Redigerer Solsemhula

{{Infoboks geografi
|zoom = 10}}
'''Solsemhula''' er ei hule sørvest på [[Leka (øy)|øya Leka]] i [[Leka]] kommune i [[Trøndelag]]. Hula er kjent for [[hulemaleri]]ene som ble oppdaget i 1912, og som lenge var den eneste kjente forekomsten av hulemalerier i Norge.<ref name="tn11"/>

Det er funnet over tjue figurer malt på huleveggene. Hovedgruppa består av 13 menneskefigurer til venstre for en stor korsfigur. Man antar at bildene enten gjengir en form for rituell dans som har blitt utført av de som brukte hula, eller at figurene er avbildinger av de menneskene eller maktene som bodde inne i berget. 

== Stedet og funnet ==
[[Fil:Solsemhula Hjelte 1913 hovedgruppe.jpg|miniatyr|Hovedgruppa med den store korsfiguren. ]]
[[Fil:Solsemhula Leka Trøndelag 5.jpg|miniatyr|Det er en bratt ned fra huleåpningen til bakkenivået inne i grotta.{{byline|Per Gjærder}}]]
Hula er dannet ved en forkastning i berget, og formet av brenninger og rullesteiner. Solsemhula er 40 meter dyp. Den er dermed den korteste av de kjente norske hulene med hulemalerier.<ref name="tn11">Norsted 2011</ref> Fordi hula skifter retning to ganger, er den likevel mørk innerst.<ref name="tn11"/> Huleåpningen vender mot sørvest, og har utsikt over Solsemgrenda. Åpningen er 3 meter bred, og er sperret av en høy steinblokk som begrenser adgangen til hula. Bak steinblokken er det 3 meter fritt fall, hvor det i dag er montert ei trapp. 

3. mai 1912 ble hula besøkt av tre unge menn fra bygda, gårdbrukeren på Solsem Johan Nikolaisen og to av hans venner.<ref name="s13">Sognnes 2013</ref> De hadde med seg tau, stige og lykter for å utforske stedet.<ref>[https://www.nrk.no/trondelag/gatefulle-hulemalerier-pa-leka-1.8114174 100 år siden funnet av Solsemhula]; nrk.no, 3.5.2012</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1912 | tittel = Nordtrønderen 1912.05.10 | utgivelsessted =Namsos | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordtroenderen_null_null_19120510_30_54_1 | side = 2 | artikkel = Hulefund paa Leka}}</ref><ref>{{ Kilde bok| utgivelsesår = 1912 | tittel = Namdalens Blad 1912.05.11 | utgivelsessted = Namsos | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_namdalensblad_null_null_19120511_1_53_1 | side = 1,2 | artikkel = Interessant hulefund paa Leka }}</ref> Arkeolog [[Theodor Petersen]] fra [[Vitenskapsmuseet]] besøkte stedet i juli samme år.<ref>{{ Kilde bok| utgivelsesår = 1912| tittel = Trondhjems Adresseavis 1912.07.17  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19120717_146_197_1 | side = 4 | forfatter = [[Theodor Petersen|P.]] | artikkel = Hellemaleriene i Solsemshulen paa Leka}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1912 | tittel = Aftenposten 1912.07.17 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19120717_53_357_2 | side = 1 | artikkel = Hulefundet paa Leka}}</ref> En nærmere undersøkelse ble gjort av Petersen og arkitekt [[Claus Hjelte]] i 1913.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1913 | tittel = Trondhjems Adresseavis 1913.09.20 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19130920_147_247_1 | side =4|artikkel = Hulefundet i Leka }}</ref> Petersen offentliggjorde den første vitenskapelige presentasjonen av funnet i 1914, i et festskrift til kollegaen [[Karl Ditlev Rygh]].<ref name="p14">Petersen 1914</ref> 

Etter Petersen og Hjelte har hula blitt undersøkt av den svenske arkeologen [[Gustaf Hallström]] i 1916 og den norske arkeologen [[Gutorm Gjessing]] i 1935. Professor Kalle Sognnes ved NTNU/Vitenskapsmuseet publiserte flere artikler om Solsemhula. Terje Norsted fra [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] har besøkt og dokumentert hula i flere omganger fra 1996 til 2009, som et ledd i [[Riksantikvaren]]s bergkunstprosjekt.<ref name="tn11"/>

== Figurene og andre funn i hula ==
[[Fil:Solsemhula Sognnes 1983 plan and section.jpg|miniatyr|Snitt og plan av Solsemhula. Solsemhula er unik i Skandinavia ved at det er funnet både hulemalerier og et [[kulturlag]] av gjenstander på samme sted.<ref name="s09"/>]]
[[Fil:Solsemhula fuglefigur T10815.jpg|miniatyr|«Geirfuglen» er det mest iøynefallende av de få gjenstandsfunnene i hula. Th. Petersen har beskrevet figuren som «det vakreste stykke naturkunst» fra forhistorisk tid i Norge.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1922 | tittel = Naturen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381037_001 | side =88-108|forfatter = Theodor Petersen | artikkel = Fra hvilken tid stammer de naturalistiske helleristninger?  }}</ref> Det er usikkert om fuglen forestille en geirfugl, [[ærfugl]] eller and. Den er i alle fall laget av bein fra storfe, og kan med det ikke være eldre enn [[Steinalderen i Norge|yngre steinalder]].<ref name="s96">Sognnes 1996</ref>{{byline|Per E. Fredriksen, NTNU VM}}]]
Det er 13-14 menneskefigurer i hovedgruppa, som står til venstre for en korsfigur med dominerende størrelse. Menneskene er av ulik størrelse, fra 30 til 100 cm høye. Korsfiguren er 264 cm høy, og 327 cm bred. Med menneskefigurene er hovedgruppa 6 meter bred. 13 av menneskefigurene er avklart. En av figurene har blitt tolket som ei klubbe<ref name="s13"/> eller en fakkel.<ref name="tn11"/> Flere av figurene blir beskrevet som «falliske», det vil si at penis er markert. Tre av menneskene skiller seg ut fra de andre: nummer to fra venstre har en «hornlignende utvekst»<ref name="g36"/> eller «antenne»<ref name="tn11"/> på hodet,  den fjerde fra venstre holder ei klubbe, mens personen nederst til høyre trolig holder tak i den vannrette korsarmen. 

På den venstre huleveggen er det funnet ni menneskelignende figurer på en 4,2 meter bredt felt. Denne gruppa er mindre samlet, fordi bergflaten er annerledes.<ref name="tn11"/> Alle figurene i hula er malt med rød farge på bergveggen. Fargen er dannet av [[jernoksider]], trolig rørt ut i vann.<ref name="tn11"/> 

Midtveis inn i hula ble det funnet et [[kulturlag]] som var 10-20 cm tykt, og inneholdt trekull, dyreknokler og rester av muslinger og snegler.<ref name="s13"/><ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/186170-T10814 T10814: Skjell]; NTNU Vitenskapsmuseet, Samlinger på nett</ref> Petersen samlet inn i alt 1868 knokler, hvorav 1534 i kulturlaget og de øvrige mellom steiner på hulebunnen lenger inne i hula. Beinrestene omfatter bein etter torsk, flyndre, sild, flere selarter og en rekke fuglearter: [[svartbak]], [[lirype]], [[lomvi]], geirfugl, [[lappfiskand]], [[havørn]], [[hønsehauk]] og [[klippedue]]. Alle disse artene gjenspeiler et samfunn som levde av fangst på og ved havet. Beinmaterialet inneholder også rester etter storfe, sau, geit og hester. Dette er dyr som knyttes til [[Steinalderen_i_Norge#Yngre_steinalder_(bondesteinalder)|«bondesteinalderen»]] og senere tid.<ref name="s13"/> 

Under en av de malte figurene ble det funnet en samling av brente bein. Petersen tolket dette som et mulig offersted. Det ble også funnet rester av menneskeskjeletter, fra et spedbarn og minst to voksne mennesker.<ref name="s13"/> Menneskerestene er ikke sikkert forklart eller tolket.<ref name="tn11"/>

Det ble også funnet noen få kulturgjenstander av stein og bein som var formet av mennesker: en 5 cm lang fuglefigur som forestiller ei and eller en [[geirfugl]],<ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/11970-T10815 T10815: Figur]; NTNU Vitenskapsmuseet, Samlinger på nett</ref> en 9 cm lang harpun-del av bein/gevir,<ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/11143-T10278 T10278: Harpun]; NTNU Vitenskapsmuseet, Samlinger på nett</ref> et leddbein av et dyr – formet med ansats til et menneskeansikt,<ref name="s13"/><ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/11146-T10281 T10281: Ukjent]; NTNU Vitenskapsmuseet, Samlinger på nett</ref> og en knokkel fra en måse som kanskje har blitt brukt som fløyte.<ref name="s13"/><ref>[https://collections.vm.ntnu.no/artefacts/11971-T10816 T10816: Ukjent]; NTNU Vitenskapsmuseet, Samlinger på nett</ref>

== Tolkning og datering ==
Theodor Petersen beskrev hula som et bosted hvor det også hadde foregått magiske ritualer.<ref name="p14"/><ref name="tn11"/> De fleste som har beskrevet og drøftet hula, er imidlertid enige om at hula ikke kan ha vært et vanlig bosted, eller oppholdssted, men har vært knyttet til ritualer og seremonier. Gjessing oppfattet både maleriene og gjenstandsfunnene som «minner efter en religiøs eller magisk kultus».<ref name="g36">Gjessing 1936</ref> Professor [[Anders Hagen]] tolket bildene som «rituelle fellesdanser» og mente at hula har vært brukt til «hemmelige ritualer».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1976 | tittel = Bergkunst : jegerfolkets helleristninger og malninger i norsk steinalder | isbn = 8202034906 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052501036 | side = 103–104}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Anders | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norges oldtid | isbn = 8202090679 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041807080 | side =222-225 }}</ref> Professor [[Sverre Marstrander]] understreket også hula som sted for jaktmagiske seremonier.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Marstrander, Sverre | utgivelsesår = 1955 | tittel = Trøndelag i forhistorisk tid | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120208029 | side = 51}}. Særtrykk fra fylkesbindet av ''Norges bebyggelse''.</ref> Bjerck oppsummerer at både kulturlag, gjenstander og malerier må sees som en helhet, knyttet til hula som åsted for ritualer.<ref name="b93"/>

Professor Kalle Sognnes oppfatter Solsemhula som et samlingssted for en «utvalgt liten gruppe av mennesker som […] var i besittelse av evner og krefter som gjorde dem i stand til å møte ikke-menneskelige krefter som holdt til i dette underjordiske annerledeslandet.»<ref name="s13"/> Han viser til den rumensk religionshistorikeren [[Mircea Eliade]]s begrep ''hierofani'', et sted hvor det hellige markerer sitt nærvær.<ref name="s09"/> Sognnes mener at hulemaleriene enten gjengir en form for rituell dans som har blitt utført av de som brukte hula, eller at figurene er avbildinger av de menneskene eller maktene som bodde inne i berget.<ref name="s13"/>

Petersen og Gjessing mente at hulemaleriene og gjenstandsfunnene i kulturlaget var fra samme tid, og at hula bare hadde blitt brukt en kortere periode, trolig i [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]].<ref name="s13"/> Nye dateringsmetoder viser at hula har vært brukt som samlingssted i mer enn femten hundre år.<ref name="s09">Sognnes 2009</ref> [[Karbondatering]] av ulike deler av beinmaterialet gir dateringer i [[Bronsealderen i Norge|eldre bronsealder]] (1600 f.Kr.), [[Bronsealderen i Norge|yngre bronsealder]] (800 og 600 f.Kr.) og [[førromersk jernalder]] (250 f.Kr.).<ref name="s96"/> Sognnes peker også på at det er funnet et trestykke av [[gran]] i hula. I og med at grana kom sent til Namdalskysten, tyder dette på at hula ble brukt eller besøkt mot slutten av vikingtida.<ref name="s13"/> En mulig forståelse av tidsperspektivet er at bruken av hula ble avbrutt da steinblokken falt ned og blokkerte huleåpningen.<ref name="s09"/>

Ettersom Solsemhula var den første forekomsten av hulemalerier som ble funnet i Norge, blir den ofte nevnt som referansepunkt og sammenligningsgrunnlag i beskrivelser av andre hulemalerier i Norge. Alle kjente norske hulemalerier befinner seg i kystområder fra Namdalen og nordover til Bodø og ytre del av Lofoten.<ref name="b93">Bjerck 1993</ref> [[Fingalshula]] i Gravvik, som ble oppdaget i 1961, ligger bare 10 kilometer i luftlinje fra Solsemhula.<ref>Lødøen 2010</ref><ref>Sverre Marstrander (1965). «Fingalshulen i Gravvik, Nord-Trøndelag».I: {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1965 | tittel = Viking | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061881226_001 | side = }}</ref>

== Området i dag ==
Hulemalerier er en sårbar form for bergkunst. Solsemhula kan derfor bare besøkes sammen med guide. Hula er sperret med en trevegg og ei låst dør.<ref name="tn11"/> Inngangspartiet er tilrettelagt med trapp og rekkverk av tau.<ref>[https://www.visitleka.no/poi/solsemhula-pa-leka/ Solsemhula på Leka]; visitleka.no </ref>

Solsemhula inngår i Trøndelag fylkeskommunes formidlingsprosjekt [[Bergkunstreisen]].<ref>Helle Vangen Stuedal. «[https://spormagasin.no/2022/06/bergkunstreisen-i-trondelag/ Bergkunstreisen i Trøndelag]»; ''Spor''; 2020, nr 2</ref>

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1914 | tittel = Avhandlinger tilegnet K. Rygh = Oldtiden – tidsskrift for norsk forhistorie; Særhefte | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110905066 | side =25–41| forfatter = [[Theodor Petersen]] | artikkel = Solsemhulen paa Leka }}
* Theodor Petersen (2020) «Meddelelser fra stenalderen i det nordenfjeldske Norge». I: ''Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie 1920''; side 18–35
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Gutorm Gjessing]] | utgivelsesår = 1936 | tittel = Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe | forlag = Aschehoug og [[Instituttet for sammenlignende kulturforskning]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100306138 | side = 10-16}}
* [[Kalle Sognnes]] (1982). «Prehistoric cave paintings in Norway». I: ''Acta Archaeologica 53'' (1982), 101–118.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Årbok | forlag = Oldsaksamlingen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051581122_001 | side = 121-150 | artikkel =  Malte menneskebilder i "Helvete" : betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på Trenyken, Røst, Nordland | forfatter =  Hein Bjartmann Bjerck}}. Med en gjennomgang av tidligere hulemalerier i Norge.
* [[Kalle Sognnes]] (1996). «[https://www.duo.uio.no/handle/10852/37617 Dyresymbolikk i midt-norsk yngre steinalder]». ''Viking''; nr 59 (1996)
* Kalle Sognnes (2009). «Art and humans in confined space: Reconsidering Solsem Cave, Norway» I: ''Rock Art Research'' 26 (1); side 83-94 ([https://www.academia.edu/10641843/Art_and_humans_in_confined_space_Reconsidering_Solsem_Cave_Norway pdf])
* Trond Klungseth Lødøen (2010). «Hulemalerier i Nord-Trøndelag og Nordland». ''Acta Spelæologica Norvegica – Norsk Speleologisk Årbok''; nr 1-2, 2010, side 25–38 ([https://www.researchgate.net/publication/289672290_Hulemalerier_i_Nord-Trondelag_og_Nordland pdf])
* Terje Norsted (2011). [http://hdl.handle.net/11250/2506026 ''Maleriene i Solsemhula, Leka kommune'']. Norsk institutt for kulturminneforskning . (NIKU Rapport; 44)
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2013 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681107_001 | side =163-176 | forfatter = Kalle Sognnes | artikkel = Solsemshulen på Leka hundre år etter}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|8381}}
* [https://www.visitleka.no/poi/solsemhula-pa-leka/ Solsemhula på Leka]; visitleka.no
* [https://ut.no/turforslag/1110507/emaomn-og-solsemhula Emaomn og Solsemhula]; ut.no
* [http://kjartantrana.blogspot.com/2016/06/i-solsemhula.html I Solsemhula]; Kjartan Tranas fotoblogg, 11.6.2016

{{Bergkunstreisen}}
{{Hulemaleri i Norge}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Kulturminner i Leka]]
[[Kategori:Bergkunst i Trøndelag]]
[[Kategori:Grotter]]
[[Kategori:Bronsealderen i Norge]]
{{anbefalt}}