Redigerer Snarum stavkirke

{{infoboks kirke
| kategori = Snarum stavkirke
}}
'''Snarum stavkirke''' (''Snarheims kirkja'') sto i bygden [[Snarum]] i [[Modum]], nærmere bestemt på grunn utskilt fra Prestegården ([[gnr]]. 159). Kirken nevnes først i [[Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77|Povel Huitfeldts Stiftsbok]] fra cirka [[1575]], siden diplomet merket ''DN VII brev 465''<ref name="DN VII b. 465"/> av [[10. februar]] [[1466]] trolig er falskt.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Det er kjent at kirken i [[1590-årene]] bare holdt tjeneste hver fjerde søndag. Videre omtaler [[Jens Nilssøn]] i 1595 soknet som [[Kirke#Annekskirker|anneks]] til Modum, altså [[Heggen kirke]] som ligger rett ved den enorme [[Vikersundbakken|skiflyvningsbakken i Vikersund]].<ref name="JN 350–351"/>

Stavkirken ble ombygd til [[korskirke]] i [[1663]], men revet i [[1702]] og avløst av ei [[lafteverk|laftet]] tømmerkirke på samme tuften.<ref name="Christie & Christie (2012) Snarum kirke"/> Tømmerkirken var ei korskirke og ble i sin tur avløst i [[1869]] av en ny [[langkirke]] med [[vesttårn]].<ref name="Christie & Christie (2012) Snarum kirke"/> Nye [[Snarum kirke]] ble reist av [[teglstein|rød teglstein]] og på en ny plass inntil kirkegårdsmuren.<ref name="Christie & Christie (2012) Snarum kirke"/>

== Historikk ==
Det er usikkert når stavkirken ble reist. Svært lite er kjent om kirken fra før 1600-tallet, annet enn det som nevnes i innledningen. To bevarte ornamentale portalplanker fra kirken er bevart og dateres til tiden før år [[1300]] av professor [[Lorentz Dietrichson]], men han presiserer at han ikke vet hvor lenge før de ble laget.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Om portalen var primær eller sekundær er heller ikke kjent, så man kan ikke uten videre hevde at kirken var like gammel. 

Ifølge stavkirkes regnskaper for tidsrommet 1620–1624 fikk kirken oppført et «nytt tårn med spir av jern» et av disse årene.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Vinduene satt under taket på svalgangen, som hadde [[ark (tak)|arkoppbygg]] for å gi mer lys til vinduene. Dette ble reparert med blant annet ny sval i 1639.<ref name="Christie & Christie (2012) Vinduer"/> Stavkirken ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Veggene i skipet og koret var imidlertid gjort av stavverk og stavveggene besto av hogde veggplanker som har stått på svill, med stolper i hjørnene. For 1669 er det notert at det ble lagt inn ny svill under sanghuset (koret).<ref name="Christie & Christie (2012) Vegger"/> Dessuten ble en lekkasje i skilleveggen mellom skipet og koret utbedret.<ref name="Christie & Christie (2012) Vegger"/> En befaring ved kirken i tidsrommet 1673–1675 bekrefter at den var en stavkirke, «hvis svaler særlig nævnes».<ref name="Dietrichson (1892)"/> Etter en besiktigelse i 1688–1689 nevnes det at kirken hadde svalganger rundt (utenfor) og at det til kirken da var «tvende vinger», altså tilført korsarmer.<ref name="Dietrichson (1892)"/> Likeledes sier besiktigelsen at kirken var «indeni temmeligen malit oc stafferet».<ref name="Dietrichson (1892)"/> Besiktigelsen sier videre at tårnet, som satt på en [[takrytter]] over [[kirkeskip|skipet]] og hadde høy hjelm, var i måtelig stand.<ref name="Dietrichson (1892)"/>

Ny [[støpul]] for klokkene ble oppført på kirkegården i 1699, fordi hjelmen over takrytteren var blitt så skrøpelig at klokkene måtte flyttes.<ref name="Christie & Christie (2012) Bygninger"/> Ifølge ei inventarliste fea 1574–1577 fantes det én klokke og én håndklokke ved kirken, men begge er tapt.<ref name="Christie & Christie (2012) Klokker"/> Inventarlister fra 1629 og 1664 nevner to håndklokker, men også disse er tapt.<ref name="Christie & Christie (2012) Klokker"/>

Det er ukjent hvor mange portaler kirken har hatt, men man må regne med at den minst hadde vestportal. Den eneste dokumentasjonen man har om portaler stammer fra regnskapene i 1619, hvor det heter at det ble anskaffet en stor stokkelass til kirkedøren.<ref name="Christie & Christie (2012) Portal"/>

Stavkirken blir avløst av en laftet tømmerkirke i 1702. Den reises med tilsvarende grunnplan og på samme grunnmur som stavkirken, som altså må være revet før byggingen av ny kirke tok til. Tømmerkirken får stå til i 1869, da nye Snarum kirke sto klar på en plass rett sør for gamlekirken og tett inntil kirkegårdsmuren. Den gamle tømmerkirken rives.

== Bevart etter stavkirken ==
En portal fra stavkirken er bevart. Da stavkirken ble revet ble portalen plassert ved inngangen til [[våpenhus]]et på den nye tømmerkirken fra 1702. [[Fortidsminneforeningen]] ber i et brev fra 1891 til presten ved Snarum kirke om at «de gamle Dørstolper med Udskjæringer, som findes ved Indgangen til Kirkens Vaabenhus» blir sendt inn til [[Universitetets Oldsaksamling]] i [[Oslo]].<ref name="Christie & Christie (2012) Portal"/> I svarbrevet fra presten heter det «... Snarum gamle kirke har en gammel Kirkedør med de almindelige svære Laase og Ring og i den ellers høist tarvelige Vestibule («Kirkesvala») stolpeværk, hvori de almindelige Arabesker, der ellers her ser ud til at være slet udskaarne . . .».<ref name="Christie & Christie (2012) Portal"/> Dietrichson daterte arbeidene på portalplankene til før år 1300, men kunne ikke si noe om hvor lenge før det ble gjort.<ref name="Dietrichson (1892)"/> [[Roar Hauglid]] sier at i portalplankene henger det ennå noe igjen av «sognestilen».<ref name="Hauglid (1973) s197"/> Dietrichson kaller det «den sogn-valdreske type».<ref name="Dietrichson (1892)"/> Plankene har tydelig [[palmett]]frisen nederst og noe av blomsterornamentikken er i behold, men dyreornamentikken er borte og kun dragehodene neders danner fremdeles utgangspunktet for rankene.<ref name="Hauglid (1973) s197"/> 

Ved [[Drammens museum]] er det bevart en [[døpefont]] i [[renessansestil]]  fra stavkirken (nr. 3008 i museets system). Snekkerarbeidet er 8-sidet og kummen bæres av en dreiet midtsøyle og støttes av fire sveifede knekter og fire stående figurer. Også sokkelen er 8-sidet. Døpefonten er {{nowrap|91 cm}} høy og {{nowrap|79 x 79 cm}} bred, og den er sterkt restaurert. Fra stavkirken er også bevart en [[katekismetavle]] fra 1598.<ref name=Katekisme />

== Se også ==
* [[Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie & Christie (2012) Bygninger">Christie & Christie (2012), ''Bygninger knyttet til kirkegården''</ref>

<ref name="Christie & Christie (2012) Klokker">Christie & Christie (2012), ''Klokker''</ref>

<ref name="Christie & Christie (2012) Portal">Christie & Christie (2012), ''Portal''</ref>

<ref name="Christie & Christie (2012) Snarum kirke">Christie & Christie (2012) ''Snarum kirke''</ref>

<ref name="Christie & Christie (2012) Vegger">Christie & Christie (2012) ''Vegger''</ref>

<ref name="Christie & Christie (2012) Vinduer">Christie & Christie (2012) ''Vinduer''</ref>

<ref name="Dietrichson (1892)">{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1892 | tittel = De norske stavkirker | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008 | side = 451 }}</ref>

<ref name="DN VII b. 465">DN VII, brev 465 av 10. februar 1466</ref>

<ref name="Hauglid (1973) s197">Roar Hauglid (1973), s. 197</ref>

<ref name="JN 350–351">Jens Nilssøn s. 350–351</ref>

<ref name=Katekisme>Denne ble utstilt på Drammens museum i 2017, men ifølge «Norges kirker» henger den til vanlig på korets nordvegg i [[Snarum kirke|dagens kirke]].</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde www|forfatter=Christie, Sigrid Marie og Christie, Håkon|tittel=Snarum kirke|url=https://norgeskirker.no/wiki/Snarum_kirke|verk=Norges kirker|utgiver=[[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]|dato=mai 2012|besøksdato=2023-03-02|url-status=yes|arkiv-dato=2023-01-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230109142940/https://norgeskirker.no/wiki/Snarum_kirke}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= [[Dietrichson, Lorentz]] | redaktør= | utgivelsesår= 1892 | artikkel= | tittel= De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie | bind= | utgave= | utgivelsessted= Kristiania | forlag= Cammermeyer | side=451 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008?searchText=snarum&page=476}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1869 | tittel = Diplomatarium Norvegicum | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102824014 | side = }}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Hauglid, Roar | redaktør=  | utgivelsesår= 1973 | artikkel= | tittel= Norske stavkirker &ndash; Dekor og utstyr | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=  Dreyer | side= 187 og 196 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031908152}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Nilssøn, Jens | redaktør= Yngvar Nielsen |utgivelsesår = 1981 | tittel = Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597 | forlag = Carl Zakariasson | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101408066 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|85503-1}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Revne stavkirker i Norge]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Buskerud]]
[[Kategori:Kulturminner i Modum]]