Redigerer Sogdia

[[fil:Sogdiana-300BCE.png|thumb|right|300px|Sogdia rundt 300 f.kr]]
'''Sogdia''' eller ''Sogdiana'' ([[gammelpersisk]]: ''Suguda-'') var en [[sivilisasjon]] av [[Iranere|iransk folk]] og et land/provins av [[akamenide-dynastiet]]s [[Perserriket]]. Landet var listet i [[Behistuninnskriftene]] til [[Dareios I av Persia|Dareios den store]] som «de gode land og riker» som den vise guden [[Ahura Mazda]] hadde skapt. Denne regionen er listet rett etter [[Airyanem Vaejah]], «hjemlandet til arierne», det vil si iranerne, i [[zoroastrisme]]ns bok ''[[Videvdad]]'', noe som indikerer betydningen til denne regionen i oldtiden.<ref>[http://www.avesta.org/vendidad/vd1sbe.htm Avesta: Vendidad (English): Fargard 1]. Avesta.org.</ref> Landet Sogdia omfattet til tider områdene rundt [[Samarkand]], [[Bukhara]], [[Kodzjent]], [[Pendzjikent]] og [[Shahrisabz]] i dagens [[Tadsjikistan]] og [[Usbekistan]].

Fellesbetegnelsen Sogdia omfatter en rekke landområder som aldri var politisk forent. De var sentrert rundt den fremste byen [[Samarkand]] og lå nord for [[Baktria]], øst for [[Khoresm]], og sørøst for [[Kangju]] mellom elvene ''Oxus'' ([[Amu-Darja]]) og ''Jaxartes'' ([[Syr-Darja]]), omfavnet den fruktbare elvedalen ''Polytimetos'' ([[Zeravsjan]]). Deres områder tilsvarte de moderne provinsene [[Samarkand (provins)|Samarkand]] og [[Bokhara (provins)|Bokhara]] i dagens Usbekistan foruten provinsen [[Sughd]] i dagens [[Tadsjikistan]]. I [[høymiddelalderen]] var deres byer steder som strakte seg mot innsjøen [[Issyk-Kul]], inkludert det [[arkeologi]]ske stedet Suyab, som lå langs [[Silkeveien]].

Sogderne snakket hovedsakelig et [[østiransk]] språk som kalles [[sogdisk]], nært beslektet med [[baktrisk]], et annet betydelig språk i den sørlige delen av Sentral-Asia i [[antikken]]. Sogdisk ble skrevet med flere skriftspråk, men alle var avledet fra [[det arameiske alfabetet]].

== Silkeveien ==
[[Fil:Sogdian New Year Festival, Northern Qi.jpg|thumb|Menn fra Sogdia, kinesisk avbildning på en sarkofag i [[nordlige Qi]].]]
De fleste handelsmenn reiste ikke hele [[Silkeveien]], men handlet via mellommenn i oasebyer som [[Hotan (Hotan)|Hotan]] eller [[Dunhuang]]. Sogdianerne etablerte i midlertidig et handelsnettverk over 2400&nbsp;km fra Sogdia til Kina. De la så mye energi i handelen at sakaene i [[kongedømmet Khotan]] kalte alle handelsmenn for ''suli'', uansett hvilken kultur eller [[etnisitet]] de tilhørte.<ref name="wood">Wood, Francis (2002): ''The Silk Road: Two Thousand Years in the Heart of Asia''. Berkeley, CA: University of California Press. {{ISBN|978-0-520-24340-8}}. s. 65–68</ref> Deres kontakt med Kina var innledet av kontakter opprettet av den kinesiske utforskeren [[Zhang Qian]] under styret til keiser [[Keiser Wu av Han|Wu av Han]] i det tidligere [[Han-dynastiet]], 141–87 f.Kr. Han skrev en rapport om sitt besøk i de vestligere regionene av Sentral-Asia og kalte landet Sogdia for «Kangju».

Som følge av Zhang Qians kontakt og rapport blomstret de kommersielle kinesiske forholdene med Sentral-Asia og Sogdia<ref>Hogan, C. Michael: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=18006 «Silk Road, North China»], ''The Megalithic Portal'', red. Andy Burnham</ref> da mange kinesiske ekspedisjoner ble sendt ut i løpet av 100-tallet f.Kr.: «Den største av disse sendebudene til utenlandske stater talte flere hundre personer, selv de minste gruppene omfatter hundre medlemmer... I løpet av et år var det alt fra fem til seks til over ti ekspedisjoner som ble sendt ut.»<ref>''[[Shiji]]'' (Den store historikers nedtegnelser), oversatt til engelsk av Burton Watson i Sima Qian (1993): ''Records of the Grand Historian of China. Chin Dynasty''. New York: Columbia University Press. {{ISBN|0-231-08168-5}}</ref>

Sogdia hadde en betydelig rolle i å muliggjøre handelen mellom Kina og Sentral-Asia langs Silkeveien så sent som på 900-tallet. Deres språk ble fellesspråk, ''[[lingua franca]]'', i handelen, og på 600-tallet noterte den buddhistiske pilegrimen [[Xuanzang]] med anerkjennelse at små gutter ble opplært i å lese og skrive fra de var fem år gamle, skjønt han var mindre fornøyd med at deres kunnskap ble kun benyttet i handelen. Xuanzang nedtegnet også sogderne arbeidet i andre yrker, som bønder, teppevevere, glassmakere, og tømmermenn.<ref>Wood, Francis (2002): ''The Silk Road: Two Thousand Years in the Heart of Asia''. Berkeley, CA: University of California Press. {{ISBN|978-0-520-24340-8}}. s. 66</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080225031154/http://www.geocities.com/interlinguae/sogdian.html Sogdisk språk hos ''Interlinguae'']
* [http://www.livius.org/x/xerxes/xerxes_ii.html «Xerxes II and Sogdianus»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/x/xerxes/xerxes_ii.html |date=20061211121904 }}, ''Livius.org''

{{Koord|40.4|N|69.4|E|display=title}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Asias historie]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Historiske regioner]]
[[Kategori:Usbekistans historie]]