Redigerer
Solon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Solon.jpg|thumb|right|Solon]] '''Solon''' ([[gresk]]: Σόλων, uttales ''sŏ'lōn''; født ca. 638, død 558 f.Kr.) var en kjent [[Athens historie|athensk]] lovgiver og [[poet]]. For athenerne i [[antikken]] var han sett på som selve [[landsfader]]en; en av Hellas' [[De sju vise|sju vise menn]]. Med Solon preger også dikterens person lyrikken. Som poet skrev Solon både i [[elegi|elgier]] og [[epigram]]mer, og ikke minst kjærlighetselegien hvor han blant annet synger om sin elskede Nanno, en fløyteblåser fra [[Lydia]]. Han hyllet kjærlighet, ungdom og glede, men hadde kun avsky for alderdommen, skjønt viste også et positivt inntrykk til livet: ''«For mens vi eldes, min venn, stadig vi lærer på ny.»''<ref>Beyer, Edvard et al, red. (1971): ''Verdens litteraturhistorie. Oldtiden inntil år 500'', Oslo: Cappelens forlag, s. 260</ref> Athen var preget av stor politisk uro i Solons tid. Pengehusholdning ga muligheter til å samle seg formuer. Jorden var mer og mer blitt samlet på få storgodseiere. De små gårdsbrukene hadde stadig vanskeligere for å klare seg. I økende grad måtte de pantsette jorden, og når de ikke klarte å betale for seg, krevde de strenge gjeldslovene at de endte som slaver. Da Solon ble valgt til [[arkont]] (øverste embetsmann) i 594 f.Kr. aktet han, til tross for at han selv tilhørte adelen, å skape en mer rettferdig samfunnsordning. Han innførte ikke ny oppdeling av jorden, men gjennomførte gjeldsavskrivning og la ned forbud med tilbakevirkende kraft mot lån med sikkerhet i låntakerens person.<ref>Beyer, Edvard et al, red. (1971): ''Verdens litteraturhistorie. Oldtiden inntil år 500'', Oslo: Cappelens forlag, s. 262-263</ref> Han innførte også en myntreform og ny statsforvaltning der borgerne fikk innflytelse og [[privilegium|privilegier]] etter den av de fire formueklassene de tilhørte; jf. Solon-lovene. Han ble snart en legendarisk skikkelse og ble ansett som det athenske [[demokrati]]ets far. I hans egen tid var det dog langt igjen til noen egentlig folkemakt. Han er kjent for å ha uttalt: «La ingen kalles lykkelig før han er død. Fram til da er han bare heldig.» == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Greske poeter fra oldtiden]] [[Kategori:Greske statsmenn fra oldtiden]] [[Kategori:Personer fra Athen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon