Redigerer Solarljod

[[File:Simon Marmion (Flemish, active 1450 - 1489) - The Beast Acheron - Google Art Project.jpg|thumb|fra en manuskript fra 1475 til det britiske [[Tundals visjon]] fra 1100-tallet: Tundal blir vist monsterets munn, hvor sjelene pines. Solarljod blir sammenlignet med både Tundals visjon og med [[Den guddommelige komedie]].]]
'''''Solarljod''''' ('''Sólarljóð''', ''Solsangen'') er et kristent visjonsdikt, skrevet på [[norrønt språk|norrønt]] på [[Island]], antagelig på 1200-tallet.<ref>[[Peter Hallberg]] daterer diktet til 1100/1200-tallet, mens Steinsland sier «siste del av 1200-tallet». Steinsland peker samtidig på at diktet «ser ikke ut til å kjenne læren om [[skjærsilden]], som ble vanlig rundt år 1200». Paasche daterer diktet til [[Sturlungatiden]], dvs midten av 1200-tallet, og ser det i lys av den tidens uroligheter.</ref> Tittelen bygger på at [[Jesus Kristus|Kristus]] skildres som «rettferdighetens sol», og diktet nevner selv sin egen tittel i nest siste strofe.

== Innhold ==

Diktet består av 82 strofer og er skrevet i verseformen [[ljodahått]], som også brukes blant annet i [[Håvamål]]. Noen få håndskrifter har en versjon med 83 strofer. Diktet skildrer en død manns henvendelse til sin sønn. Faren forteller hva han har opplevd i dødsstunden og i dødsriket, både i Helvete og i Paradiset, og formaner sønnen og alle levende om å leve et rettskaffent liv. «Den sentrale delen av diktet er ei lyrisk skildring av sjølve dødsopplevinga, då faren såg sola for siste gong.»<ref name="BF">[[Bjarne Fidjestøl]]. «Lilje og sol, to nørrøne kristenkvæde». I: ''[[Syn og Segn]]''; nr 4, 1981</ref> Fortelleren, faren, gir seg imidlertid ikke til kjenne før mot slutten av diktet. Diktets første del har blitt beskrevet som «a sort of Christian [[Håvamål|Hávamál]]»<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref>.

Midt i diktet finnes syv strofer (nr 39-45) som alle begynner med ordene ''Solen jeg så'', som skildrer solen, Kristus-symbolet, som stråler ut over en tapt verden, mens dødsrikets porter knirker. Disse strofene er preget av «smertefull, brennende intensitet».<ref>[[Peter Hallberg]]. «Den äldre medeltid» I: ''Nordens litteratur før 1860''. Gyldendal, 1972. ISBN 87-00-28622-2</ref> 

Teksten kan deles inn i sju bolker<ref>Inndelingen og avsnittskarakteristikkene er basert på Steinsland</ref>: strofe 1-24 kalles «eksempelbolken»; strofe 25-32 kalles «rådgivningsbolken»; strofe 33-38 forteller om hovedpersonens liv; strofe 39-45 er de nevnte solstrofene; strofe 46-56 skildrer personlige opplevelser i grenselandet mellom liv og død; strofe 57-80 skildrer en vandring med inntrykk av Helvete og Paradis; strofe 81-82 er farens avskjed med sønnen, og forventning om oppstandelsen. Steinsland peker også på at «mange har funnet det merkelig at begynner så abrupt, midt inne i en rad eksempler på onde og gode gjerninger.» Hun mener at deler av åpningen kan være tapt, eller at noe som ikke tilhørte diktet opprinnelig, er føyet til. 

Fidjestøl<ref name="BF"/> mener at det tydeligste inntrykket av faren/jeg-stemmen i diktet finnes i første del av diktet, «der han legger fram si livsrøynsle i fem ørsmå soger, kvardagsforteljingar som alle gøyme ein lærdom. De fem dømesogene er dei blitt kalla.»

Innholdet i diktet er et tydelig kristent verdensbilde og budskap. Likevel er den islandske litterære arven og konteksten tydelig i diktet, også med referanser til «Odins hustru» (strofe 77) og flere andre navngitte dverger og jotner.
:''«Solarljod er virket i Eddaversemålet Ljodahatt og gjenlyder av Eddakvad, mest av Haavamaal, men trods alt som er av hedensk arv i diktet, gir det ikke uttryk for blandingsreligion. Det gamle toner med, fordi det var blit sterkt i tiden, digteren bruker et sprog som mængden gjerne vil høre, men han bruker det til at ramme det hedenske livssyn''.» (Paasche, 1924, s 399)

Paasche peker også på at forfatteren «viser stor fortrolighet med middelalderens religiøse billedsprog; og i fortællingen om "kvalheimer" og himler er han inde på visionslitteraturens vidstrakte område». 

== Teksthistorie ==
De eldste bevarte håndskriftene av diktet er fra midten av 1600-tallet. «Man vet inte i vilken mån Sólarljóð varit känd bland Islands befolkning under medeltiden. Den omtalas först i en upublicerad uppsats från 1642 av Björn Jónsson på Skarðsá».<ref>Njörður Njarðvík om Solarljod i ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder|KLNM]]''</ref> 

I [[Sigrid Undset]]s roman ''[[Olav Audunssøn og hans barn]]'' (1927) finnes det allusjoner til Solarljod, særlig i romanens siste del, som skildrer Olavs død.<ref>Hild Ubøe «Høvdingen Olav Audunsson» I: ''Sigrid Undset-selskapets årbok Gymnadenia'' 2007. Ubøe peker på at romanen også har allusjoner til [[Draumkvedet]] og [[Harmsol]].</ref>

== Moderne utgaver ==
* [[Fredrik Paasche]]. ''Sólarljóð, kristendom og kvad''. Aschehoug, 1914.
** Også gjengitt i hans ''Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder''. Aschehoug, 1948
** Denne oversettelsen gjengis også i ''[[Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder]],'' 2004
* I antologien ''[[Norrøne kristenkvæde]]'', 1928, oversatt av [[Severin Eskeland]]
* [[Bjarne Fidjestøl]]. ''Sólarljóð : tyding og tolkingsgrunnlag''. Universitetsforlaget, 1979 ISBN 82-00-01945-4 
* ''Islandske dikt : frå Sólarljóð til opplysningstid''. Norsk omdikting ved [[Ivar Orgland]]. Fonna forlag, 1977 ISBN 82-513-0032-0
* ''Sólarljóð''. Føreord og omdikting av Ivar Orgland ; illustrasjonar av [[Anne-Lise Knoff]]. Dreyer, 1980 ISBN 82-09-01844-2

== Referanser ==
<references/>

;Litteratur 
* [[Gro Steinsland]]s innledning til ''[[Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder]],'' 2004
* [[Fredrik Paasche]]. ''Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen'' = ''Norges litteraturhistorie''; bd 1. Aschehoug, 1924
;Eksterne lenker
* [http://www.heimskringla.no/wiki/S%C3%B3larlj%C3%B3%C3%B0 Sólarljóð], norrønt fulltekst hos heimskringla.no
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Solkvad_%28S%C3%B3larlj%C3%B3%C3%BE%29 Sólarljóð (Solkvad)], norsk oversettelse fra 1899 av [[G.A. Gjessing]] hos heimskringla.no
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Kristne tekster]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]