ved siden av ''[[juche]]'' («sjølberging») som et bærende prinsipp for landets regime.

==Hvorfor ''Songun''?==
To årsaker er lansert som hovedårsaken til hvorfor ''songun'' har overtatt som landets ledende politiske hovedideologi. Den ene er Nord-Koreas ønske om å styrke militæret på grunn av landets internasjonale posisjon.<ref>Bruce Cumings, ''North Korea: Another Country''  (New York: The New Press, 2004): 102.</ref>  Sett i denne sammenheng er ''songun'' en aggressiv og truende politikk som styrker militærets styrke på bekostning av andre deler av samfunnet.<ref name="Vorontsov"/>  Denne argumentasjonen peker ofte på flere kriser på begynnelsen av 1990-tallet, som begynte med kommunismens fall, at landets viktigste allierte Sovjetunionen ble avviklet i 1991, [[Kim Il-sung]]s død i 1994 som senere ble etterfulgt av flere naturkatastrofer som førte til omfattende hungersnød, samt en generell økonomisk forverring fram til 1999. En styrking av militæret kan også sees på som en ny måte å konsolidere den politiske makten på.<ref>Soyoung Kwon “State Building in North Korea: From a ‘Self-Reliant’ to a ‘Military-First’ State” ''Asian Affairs'' 34:3, november 2003, 286-296: 293.</ref>

Den andre teorien fokuserer landets innenrikspolitikk. Da [[Kim Il-sung]] døde etterlot han seg lederskapet til sin sønn, [[Kim Jong-il]]. Ved farens død var sønnens fremste posisjon nestkommanderende for de militære styrkene. Dermed hadde han bare militæret som maktmiddel for å konsolidere sin egen maktbase.<ref name="koh"/>  For å opprettholde kontrollen over den politiske myndigheten måtte [[Kim Jong-il]] styrke sin egen base innenfor militæret.<ref name="Vorontsov"/>  Denne argumentasjonen påpeker at [[Kim Jong-il]] bevisst valgte å sette til side alle andre forhold til fordel for Den koreanske folkearméen. Inkludert en avvikling av [[Den sentrale folkekomiteen]] og [[Liste over nordkoreanske presidenter|presidentvervet]], samt å sette til side landets sivile administrasjon.<ref name="koh"/>

==Politiske følger==  
En av konsekvensene som ''songun''-politikken har medført er at den til en viss grad erstatter ''[[juche]]''-ideologien som ble lansert av [[Kim Il-sung]].<ref>Kwon: 294.</ref> Noen mener at politikkskiftet er et tegn på at regjeringen er i vansker og snart kan komme til å kollapse.<ref name="Vorontsov"/> 

Prioriteringen av folkearméen skaper bekymring i [[Sør-Korea]] og påvirker også den sørkoreanske politikken overfor nord.<ref>Park</ref> [[Nord-Korea]] insisterer på at ''songun'' skal være en del av [[Koreansk gjenforening|den koreanske gjenforeningen]] noe som skaper vansker for de bilaterale samtalene om gjenforening. I [[Sør-Korea]] støtter regjeringen slett ikke ''songun''-politikken og har gått så langt å forby nettsteder i landet som støtter ''songun''-ideen.<ref>[http://www.korea.net/News/News/NewsView.asp?serial_no=20070326008 Korea Overseas Information Service, “S. Korea bans 32 pro-N. Korea Internet sites” ''Korea.net'', 26. mars 2007] {{Wayback|url=http://www.korea.net/News/News/NewsView.asp?serial_no=20070326008 |date=20070930160204 }} Besøkt 19. mai 2008.</ref>

''Songun''-politikken har også ført til konsekvenser for det nordkoreanske atomvåpenprogrammet.<ref>[http://japanfocus.org/products/details/2354 Gavan McCormack, “A Denuclearization Deal in Beijing: The Prospect of Ending the 20th Century in East Asia” ''Japan Focus'', 14. februar 2007]   {{Wayback|url=http://japanfocus.org/products/details/2354 |date=20070705103215 }} Besøkt 19. mai 2008.</ref>  USAs mål er å fjerne alle atomvåpen fra den koreanske halvøy.<ref>[http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/2792.htm Bureau of East Asian and Pacific Affairs “Background Note: North Korea”  US State Department Website, april 2007] Besøkt 19. mai 2008.</ref> ''Songun'' ser ut til passe utmerket sett fra nordkoreansk side sammen med landets atomvåpenambisjoner, og kan bli sett på en måte å gjøre atomvåpen en del av sjølbergingspolitikken.<ref>[http://japanfocus.org/products/details/2376 Wada Haruki, “The North Korean Nuclear problem, Japan, and the Peace of Northeast Asia” Trans. Gavan McCormack, ''Japan Focus'', 10. mars 2006]   {{Wayback|url=http://japanfocus.org/products/details/2376 |date=20070509070549 }} Besøkt 19. mai 2008.</ref> Jo lenger «militæret først»-politikken er den nordkoreanske statens politikk, jo mindre sjanse er det for USA å overtale Nord-Korea til å gi opp sitt atomvåpenprogram.  Andre mener at en avvikling av atomvåpenprogrammet kan bli sett på som en trussel av det nordkoreanske militæret, selv om det vil kunne innebære en normalisering av forholdet til USA. En avvikling av atomvåpenprogrammet vil kunne sees på som en svekkelse av det nordkoreanske militæret og dermed en svekkelse av målet for ''songun''-politikken, noe som gjør at mange tviler på at Nord-Korea vil gi opp sitt atomvåpenprogram.<ref>McCormack</ref>

== Se også ==
*''[[Juche]]''

==Noter==
<references/>

==Referanser==
*Cheong Wook-Sik, «Military First Policy», Presented at Washington Peace Network, Washington, DC. 19. april 2007
*Chun Mi-Young, The Kim Jong Il administration’s recognition of politics, ''KINU policy series'', september 2006
*John Feffer, Forgotten Lessons of Helsinki: Human Rights and U.S.-North Korean Relations, ''World Policy Journal'', v.XXI, no.3, høsten 2004
*Alexander Platkovskiy, Nuclear Blackmail and North Korea's Search for a place in the sun, The North Korean Nuclear Program. New York and London: Routledge, 2000

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20071114023421/http://www.friheten.no/uriks/2007/03/korea.html Felles nyttårsleder 2007 i Rodong Sinmun, Joson Inmingun og Chongnyon Jonwi] (Oversatt av Friheten)

{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Økonomiske ideologier]]
[[Kategori:Nordkoreansk politikk]]
[[Kategori:Koreanske ord og uttrykk]]