Redigerer Snøugle

{{Taksoboks
| bilde=Bubo scandiacus (Linnaeus, 1758) Male.jpg
| bildetekst= Snøugle (hann), ''Bubo scandiacus''
| norsknavn= snøugle<ref name="adb_taxon_4614" /><br />polarugle
| vitenskapsnavn=''Bubo scandiacus''
| synonymer = ''Nyctea scandiaca'', <br />''Strix scandiaca'' <small>Linnaeus, 1758</small>
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}<br />[[BirdLife International]] (2021)<ref name="BirdLife International (2021)"/>
| rødlistestatusno={{Rødliste|CR|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="adb rano" /></small>
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Ugler]]
| familia = [[Uglefamilien]]
| genus = [[Hubroer]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]], åpen [[tundra]] og [[fjell]]områder over [[tregrense]]n
| utbredelse = [[Holarktis]], [[sirkumpolar]]
| kart = BuboScandiacusIUCN.svg
| karttekst =Grønn = hekkeområder<br />Blå = overvintringsområder
}}
'''Snøugle''' (''Bubo scandiacus'') er en [[monotypisk]] [[rovfugl]] i slekten ''[[Bubo]]'' og inngår i gruppen [[ørneugler]] (Bubonini) i [[uglefamilien]] (Strigidae). Arten har [[sirkumpolar]] utbredelse i [[Holarktis]]. Den utgjør en typisk [[sekundærkonsument]] i [[næringskjede]]n. Arten [[hekking|hekker]] i [[Norge]], men er sjelden. Lokalt  i Norge er arten også kjent som blant annet «kvitørn» og «lemengris».

Internasjonalt var arten ifølge [[IUCNs rødliste]] regnet som [[livskraftig]] fram til og med 2016,<ref name="BirdLife International (2021)"/> men deretter ble trusselbildet skalert opp til [[sårbar]] fra og med 2017.<ref name="BirdLife International (2021)"/> Arten står oppført som [[kritisk truet]] på [[Norsk rødliste for arter]] 2021.<ref name="adb rano" /> I tillegg er den oppført på [[CITES|CITES liste II]].<ref name="Holt ''et al.'' (2016)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Búho nival (Bubo scandiacus), Arcos de la Frontera, Cádiz, España, 2015-12-08, DD 03.JPG|thumb|left|Snøugle (hann).]]
Snøugla var tidligere plassert i den monotypisk slekten ''Nyctea'', hovedsakelig på grunn av skallens [[Morfologi (biologi)|morfologi]], men nyere studier har indikert at denne uglen hører hjemme blant [[hubroer|hubroene]] i slekten ''[[Bubo]]''.<ref name="Wink & Heidrich (2000)"/>

== Beskrivelse ==
[[Fil:A Snowy Owl in Flight David Hemmings.jpg|miniatyr|venstre|Snøugle (hunn) i flukt]]
Snøugla er en av de største uglene. Fullvoksne fugler måler omkring {{nowrap|55–70 cm}} og veier typisk {{nowrap|700–2 950 g}}, avhengig av kjønn. Hunnene ({{nowrap|60–70 cm}}, {{nowrap|780–2 950 g}}) blir større enn hannene ({{nowrap|55–64 cm}}, {{nowrap|700–2 500 g}}).<ref name="Holt ''et al.'' (2016)"/>

Hannen har nærmest helt hvit [[fjærdrakt]] med sparsomme svarte flekker på hode og ryggsiden. Befjæringen dekker også [[tars]]en, føtter og tær. Hunnens fjærdrakt er hvit med betydelig mer mønstring enn hannens. Flekkmønsteret er mer mørkebrunt. Hun er helt hvit bare øverst på brystet, i nakken, og i fjeset. Flekkene er avlange, ligger horisontalt og gir drakten et spraglete utseende som gir fuglen god kamuflasje når den ligger blant framskutte steiner på bakken.<ref name="Holt ''et al.'' (2020)"/>

Ungfuglene har kraftigere flekker enn de voksne fuglene, og kan være nesten helt brune. Når de klekkes er ungene dekket av hvit dun, som blir gråere etter noen dager.<ref name="Holt ''et al.'' (2020)"/>

Klørne er krumme, 25&ndash;35&nbsp;mm lange, og er nesten skjult av fjær. Nebbet er smalt og krumt, og omtrent dekket av fjær. Fargen på nebbet er svart.  

Fjærene ytterst i vingen har en ujevn ytterkant. Oversiden av vingene har en hårlignende mikrostruktur. Den reduserer støyen fra luften når luften passerer over vingen. Dette gjør at snøugla kan fly svært stille, for menneskeøret praktisk talt lydløst.

Øynene er store og gule. Det ytre øret er lite utviklet og vanligvis dekket av fjær, men som alle ugler har den svært god hørsel og kan lokalisere byttedyr som er skjult av snø eller vegetasjon kun ved hjelp av den.

Snøugla er stort sett stille, men har en revirsang  som kan beskrives som er et kort, dumpt og litt stønnende «hooh», og som blir gjentatt med noen sekunders mellomrom. Revirsangen kan høres opp til 10 km unna. Snøugla har også en varsellyd. Hannens varsellyd er et bjeffende «kræk-kræk-kræk», hunnens er grovere og høyere i tonen. Et gjennomtrengende og fløytende skrik «siiuue» brukes av både hunnen og de tiggende ungene.

Den eldste viltlevende snøugla som er registrert ble cirka 10&nbsp;år gammel, den eldste i fangenskap ble 28&nbsp;år.

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn på artene følger [[Artsdatabanken]].<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)"/>
{{Tre}}
* [[ugler|Strigiformes]], ugler
** [[uglefamilien|Strigidae]], uglefamilien 
*** [[Striginae]], (egentlige ugler)
**** [[Bubonini]], (ørneugler)
***** ''[[hubroer|Bubo]]'', hubroer
****** ''B. scandiacus'', [[snøugle]] (monotypisk)
****** ''B. virginianus'', [[amerikahubro]]
****** ''B. magellanicus'', [[chilehubro]]
****** ''B. bengalensis'', [[bengalhubro]]
****** ''B. cinerascens'', [[sahelhubro]]
****** ''B. africanus'', [[flekkhubro]]
****** ''B. milesi'', [[wadihubro]]
****** ''B. capensis'', [[kopjehubro]]
****** ''B. ascalaphus'', [[ørkenhubro]]
****** ''B. bubo'', [[hubro]]
***** ''[[Scotopelia]]'', (flodugler)
***** ''[[Ketupa]]'', (fiskeugler)

== Utbredelse ==
Fordi snøugla beveger seg over store områder har det vært vanskelig å tallfeste bestanden, men den regnes som sjelden. De største [[populasjon]]ene befinner seg trolig i [[Sibir]] og [[Alaska]]. I 2013 esitmerte Partners in Flight Science Committee totalbestanden til omkring {{nowrap|200 000}} individer.<ref name="Partners in Flight Science Committee (2013)"/> Noen år senere hevdet [[BirdLife International]] at totalbestanden trolig lå omkring 100,000–500,000<ref name="BirdLife International (2017)"/>. Nå tror imidlertid forskerne at arten er vesentlig mer sparsomt distribuert, og at delbestandene trolig klumper seg rundt næringsressursene. Et nytt estimat anslår at totalbestanden teller omkring {{nowrap|14 000}} par eller cirka {{nowrap|28 000}} individer, noe som er betydelig mindre enn tidligere antatt. Det har ført til at arten nylig har blitt skalert opp til sårbar på IUCNs rødliste.<ref name="BirdLife International (2021)"/><ref name="BirdLife International (2018)"/><ref name="Holt ''et al.'' (2018)"/>

Bestandene varierer trolig i takt med den viktigste byttedyrbestanden, [[lemen]]. Dette gjelder spesielt i Norden, der man kan oppleve en «invasjon» av russiske snøugler i gode lemenår. I et godt lemenår kan hekkebestanden i [[Skandinavia]] ligge omkring {{nowrap|40–55 par/100 km²}}, men kanskje kun {{nowrap|15 par/100 km²}} i det neste.<ref name="Holt ''et al.'' (2016)"/> Siste hekking i [[Sør-Norge]] fant trolig sted i 1979, mens den fortsatt hekker spredt i [[Nord-Norge]], spesielt i [[Finnmark]] (der den også kan hekke langs kysten).

Det antas at det hekker opp mot {{nowrap|1 000 par}} i [[Russland]], i [[Nord-Amerika]] noen flere. På [[Shetland]] hekker ikke arten lenger, mens den hekker svært sjelden på [[Island]]. Ingen ting er kjent om den nordasiatiske populasjonen.
Den er knyttet til åpne, treløse områder i fjellet og på tundraen, gjerne i nærheten av næringsrike våtmarksområder i mosaikk med moreneavsetninger. Fennoskandia har en felles bestand med Russland, og satellitt-telemetridata har vist at uglene vandrer til og fra Russland gjennom året og mellom år (Jacobsen et al. 2014). Kolahalvøya har også vist seg å være et viktig overvintringsområde for snøuglene (Øien et al. 2018). Snøugla er en nomadisk art som ikke hekker årlig i Norge. Siden 1974 har det i all hovedsak vært dokumenterte hekkinger bare i Nord-Norge. Arten er avhengig av svært gode smågnagerbestander, spesielt lemen, for å gå til hekking. Forekomst i Norge betinger derfor bestandstopper for smågnagere. DNA-studier tyder på at alle snøugler i Arktis utgjør en felles bestand med fri utveksling av gen-materiale (Marthinsen et al. 2008).

== Atferd ==
Snøugla trives best i åpne områder opp til et par hundre meter over havet. Enkelte steder, spesielt i Norge, kan den også hekke i åpne fjellområder opp til omtrent 1000&nbsp;meter over havet. I motsetning til de fleste andre ugleartene er snøugla dagaktiv. Egentlig er den mest aktiv i grålysningen og i skumringen, men den lever i arktiske strøk der det er lyst døgnet rundt i sommermånedene og har måttet tilpasse seg disse forholdene. 

Snøugla beveger seg over store områder i arktiske strøk. Den har ingen faste trekkruter, men befinner seg der hvor det er best tilgang på mat. Den vandrer ikke bare i forbindelse med hekkingen, men kan leve et nomadeliv hele året. Normalt vandrer den i øst&ndash;vestretning, men i år med liten lemenbestand kan den også trekke sørover. Da kan den bevege seg over store avstander på jakt etter mat. Det er spesielt ungfuglene som trekker langt, og de som trekker lengst sørover i [[Europa]] kommer så langt syd som til Danmark, Shetlandsøyene og Hebridene. I&nbsp;Amerika er snøugla sjelden sør for Canada, men enkelte streiffugler har blitt observert i Texas og Florida. I Asia har snøugla blitt observert så langt sør som i Kina.

Når snøen går om våren har snøugla en tendens til å oppholde seg på de siste snødekte områdene så lenge som mulig. Det er usikkert om det er på grunn av at den lyse fargen gir best kamuflasje mot snøen, eller om det er fordi den foretrekker å være på de kjøligste stedene. I varmt vær regulerer den kroppstemperaturen gjennom åndedrettet, eller ved hjelp av vingene. Et tykt dunlag dekket med fjær over hele kroppen, også på beina, gir snøugla en god varmeisolering. Den opprettholder en kroppstemperatur på&nbsp;38&ndash;40°C selv når lufttemperaturen kommer ned mot&nbsp;-50°C. I sterk vind hender det likevel at den søker ly bak en stein eller en snøskavl.

Snøugla lever alene utenom hekketiden. Den er sky, og vanskelig å komme innpå. Når den er på gjesteopptreden langt syd for hekkeområdene er den mindre sky enn nordpå, der den kan lette på flere hundre meters avstand hvis man prøver å nærme seg. Ungenes forsvarsmekanisme ved rovdyrangrep er å spille døde, stivne og se ut som at de har vært døde lenge. Dette er et forsvar mot reven, som foretrekker levende bytte. Snøugla kan være svært aggressiv hvis den må forsvare redet.

Voksne snøugler har få naturlige fiender, men kan bli tatt av [[fjellrev]], [[rødrev]] og [[ulv]]. Reirene plyndres også av [[måker]], som er ute etter både egg og kyllinger. Den største trusselen kommer imidlertid trolig fra matmangel og kollisjoner med menneskeskapte objekter.<ref name="Holt ''et al.'' (2016)"/>

=== Ernæring ===
Snøugla er et rovdyr. Den spiser helst [[lemen]]. Når det er mangel på lemen kan den også ta andre [[gnagere]] som [[fjellmarkmus]], [[markmus]], og [[harer|hare]]. Den spiser også [[fisk]], og forskjellige fuglearter som for eksempel [[ryper|rype]]. I hekkesesongen kan den ta egg fra andre fuglearter, blant annet svaner. I nødsfall spiser den også åtsler. En voksen fugl trenger tre&ndash;fire lemen per dag for å dekke matbehovet. Dette tilsvarer sju&ndash;tolv mus. Ved god tilgang på mat kan den spise mye mer, i løpet av en enkelt dag er den i stand til å spise inntil ti&ndash;tolv lemen, og i løpet av et år kan en snøugle sette til livs {{nowrap|1 600}} lemen. 

Selv om snøugla er dagaktiv og jakter mest i dagslys kan den også jakte om natta. For det meste jakter den ved å sitte på en topp hvor det er god utsikt og speide etter byttedyr, men den kan også se etter bytter når den flyr lavt over terrenget. Den er nesten helt lydløs i flukten, selv vingeslagene lager svært lite lyd. Når den har fått øye på et bytte kan den fange det på bakken, ta det i lufta, eller snappe det opp fra vannflaten. Der bakken er dekket av snø eller tett vegetasjon bruker snøugla [[hørsel]]en til å lokalisere byttedyret før den stuper ned og graver det fram. 

Snøugla har ikke tenner, små bytter slukes hele. Større byttedyr fraktes vekk og rives opp i mindre deler som slukes enkeltvis. Den har sterk magesyre som bryter ned byttet, men rask fordøyelse så den rekker ikke å fordøye bein, hår og fjær. Av dette danner den harde kuler &ndash; gulpeboller &ndash; som den gulper opp igjen og spytter ut. Ungene fores med kjøttstykker som er fri for bein og fjær.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:SnowyOwl2.jpg|thumb|right|Snøugle hunn med unge]]
Hekkeplassene ligger gjerne elevert i områder med myr og vassdrag og gode utsiktspunkter, ofte med nærhet til moreneavsetninger. Redet består som oftest av en liten fordypning i bakken.

Snøugla blir kjønnsmoden i 2-årsalderen. Den lever normalt i et monogamt parforhold hele livet. Hekkingen, som varer fra mai til september, foregår på [[tundra]]en eller i vidstrakte og småkuperte fjellområder over tregrensa. Snøugla bygger ikke reir, men graver en liten grop i bakken som den legger eggene i. Eggene blir lagt i mai&ndash;juni. De legges over en periode på to&ndash;tre uker, og det blir derfor stor forskjell mellom ungene i ett og samme kull. 

Snøugla er svært spesialisert, og hekker bare der hvor det er god tilgang på lemen. Normalt legger hunnen 5&ndash;8 egg, men antallet avhenger av hvor god tilgang det er på mat. I år med mange smågnagere kan hun legge opptil 12&nbsp;egg, men i år med lite lemen kan snøugla helt la være å legge egg. Det er bare hunnen som ruger ut eggene og mater ungene. Hannens oppgaver er å skaffe maten, og å holde vakt mot rovdyr. Hvis egg eller unger står i fare for å bli angrepet viser begge foreldrene seg som fryktløse forsvarere, og forsvarer reiret selv mot så store rovdyr som ulv. Eggene klekkes etter en rugetid på 30&ndash;35&nbsp;dager. Ungene beveger seg utenfor reiret så snart de kan gå når de er 12&ndash;20&nbsp;dager. De lærer å fly når de er cirka 35&nbsp;dager gamle. Deretter trenger de et par ukers trening før de blir gode flygere. Snøugla tar seg av ungene til de er omtrent 10&nbsp;uker gamle.

== Bestandsutvikling i Norge ==
=== Fredning ===
Snøugla ble [[fredning|fredet]] i 1965 i Norge. På ''Norsk rødliste for arter 2021'' er den oppført som ''kritisk truet''.<ref name="adb rano" /> En av de største truslene mot snøugla er [[faunakriminalitet]]. Fordi det har vært mulig å selge [[utstoppe]]de snøugler til høye priser har det vært utstrakt [[ulovlig jakt]] på arten, og snøugla har var nær ved å bli utryddet i Europa. I Alaska er det fortsatt tillatt å skyte ubegrenset med snøugler, forutsatt at de skal brukes til å lage mat eller klær av, felling for salg er derimot ikke tillatt.

=== Rødlistevurdering ===
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til færre enn 200 individer i de foregående årene, og med store variasjoner mellom år. Bestandsestimatet tilsier både rødlistekategori sterkt truet EN og kritisk truet CR etter kriteriet D1 (antall produksjonsdyktige individer). 

Snøugla har et [[nomadisk levesett]], der individer som hekker i Norge ser ut til å kunne rekrutteres fra store deler av det nordlige Russland. Derfor kan vi forvente reetableringer, så lenge den globale bestanden opprettholdes og det fortsetter med årvisse masseforekomster av smågnagere i våre fjellområder. I gjennomsnitt er årlig antall reproduktive individer i Norge færre enn 50, og arten kvalifiserer dermed til rødlistekategorien ''kritisk truet'' (CR) etter kriteriet D1 (antall produksjonsdyktige individer).

'''Påvirkninger:''' Jacobsen, Øien, Solheim & Aarvak (2014) gjennomgår trusselfaktorer for snøugla i rapporten som er tenkt å kunne være et faggrunnlag for en framtidig handlingsplan for arten.<ref name="Jacobsen, Øien, Solheim & Aarvak (2014)"/> Følgene faktorer er diskutert; næringssvikt, klimaendringer og ugunstige værforhold, tekniske inngrep og forstyrrelser, predasjon og parasitter, menneskelig etterstrebelse (inklusive bifangst) og miljøgifter.<ref name="adb rano" />

'''Konklusjon:''' Snøugle (''B. scandiacus'') vurderes i 2021 til rødlistekategori kritisk truet CR, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet «få reproduksjonsdyktige individ».<ref name="adb rano" />

== Litteratur ==
* ''Verdens dyreliv''. Damm forlag, 2002. ISBN 82-496-0037-1
* Jacobsen, Karl-Otto. ''Snøugle (Bubo scandiacus) i Norge : hekkeforekomster i perioden 1968-2005''. NINA, 2005. (NINA rapport ; 84). [http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/84.pdf pdf-versjon]
* Steen, Adolf. ''Snøugla i samisk tro og tradisjon''. 16 sider. Kristiansand 1959.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_4614">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/4614 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2022-02-14 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2022-02-14}}</ref>

<ref name="adb rano">{{Kilde www | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28799 | tittel = Fugler. Vurdering av snøugle ''Bubo scandiacus'' for Norge | besøksdato = 2023-03-27 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H | dato = 2021-11-24 | verk = Norsk rødliste for arter 2021 | utgiver = ''Artsdatabanken'' | url-tilgang = åpen}}</ref>

<ref name="BirdLife International (2017)">BirdLife International (2017) Species factsheet: ''Bubo scandiacus''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 15/09/2017</ref>

<ref name="BirdLife International (2018)">BirdLife International (2018) Species factsheet: ''Bubo scandiacus''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 15/01/2018.</ref>

<ref name="BirdLife International (2021)">BirdLife International. 2021. ''Bubo scandiacus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22689055A205475036. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22689055A205475036.en. Accessed on 30 April 2025.</ref>

<ref name="Holt ''et al.'' (2016)">Holt, D.W., Berkley, R., Deppe, C., Enríquez Rocha, P., Petersen, J.L., Rangel Salazar, J.L., Segars, K.P., Wood, K.L. & Garcia, E.F.J. (2016). [http://www.hbw.com/node/55027 Snowy Owl (''Bubo scandiacus'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Holt ''et al.'' (2018)">Holt, D.W., Berkley, R., Deppe, C., Enríquez Rocha, P., Petersen, J.L., Rangel Salazar, J.L., Segars, K.P., Wood, K.L., Garcia, E.F.J., Marks, J.S. & Sharpe, C.J. (2018). Snowy Owl (''Bubo scandiacus''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/55027 on 15 January 2018).</ref>

<ref name="Holt ''et al.'' (2020)">Holt, D. W., Matt D. Larson, N. E. Smith, D. L. Evans, and D. F. Parmelee (2020). Snowy Owl (Bubo scandiacus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.snoowl1.01</ref>

<ref name="Jacobsen, Øien, Solheim & Aarvak (2014)">Jacobsen, K.-O., Øien, I.J., Solheim, R. & Aarvak, T. (2014). Kunnskapsstatus og trusselfaktorer for snøugle ''Bubo scandiacus'' i Norge. ''NINA Rapport 727'': 69 sider. https://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/rapport/2014/727.pdf</ref>

<ref name="Partners in Flight Science Committee (2013)">Partners in Flight Science Committee (2013) Population Estimates Database, version 2013. Available at http://pif.birdconservancy.org/PopEstimates {{Wayback|url=http://pif.birdconservancy.org/PopEstimates |date=20180117131124 }}.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>

<ref name="Wink & Heidrich (2000)">Wink, M. & Heidrich, P. (2000) Molecular systematics of owls (Strigiformes) based on DNA-sequences of the mitochondrial cytochrome b gene. Pp. 819–828 in: Chancellor, R.D. & Meyburg, B.U. eds. (2000). Raptors at Risk. Proceedings of the V World Conference on Birds of Prey and Owls, Midrand, Johannesburg, 4–11 August 1998. WWGBP & Hancock House, Berlin & Blaine, Washington.</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Owls (Strigidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.strigi1.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.nina.no/?io=1001404 Norsk institutt for naturforskning]
* [https://web.archive.org/web/20060108160255/http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2919.aspx Miljøstatus i Norge], rødlista
* [https://web.archive.org/web/20050419141351/http://www.sofnet.org/index.asp?lev=341&typ=1 Sveriges Ornitologiska Förening, I fokus - fjälluggla] {{Språkikon|svensk}}
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Nyctea_scandiaca.html Animal Diversity Web, Nyctea scandiaca] {{Språkikon|engelsk}}
* [http://www.owlpages.com/index.php The Owl Pages] {{Språkikon|engelsk}}
* [http://www.hww.ca/hww2.asp?id=76&cid=7 Hinterland Who's Who, Bird Fact Sheets, Snowy Owl] {{Språkikon|engelsk}}
* [http://library.thinkquest.org/3500/snowy_owl.html Thinkquest, Arctic Animals, Snowy Owl] {{Språkikon|engelsk}}
* [http://www.owling.com/Snowy_nh.htm Owling.com, Snowy Owl Biology] {{Språkikon|engelsk}}

{{Anbefalt}}

{{Hubroer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ugler]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]