Redigerer Songebakken

{{koord|58|41|14|N|9|1|3|E|vis=tittel}}
:''Må ikke forveksles med [[Songvebakken]] på Voss.''
{{Infoboks hoppbakke
| navn = Songebakken
| bilde = 
| bildetekst = 
| byline = 
| dato = 
| sted = {{flagg|Norge}} Songe
| konstruktør, arkitekt = 
| åpnet = 1914
| siste større ombygging = 
| ute av bruk siden = 
| revet = 
| K-punkt (bakkestørrelse) = K67, K35, K15, K7
| anerkjent bakkerekord = 
| tilskuerkapasitet = 
| mesterskap, viktige renn = Hovedlandsrennet (NM) 1923
| kategori = 
}}
'''Songebakken''' er et [[skihopping|skihopp]]anlegg som ligger ved gården Bråten på [[Songe]] i [[Tvedestrand]] kommune i [[Agder]]. Det er eid av [[Songe Skiklubb]] og består av fire [[hoppbakke]]r med størrelse [[K-punkt|K]]67, K35, K15 og K7.<ref name=Schanzen>[http://www.skisprungschanzen.com/EN/Ski+Jumps/NOR-Norway/09-Aust-Agder/Songe/1394/ Skisprungschanzen-Archiv: Songe] (besøkt 16. juli 2017)</ref> Den største bakken ble brukt under hovedlandsrennet (NM) i 1923.

==Historie==
Samme dag som Songe Skiklubb ble stiftet, 2. mars 1914, fant man et egnet sted å bygge hoppbakken. Bakken, som først ble kalt Bråtenkollen, ble etablert svært raskt, og det første rennet ble arrangert alt seks dager senere. I 1915 satte Nordahl Lien bakkerekord med 42,5 meter. I et ekstrahopp etter et klubbrenn i 1916 forbedret [[Georg Østerholt]] bakkerekorden til 48 meter, det lengste skihoppet som var gjort på [[Sørlandet]] til da.<ref>Alf M. Sandberg: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080100058 Lokalidrett i 100 år. Bind 1 1896-1946]''. Alf M. Sandberg 1997. ISBN 82-994552-1-9 (s. 64, digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref>

[[Risør Skiklubb]] og Songe Skiklubb arrangerte hovedlandsrennet 1923. I ukene før mesterskapet var det mildvær, og snømangelen gjorde at [[langrenn]]et måtte flyttes fra [[Risør]] til [[Akland]]. Hopprennet ble som planlagt arrangert i Songebakken, som hoppbakken da var kjent som, på tilkjørt snø. Natta før hopprennet slo det om til frost, og på renndagen var bakken steinhard og isete. Flere deltakere trakk seg på grunn av det vanskelige føret, og hopprennet ble avviklet med redusert fart. Dette hopprennet er kjent fordi [[Olav V|kronprins Olav]] deltok. Han ble nummer 4 av 32 hoppere i spesialhopprennet i yngste klasse (18-20 år).<ref>''Lokalidrett i 100 år, bind 1'' (s. 92)</ref><ref name=ski363>Ragnvald Johnsen (red.): ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071208038 Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Telemark, Sørlandet og Vestlandet]''. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1957 (s. 363, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)</ref> På bestilling fra [[Norges Skiforbund]] laget kunstneren [[Gunnar Wefring]] i 1952 et maleri av Songebakken under hovedlandsrennet 1923, som ble gitt til kong [[Haakon VII]] på hans 80-årsdag.<ref>Gunvald Opstad: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082304014 Sørlandet og malerne]''. Aschehoug, Oslo 1991. ISBN 82-03-15447-6 (s. 110-111, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)</ref>

Under landsrennet (nasjonalt renn) i 1931 satte Karsten Hansen bakkerekord med 53,5 meter, mens [[Rolf Kaarby]] ikke greide å stå på et hopp på hele 64 meter.<ref>''Lokalidrett i 100 år, bind 1'' (s. 132)</ref> To år senere forbedret Thor Salvesen rekorden til 57,5 meter.<ref>''Lokalidrett i 100 år, bind 1'' (s. 158)</ref> I et ekstrahopp i etterkant av landsrennet 17. februar 1935 falt Albert Dulsrud svært stygt, og han døde på [[Sørlandet sykehus Arendal|Arendal sykehus]] samme kveld.<ref>''Lokalidrett i 100 år, bind 1'' (s. 170)</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sarpsborgarbeiderbla_null_null_19350218_7_41_1 Sarpsborg Arbeiderblad: Dødsulykke i skibakken] (s. 1, 18. februar 1935, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)</ref> <ref>[http://avtrykk.no/doden-i-songebakken Døden i Songebakken], Avtrykk.no, 31.01.2018</ref> I det samme rennet tøyde [[Arnholdt Kongsgård]] bakkerekorden til 59,5 meter. Da var bakkens K-punkt 56 meter.<ref name=ski363/>

En mindre hoppbakke med K-punkt 28 meter ble bygd ved siden av den store i 1949 og tatt i bruk året etter. [[Asbjørn Moland]] satte bakkerekord med 33 meter under kretsmesterskapet for gutter i 1951.<ref name=ski363/> I 1985 tangerte Nils Olaf Thorsen bakkerekorden i den største bakken, som da var på 66,5 meter.<ref>Agderposten: 25 år siden (s. 38, 6. januar 2010)</ref>

I dag (2017) er den største hoppbakken ikke lenger i bruk. I K35-bakken er bakkerekorden 40,5 meter, satt av Sondre Håland 20. mars 2010.<ref name=Schanzen/>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hoppbakker i Norge]]
[[Kategori:Skianlegg i Agder]]
[[Kategori:Byggverk i Tvedestrand]]
[[Kategori:Sport i Tvedestrand]]