Redigerer Snurper

[[Fil:Snurper og doryer.jpg|thumb|Snurper M-119-A «Thorberg» fra Ålesund på [[vårsildfiske]] utenfor Haugesund i 1938.<br />Foto: Anders Beer Wilse]]
En '''snurper''' er et større [[fiskefartøy]] beregnet på fiske med [[snurpenot]] og [[dory]]er. Snurpenot brukes ved fiske etter stimfisk som sild, lodde, [[brisling]] og [[makrell]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Oterhals, Leo  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Utror: om havets helter og kystens pionerer | isbn = 8290757085 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = P.R. Consult | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030404017 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=52139|tittel=Ny 75 meter tråler/snurper til Strand|besøksdato=2020-03-01|språk=no|verk=Fiskeribladet}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pedersen, Torbjørn  | utgivelsesår = 1980 | tittel = Prosesser og produkter i norsk fiskeindustri | isbn = 8200275264 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121206046 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Oterhals, Leo | utgivelsesår = 1997 | tittel = Båter, baser og barske menn | isbn = 8290757115 | utgivelsessted = Molde | forlag = Lagunen/P.R. Consult | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092703012 | side = }}</ref> Relevant fra 1904 til ca.1965 da [[ringnotsnurper|ringnoten]] overtok i løpet av få år.{{tr}} Noen båter er kombinerte snurpere og linebåter, eller kombinerte [[tråler]]e og snurpere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kristiansen, Eivind H. | utgivelsesår = 2000 | tittel = Fra fembøring til stortråler: fiske, fangst og forlis : menn og skuter | isbn = 8299201217 | utgivelsessted = Bognelv | forlag = E.H. Kristiansen| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304064 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sildelaget.no/no/media/nyhetsarkiv/arkiv/2012/november/du-finner-ikke-maken-til-fiskebaat/|tittel=- Du finner ikke maken til fiskebåt - Norges Sildesalgslag|besøksdato=2020-03-01|verk=www.sildelaget.no}}</ref>

Fra rundt 1960 ble en del hvalbåter i Norge bygget om til snurpere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kristiansen, Eivind H. | utgivelsesår = 1997 | tittel = Nordnorsk havfiske: not og trål, skuter og menn | isbn = 8290579160 | utgivelsessted = [Alta] | forlag = E.H. Kristiansen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804056 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Frantzen, Kjell | utgivelsesår = 1968 | tittel = Sildefisket | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406031 | side = }}</ref> På 1950-s960-tallet ble snurperne lengre og fikk betydelig større lastekapasitet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fygle, Svein (1948-) | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fiskerihistorie for Meløy 1850-1991 | isbn = 8274160347 | utgivelsessted = Ørnes| forlag = Meløy kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006048 | side = }}</ref>

== Snurpenotens forhistorie - USA og Sverige ==
Snurpenoten ble opprinnelig utviklet i USA på midten av [[1800-tallet]], men kom til [[Bohuslän]] i [[Sverige]] på 1880-tallet og ble der raskt den dominerende fangstredskapen i fiske etter [[sild]].

== Snurpenoten kommer til Norge ==
På det årvisse sildefisket ved [[Island]] hadde i 1903 to fiskefartøy fra [[Åkrehamn]] på [[Karmøy]] med snurpenøter og gjorde forskjellige forsøk med disse. I neste års [[Islandsfiske]] fikk snurpenoten sitt gjennombrudd, særlig blant fiskefartøyene fra [[Karmøy]]. I 1905 deltok 25 norske fiskefartøy på [[Islandsfiske]] med snurpenot.

The Bergen Canning Co. startet med snurpenot av svensk type etter brisling i 1907. Det hele startet med oppvisningsfiske på Puddefjorden i Bergen med svensk båt og noe norsk mannskap om sommeren. Så fortsatte de med prøvefiske i Osterfjorden med de samme fiskerne om høsten<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ba03b37c812d40b8d83866ae49989ff3?page=1&searchText=snurpenotfisket|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-02-19|verk=www.nb.no}}</ref>.

På det årlige stor- og vårsildfisket på kysten tok det lengre tid før snurpenoten slo gjennom. Først i 1924 var to fiskefartøy fra [[Møre]] utstyrt med snurpenot som de første. Men deretter økte antallet snurpere eksplosivt. I årene like før andre verdenskrig deltok 200-300 snurpere og i 1949 var antallet økt til 440.

== Snurperen i arbeid ==
Et snurpenotbruk besto  av et moderfartøy (snurper), to [[dory]]er og en lettbåt / basbåt. Snurperen hadde typisk en besetning på drøyt 20 mann. Notlaget hadde to «sjefer»; den første var skipperen som førte snurperen, men viktigere var notbasen som var den som bestemte hvor snurperen skulle dra for å finnes sild. Notbasen satte inne med mye kunnskap, teft, forståelse av ulike tegn på havet. En dyktig notbas var notlagets største ressurs

[[Dory]]ene måtte de første årene ros, men etter hvert utviklet doryene seg i retning av noenlunde standardiserte, kraftige trebåter på ca. 32 fot med stor bensinmotor. Disse ble bygget på en mengde trebåtbyggerier langs kysten. Når snurperen flyttet seg hang typisk doryene i snurperens [[davit]]er forutsatt at snurperen var stor nok for dette. Dersom ikke hang de på slep.

Basbåten var adskillig mindre enn doryene, men var like kraftig bygget. Denne sto basen i når han loddet etter sild (basbåtene kalles derfor gjerne for loddebåter). På femtitallet fikk basbåtene gjerne montert [[ekkolodd]]. Når snurperen flyttet seg sto basbåten typisk på lasteluken forut. Den ble sjøsatt med snurperens lossebom.

[[Fil:Doryer ved snurpenot.jpg|thumb|Fiskerne i doryene «tørker» noten slik at silden trenges sammen og kan lastes om bord i snurperen. Doryene er av eldre type uten motor.<br />Foto: Anders Beer Wilse]]

Når den ikke var i bruk lå selve noten i en pølse på snuperens akterdekk, med en tredjedel oppi hver av doryene i snurperens daviter på en slik måte at doryene kunne sjøsettes med noten. Når basen mente han hadde funnet sild, ble doryene sjøsatt. Doryene med fiskerne om bord gikk så i en halvsirkel, mens noten ble kastet ut, før de gikk sammen igjen slik at noten dannet en pose, -forhåpentligvis rundt en sildestim. Deretter ble noten snurpet sammen i bunn ved hjelp av en line som løp gjennom ringer i bunnen av noten. Så begynte et voldsomt slit for fiskerne med å «tørke noten», -det vil si å dra noten oppi doryene inntil sildestimen man forhåpentlig hadde fanget ble trengt tett sammen i noten. Denne operasjonen ble etter hvert gjort enklere ved at doryene fikk montert spill koblet til motoren. Nøtene, som var laget av barket bomull, ble dessuten byttet ut med nøter av [[nylon]] utover femtitallet. Disse var mye lettere å arbeide med. Etter at noten med sildestimen var trengt sammen, ble den fortøyd langs siden på snurperen som så begynte å håve sild fra not til lasterom ved hjelp av en stor [[håv]] som kunne åpnes i bunn ved hjelp av en line. Mens snurperen lastet fortsatte fiskerne å tørke noten inntil noten var tom og hele noten var om bord i doryene. Det hendte ofte at notlaget gjorde større kast enn snurperen hadde lastekapasitet. Det var da vanlig å tilkalle andre snurpere eller en eller flere «hjelpere». En «hjelper» var et mindre fiske- eller [[fraktefartøy]] som fulgte snurperne nettopp på grunn av dette behovet. Dette ble gjerne kalt å gå på «bommen». Med lasten om bord kunne snurperen sette kurs mot land, hvor fangsten ble innmeldt og snurperen dirigert til et lossested.

== Sesonger ==
Snurperne ble primært benyttet på stor- og vårsildfiske fra juletider til mars-april. Fra sensommer til tidlig høst var snurperne typisk på Islandsfiske, men mange av båtene la om til [[drivgarn]] for dette fisket der silden typisk ble tilvirket og saltet i tønner ombord. Mellom sildesesongene fant snurperne ofte beskjeftigelse som  [[fraktefartøy]] i kystfart. Notbruk, doryer og basbåt ble da tatt i land til fordel for vanlige livbåter og besetningen redusert.

== Slutten på en epoke ==
Stor- og vårsildfiske økte årlig i omfang med rike sildeår i etterkrigsårene. Fisket nådde et voldsomt crescendo med 1956-sesongen med svære fangstkvantum, før fisket raskt gikk tilbake og ebbet ut på midten av sekstitallet. Også Islandsfisket gikk inn i reduksjon og opphørte på slutten av sekstitallet. Dette betød store forandringer i livet langs kysten og all den liv og røre som fulgte stor- og vårsildfisket og utrustning til Islandsfiske i byer som [[Haugesund]], [[Florø]], [[Måløy]] og [[Ålesund]] opphørte i løpet av ganske få år.

På midten av sekstitallet inntraff også en betydelig endring i teknologi, da [[ringnotsnurper|ringnoten]] avløste den konvensjonelle snurpenoten. Nå overtok en motorisert [[kraftblokk]] slitet med å hale inn noten, noe som lettet arbeidet betydelig. Samtidig kunne doryene elimineres og besetningen reduseres. I motsetning til de eldre snurperne var ringnotsnurperen var et spesialisert fiskefartøy og fraktfart mellom sesongene var nå ikke lengre mulig. At man slapp å ha 14-15 fiskere som halte noten om bord i småbåter gjorde at fisket nå kunne flyttes til havs. Selve fisket dreide seg nå mot sild og makrell i [[Nordsjøen]] og [[lodde]] i [[Barentshavet]]. Omleggingen til ringnot gikk svært raskt og i løpet av et par års tid var den tradisjonelle snurperen med doryer avleggs. En del av de eldre snurperne ble omrigget til ringnotsnurpere, noen ble ombygd til [[fraktefartøy]], men størsteparten ble kondemnert og opphugget eller senket i omfattende, statlige kondemneringsrunder på midten av sekstitallet. Enhetene ble færre, men også større. De nye ringnotsnurperne som kom til fra midten av sekstitallet og vokste raskt i størrelse, -mye som følge av loddefiskets krav til stor lastekapasitet. Utviklingen i retning av færre og større enheter i ringnotflåten har fortsatt frem til i dag.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Alf Johan Kristiansen
* Trygve Eriksen jr.s arkiv

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Snurpere| ]]