Redigerer Soga om Tristram og Isond

'''''Soga om Tristram og Isond''''' ([[norrønt]] ''Tristrams saga ok Ísöndar'') er en prosafortelling innenfor den [[Norsk hofflitteratur|norske hofflitteraturen]] fra [[1200-tallet]]. Sagaen er en oversettelse av [[Thomas d'Angleterre]]s epos-versjon av legenden om [[Tristan og Isolde]] fra ca 1175<ref>[http://snl.no/Tristan_og_Isolde Tristan og Isolde ] i [[Store norske leksikon]]</ref>; oversettelsen ble utført av [[broder Robert]]<ref>{{Kilde bok|tittel=Soga om Tristram og Isond. Omsett av Magnus Rindal|etternavn=|fornavn=|utgiver=Samlaget|år=2003|isbn=82-521-6148-0|utgivelsessted=Oslo|side=32|sider=|kapittel=|sitat=Omsetjaren Robert veit vi ikkje noko om.}}</ref> i 1226, og var den første oversettelsen til norsk av europeisk [[høvisk litteratur]].<ref name="LHO">[[Ludvig Holm-Olsen]]. ''Norges litteraturhistorie. Bind 1: Fra runene til Norske Selskab''. Cappelen, 1974/1995. ISBN 82-02-15339-5</ref> 
Den eldste versjonen fungerte som den endelige kilde av kortere prosaversjon, en ballade bevart i fire redigerte utdrag, og fem publisert eventyrversjoner.
<ref>Begge prosa versjoner redigert og oversatt til engelsk av Peter Jorgensen i ''Norse Romance'' I. ''Tristrams saga ok Ísöndar,'' pp. 23-226 og ''Saga af Tristram ok Ísodd,'' pp. 241-292. General Editor Marianne Kalinke, 3 vo1s. 1999.</ref>

Sagaen følger legenden slik den er kjent fra andre versjoner: den magiske og uslokkelige kjærligheten mellom hirdmannen Tristram og kongsdatteren Isond, som trosser alle menneskelige lover og hensyn. I Thomas'/Roberts versjon settes den sanne kjærligheten som en verdi og rettighet som overprøver alle andre: «Tristram og Isond skyr ikke list og bedrag, og likevel er sympatien på deres side. Selv Guds hjelp kan de regne med.»<ref name="LHO"/>

Robert valgte et stilgrep som ble førende for alle senere tekster i den norrøne hofflitteraturen: han overførte Thomas' epos i verseform til en fortellende prosatekst. Valget falt antagelig naturlig, forsåvidt som det ikke er noen tradisjon for episk poesi i Norden.<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson]]. ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5</ref> Teksten og stilen er påvirket av tre ulike forbilder<ref name="JK"/>: den hjemlige sagastilen, den samtidige latinske lærdomsstilen - preget av adjektiver, utbrodering, bokstavrim og parallellismer, og den franske originalens høviske stil.

Sagaen er bevart i islandske papirhåndskrifter fra 1600-tallet<ref name="JK"/><ref>{{Kilde bok|tittel=Soga om Tristram og Isond. Omsett av Magnus Rindal|etternavn=|fornavn=|utgiver=Samlaget|år=2003|isbn=82-521-6148-0|utgivelsessted=Oslo|side=8|sider=|kapittel=|sitat=Den norrøne omsetjinga er berre bevart i islandske handskrifter.}}</ref>; den er oversatt til nynorsk av [[Severin Eskeland]] i 1913<ref name="SO1">[http://skandinaviske-oversaettelser.net/da/books/2957/ skandinaviske-oversaettelser.net]</ref> og av [[Magnus Rindal]] i 2003.<ref name="SO">[http://skandinaviske-oversaettelser.net/da/books/2958/ skandinaviske-oversaettelser.net]</ref><ref>''Soga om Tristram og Isond''. Omsett av Magnus Rindal. Samlaget, 2003. ([[Norrøne bokverk]]). ISBN 82-521-6148-0</ref>  Sagaen var en inspirasjonskilde for balladen om [[Bendik og Årolilja]].<ref name="LHO"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Tristram_og_Isodd Sagaen om Tristram og Isodd] (dansk oversettelse fra [[heimskringla.no]])
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0918-riddersagaene-middelalderens-kiosklitteratur.html Riddersagaene - middelalderens kiosklitteratur], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur|Tristram og Isond]]