Redigerer Snorgaffel

[[Fil:Lucet.JPG|miniatyr|(figur 1): Snorgaffel av tre, med snor under arbeid{{byline|Asfridhr}}]]
'''Snorgaffel''' er et håndarbeidsredskap som anvendes for å knytte snorer av tråd, stoff eller garn. Det brukes ulike begreper om teknikken å lage snorer på snorgaffel, blant annet «veving», «knytting» og «strikking med to masker», i tillegg til forskjellige dialektuttrykk. Gaffelen har to tinder som ofte er utformet så den får et [[lyre]]-formet utseende (figur 1). Snorgafler finnes i en mengde ulike utførelser, både når det gjelder materiale, form og størrelse.  

Snorgaffelteknikken er Østensjø Husflidslags prosjekt i [[Norges Husflidslag|Norges Husflidslags]] nasjonale dugnad [[Rødliste for husflidsteknikker|«Rødlista»]], der kunnskap om tradisjonelle husflidsteknikker tas vare på og videreformidles.<ref>{{Kilde www|url=https://husflid.wpx.no/fagsider-/rodlista/|tittel=Rødlista|besøksdato=2022-05-10|språk=nb-NO|verk=husflid.no|arkiv-dato=2022-05-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220510185428/https://husflid.wpx.no/fagsider-/rodlista/|url-status=yes}}</ref> 

== Teknikk ==
Teknikken ligner på enkel [[strikking]] eller [[hekling]]. Den enkleste teknikken består i at snorgaffelen holdes i én hånd, mens den andre fører tråden vekselvis rundt den ene og andre tinden; så løftes den forrige masken over den nye. Det er mulig å lage snorer med noe ulik utforming, avhengig av hvordan tråden tvinnes rundt tindene. Den vanligste teknikken gir en fast lisse med kvadratisk tverrsnitt og er forholdsvis uelastisk.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.unghusflid.no/tingaalage/oppskrift/anbefalt-6-13-artekstil/firkantsnor-pa-snorgaffel|tittel=Ting å lage: Firkantsnor på snorgaffel|besøksdato=2022-05-15|fornavn=Tekst:|etternavn=R|fornavn2=i|etternavn2=Hole|fornavn3=Bilder: Elin Gilde|etternavn3=Garvin|språk=no|verk=Ung Husflid|arkiv-dato=2022-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220819181206/https://www.unghusflid.no/tingaalage/oppskrift/anbefalt-6-13-artekstil/firkantsnor-pa-snorgaffel|url-status=yes}}</ref> Hver side av lissen ser ut som en flette.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072405009|tittel=Venner av Statens lærerskole i forming|etternavn=Lye|fornavn=Gerd Mari|utgiver=Venneforeningen|år=1975|utgivelsessted=Oslo|sider=6–12|kapittel=Kjenner du SNORGAFFELEN?}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://husflid.wpx.no/ostensjo-husflidslag-snorgaffel/|tittel=Østensjø Husflidslag: Snorgaffel|besøksdato=2022-05-10|dato=2016-03-07|språk=nb-NO|verk=husflid.no|arkiv-dato=2022-05-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220510185153/https://husflid.wpx.no/ostensjo-husflidslag-snorgaffel/|url-status=yes}}</ref>

Dr. Kristin Oppenheim beskrev i 1942 et snorgaffellignende redskap, der man i tillegg til selve gaffelen benytter en tykk jerntråd. Snoren blir strikket rundt denne, og når jerntråden så blir trukket ut, blir snoren mer elastisk enn om man strikket den uten jerntråden.<ref>{{Kilde bok|tittel=Die primären textilen Teckniken der Neukaledonier und Loyalty-insulianer|etternavn=Oppenheim|fornavn=Kristin|utgiver=E.J. Brill Verlag|år=1942|utgivelsessted=Leiden, Nederland|kommentar=Sitert i Lye (1975), s. 9}}</ref>

Ettersom både spikking av en snorgaffel, og fremstilling av snor på den, er enkelt, er dette en populær aktivitet på husflidskurs for barn og unge.<ref name=":1" />

Snorgafler kan også brukes til [[gimping]].<ref name=":0" />

== Utbredelse og historie ==
[[Fil:Lucet from the Arkéos museum.JPG|miniatyr|upright|(figur 2): Redskap for snortvinning. Fra det franske Arkéos arkeologiske museum]]
Det er ikke kjent når og hvor snorgaffelen først ble tatt i bruk,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Snorgaffel – den glømte reiskapen|publikasjon=Årbok for Nord-Østerdalen|url=https://dms-cf-05.dimu.org/file/0231uxoSv2HQ|dato=2008|forfattere=Tallerås, Kirstine Prestmoen|sider=119–120}}</ref> men denne typen redskap kan ha blitt utviklet i flere samfunn, uavhengig av hverandre, som en avlasting for den statiske belastningen man får ved å tvinne snorer for hånd, mellom tommel og pekefinger. Oppenheim (1942) nevner [[Burkina Faso|Øvre Volta]] i Afrika som et sted for funn av snorgaffel (av ukjent alder), men i de fleste kildene er det europeiske eksempler som omtales.   

Det finnes ingen ''sikre'' funn av snorgafler fra arkeologiske utgravninger. Redskapet er ikke mer komplisert enn at folk kan ha brukt hvilken som helst gren med to kvister eller del av et horn med to tagger for å tvinne snorer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Flettede Baand og Snore|etternavn=Hald|fornavn=Margrethe|utgiver=Gyldendal|år=1975|isbn=8700685917|utgivelsessted=København}}</ref> Det tidligste spor etter bruk av en forarbeidet snorgaffel i Skandinavia, er muligens funnet i Sverige. Under utgravning av middelalderdelen av byen [[Lödöse]] på vestkysten ble det funnet et redskap som er utformet som en stor snorgaffel med trådhullet som er karakteristisk for flere snorgafler.<ref>Hoffmann (1971), sitert i Lye (1975), s. 6</ref>

Fra Danmark finnes skriftlig dokumentasjon på at snorgaffelteknikken ihvertfall var kjent på 1600-tallet. I 1664 satt [[Leonora Christina Ulfeldt]], datter av kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], i fangenskap i [[Blåtårn]], mistenkt for å vært medskyldig i forræderi. Mens hun satt i fangenskap, laget hun seg en enkel snorgaffel av en treskje med brukket skjeblad. Silke til lissebåndene rev hun av fra den nederste kanten av natt-trøyen sin. Hun har selv skrevet om dette i den selvbiografiske boken ''[[Jammers Minde]]'', som hun begynte å skrive mens hun satt fengslet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gutenberg.org/files/41072/41072-h/41072-h.htm|tittel=The Project Gutenberg eBook of Jammers-Minde, by Leonora Christina Ulfeldt|besøksdato=2022-05-10|verk=www.gutenberg.org}}</ref>

Snorgaffelen gikk nesten ut av bruk da snorer av ulik utforming kom i handelen på 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Needlework Tools and Accessories|etternavn=Groves|fornavn=Sylvia|utgiver=Hamlyn Publishing|år=1966|utgivelsessted=Middlesex}}</ref> 

=== Forløpere ===
Under arkeologiske utgravninger er det funnet flere [[Artefakt|artefakter]] som ''kan ha vært brukt'' til å fremstille snorer med kvadratisk tverrsnitt, men det er få sikre eksempler. Ofte er det bare eventuell slitasje rundt tindene/taggene som kan vise om redskapet har vært brukt til snortvinning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Objects of Bone, Antler and Horn from The Circular Fortress of Oost-Souburg, The Netherlands|publikasjon=Medieval archaeology|dato=2014|fornavn=Roel C. G. M.|etternavn=Lauwerier|etternavn2=Van Heeringen|fornavn2=Robert M.|bind=39|hefte=1|sider=71–90}}</ref>

Under utgravning av en vikingkvinnegrav på [[Gotland]] i 1966 ble det funnet to eksempler på snorer. Ved rekonstruksjon er man kommet frem til at de er fremstilt på en forløper for snorgaffelen. I graver fra eldre middelalder er det funnet små hule rør fremstilt av lår- eller leggben fra ku eller andre dyr. Rørene har to eller tre tagger i den ene enden (figur 2). Det er antatt at man fremstilte snorer på dem, som på snorgaffelen, ved å tvinne et bånd eller en tråd rundt taggene, og at snoren ble ført gjennom røret etterhvert som den ble ferdig, det samme prinsippet som i leketøyet «[[strikkelise]]».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En gotländsk kvinnas dräkt. Kring ett textilfynd från vikingatiden|publikasjon=TOR : meddelanden från Institutionen för nordisk fornkunskap vid Uppsala universitet|dato=1968|forfattere=Pettersson, Kerstin|bind=XII|sider=174–190}}</ref>

== Anvendelse ==
Ettersom man ikke trenger å kutte av tråden før man begynner arbeidet, kan snorene bli svært lange, og kan ha vært brukt i flere sammenhenger der man trengte en solid snor. I Norge har lisser knyttet med snorgaffel blant annet vært brukt som slitesnor nederst på [[Stakk (klesplagg)|kvinnestakker]], og brukes fortsatt på enkelte bunader.<ref>{{Kilde www|url=https://husflidenhamar.no/tilbehor/serk-og-understakk/|tittel=Serk og understakk|besøksdato=2022-05-15|språk=nb-NO|verk=Husfliden Hamar}}</ref> I utgravningen på Gotland har rekonstruksjonen vist at snorene kan ha vært brukt til å henge nøkler og redskaper i beltet på kvinnedrakten. Lisser kan også brukes til andre formål, som håndklehemper og klessnorer. Materialet i disse snorene er hovedsakelig ull og bomull. I USA og England skal smale lisser av finere tråd, som silke, ha vært gitt som kjærestegave og brukt som brille- og klokkekjede.<ref>Ashley (1960), sitert i Lye (1975), s. 8</ref> Det finnes også eksempler på at lisser laget med snorgaffel er sydd fast som dekorasjon på klesplagg.<ref name=":0" /><gallery class="center" caption="Ulike former for snorgafler og forløpere">
Arkéos tricotins.JPG|Antatte snortvinningsredskaper. I museet Arkéos, Frankrike
Lucet in the Norwegian museum Anno Musea i Nord-Østerdalen.jpg|Snorgaffel av tre, l=12,2 cm; b=3,5 cm
Lucet Norsk Folkemuseum 01.jpg|Snorgaffel i Norsk folkemuseum. Materiale og mål ikke oppgitt
Lucet Norsk Folkemuseum 02.jpg|Snorgaffel av mahogni. l=12; b=4,5
Lucets in the Norwegian museum Anno Musea i Nord-Østerdalen.jpg|To snorgafler av tre. Øverst: l=19,8, b=4; nederst: l=12,5, b=4,7
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.lrcrafts.it/lucet-cordmaking-history/ Snorgaffelens historie]
* {{Kilde artikkel|tittel=How to Lucet|url=https://www.youtube.com/watch?v=kh3l85F9LAE|språk=nb-NO|besøksdato=2022-05-11}} Kort YouTube-film med demonstrasjon av snorgaffel
* {{Kilde www|url=https://halldorviking.wordpress.com/2012/11/04/lucets-and-lucetting/|tittel=lucets and lucetting|besøksdato=2022-05-15|dato=2012-11-04|fornavn=Halldor|etternavn=Magnusson|språk=en|verk=Halldor the Viking|kommentar=Blogg med fyldig omtale og kildehenvisninger}}
{{gode nye}}
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Brukskunst]]
[[Kategori:Tekstilfag]]