Redigerer Sollia kirke

{{Infoboks kirke
| bilde=Sollia_kirke01.jpg
| byggeår=1738
| endringer=
| arkitekt=Jon Jonsen
| materiale=Tre
| teknikk=Tømret
| kirkegård=Det er kirkegård ved kirken
| sitteplasser=85
| kategori=Sollia kirke
| }}
'''Sollia kirke''' er en [[langkirke]] i [[barokk]] stil fra [[1738]] i [[Sollia (kommune)|Sollia]] i [[Stor-Elvdal]] kommune i [[Innlandet]].

Byggverket er i tømmer og har 85 plasser.

== Historie ==
Bygdelaget ''Sollien'' lå opprinnelig til [[Ringebu stavkirke|Ringebu]] i [[Gudbrandsdalen]], selv om det geografisk hørte til [[Østerdalen]]. Det antas at nybyggerne på 1700-tallet kom fra Ringebu, og tok seg over til [[Setningsdalen]], som i begynnelsen bestod av bare fire gårder, to Solliengårder og to Dypdalengårder og dertil en krets av husmannsplasser. Og i alt antar man at det bodde omkring 60 mennesker i den avsidesliggende bygden. En av grunnene til å bygge egen kirke på stedet var den store avstanden til kirken i Ringebu, som nybyggerne fra gammelt av sognet til. Dette bygdelaget var altfor lite til å forvente en kirke bygget av offentlige midler. Så var det slik at solliværingene på de fire fjellgårdene bestemte for seg selv å bekoste et gudshus i bygden. Men først måtte de få tillatelse fra kongen, [[Christian VI]]. Så da tok bygdens fremste mann, ''Engebret Jonssen Sollien'', pennen fatt og fikk besørget at det ble avsendt en forespørsel til Kongens by. Søknaden, datert 24. august 1734, gjaldt opprettelse av en annekskirke under Ringebo.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wichstrøm, Anne | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sollia kirke | utgivelsessted = xx# | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032405074 | side = }}</ref>

Den kongelige resolusjon av 23. februar 1720 innførte kirkeplikt to ganger i året. For innbyggerne i [[Setningsdalen]] var det lang vei over fjellet til [[Ringebu]], og ved et tilfelle frøs et reisefølge ihjel. [[Engebret Jonsen Sollien]] søkte kongen i [[Danmark]] om tillatelse til å bygge kirke. Mye tyder på at biskop [[Hersled]] selv har utformet byggesøknaden som bøndene i Setningdalen sendte rundt årsskiftet 1731/32. Søknaden ble innvilget av [[Christian VI|kongen]] 29. oktober 1732, men innbyggerne i Sollia fikk ingen penger til å bygge. Engebret Jonsen Sollien ga bort tomt, og bygdefolket ga tømmer og stein til oppføringen. [[Jon Jonsen]] var arbeidsleder og byggmester. For jobben fikk han 70 [[riksdaler]], og lov til og bo i snekkerstua. [[Johan Jørgen Schram]] lagde kongemonogrammet. [[Erich Wallin]] malte i 1745 tak, vegger og galleri; dette ble fornyet av Albert Tønnesen i 1908. [[Gert Isachsen Reinert]] lagde altertavle, prekestol og billedhuggerarbeidet over kordøren. Altertavlen er en kopi av altertavlen fra 1700 i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] i Oslo. I 1770 bygget man et ekstra galleri på nordveggen og i 1840 ble kirken utvidet mot vest. Sakristiet ble bygd senere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wichstrøm, Anne | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sollia kirke | utgivelsessted = xx# | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032405074 | side = 1-3}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Haugland, Knut (1988): ''Sollia kirke 1738–1988 – 250 års historie'', 112 s., utgitt av Sollia menighetsråd
*Brænd, Bjørn (1989): ''Solliaboka'' Bind 1.

==Eksterne lenker==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85516}}

{{Kirker i Sør-Østerdal prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Stor-Elvdal]]
[[Kategori:Kirker i Sør-Østerdal prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Stor-Elvdal]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1738]]
[[Kategori:Langkirker i Hamar bispedømme]]
[[Kategori:Rosemalte kirker]]