Redigerer Solnør

{{infoboks geografi|zoom=10}}
[[File:Solnør, Møre og Romsdal - Riksantikvaren-T320 01 0017.jpg|mini|Hovedbygningen på Solnør. <small>foto: [[Halvor Vreim]]/[[Riksantikvaren]]</small>]]
'''Solnør''' er en gård i [[Ålesund|Ålesund kommune]] (tidligere [[Skodje]] omkring 30 km øst for Ålesund). Gården er kjent fra middelalderen da den tilhørte [[Giskegodset]].<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020704042|tittel=I balansepunktet|forlag=Sunnmørsposten forl.|isbn=8291450005|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Gården er på rundt 5000 mål hvorav en liten del innmark. Gården ligger rett øst for det smale og grunne Dragsundet som skiller [[Uksenøya]] fra fastlandet.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110724002|tittel=Bygdebok for Skodje|forfatter=Giske, Louis|forlag=Skodje sogelag|isbn=8299141400|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1986}}</ref><ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018042648001|tittel=Sunnmøre|forfatter=Randers, Kristofer|forlag=Ålesund-Sunnmøre turistforening|side=|utgivelsesår=1989}}</ref><ref name=":9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Byvandring|forfatter=Grytten, Harald|forlag=Nordvest informasjon|isbn=8290330057|side=|utgivelsesår=1980}}</ref> Det er trolig en stor forekomst av [[Jernmalm|jerntitanmalm]] i berggrunnen ved Solnør.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019103148011|tittel=Møre og Romsdal|forlag=Gyldendal|isbn=8205091617|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1977}}</ref>

Innmarken brukes for en stor del til [[golfbane]] og har blant annet klubbhus for Ålesund golfklubb.<ref>''Norsk golf'', april 2006.</ref> I 2024 ble eiendommen lagt ut for salg til 29 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://bygdebladet.com/unik-historisk-herregard-med-golfbane-til-salgs/19.8282|tittel=Her budde Ivar Aasen: Unik historisk herregård med golfbane til salgs|besøksdato=2024-05-29|dato=2024-01-18|fornavn=BB-REIDAR|etternavn=OPSAL|språk=no|verk=Bygdebladet}}</ref> I 2023 foreslo [[Statens vegvesen]] å anlegge ny E39 gjennom golfbanen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/i/KnmJ0M/foreslaar-e39-gjennom-golfbana-paa-solnoer|tittel=(+) Foreslår E39 gjennom Solnør golfbane|besøksdato=2024-05-29|dato=2023-10-05|fornavn=Per Ove|etternavn=Stige|språk=nb|verk=smp.no}}</ref>

Gården ble kjøpt av Ludvig Daae i 1820<ref>Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag'', 72. årgang.</ref> og overtatt av hans sønn [[Ludvig Daae (1829–1893)]], de var henholdsvis onkel og søskenbarn av [[Suzannah Ibsen]].<ref name=":0" />

== Bygninger ==
Hovedbygningen ble oppført av Ludvig Daae i 1820 og er fredet. Bygningen er av laftet tømmer og kledd med liggende panel.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600030|tittel=Storgårder i Norge|forfatter=Engelstad, Eivind S.|forlag=Hjemmenes forlag|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1963}}</ref> Huset har dobbelroms midtgangsplan, og eksteriøret har klassisk symmetrisk preg med ark, [[Valmtak|valmet]] tak og hovedinngang midt på fasaden. Portalinnrammingen er klassisk med bueformet overstykke og søyler.<ref>Sylthe, Christ Allan (1989): Freda bygningar på Sunnmøre. ''Tidsskrift for Sunnmøre historieforening'', 65. årgang.</ref> Det er et parkanlegg nedenfor bebyggelsen. Solnør var på 1800-tallet kjent for sitt bibliotek og [[Ludvig Daae (1829–1893)]] utvidet boksamlingen til 10.000 bind.<ref name=":2" />

Kontorbygningen fra 1868 er fredet; på gården er det stabbur og låve fra 1860-tallet.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042808125|tittel=Verdier i Solnørelva, Vestnes, Skodje og Ørskog kommuner i Møre og Romsdal|forfatter=Melby, Morten W.|forlag=Direktoratet for naturforvaltning|isbn=8270724785|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=2001}}</ref> 

== Elv og sagbruk ==
Solnørelva har hatt flere kverner for maling av korn. Tømmer var lenge en viktig inntekt for gården, det var eget sagbruk nevnt i 1586 og den fine furuskogen ble kommentert av [[Hans Strøm]].<ref name=":7" /><ref name=":8" /><ref name=":9" /> Skotske og hollandske skip kom fra 1500-tallet av til Solnør for å kjøpe trelast.<ref name=":2" /> Saga på Solnør er nevnt i 1563 er det eldste kjente sagbruket på Sunnmøre.<ref name=":6" /> 

Solnørelva har utløp ved gårdsbebyggelsen og ble vernet i 1993.<ref name=":1" /> Solnørelva har et nedbørsfelt på 36 km<sup>2</sup> med flere mindre innsjøer på knapt 200 m.o.h..<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012090408244|tittel=Vurdering av vannkvalitet i Solnørvassdraget 1994|forfatter=Brettum, Pål|forlag=Norsk institutt for vannforskning|isbn=8257727032|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

== Navn ==
Navnet kan komme av elven som renner gjennom eiendommen eller av nør eller norr som betyr smalt sund..<ref name=":7" /><ref name=":8" /><ref name=":9" /> [[Ivar Aasen]] skrev i 1840 at navnet Solnør trolig var meget gammelt og at lokal uttale var Solnår. Et regnskap for Giskegodset brukte i 1563 formen Solnor. Aasen trodde at navnet Solnør var relatert til Dragsundet (et smalt sund) og [[Oluf Rygh]] skrev at navnet er uvanlig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102908090|tittel=Stadnamn frå Sunnmøre|forfatter=Krogsæter, Johan|forlag=Nytt i ukas forl.|isbn=8291024030|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

== Inspirasjon for skjønnlitteratur ==
På sin reise gjennom Vestlandet sommeren 1862 besøkte [[Henrik Ibsen]] hustruens slektninger på Solnør. Stedet kan ha vært en inspirasjon til ''[[Rosmersholm]]''<ref name=":0">[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html Kona til Ibsen påverka Ibsens drama] Apollon (Forskningsmagasinet [[UiO]]), 1. oktober 2007.</ref> ([[Moldegård]] i [[Molde (tettsted)|Molde]] og prestegården i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] der Suzannah vokste opp kan også ha vært inspirasjoner).<ref>{{Kilde bok|tittel=Rosmersholm|etternavn=Teateret Vårt|fornavn=|utgiver=Teateret Vårt|år=1996|isbn=|utgivelsessted=Molde|sider=|kapittel=}}</ref> Ibsen var ett år eldre enn Ludvig Daae og bedde hadde gått på [[Heltbergs Studentfabrik|Heltbergs studentfabrikk]].<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061305063|tittel=Med Henrik Ibsen i fjellheimen|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Oluf Rasmussens forl.|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1967}}</ref> Ibsen kom til Solnør 16. juli 1862 og ble der kjent med [[Peder Fylling]]. Ibsen skrev ned eller overtok en hel segnsamling etter Fylling, og disse finnes i Ibsens samlede verker.<ref>Sørås, Odd (1993). Vestnes-presten og Henrik Ibsen. ''Romsdal Sogelag årsskrift''.</ref><ref>Sulebust, Jarle (2006): Ibsen på Sunnmøre. ''Årbok for Sunnmøre''. Utgitt av Sunnmøre historielag og Sunnmøre museum.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050506012|tittel=Henrik Ibsen|forfatter=Østvedt, Einar|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1968}}</ref> Ibsen skrev om reisen i ''[[Illustreret Nyhedsblad]].''<ref name=":5" />

[[Magdalene Thoresen]], Ibsens svigermor, var innom Solnør og møtte Peder Fylling. Segner Fylling formidlet til Thoresen brukte hun i ''Billeder fra Vestkysten'' (utgitt 1861).<ref>Grøvik, Ivar (1968): Peder Fylling - ein føregangsmann i sunnmørsk kultursoge. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag'', årgang 43-44. (1967-1968).</ref> Svigermoren hadde trolig fortalt Ibsen om Solnør og hun beskrev Fylling som en sjelden begavet person.<ref name=":5" />

== Ivar Aasen ==
Ludvig Daae og hans kone Barbara Wind hyrte i 1835 den unge [[Ivar Aasen]] som privatlærer til sine barn. Det var i tiden på Solnør Ivar Aasen formulerte sitt program i essayet «Om vort Skriftsprog»<ref>''Dag og Tid'', 2. august 2013, s.16.</ref> og tiden på Solnør var avgjørende for at han bestemte seg for å gjenreise det norske språket.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020808123|tittel=Nasjonsbygging og modernisering|forlag=Høgskulen i Volda|isbn=8276611192|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Aasen hadde tidligere vært huslærer og gått i lære hos [[Hans Conrad Thoresen]], Ludvig Daaes svoger og Henrik Ibsens svigerfar. Thoresen formidlet kontakt med Daae slik at Aasen fikk arbeid på Solnør.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016031408078|tittel=Ivar Aasen og universitetet|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Universitetet i Oslo|isbn=8290954123|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> 

Aasen var syv år på Solnør og i den tiden begynte han å studere [[Sunnmørsdialekt|sunnmørsdialekten]] og drev studier av plantelivet i området. Aasen brukte den store boksamlingen på Solnør og lånte bøker av Daaes kontakter; Aasen lærte seg der [[Norrønt (språk)|gammelnorsk]] og studerte islandsk grammatik av [[Rasmus Rask]]. Kapellanen Johan Petter Berg i Borgund, senere gift med Lina Daae, hjalp Aasen med språkstudiene. Kaptein Daae abonnerte på aviser og tidsskrifter som Aasen leste, blant annet fulgte han debatt mellom [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] og [[Henrik Wergeland]] om norsk talemål og dansk skriftspråk. Munch antydet at et nytt norsk skriftspråk kunne bygge på en god dialekt og gammelnorsk, mens Wergeland mente at fornorsking av dansk var det beste. I august 1841 besøkte han Bergen med botanikken sin og beskrivelse av grammatikk og talemål på Sunnmøre. Biskop [[Jacob Neumann]] ble imponert over Aasens språkstudier og via [[Frederik Moltke Bugge]] medvirket Neumann til at [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|Vitenskapsselskapet]] i 1842 tildelte Aasen et toårig stipend til å drive språkgransking på Vestlandet. Aasens reise fra Solnør til Bergen i 1841 var avgjørende for hans videre virke.<ref name=":3" /><ref name=":4" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061122001|tittel=Då tida var fullkomen|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Novus|isbn=8270992518|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> 

Aasen holdt senere kontakt med [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]] som hadde vært hans elev på Solnør.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071106084|tittel=Livssoga åt Ivar Aasen|forfatter=Venås, Kjell|forlag=Ivar Aasen-året 1996 (Samlaget m.fl.)|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1996}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112508036|tittel=Ivar Aasens nedre halvdel|forfatter=Walton, Stephen J.|forlag=Samlaget|isbn=8252138225|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1991}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|87277}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Ålesund]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Ålesund]]
[[Kategori:Bosetninger i Ålesund]]