Redigerer Solkrem

[[Fil:SPF15SunBlock.JPG|thumb|En solkrem med [[solfaktor]] 15]]
[[Fil:Young women at the beach.jpg|thumb|right|Solkrem brukes ved [[solbading]]...]]
[[Fil:Sunburn blisters.jpg|thumb|right|... og kan forhindre [[solbrenthet]], slik som denne som har fått blemmer.]]
'''Solkrem''' er en [[krem (kosmetikk)|krem]] som man smører seg inn med før man utsettes for kraftig [[solen|sol]] for å forhindre [[solbrenthet]] og [[Ultrafiolett stråling|UV-stråler]] som kan fremkalle [[hudkreft]]. Solkrem forebygger aldring av [[hud]]en, [[rynker]] og gjør at huden ikke flasser av og blir brent. I noen grad regner man også med at filtrene forebygger hudkreft, men at overdreven [[Solbading|soling]] bør unngås selv om man smører huden med solkrem. 

Moderne solkrem inneholder kjemiske UVA og/eller UVB filtre. Før 1938 inneholdt solkremer kun såkalt fysisk solfilter. [[Zinkoksid]] og [[titandioksid]] er blant de mest kjente. Fysisk solfilter brukes også i enkelte moderne solkremer i tillegg til de kjemiske.

UVA-filter beskytter mot ultrafiolette stråler med [[bølgelengde]]r mellom 320 og 400 nanometer. Disse strålene vil over lang tid bryte ned huden og overdreven soling uten beskyttelse sies å kunne gi tidlig aldring. Av denne grunn brukes også et UVA-filter i mange ansiktskremer. 

UVB-filter beskytter mot ultrafiolette stråler med bølgelengder mellom 290 og 320 nanometer. Det er denne strålingen som gir hurtig effekt på huden, i litt for store doser som solbrenthet. 

I tillegg til krem finnes det også spray, [[gel]] og lotion som har tilsvarende, solbeskyttende egenskaper. Enkelte solkremer er satt sammen slik at de beholder effekten selv om brukeren bader eller svetter.

==Solfaktor==
{{utdypende|Solfaktor}}
Solfaktor, på engelsk kalt ''sun protection factor'' (SPF), er et mål på styrken av et [[solfilterpreparat]], det vil si hvor godt for eksempel en solkrem beskytter mot skadelig [[UVB-stråling]] fra sola. Begrepet SPF ble introdusert i 1962 og er i dag en etablert standard alle seriøse produsenter verden over forholder seg til.

Solfaktoren angir hvor mange ganger lenger en kan utsette seg for sollys hvis en bruker preparatet i forhold til hvis en ikke bruker det. En solfaktor på for eksempel 5 betyr at en kan være i sola fem ganger lenger enn uten solkrem og likevel oppnå samme [[Solbading|solingseffekt]].

== Bivirkninger ==
Opprinnelig ble de kjemiske UV-filtrene i solkremer tilskrevet utelukkende positive egenskaper. Med forskning og viten er disse etter hvert noe mer omdiskuterte og tildels omstridte, først og fremst evnen til å beskytte mot hudkreft.<ref>{{kilde www | url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/sites/entrez?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=AbstractPlus&list_uids=1546792 | tittel=Could sunscreens increase melanoma risk?}}</ref> Dessuten settes det spørsmålstegn ved om enkelte av de syntetiske substansene i solfiltrene kan være kreftfremkallende.<ref>{{kilde www |url=http://www.straight.com/article/experts-explore-the-safety-of-sunscreen-0?# |tittel=Experts explore the safety of sunscreen}}</ref> Man fokuserer også på mulige, forsterkede og uønskede nedbrytningsprosesser i huden som følge av påvirkning fra substanser i filtrene.<ref>{{kilde www |url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6T38-4KBT1H4-1&_user=10&_coverDate=10%2F15%2F2006&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=954c26e7f458908ba8ba2cfab7071c7d |tittel=Sunscreen enhancement of UV-induced reactive oxygen species in the skin }}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Videre anses det uheldig at solfiltre med faktor 8 eller høyere forhindrer dannelse av naturlig vitamin D i huden.<ref>{{kilde www |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/80/6/1678S?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=1&author1=holick+mf&andorexacttitle=and&andorexacttitleabs=and&andorexactfulltext=and&searchid=1&FIRSTINDEX=0&sortspec=relevance&fdate=1/1/2004&tdate=12/31/2004&resourcetype=HWCIT |tittel=Sunlight and vitamin D for bone health and prevention of autoimmune diseases, cancers, and cardiovascular disease}}</ref><ref>{{kilde www |url=http://dietary-supplements.info.nih.gov/factsheets/vitamind.asp |tittel=Dietary Supplement Fact Sheet: Vitamin D |besøksdato=2007-09-24 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/5Rl5u0LB5?url=http://dietary-supplements.info.nih.gov/factsheets/vitamind.asp |arkivdato=2007-09-10 |url-status=død }}</ref> Man har også funnet at enkelte av substansene, f.eks benzofenon, trenger dypt ned i huden og går inn i blodbanen og kan spores i urin. Forskere arbeider nå mye med å finne en balanse mellom de kreftfremkallende og -beskyttende egenskapene som er påvist ved kjemiske solfiltre.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
*[https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/ Miljødirektoratet: Kjemikalie]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/ Miljøstatus i Norge: Miljøgifter] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/miljogifter/ |date=20210527101823 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forbrukervarer]]
[[Kategori:Forebyggende medisin]]
[[Kategori:Solskjerming]]