Redigerer Soleieslekta

{{Taksoboks
| bilde=Ranunculus_acris1.jpg 
| bildetekst=[[engsoleie]] 
| norsknavn=soleieslekta
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| overgrupper=[[soleiefamilien]], <br />[[Ranunculales]], <br />[[Tofrøbladete planter]], <br />[[blomsterplanter]], <br />[[planteriket]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art| artstall=ca. 600 i verden, 32 med norsk navn | utbredelse=All [[jorden|verden]]s landjord og grunt vann, unntatt [[Antarktis]]. | habitat=terrestrisk til limnisk}}
* [[alpehvitsoleie]]
* [[bakkesoleie]]
** [[engsoleie]] (underart)
** [[parksoleie]] (underart)
* [[kystvassoleie]]
* [[fliksoleie]]
* [[piggsoleie]]
* [[nyresoleie]]
* [[knollsoleie]]
* [[lundnyresoleie]]
* [[dvergvassoleie]]
* [[grøftesoleie]]
* [[issoleie]]
* [[leirsoleie]]
* [[sumpsoleie]]
** [[tundrasoleie]] (underart)
** [[setersoleie]] (underart)
* [[ullsoleie]]
* [[sommersoleie]]
* [[kjempesoleie]]
* [[slirenyresoleie]]
* [[kamsoleie]]
* [[snøsoleie]]
* [[storvassoleie]]
* [[hvitsoleie]]
* [[krattsoleie]]
** [[lundkrattsoleie]] (underart)
** [[skogkrattsoleie]] (underart)
** [[engkrattsoleie]] (underart)
* [[lodnesoleie]]
* [[dvergsoleie]]
* [[krypsoleie]]
* [[evjesoleie]]
* [[ballastsoleie]]
* [[tiggersoleie]]
* ''[[Ranunculus serpens]]''
** ''[[Ranunculus serpens ssp. nemorosus]]''
* [[taigasoleie]]
** [[fjellsoleie]] (underart)
** [[russesoleie]] (underart)
** [[kystsoleie]] (underart)
* [[polarsoleie]]
* [[småvassoleie]]
* [[polarnyresoleie]]
Arter som tidligere har vært i slekta
* [[saltsoleie]] nå (''Halerpestes cymbalaria'')
* [[vårkål]] nå (''Ficaria verna'')
{{Taksoboks-slutt}}
'''Soleieslekta''' (''Ranunculus'' av [[latin]] «liten frosk», et [[diminutiv]] av ''rana'', «frosk» og ''unculus'', «liten»<ref>[https://www.floraldesigninstitute.com/blogs/resources-flower-library/ranunculus «ranunculus», ''floraldesign]</ref>) er en planteslekt, ofte kalt «smørblomst» på folkemunne, spesielt de vanlige artene [[engsoleie]] og krypsoleie. Kjempesoleie er den sjeldneste, og har status EN (sterkt truet) i den norske [[rødlisten]].<ref>[https://web.archive.org/web/20130914150758/http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurderinger/Ranunculus%2Blingua/103156 Rødlistede arter, ''artsportalen.en].</ref> [[Issoleie]] er den arten av [[blomsterplanter]] som er funnet høyest over havet i Norge, 2&nbsp;270 moh. i [[Lom]] i [[Oppland]]. De aller fleste i slekta er mer eller mindre giftige i frisk tilstand.

Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i [[kvartær]]tiden. I dag finnes det over 2&nbsp;000 medlemmer av soleie-familien om man teller med [[urt]]er og [[busk]]er. Den blanke overflaten på [[kronblad]]ene irriterer [[fordøyelse]]n hos dyr som spiser dem.<ref>[https://www.bokkilden.no/skjoennlitteratur-for-barn-og-ungdom-og-sanne-historier/dinosaurer-og-forhistorisk-liv-david-lambert/produkt.do?produktId=134301 ''Dinosaurer og forhistorisk liv '' (s. 309)]</ref> 

== Utseende ==
Artene i slekta er ett til flerårige urter. Bladene er hånddelte til hele. Blomstene har grønne begerformete blomsterblader, og kan ha 3, 5, eller flere gule, hvite eller andre fargede honningblader. Honningbladene har ei honninggrop nær festet. Smånøttene («frø») er glatte eller taggete, men de har aldri tverrgående ribber.

== Habitat ==
Arter i soleieslekta er funnet fra snaufjell til nesten havstrand. Det er arter som tåler relativt stort tørkepress, og det er arter som ikke overlever hvis ikke røttene er dekket med vann. Noen krever rik og kalkrik jord, mens tåler ikke rik og kalkrik jord.

== Giftighet og forgiftningssymptomer ==
[[Husdyr]] pleier å sky soleie fordi giften i plantene virker etsende på hud og [[slimhinne]]r, men forsvinner ved [[slåttonn]] og tørking.<ref>[https://ndla.no/nn/r/produksjon-og-tjenesteyting-na-lga-vg2/forgiftninger/860bb41686 «Forgiftninger: Engsoleie», ''ndla.no]</ref> Alle soleiearter som er funnet i Norge, er mere eller mindre giftige, i all hovedsak grunnet innhold av protoanemonin, som er et oljeaktig stoff med skarp lukt og smak. Protoanemonin er kjemisk sett et [[lakton]] av krotonsyre. Stoffet er bundet som et [[glykosid]] i levende [[celle]]r. Når cellene skades, omdannes protoanemonin til det nesten uvirksomme stoffet anemonin. Derfor er [[høy]] og [[silo]] av arter i soleieslekta spiselig.

Holder man friske arter i soleieslekten lenge, blir først huden rød, deretter dannes det blemmer, og huden svir, avhengig av hudtykkelse og tidsrom. De to artene med høyest innhold av protoanemonin er tiggersoleie og sumpsoleie. Tiggere gned seg med plantesaften for å oppnår sårdannelse og et ynkverdig utseende.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): tiggersoleie i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. februar 2025 fra [https://snl.no/tiggersoleie]</ref> 

Har man fått i seg en protoanemoninholdig plante, får man en brennende følelse i munn og svelg. Trolig dannes det blemmer. [[Symptom]]er som kommer litt senere, er økt spyttproduksjon, kvalme og sannsynlig [[oppkast]], [[kolikk]]smerter og blodig [[diaré]]. Når protoanemoninet tas opp i blodet, blir man svimmel og får kramper. Kroppen prøver å skille ut protoanemoninet gjennom bl.a. [[urin]]en. Dette gjør [[urinveiene]] irriterte og betente med hyppig og smertefull [[vannlating]] til følge, etter hvert sjeldnere og mindre. Det kommer [[blod]] i urinen. Ved dødelig dose skyldes døden sirkulasjons- og åndedrettssvikt.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande: ''Norsk flora.'' 7. utg. Redigert av Elven Reidar. Samlaget, 2005. ISBN 978-82-05-32563-0 (Side 293-301)
* Stenberg, Lennart og Mossberg, Bo: ''Gyldendals store nordiske flora''. Gyldendal 2007. ISBN 82-521-6029-8 (Side 174-187)
* Høeg, Ove Arbo, Christphersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune: ''Våre medisinske planter''. ISBN 82-7010-156-7 (Side 326, 342-343)
* Grey-Wilson, Christopher, Blamey, Marjorie: ''Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" Oversatt og tilpasset til norsk av Faarlund, Torbjørn, Sundig, Per. Teknologisk forlag 1992. ISBN 82-512-0355-4 (Side 114-121)
* Nielsen, Harald, Sivertsen, Bente: ''Giftplanter'' J.W. Cappelens forlag 1979. ISBN 82-02-04225-9 (Side 56, 59-60)

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Sok.aspx Artnavebasen]{{Død lenke}} kilden til offisielle norske navn.


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Soleiefamilien]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Giftige planter]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]