Redigerer
Solens dannelse og utvikling
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Stellar evolution sun.svg|350px|thumb|Forenklet illustrasjon av solens utvikling, vist i [[Hertzsprung-Russell-diagram]]met. Den dannes av en sammenfallende gassky (1), har deretter en sammentrekningsperiode som [[protostjerne]] (2) før den kommer inn i [[Hovedserien (astronomi)|hovedserien]] (3). Når brinten i kjernen er oppbrukt, utvider den seg til en [[rød kjempe]] (4) og avstøter endelig sine ytre lag, mens kjernen faller sammen som en [[hvit dverg]] (5).]] '''Solens dannelse og utvikling''' henger nøye sammen med [[solsystemets opprinnelse og utvikling|solsystemets dannelse og utvikling]], fordi de har felles opprinnelse, og fordi det er [[solen]]s utvikling i tidens strøm som blir avgjørende for solsystemets skjebne. Solens levetid kan deles opp i flere faser: Dannelsen av solen skjedde for 4,6 milliarder år siden ved en [[gravitasjon|tyngdekraftmessig]] kollaps av en [[interstellar sky|interstellar gassky]]. Denne kollapsen, i hvis forløp også dannet solens [[planet]]er, og den påfølgende sammentrekningsfasen, pågikk over ca. 50 millioner år, og solen gikk inn i sin nåværende tilstand. Den forblir i all hovedsak slik fram til den når en alder på ca. 11,7 milliarder år, da den vil omdannes til en [[rød kjempe]]. Etter en ustabil fase vil den i en alder av omkring 12,5 milliarder år bli en [[hvit dverg]], muligens omgitt av en [[planetarisk tåke]]. Den vil forbli i denne fasen over milliarder av år, inntil den til slutt slokkes helt og blir en [[sort dverg]]. Forløpet for solens dannelse og utvikling kan i dag med relativ høy grad av nøyaktighet simuleres i datamodeller. Dette er mulig fordi man har en inngående kjennskap til de [[fysikk|fysiske lover]] som har vært, og er, gjeldende. Spesielt innen kjernefysikk har økt kunnskap medført forståelse av de prosessene som foregår i solen, og som vil endre den på en dramatisk og avgjørende måte i de senere faser av dens eksistens. Solen og [[solsystemet]] tilhører [[Melkeveien]], og den største av [[galakse]]ne i vår [[Den lokale gruppen|vår lokale gruppe]] av galakser, [[Andromedagalaksen]], nærmer seg Melkeveien med en fart på 120 km/s.<ref name=cain>{{Kilde www |url = http://www.universetoday.com/2007/05/10/when-our-galaxy-smashes-into-andromeda-what-happens-to-the-sun/ |tittel = When Our Galaxy Smashes Into Andromeda, What Happens to the Sun? (no:''Når vår galakse støter sammen med Andromeda, hva skjer da med Solen?'') |besøksdato = 2007-05-16 |besøkt_dag_måned = |besøkt_måned_dag = |besøksår = |forfatter = Fraser Cain |etternavn = |fornavn = |forfatter_url = |medforfattere = |utgivelsesdato = |format = |verk = Universe Today |utgiver = |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = |dato = 2007 }}</ref><ref>{{cite journal|title=The Collision Between The Milky Way And Andromeda (no:''Sammenstøtet mellom Melkeveien og Andromeda'')|author=J. T. Cox, Abraham Loeb|journal=Montly Notices of the Royal Astronomical Society|url=http://cfa-www.harvard.edu/~tcox/localgroup/|id={{arxiv|0705.1170}}|year=2007|doi=10.1111/j.1365-2966.2008.13048.x|accessdate=2008-04-02|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080102230526/http://cfa-www.harvard.edu/~tcox/localgroup/|archivedate=2008-01-02|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-04-02|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080102230526/http://cfa-www.harvard.edu/~tcox/localgroup/|arkivdato=2008-01-02|url-status=død}}</ref> == Referanser == <references/> {{Portal|Astronomi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Solen]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:ArXiv
(
rediger
)
Mal:Arxiv
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Gjem ved utskrift
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kun ved utskrift
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon