Redigerer Sockenlapp

[[Fil:Frukost i det gröna 1910-13.jpg|miniatyr|I [[Carl Larsson]]s monumentalmaleri ''Frukost i det gröna'' (1910–13) sees sockenlappen Jåvva Johansson (1871–1958) fra [[Undersåker]] i rollen som bygdespillemann.<ref>Sandberg McGuinne, Johan. [https://johansandbergmcguinne.wordpress.com/2014/10/20/javva-johansson-from-saahka/ Jåvva Johansson from Såahka]; på hans blogg ''Indigeneity, Language and Authenticity'', 2014</ref><ref>Peter Ericson. [https://southsaamihistory.wordpress.com/2015/08/03/jon-johansson-the-black-magic-saami-signerier-och-besvarjelser-1917-curses-and-invocations/ Jon or Jåvva Johansson , the black magic Saami]; på hans blogg ''South Saami History'', 2015</ref>]]
'''Sockenlapp''' («sognlapp», det vil si «[[Kirkesokn|sognets]] [[samer|same]]») var en stilling eller beskjeftigelse i det gamle [[Sverige|svenske]] bygdesamfunnet. Blant oppgavene var å [[Kastrasjon|kastrere]] dyr, og avlive og slakte hester og hunder.<ref name=is99/><ref>Svanberg, Ingvar. «Sockenlappar». I: ''Rig''; nr 4, 1986. [https://journals.lub.lu.se/rig/issue/view/1106 pdf]</ref><ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 2008 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681117_001 | side =55-75 | forfatter = Åke Jünge | artikkel = "Frit er det ikke for at de qvaksalvere lidt" : glimt frå bygdesamane si historie i Innherred og på Fosen frå 1600- til 1900-tallet }}</ref> Slike oppgaver kaltes ofte for [[Nattmann|rakker-oppgaver]], og var gjerne [[tabu]]belagt i bondesamfunnet.<ref name=lappudden>[https://www.lappudden.se/historia-hoga-kusten.html Lappuddens historia]; lappudden.se</ref><ref name=åj13/> Gruppen av sockenlapper og deres familier har blitt definert slik av forskeren Ingvar Svanberg: «Sockenlapparna utgjorde en från övriga lappar klart åtskild sociokulturell grupp, en grupp som skapats via myndighetsdekret och som kännetecknades av avvikande yrkesspecialisering, en fast bosättning och giftemål företrädesvis inom de egna leden».<ref>[https://www.ajtte.com/ion-fordjupningstext-sockenlapparna/ Sockenlapparna]; ajtte.com, [[Ájtte|Ájtte Svenskt Fjäll- och Samemuseum]]</ref>

Sockenlapper fantes i nesten alle sogn i [[Ångermanland]], [[Medelpad]], [[Jämtland]], [[Hälsingland]] og [[Gästrikland]], i flere sogn i [[Dalarna]]s [[Bergslagen|bergslag]] og i noen sogn i norra [[Uppland]].<ref name=lappudden/><ref>Larsson, Lars. «Sockenlappen». I: ''Jämten''; 1953. S 125-128. Fra Rödön socken. </ref><ref>Svanberg, Ingvar. «Sockenlapperna i Jämtland». I: ''Jämten''; 1981 </ref><ref>Ewa Ljungdahl. «Sockenlappen – sockenlappinstitutionen med exempel fraån Jämtland». ''Jämten'' 2014 {{ISBN|978-91-7948-247-3}}</ref><ref>Ewa Ljungdahl. ''Sockenlappar i Jämtland''. Gaaltije, 2017. [https://www.gaaltije.se/wp-content/uploads/2017/04/Sockenlappar-i-Jamtland.pdf pdf]</ref><ref>Ewa Ljungdahl. ''Samer i Västernorrland förr & nu''. Gaaltije, 2017. [https://gaaltije.se/onewebmedia/Samer%20i%20Vasternorrland.pdf pdf]</ref>  
Ordningen fantes fra 1600-tallet til midten av 1800-tallet.<ref>[https://www.samer.se/2501 Sockenlappar]; samer.se</ref><ref>[https://popularhistoria.se/sveriges-historia/sockenlappar-7ce53014-fdc0-4872-9e2e-f15281aa0ed4 Sockenlapparnas historia]; Populär historia, 29 december 2003. Intervju med Ingvar Svanberg</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Resa genom Hälsingland och Härjedalen år 1799 : en del av Johann Wilhelm Schmidts berättelse om sin resa genom några svenska landskap för att besöka samerna | isbn = 8291215006 | forlag = Luejie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091701085 | side =11 | forfatter = Schmidt, Johann Wilhelm }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Stat, religion, etnisitet : rapport fra Skibotn-konferansen 27.-29. mai 1996 | forlag = Senter for samiske studier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042808143 | side =7-30 | artikkel = Från fattiglapp till lapphjon: Fattigdom och utflyttning från Pite och Ume lappmarker 1650-1760 i ljuset av 1748 års lappförordning | forfatter = Marklund, Bertil }}</ref>

Stillingen som sockenlapp gikk ofte i arv fra far til sønn, eller fra svigerfar til svigersønn. Opphavet til den bofaste sockenlappbefolkningen var ofte [[nomade|nomadiske]] [[skogssamer]] i Dalarna og sørlige [[Norrland]] som på 1600-tallet livnærte seg som jegere og håndverkere, og med småskala reindrift.<ref name=is99>{{bokref|författare =Svanberg, Ingvar|titel=Hästslaktare och korgmakare : resursutnyttjande och livsstil bland sockenlappar|utgåva=|år=1999|utgivare=Johan Nordlander-sällskapet|utgivningsort=Umeå|språk=swe|libris=7772147|datum=|hämtdatum=|sid=}}</ref> Rollen som sockenlapp var et kompromiss mellom assimilering av samene i bygdesamfunnet og å jage dem bort.<ref>[https://www.ohtsedidh.se/laes-mer/sockenlappar/ Sockenlappar]; ohtsedidh.se</ref><ref>{{Kilde artikkel
 | forfattere =  Jonas Monié Nordin & Sven Olofsson
 | tittel = Voices of the forests. Eviction, control, and the birth of the ‘Parish Lapp’ system in early modern Sweden
 | publikasjon = Scandinavian Journal of History
 | år = 2023
 | bind = 48
 | hefte = 4
 | sider = 401-426
 | doi = 10.1080/03468755.2023.2219680
 | url = https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03468755.2023.2219680
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
 | forfattere = Jonas Monié Nordin
 | tittel = Spaces of Resilience and Resistance: Sámi Habitation in Southern and Central Sweden During the Late Medieval and the Early Modern Period
 | publikasjon = International Journal of Historical Archaeology 
 | år = 2023
 | bind = 27
 | hefte = 
 | sider = 480–505 
 | doi = 10.1007/s10761-022-00659-2
 | url = https://link.springer.com/article/10.1007/s10761-022-00659-2
}}</ref>  Sockenlappene har av sameforskeren [[K.B. Wiklund]] blitt beskrevet som et lavtstående [[paria]]sjikt i bygdesamfunnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wiklund, K.B. | utgivelsesår = 1948 | tittel = Lapparna | forlag = Bonnier | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020901052 | side =28 }}</ref>

I noen kystbyer i Norrland fantes på 1700- og 1800-tallet en tilsvarende stilling som «stadslapp» («byens same»).<ref>{{bokref|författare = Ljungdahl, Ewa|titel=Samer i Västernorrland förr & nu. Historia & kulturmiljöer|år=2017|utgivare=|utgivningsort=|isbn=|url=http://gaaltije.se/onewebmedia/Samer%20i%20Vasternorrland.pdf}} Östersund: Gaaltije. Libris: [https://libris.kb.se/bib/20833259 20833259]</ref><ref>{{bokref|författare =Larsson, Gunilla|titel=Att synliggöra de osynliggjorda|år=2020|utgivare=|utgivningsort=|isbn=|url=https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1472044/FULLTEXT01.pdf}} Umeå: Umeå universitet. Libris: [https://libris.kb.se/bib/8mj90pnp6h47btkg 8mj90pnp6h47btkg]</ref> I Norge har rollen som «sockenlapp» ikke vært institusjonalisert på samme måte som i Sverige, men det er kjent at mange [[bygdesamer]] hadde noen av de samme oppgavene i sine lokalsamfunn.<ref name=åj13>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 2013 | tittel = Åarjel-saemieh : årbok = Samer i sør : årbok | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019032181267_001 | side =137-154 | forfatter = Åke Jünge | artikkel = Bygdesamar i Innherred og på Fosen }}</ref> I [[Nærøymanuskriptet]] fra 1723 nevnes det at «Søe-Finnerne» i Namdalen/Helgeland hadde oppgaven med å flå hester.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms | isbn = 9788258309403 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011606083 | side =93 | forfatter = Anne Severinsen | artikkel = Samisk befolkning, bruk av naturen og rettighetsforhold i Nord-Trøndelag }}</ref>

== Se også ==
* [[Bygdesamer]]

== Referanser ==
<references />

{{samer}}{{autoritetsdata}}{{gode nye}}
[[Kategori:Sveriges historie]]
[[Kategori:Samisk historie]]