Redigerer Socialdemokratiet

{{Infoboks parti
 | logo = Socialdemokratiet symbol (2014–present).svg
 | logotekst = Partibokstav ved valg: {{Endre størrelse|150%|{{Bakgrunnsfarve|lightgrey|'''A'''}}}}
 | internasjonal = [[Sosialistinternasjonalen]]
 | europeisk = [[SAMAK]], [[Det europeiske sosialdemokratiske parti|PES]]
 | europarl = [[Det progressive forbund av sosialister og demokrater]] (S&D)
 | forsamling3 = [[Borgermester|Borgermestre]]
 | forsamling3tall = {{Infoboks parti/plasser| 44 | 98 | #DC241f}}
 | forsamling3år = [[Kommunalvalget i Danmark 2021|2021]]
 | forsamling4 = [[Kommunestyre|Byråd]]
 | forsamling4tall = {{Infoboks parti/plasser| 755 | 2436 | #DC241f}}
 | forsamling4år = [[Kommunalvalget i Danmark 2021|2021]]
 | forsamling5 = [[Regionsråd]]
 | forsamling5tall = {{Infoboks parti/plasser| 64 | 205 | #DC241f}}
 | forsamling5år = [[Kommunalvalget i Danmark 2021|2021]]
}}
'''Socialdemokratiet'''<ref>Fra 2002 til 2016 kalte partiet seg «Socialdemokraterne». Partivedtektene lyder at «Socialdemokraterne er organiseret i Socialdemokratiet». Se {{Kilde www|url=http://www.b.dk/politiko/socialdemokraterne-skifter-igen-navn|tittel=Socialdemokraterne skifter igen navn|verk=Berlingske|forfatter=Ritzau|dato=23. september 2016|besøksdato=4. november 2016|språk=dansk}}</ref> (forkortet '''S''', på [[stemmesedler]] benytter partiet [[partibokstav|bokstaven]] «A») er et [[politiske partier i Danmark|politisk parti]] i [[Danmark]]. Partileder er [[Mette Frederiksen]], som er [[Danmarks statsminister]].

Partiet ble stiftet i 1871 og kom første gang inn i [[Folketinget]] i 1884. Partiet har gjennom hele sin historie hatt nære bånd til fagbevegelsen. Socialdemokratiet ble Danmarks største parti under [[Thorvald Stauning]]s ledelse. Samtidig gikk sosialdemokratene fra å være nokså isolert til å bli pragmatiske deltagere i folketings- og regjeringsarbeidet. Den revolusjonære fløyen skallet av i 1919 og dannet [[Danmarks Kommunistiske Parti|DKP]].<ref name="Mariager og Olesen">{{Kilde bok|forfatter=Mariager, Rasmus Mølgaard og Olesen, Niels Wium|år=2020|artikkel=The Social Democratic Party: From Exponent of Societal Change to Pragmatic Conservatism|redaktør=Christiansen, Peter Munk, Elklit, Jørgen og Nedergaard, Peter|tittel=The Oxford Handbook of Danish Politics|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|side=278–295|språk=engelsk|isbn=978-0-19-883359-8}}</ref>

Socialdemokratiet gjennomførte et ambisiøst sosialt reformprogram i [[etterkrigstiden]]. Det var også under sosialdemokratiske regjeringer at Danmark ble medlem av [[NATO]] og [[De europeiske fellesskap|EF]]/[[Den europeiske union|EU]]. Fra og med 1980- og 1990-årene har Socialdemokratiet blitt sterkere utfordret i andre spørsmål enn de fordelingspolitiske. Mette Frederiksen har som partileder gått inn for blant annet en strammere innvandringspolitikk.<ref name="Mariager og Olesen" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Larsen, Martin Vinæs, Faarvang, Winnie og Therkildsen, Camilla|år=2020|tittel=Socialdemokratiets kamp om magten|publikasjon=Politica|bind=52|nummer=3|side=234–249|språk=dansk|doi=10.7146/politica.v52i3.130817}}</ref>

Partiet tilhører [[arbeiderparti]]enes [[partifamilie]]. Det danske Socialdemokratiet var blant grunnleggerne av [[Sosialistinternasjonalen]] i 1951, men gikk, som mange av sine europeiske søsterpartier, over til Den progressive alliansen i 2017. Socialdemokratiets representanter i [[Europaparlamentet]] tilhører [[Det progressive forbund av sosialister og demokrater|S&D-gruppen]].

[[Danmarks Socialdemokratiske Ungdom]] (DSU) er partiets ungdomsorganisasjon.

== Politisk plattform ==
Partiets formålsparagraf lyder: «Socialdemokratiets formål er at virke for de demokratiske, socialistiske ideers udbredelse og anerkendelse i henhold til partiets programmer og at fremme økonomiske, kulturelle og politiske interesser i overensstemmelse med idégrundlaget.»<ref name="Opbygning" />

== Historie ==
Socialdemokratiet ble stiftet 1871 av Louis Pio, [[Harald Brix]] og Paul Geleff. Målet var å organisere den voksende arbeiderklassen i et sosialistisk parti. Det første prinsipprogram, Gimle-programmet, ble vedtatt på kongressen i [[Frederiksberg]] 8. juni 1876. Det gikk derimot veldig sakte framover og partiet fikk ikke noe gjennombrudd før 1900-tallet. Dannelsen av dansk LO i 1898 ga sterkere organisering rundt partiet.

Partiprogrammet fra 1913 er det siste marxistisk formulerte prinsipprogram, og ble stående helt til 1961. Spørsmålet om stemmerett for kvinner ble reist med ny styrke, og vant igjennom i 1915. partileder [[Thorvald Stauning]] gikk allerede i 1916 inn som statsråd i en samlingsregjering under krigen, men dette forble et unntak i disse årene med opposisjonstilværelse.
  
Odensekongressen i 1923 ble en milepæl, partiet erklærte seg rede til å danne regjering under den rådende økonomiske krisen. Etter folketingsvalget i 1924 ble Socialdemokratiet det største parti i Danmark med 36,6 prosent av stemmene, og partiet dannet for første gang regjering med [[Thorvald Stauning]] som statsminister. Den ble avløst av en ny Venstreregjering i 1926, men etter store sosiale innstramminger kom sosialdemokratene igjen til makten i 1929 under ledelse av Thorvald Stauning, med historikeren P. Munch som utenriksminister.

Regjeringens krisepolitikk under depresjonen i 1930-årene ga stor oppslutning, og partiet fikk 46,2 prosent av stemmene i 1935. Under [[Andre verdenskrig]] samarbeidet regjeringen med den [[Tyskland|tyske]] okkupasjonsmakten, og det ble avholdt folketingsvalg under krigen. Ved valget i 1943 fikk Socialdemokratiet 44,5 % av stemmene. Samarbeidet med okkupasjonsmakten var upopulært og førte til [[valgskred]] i 1945. Danmark fikk igjen borgerlig regjering.

Men allerede 1947 dannet sosialdemokraten [[Hans Hedtoft]] regjering og førte Danmark inn i [[NATO]]. På 1950-tallet innførte sosialdemokratene allmenn folketrygd i 1956. Frem til 1982 satt Socialdemokratiet med få unntak ved regjeringsmakten. En sosial innstramming i 1967 ga framgang for [[Socialistisk Folkeparti]], og borgerlig trepartiregjering 1967-71. De lengste avbrekk har vært dagens [[Venstre (Danmark)|Venstre]]-regjering under [[Anders Fogh Rasmussen]] og [[Poul Schlüter]]s regjering på 1980-tallet. 

Den forrige regjering Socialdemokratiet deltok i ble ledet av [[Poul Nyrup Rasmussen]] fra 25. januar 1993 til 27. november 2001. Han sto bak det nasjonale kompromiss om danske unntak fra [[Maastricht-traktaten]] som sikret flertall på 57% i EU-avstemningen 18. mai 1993.

Socialdemokratiet står sterkt i arbeiderbydelene i og rundt [[København]], samt i storbyene i [[Jylland]] og i de mindre religiøst utkantkommunene i [[Østjylland]], det vestlige [[Sjælland]] og øyene i Storebælt. I 2000 ble [[Ritt Bjerregaard]] valgt til overborgermester i [[København]], mens [[Århus]]-ordfører [[Nicolai Wammen]] er nestformann i partiet. 

Valgresultatet i 2005, under den kortvarige partilederen, ble en skuffelse med 25,8 % i Folketingsvalget og 34,3 % i kommunalvalget. I 2007 skrev statsminister Anders Fogh-Rasmussen ut nyvalg hvor Socialdemokratiet hadde store forventninger til å bedre resultatene under deres nye partileder [[Helle Thorning-Schmidt]]. Men i riksvalget gikk oppslutningen tilbake med 0,3 % til skuffende 25,5 % av stemmene, som tangerte forrige resultat og ble ny bunnotering for partiet i etterkrigstiden.

I 2007 og 2008 har Socialdemokratiet mistet oppslutning, og kjemper for å sette dagsorden i en ny politisk virkelighet hvor [[Karikaturstriden]] og arbeidskraftmangelen tvinger fram mer sammensatte syn på dansk innvandringspolitikk.<ref>[http://www.dagsavisen.no/utenriks/article336393.ece Massiv støtte til SFs kritikk av islamister] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/utenriks/article336393.ece |date=20080223075225 }}</ref> I mars 2008 fikk [[Socialistisk Folkeparti]] mer enn 20-22 % oppslutning på meningsmålingene – på bekostning av Socialdemokratiet som nå lå på 18-22 % – etter at SF i «karikaturdebatten» for første gang brakte en venstreorientert kritikk av radikale islamister og satte Socialdemokratiet i skyggen av den politiske debatten.<ref>[http://www.nordhordland.no/Innenriks/Politikk/article3410413.ece Helle mister velgere]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I [[Folketingsvalget i Danmark 2011|folketingsvalget i 2011]] gikk partiet ytterligere tilbake og fikk 24,9 % av stemmene og 44 mandater. Likevel ble partiets formann Helle Thorning-Schmidt ny statsminister da hun dannet koalisjonsregjeringen [[regjeringen Helle Thorning-Schmidt]] der også [[Socialistisk Folkeparti]] og [[Radikale Venstre]] deltok.

== Formenn ==
* [[Mette Frederiksen]] 2015–d.d.
* [[Helle Thorning-Schmidt]] 2005–2015
* [[Mogens Lykketoft]] 2002–2005
* [[Poul Nyrup Rasmussen]] 1992–2002
* [[Svend Auken]] 1987–1992
* [[Anker Jørgensen]] 1972–1987
* [[Jens Otto Krag]] 1962–1972
* [[Viggo Kampmann]] 1960–1962
* [[H.C. Hansen]] 1955–1960
* [[Alsing Andersen]] (fung.) 1941–1945
* [[Hans Hedtoft]] 1939–1955
* [[Thorvald Stauning]] 1910–1939
* [[P. Knudsen]] 1882–1910
* [[Chresten Hørdum]] 1880–1882
* [[Saxo W. Wiegell]] 1878–1879
* [[A.C. Meyer]] 1878
* [[Chresten Hørdum]] 1877
* [[Louis Pio]] 1875–1877
* [[Ernst Wilhelm Klein]] 1874–1875
* [[Carl Würtz]] 1872–1873
* [[Louis Pio]] 1871–1872

== Valghistorikk ==
{|
|valign="top"|
;Valg til Folketinget
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1901|1901]]
| 38&nbsp;398
| 17,8
| {{Infoboks parti/plasser|14|114|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1905|1905]]
| 48&nbsp;117
| 21,0
| {{Infoboks parti/plasser|16|114|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1906|1906]]
| 76&nbsp;612
| 25,4
| {{Infoboks parti/plasser|24|114|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1909|1909]]
| 93&nbsp;079
| 29,0
| {{Infoboks parti/plasser|24|114|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1910|1910]]
| 98&nbsp;718
| 28,3
| {{Infoboks parti/plasser|24|114|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1913|1913]]
| 107&nbsp;365
| 29,6
| {{Infoboks parti/plasser|32|114|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1915|1915]]
|
|
| {{Infoboks parti/plasser|32|114|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1918|1918]]
| 262&nbsp;796
| 28,7
| {{Infoboks parti/plasser|39|140|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 26. april 1920|1920]]
| 300&nbsp;345
| 29,2
| {{Infoboks parti/plasser|42|140|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 6. juli 1920|1920]]
| 285&nbsp;166
| 29,8
| {{Infoboks parti/plasser|42|140|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 21. september 1920|1920]]
| 389&nbsp;653
| 32,2
| {{Infoboks parti/plasser|48|150|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1924|1924]]
| 469&nbsp;949
| 36,6
| {{Infoboks parti/plasser|55|149|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1926|1926]]
| 497&nbsp;106
| 37,2
| {{Infoboks parti/plasser|53|149|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1929|1929]]
| 593&nbsp;191
| 41,8
| {{Infoboks parti/plasser|61|149|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1932|1932]]
| 660&nbsp;839
| 42,7
| {{Infoboks parti/plasser|62|149|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1935|1935]]
| 759&nbsp;102
| 46,4
| {{Infoboks parti/plasser|68|149|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1939|1939]]
| 729&nbsp;619
| 42,9
| {{Infoboks parti/plasser|64|149|#DC241f}} 
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1943|1943]]
| 894&nbsp;632
| 44,5
| {{Infoboks parti/plasser|66|149|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1945|1945]]
| 671&nbsp;755
| 32,8
| {{Infoboks parti/plasser|48|149|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1947|1947]]
| 836&nbsp;231
| 41,2
| {{Infoboks parti/plasser|57|150|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1950|1950]]
| 813&nbsp;224
| 39,6
| {{Infoboks parti/plasser|59|151|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 21. april 1953|1953]]
| 836&nbsp;507
| 40,4
| {{Infoboks parti/plasser|61|151|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 22. september 1953|1953]]
| 894&nbsp;913
| 41,3
| {{Infoboks parti/plasser|74|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1957|1957]]
| 910&nbsp;170
| 39,4
| {{Infoboks parti/plasser|70|179|#DC241f}}
|}

|width="33"|&nbsp;
|valign="top"|
<br />
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1960|1960]]
| 1&nbsp;023&nbsp;794
| 42,1
| {{Infoboks parti/plasser|76|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1964|1964]]
| 1&nbsp;103&nbsp;667
| 41,9
| {{Infoboks parti/plasser|76|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1966|1966]]
| 1&nbsp;068&nbsp;911
| 38,2
| {{Infoboks parti/plasser|69|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1968|1968]]
| 974&nbsp;833
| 34,2
| {{Infoboks parti/plasser|62|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1971|1971]]
| 1&nbsp;074&nbsp;777
| 37,3
| {{Infoboks parti/plasser|70|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1973|1973]]
| 783&nbsp;145
| 25,6
| {{Infoboks parti/plasser|46|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1975|1975]]
| 913&nbsp;155
| 29,9
| {{Infoboks parti/plasser|53|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1977|1977]]
| 1&nbsp;150&nbsp;355
| 37,0
| {{Infoboks parti/plasser|65|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1979|1979]]
| 1&nbsp;213&nbsp;456
| 38,3
| {{Infoboks parti/plasser|68|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1981|1981]]
| 1&nbsp;026&nbsp;726
| 32,9
| {{Infoboks parti/plasser|59|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1984|1984]]
| 1&nbsp;062&nbsp;561
| 31,6
| {{Infoboks parti/plasser|56|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1987|1987]]
| 985&nbsp;906
| 29,3
| {{Infoboks parti/plasser|54|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1988|1988]]
| 992&nbsp;682
| 29,8
| {{Infoboks parti/plasser|55|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1990|1990]]
| 1&nbsp;221&nbsp;121
| 37,4
| {{Infoboks parti/plasser|69|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1994|1994]]
| 1&nbsp;150&nbsp;048
| 34,6
| {{Infoboks parti/plasser|62|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 1998|1998]]
| 1&nbsp;223&nbsp;620
| 35,9
| {{Infoboks parti/plasser|63|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2001|2001]]
| 1&nbsp;003&nbsp;023
| 29,1
| {{Infoboks parti/plasser|52|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2005|2005]]
| 867&nbsp;350
| 25,8
| {{Infoboks parti/plasser|47|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2007|2007]]
| 881&nbsp;037
| 25,5
| {{Infoboks parti/plasser|45|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2011|2011]]
| 879&nbsp;615
| 24,8
| {{Infoboks parti/plasser|44|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget i Danmark 2015|2015]]
| 925&nbsp;636
| 26,3
| {{Infoboks parti/plasser|47|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget 2019|2019]]
| 915&nbsp;393	
| 25,9
| {{Infoboks parti/plasser|48|179|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Folketingsvalget 2022|2022]]
| 971&nbsp;995
| 27,5
| {{Infoboks parti/plasser|50|179|#DC241f}}
|}
|}

;Valg til Europaparlamentet
{| class="wikitable" width="280px" style="text-align: right"
|-
! rowspan="2"| Valg
! colspan="2"| Stemmer
! rowspan="2"| Mandater
|-
! #
! %
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1979|1979]]
| 382&nbsp;487
| 21,9
| {{Infoboks parti/plasser|3|15|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1984|1984]]
| 387&nbsp;098
| 19,4
| {{Infoboks parti/plasser|3|15|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1989|1989]]
| 417&nbsp;076
| 23,3
| {{Infoboks parti/plasser|4|16|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1994|1994]]
| 329&nbsp;202
| 15,8
| {{Infoboks parti/plasser|3|16|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 1999|1999]]
| 324&nbsp;256
| 16,5
| {{Infoboks parti/plasser|3|16|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2004|2004]]
| 618&nbsp;412
| 32,6
| {{Infoboks parti/plasser|5|14|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2009|2009]]
| 503&nbsp;982
| 21,5
| {{Infoboks parti/plasser|4|13|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2014|2014]]
| 434&nbsp;894
| 19,1
| {{Infoboks parti/plasser|3|13|#DC241f}}
|-
| align="left"| [[Europaparlamentsvalget i Danmark 2019|2019]]
| 592&nbsp;645
| 21,5
| {{Infoboks parti/plasser|3|13|#DC241f}}
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Opbygning">{{Kilde www|url=http://www.socialdemokraterne.dk/default.aspx?func=article.view&id=701056&menuID=701059&menuAction=select&topmenuID=688024|tittel=Partiets opbygning og love|utgiver=Socialdemokraterne|språk=dansk}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Politiske partier i Danmark}}
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Socialdemokratiet| ]]
[[Kategori:Politiske partier etablert i 1871]]
[[Kategori:1871 i Danmark]]