Redigerer Smiing

[[Bilde:Blacksmith at work02.jpg|thumb|En øgle formes ved tradisjonell smiing. [[Smed]]en former det varme [[smijern]]et ved å hamre det mot en [[Ambolt (verktøy)|ambolt]].]]
[[Bilde:0 typical smithy in finland.JPG|thumb|Interiør i ei tradisjonell [[smie]] i Finland.]]
[[Bilde:Australian blacksmith.jpg|thumb|[[Smed]] ved en [[esse]].]]
'''Smiing''' (''smi'' fra norrønt ''smíða'', «arbeide i metall»)<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/smi «smi»], ''NAOB''</ref> er prosessen å bearbeide [[metall]] bearbeides slik at [[plastisk deformasjon|endring i form]] (forming og sammenføyning) forårsaket av ytre påvirkning oppstår (plastisk deformasjon). Det innebærer at man flytter om i strukturen av [[atom]]er og [[molekyl]]er i metallstykket. Det finnes to typer av smiing; kaldsmiing (å smi uten å varme opp arbeidsstykket)<ref>[https://naob.no/ordbok/kaldsmi «kaldsmi»], ''NAOB''</ref> og varmsmiing. For sistnevnte blir metallet oppvarmet, vanligvis i en smie. Smidde deler kan variere i vekt fra mindre enn et [[kilogram]] til hundrevis av [[tonn]].<ref name="Degarmo_389">Degarmo (2011), s. 389</ref><ref name="HeavyManufacturing"> [https://web.archive.org/web/20101108062405/http://www.world-nuclear.org/info/inf122_heavy_manufacturing_of_power_plants.html «Heavy Manufacturing of Power Plants»], ''World Nuclear Association'', September 2010. Arkivert fra [http://www.world-nuclear.org/info/inf122_heavy_manufacturing_of_power_plants.html originalen] 8. november 2010</ref> Idag forekommer kaldsmiing hos [[plateslager]]e. Generelt legges metallstykket på et [[sted]] og med hjelp av hammerslag forandrer man materialets indre struktur og dermed oppnår materialet den form smeden vil ha. 

Smiing har blitt utført av [[smed]]er i årtusener; de tradisjonelle produktene var [[Kjøkkenredskap|kjøkkenutstyr]], [[maskin]]vare, [[Håndverktøy|håndverktøy]], [[våpen]] ([[sverd]], [[øks]] og lignende), og [[smykke]]r.

Siden [[den industrielle revolusjon]]en er smidde deler mye brukt i mekanismer og maskiner der en komponent krever [[Fasthetslære|høy styrke]]; slik smiing krever vanligvis ytterligere bearbeiding (som [[maskinering]]) for å oppnå en ferdig del. I dag er smiing en stor verdensomspennende industri.<ref> [https://web.archive.org/web/20180103202047/http://www.steelforge.com/literature/history-of-forgings/ «Forging: The Early Years»], ''All Metals & Forge Group''. 22. januar 2013. Arkivert fra [http://www.steelforge.com/literature/history-of-forgings/ originalen] 3. januar 2018.</ref>

== Metoder for smiing ==
De viktigste teknikkene en smed bruker er gløding, strekking, forstuing, kutting, klyving, bøying, nagling og sveising.<ref> [https://web.archive.org/web/20120712023314/http://members.vol.at/schmiede/feuerzange.htm «Flat fire-tongs ─ animation»], ''Othmar Netzer''. 5. ma 2012. Arkivert fra [http://members.vol.at/schmiede/feuerzange.htm originalen] 12. juli 2012</ref>

* Strekking: For å gjøre jernemnet smalere og lengre med hammer eller slegge.
* Skjøting: Komprimering av jernemnet til et stangemne slik at stangen blir bredere og kortere

==Gløding ==
Jernet varmes opp for å gjøre det lettere å behandle. Ved svært høye temperaturer kan jernbiter settes sammen, [[sveising]].

{| class="wikitable"
|+
|Temperatur °C||Farge||Fargenavn
|-
|400
|style="background:#440000"|
|Rødvarm, synlig i mørke
|-
|474
|style="background:#440000"|
|Rødvarm, synlig i skumring
|-
|525
|style="background:#440000"|
|Rødvarm, synlig i dagslys
|-
|581
|style="background:#440000"|
|Rødvarm, synlig i solys
|-
|700
|style="background:#590706"|
|Mørkrød
|-
|800
|style="background:#740c08"|
|Mørk kirsebærrød
|-
|900
|style="background:#a5100a"|
|Kirsebærrød
|-
|1000
|style="background:#e1230e"|
|Lyst kirsebærrød
|-
|1100
|style="background:#f54c17"|
|Orangeröd
|-
|1200
|style="background:#ffa53f"|
|Oransjerød
|-
|1300
|style="background:#ffd664"|
|Gulhvit
|-
|1400
|style="background:#ffe69c"|
|Hvit
|-
|1500
|style="background:#ffedbb"|
|Lysende hvit
|-
|1600
|style="background:#ffedff"|
|Blåhvit
|}

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Smie]]
* [[Smed]]
* [[Smijern]]
* [[Jernverk]]

== Litteratur ==
* Degarmo, E. Paul; Black, J. T.; Kohser, Ronald A. (2011): ''Materials and Processes in Manufacturing''. 11. utg., Wiley. ISBN 978-0-470-92467-9.
* Doege, E.; Behrens, B.-A. (2010): ''Handbuch Umformtechnik: Grundlagen, Technologien, Maschinen'', 2. utg., Springer Verlag, ISBN 978-3-642-04248-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metallurgi]]
[[Kategori:Metallbearbeiding]]