Redigerer
Snøskuter
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Snowmobile.jpg|mini|Snøskuter]] [[Fil:Mountain scootering Finnmark.jpg|mini|Fritidskjøring med snøskuter i [[Alta]].]] [[Fil:TTM-1901-40 snowmobile during the "Armiya 2020" exhibition (front view).jpg|mini|[[Russland|Russisk]] snøskuter med oppvarmet hytte.]] '''Snøskuter''' (muligens fra [[Norrønt (språk)|norrønt]] ''skúta'', via [[skute]]), også skrevet '''snøscooter''' (fra engelsk ''snow scooter''), er et [[beltekjøretøy]] styrt med frontmonterte [[ski (redskap)|ski]]. '''Beltemotorsykkel''' er den norske [[førerkort]]definisjonen på snøskuter. Snøskutere har som regel en [[forbrenningsmotor]] koblet til ett eller to belter av [[kevlar]]armert komposit[[gummi]] med [[Kam (mekanikk)|kammer]]. Noen eldre modeller kan ha to belter og en ski. Ett belte og to ski er mest vanlig i dag, men det finnes også modeller med to ski og to belter. Man fikk også snøskuter med én ski og ett belte, disse blir kalt ''snowhawk'' (engelsk for «snøhauk»). Snøskutere er konstruert for å brukes på [[is]]{{trenger referanse}} eller [[snø]]. Snøskutere tar seg frem nærmest over alt, og har derfor normalt ikke behov for vei eller preparerte løyper. == Historie == [[Dampslede]]n og ''snowmobile''<ref>[https://www.motorious.com/articles/features-3/ford-model-t-snowmobiles/] [[Henry Ford|Henry Fords]] ''snowmobile''</ref> var forløpere til snøskuteren. Vinterveien mellom [[Alta]] og [[Karasjok]] gjorde det mulig å opprette en ''snowmobile''-rute. I februar/mars 1951 åpnet [[Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap|FFR]] en rute mellom Alta og [[Kautokeino]], og i 1951 åpnet flere ruter i indre [[Finnmark]].<ref>[https://digitaltmuseum.no/011013379942/snowmobile-snobil-med-oppakking-pa-taket-sitter-fast-i-snoen-ved-siden Foto av samekvinner og FFRs ''snowmobile'',] [[Finnmark]] 1958</ref> Ruten Alta-Karasjok gikk onsdag og lørdag, med anløp fjellstuene [[Joatka]] og [[Mollisjok fjellstue|Mollisjok]], og revolusjonerte livet på vidden. Imidlertid brukte ''snowmobilen'' nesten 8 liter [[bensin]] på milen, og FFR fremholdt at ''snowmobile''-rutene måtte vurderes separat fra annen rutebiltrafikk. Dette ignorerte bevilgende myndigheter med høye billettpriser som resultat, og i mars 1955 la ruten Alta-Karasjok ned.<ref>Sofie Stiberg: ''Joatkajavri fjellstue'' (s. 130), ISBN 978-82-303-3048-7</ref> == Produsenter == Det finnes per 2010 fem store snøskuterprodusenter, [[Polaris Industries|Polaris]] (USA), [[Ski-Doo]] (Canada), [[Yamaha]] (Japan / USA), [[Arctic Cat]] (USA), [[Suzuki]] (USA/Japan) og [[Lynx (snøscooter)|Lynx]] (Finland). Lynx er eid av [[Bombardier]], som også eier Ski-Doo. == Ulike typer == [[Fil:Adam Renheim 2016 Snowcross World Championship Jyväskylä.JPG|mini|Konkurransekjøring under [[verdensmesterskapet i skutercross]].]] Det finnes flere typer snøskutere. De vanligste kategoriene er sport/løype-, crossover/hybrid, løssnø- og arbeidsskuter. ;Sports/løype-skutere: Har den vanligste beltelengden på 307–327 cm og 35–38 cm bredde med knaster som vanligvis er 32-44mm høye, men finnes også i 305 cm, 325 cm og 330 cm. Sports/løypeskutere har vanligvis litt forsterkninger i ramme og kraftigere støtdempere for å takle kraftige ujevnheter og hopp. ;Crossover/hybrid-skutere: Har et middels langt belte som vanligvis er ca. 345–665 cm, 38–42 cm brede og med knaster som er fra 32-52mm høye, disse er laget for å kjøres både på, og utenfor løype og er derfor en kombinasjon av løypescoteree og løssnøskutere. ;Løssnøskutere: Har ulike lengder på beltet, men alle har som regel et langt belte oppimot 365 cm og lengre, bredden er det samme som på crossoverskuterne, men knastene er vanligvis 51–65 mm høye for å få bedre tak i snøen utenfor løype. Forstillingen er også litt annerledes enn sport/løype- og crossover/hybrid, det er kortere avstand mellom skiene for å gjøre skuteren mer lettmanøvrert og gjøre det lettere å holde den på en ski. Disse maskinene er ofte bygget med mindre kjølevolum, svakere/lettere ramme og vogn for å minimalisere vekt. En avart av disse er Asult/AC HCR-segmentet av maskiner primært bygget for bakkeløp. Med stivere belter (90 durometer) og bedre, bredere frontfjæring, høykvalitets dempere og forsterkninger på konstruksjonene. ;Arbeidsskutere: Har et bredere belte på rundt 38–60 cm bredde og en lengde tilsvarende løssnøskutere, men med knaster tilsvarende løypeskutere. Dette er for å få mest mulig kontaktflate med snøen og flyte på den for å få gode trekkegenskaper når man sleper tung last. == Motor == Tidligere hadde de fleste snøskutere en [[totaktsmotor|totakts]] [[bensinmotor]] med [[forgasser]]. I senere tid har [[firetaktsmotor|firetaktsmotorer]] med og uten [[turbo]] blitt vanlig hos alle fabrikanter. De totaktsmotorene som fremdeles er i produksjon er med få unntak svært avanserte med [[drivstoffinnsprøytning|innsprøytning]], tenning og sensorteknologi for å begrense forbruk og utslipp. En moderne snøskuter er underlagt svært strenge støy- og utslippskrav, og det brukes store ressurser for å etterkomme disse samtlige nye maskiner ligger under 70 [[desibel|dB]]. De bygges i lette materialer som [[aluminium]], [[magnesium]], [[karbonfiber]] og andre komposittmaterialer. Dette gir en moderne snøskuter svært liten egenvekt, høy effekt (opp mot 150 [[kilowatt|kW]] standard) og minimal miljøpåvirkning dokumentert i et utall forskningsrapporter fra USA, Canada og Svalbard.{{trenger referanse}} Som for biler og motorsykler er også snøskuteren nå å få med [[elektrisk motor]]. == Sport == Det er flere ulike grener for snøskuter, den med størst oppslutning er [[skutercross]] som tilsvarer [[motocross]] preparerte snøbaner. I Norge organiseres sporten av en egen avdelingsforbund i [[Norges Motorsportforbund]]. Det arrangeres [[Norgesmesterskap|NM]], [[Europamesterskap|EM]] og [[Verdensmesterskap|VM]] i grenen, VM arrangeres av [[Fédération internationale de motocyclisme|Fédération Internationale de Motocyclisme]] (FIM) og ble avholdt første gang i 2004. En annen gren som også organiseres av Norges Motorsportforbund er [[dragracing]]. Dragracing kjøres på snø og is, men kan også kjøres på gress eller asfalt.<ref>{{Kilde www|url=https://nmfsport.no/snoscootersport/|tittel=Snøscootersport – Norges Motorsportforbund|besøksdato=2023-08-07|verk=nmfsport.no}}</ref> Blant kjente norske snøskuter utøvere er [[Malene Trosten Cottew]] og [[Elias Ishoel]]. == Lovlighet == Avhengig av hvilket land man er i kan det være forbudt å kjøre utenfor oppmerkede eller godkjente områder, uten hjelm, uten førerkort, med en uregistrert snøskuter, eller under påvirkning av alkohol eller andre stoffer. Det kan også være regler rundt støy, natur og dyreliv. I noen land kreves [[førerkort]] for å kjøre snøskuter. Eget førerkort for snøskuter kreves for eksempel i Norge og Sverige. I Finland trenger man ikke eget sertifikat for snøskuter dersom man allerede har førerkort på annet kjøretøy (for eksempel bil eller traktor). Dersom man har førerkort for snøskuter utstedt i Norge kan det brukes i Sverige, og omvendt. Det er da en forutsetning at man har vært fast boende i det landet man tok førerkort eller kan dokumentere studieopphold i landet på minst seks måneders varighet i forbindelse med utstedelsen.<ref>[https://www.vegvesen.no/forerkort/har-forerkort/Hva+har+du+lov+a+kjore/Snoscooter+%28klasse+S%29 Klasse S (snøscooter) | Statens vegvesen]</ref> I Norge er kjøring med snøskuter regulert av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-19770610-082.html&emne=om*%20motorferdsel*%20i*%20utmark*&&][[Lovdata]]<span>: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag</span></ref> Denne loven kom i 1978 og ble revidert i 1988. Før loven ble innført, var det fri ferdsel i utmark. Det er åpnet for at kommuner i Norge kan tilrettelegge løypenett for rekreasjonskjøring med snøskuter. Det finnes løyper i Nord- og Sør-Norge. Det er fremdeles strenge føringer i Norge sammenlignet med Sverige, USA, Finland og andre land med tilsvarende forhold. Lov om motorferdsel i utmark gjelder ikke i [[innmark]], privat vei, havis og på Svalbard.{{Tr}} I [[vegtrafikkloven]] omtales snøskuter som beltemotorsykkel. == Påvirkning av vilt == Forskning viser at snøskuter er den formen for motorisert ferdsel som påfører naturmangfold i utmark mest forstyrrelser.<ref>Mirja Lindberget och Anna Skarin [https://www.naturvardsverket.se/Om-Naturvardsverket/Publikationer/ISBN/6600/978-91-620-6622-2/ ''Terrängkörningens påverkan på djurlivet : En litteraturstudie] {{Wayback|url=https://www.naturvardsverket.se/Om-Naturvardsverket/Publikationer/ISBN/6600/978-91-620-6622-2/ |date=20160626033652 }}'', Naturvårdsverkets rapport 6622/2014</ref> Annen forskning tyder på at «Svalbardreinen viste klar unnvikelse fra de nærmeste områdene rundt skuterløypene, noe som medfører et moderat tap av vinterbeiter, og viste lite dynamisk adferdsrespons på store endringer i skutertrafikk».<ref>Tandberg, Anders [http://hdl.handle.net/11250/2403684 Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) og snøskuterløyper : kvantifisering av unnvikelsesadferd i tid og rom]; Masteroppgave NMBU 2016 </ref> I [[Yellowstone nasjonalpark]] og enkelte andre sårbare områder i USA er bruk av snøskuter foretrukket, men underlagt støy- og utslippsbegrensninger, makstak på antall per dag og kun for kjøring i merkede løyper.{{tr}} == Se også == * [[Skute]] * [[Scooter|Skuter]] * [[Halvbeltekjøretøy]] * [[Skutercross|Skutertercross]] * [[Verdensmesterskapet i skutercross]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Snøskutere| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon