Redigerer Smeerenburg

{{Kartposisjon|Svalbard|undertekst=Smeerenburg på kartet over Svalbard|lat=79.734|long=10.99|float=right|stedsnavn=Smeerenburg }}
[[Fil:Smeerenburg-blubberovens.JPG|thumb|Rester etter spekkovner i Smeerenburg.]]
[[Fil:MAP SMEERENBURG.gif|thumb|Kart over Smeerenburg med pakkhus (rødt) og spekkovner (grønt) angitt med navnet på handelsbyen som eide dem.]]
[[Fil:Map_of_Albert_I_Land_north.jpg|thumb|Kart over Albert I Land med Smeerenburg angitt.]]
[[Fil:Cornelis de Man - De traankokerij van de Amsterdamse kamer van de Noordse Compagnie op Smerenburg.jpg|thumb|''De traankokerij van de Amsterdamse kamer van de Noordse Compagnie op Smerenburg,'' maleri av [[Cornelis de Man]] fra 1639,basert på maleriet ''Dansk hvalfangststation'' av A.B.R. Speeck (1634).]]
[[Fil:Smeeren IMG 4981 Smeerenburgodden.JPG|thumb|Bilde av Smeerenburgodden fra øst, hvor rester av spekkovner og gravhauger bygd opp av mannskaper fra krysseren ''Friesland'' i 1906 er synlige til høyre. Ilandstigning skjer best fra stedet hvor den moderne fyrlykten står.]]
'''Smeerenburg''' (norsk: ''Spekkbyen'') er en tidligere [[nederland]]sk [[hvalfangst]]stasjon på Smeerenburgsletta helt sør på [[Amsterdamøya]] i [[Albert I Land]] nordvest på [[Svalbard]]. Stedet ligger på en flat odde med rikelig lavland og jord til etablering av boliger og fangstanlegg. Dette var området [[Willem Barentz]] oppdaget i [[1596]], og det ble et tidlig nederlandsk sentrum for [[hvalfangst]]en. I dag er bare tilbake hustufter og sidevegger av spekkrester som omgav trankjelene, samt en del oppbygde graver.

== Hvalfangstperioden ==
Etter at briten [[Henry Hudson]] i [[1607]] oppdaget store bestander av [[hvalross]], [[Seler|sel]] og [[hval]] rundt Svalbard, strømmet britiske og nederlandske fangstskuter til øygruppen. Fram til [[1811]] ble det mest fanget hvalross, men deretter ble hvalfangsten dominerende. I [[1614]] utforsket nederlenderne ''Mauritius Bai'' (dagens [[Smeerenburgfjorden]]) og kokte tran av hvalfett på den flate odden helt sør på Amsterdamøya. Grønlandshvalen ble trukket på land og flenset, delt opp og spekklaget kokt i kobberkjeler dekket med stein og fyrt med spekkrester eller tran. Tranen ble i stor grad brukt som [[lampeolje]]. Hovedstasjonen Smeerenburg ble anlagt som permanent base i [[1617]]. En dansk-norsk militær flåtedemonstrasjon i [[1615]] ble operativt sett relativt mislykket, men medførte at dansk-norske hvalredere med kongelig støtte etablerte seg i Smeerenburg, i konkurranse med nederlenderne.

Smeerenburg ble grunnlagt av ''[[Noordsche Compagnie]]'', som var et klassisk privilegieselskap grunnlagt med statlig tildelingsbrev under den nederlansek [[merkantilisme]]n. Selskapet ble grunnlagt i [[1614]] for å drive hvalfangst i nord, og tok [[utmål]] på Smeerenburgsletta det året. I 1619 og 1620 sendte handelsmenn i [[København]] opp fangstskip som etablerte base i Smeerenburg sammen med nederlenderne, mens sesongekspedisjonene i 1621 og 1622 ble sendt av et kongelig selskap. I [[1623]] sendte danskene opp to [[Baskerland|baskiske]] hvalskuter som ble jagd bort av nederlenderne på stedet og de dansk-norske foretakene etablerte seg noen kilometer lengre sør, på sørsiden av [[Kobbefjorden (Svalbard)|Kobbefjorden]] på [[Danskøya]].

Trolig ødela nederlendere og briter de danske anleggene i [[1624]]-sesongen, for året etterpå kom baskiske hvalfangere i dansk tjeneste til et Smeerenburg hvor fangstanleggene deres var ødelagt.<ref>Sune Dalgård, ''Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion'', G.E.C Gads Forlag 1962, side 146-147, 253.</ref>. Deretter ble danskenes plasser i Smeerenburg overtatt av byene [[Hoorn]], [[Enkhuizen]] og [[Vlissingen]]. I [[1626]] etablerte ytterligere to byer seg, og innen [[1633]] hadde alle de store handelsbyene i Nederland etablert varehus i Smeerenburg. Disse kaltes «telt» og var antakelig først seilduksbygninger, men ble senere mer solide pakkhus etter at store mengder tømmer, murstein og hvalkjeler ble bragt opp med et 500 tonns skip i [[1619]].<ref>Richard Ellis, ''Men & Whales'', Alfred A. Knopf forlag 1991, side 62.</ref> Amsterdam hadde to eller tre «telt» og to doble tranovner, deretter fulgte mot vest varehusene til [[Middelburg]] (tre hus), [[Veere]], Vlissingen (to hus), Enkhuizen, [[Delft]] og Hoorn (to-tre hus), muligens [[Zaanstreek]] og dessuten [[Rotterdam]].<ref name="Smeerenburg">Norsk Polarinstitutt, ''Stedsnavn på Svalbard'' - [http://stadnamn.npolar.no/stadnamn/Smeerenburg Smeerenburg].</ref>

I storhetstiden 1633-42 kan Smeerenburg ha hatt så mye som 200 mennesker ansatt i løpet av en sommersesong.<ref>Richard Ellis, ''Men & Whales'', Alfred A. Knopf forlag 1991, side 64.</ref> I Smeerenburg fantes totalt inntil 19-20 bygninger med beboelseshus, pakkhus, tranovner, smie og verksted for skip og utstyr. Det ble reist et [[fort]] i midten, antakelig i [[1631]], med to kanoner.<ref>Sune Dalgård, ''Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion'', G.E.C Gads Forlag 1962, side 164.</ref><ref>Richard Vaughan, ''The Arctic: A History'', Stroud, Sutton 2007, side 87.</ref>
Etter at baskerne ødela en nederlandsk hvalstasjon på [[Jan Mayen]] i [[1632]], sendte nederlenderne sju fangstmenn anført av Jakob Segersz van der Brugge til å overvintre som vakter i Smeerenburg vinteren [[1633]]-[[1634|34]].<ref>William Martin Conway, ''Early Dutch and English Voyages to Spitsbergen in the Seventeenth Century'', London 1904, side 79-168.</ref> Alle overlevde, mens en gjentakelse året etter ble mislykket da samtlige overvintrere døde av [[skjørbuk]].<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk Polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 116-117.</ref><ref>William Martin Conway, ''Early Dutch and English Voyages to Spitsbergen in the Seventeenth Century'', London 1904, side 169-172.</ref> Smeerenburg forble etter dette en ren sesongbase for sommersesongen. Privilegiebrevet utløp i [[1642]], og kort tid etter ble stedet forlatt. Dette skyldtes dårlige fangstsesonger siden hvalen ble stadig mer overbeskattet langs kysten og bestandene flyttet lengre nord og vest.<ref name="Smeerenburg"/>

I [[1646]] var det bare fangststasjonering ut fra selve Smeerenburgfjorden (Mauritius Baai). Ovnene, skorsteinene og kobberkjelene i Smeerenburg ble demontert og bygningene ble tømt. Selv etter at hvalen forsvant helt i løpet av sesongene 1655-60, og all fangst skjedde godt vest for Svalbard, fortsatte man noen år å bruke Smeerenburg til bunkring og lagring av varer før tilbakefarten om høsten, vi hører at Hoorn-kjøpmenn brukte stedet i [[1657]].<ref>Sune Dalgård, ''Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion'', G.E.C Gads Forlag 1962, side 258.</ref>
Smeerenburg ble også brukt for begravelser av sjømenn, eller som tilfluktshavn så sent som i [[1671]].

Det er registrert syv spekkovner (seks dobbelovner og én enkel), 19 hustufter og 101 graver. Det er også graver lengre nord på Smeerenburgsletta mot Smeerenbukta langs østkysten oppover mot [[Gjøaneset]]. Det er ikke [[ferdselsforbud]] i Smeerenburg, men det er forbudt å røre kulturminnene eller noe annet i 100 meters omkrets fra funnstedene.

== Senere anvendelse ==
Smeerenburg-området inngikk i Fangstfelt 23 i den norske fangstperioden som startet sent på [[1800-tallet]]. Det var ingen permanente fangststasjoner her, men det ble satt ut revefeller. 
Et nederlandsk krigsskip ble i [[1878]] sendt til Amsterdamøya og reiste et monument over hvalfangstperioden i Smeerenburg, og i [[1906]] ble krysseren ''Friedland'' sendt oppover for å vedlikeholde graver og monumentet.<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk Polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 117.</ref>

I [[1973]] ble ruinene av Smeerenburg en del av [[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]]. Det er tilrettelagt for landstigning for turister her, med god skilting og stier som lar de besøkende oppleve kulturminnene.<ref>[http://www.sysselmannen.no/Documents/Sysselmannen_dok/Trykksaker/Sysselmannen_Kulturminnepl_2013_WEB.pdf Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023] {{Wayback|url=http://www.sysselmannen.no/Documents/Sysselmannen_dok/Trykksaker/Sysselmannen_Kulturminnepl_2013_WEB.pdf |date=20131226103237 }} - ''Sysselmannen på Svalbard'', Rapport 1/2013.</ref> [[Sysselmannen på Svalbard]] har samtidig inkludert kulturminnene her i et særskilt miljøovervåkingsprogram implementert i årene [[1997]]-[[2009]], med egne tiltak for å dokumentere, måle, og forebygge miljøslitasje på kulturminnene.<ref>[http://www.sysselmannen.no/Documents/Sysselmannen_dok/Trykksaker/Sysselmannen_Kulturminnepl_2013_WEB.pdf Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023] {{Wayback|url=http://www.sysselmannen.no/Documents/Sysselmannen_dok/Trykksaker/Sysselmannen_Kulturminnepl_2013_WEB.pdf |date=20131226103237 }} - ''Sysselmannen på Svalbard'', Rapport 1/2013, side 48.</ref>

== Myter og utgraving ==
I samtiden og i århundrene som fulgte ble Smeerenburgs størrelse sterkt overdrevet, og historiene og maleriene av stedet ble mer fantasifulle.  [[William Scoresby]] uttalte i [[1820]] at 200-300 skip med 12 - 18.000 sjøfolk kunne legge til i fangstsesongen <ref>William Scoresby, ''An Account of the Arctic Regions with a History and a Description of the Northern Whale-Fishery'', Edinburgh 1820, side 143.</ref>, mens [[Fridtjof Nansen]] hundre år senere i [[1920]] hevdet at hundrevis av skip med tusener av fangstmenn kunne ha sitt tilhold på stedet i løpet av en sesong, med atspredelse i butikker, gater og hus, spillebuler, kirker og bordeller.<ref>Kristin Prestvold, ''Smeerenburg Gravneset: Europe's First Oil Adventure'', hefte fra Sysselmannen på Svalbard, 2001, side 12</ref> Det er ikke funnet rester av kirker, forsamlingshus eller butikker.

[[Arkeologi]]ske utgravninger fant sted 1979–1981 uten noen støtte til historiene om Smeerenburgs overdrevne storhet. Nederlandske forskere under ledelse av professor [[Louwrens Hacquebord]] fra Arktis-senteret ved [[Universiteit Groningen]], fant derimot en mengde bruksgjenstander og noen av disse ble oppbevart i [[Rijksmuseum Amsterdam]] som ''Smeerenburgsamlingen'', men den 19. november [[2005]] ble deler av samlingen overdratt til [[Riksantikvaren]] i Oslo. Det er bestemt at noe av den skal stilles ut på Svalbard..

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* William Martin Conway, ''Early Dutch and English Voyages to Spitsbergen in the Seventeenth Century'', London 1904.
* William Martin Conway, ''No Man's Land: A History of Spitsbergen from Its Discovery in 1596 to the Beginning of the Scientific Exploration of the Country'', Cambridge University Press 1906.
* Sune Dalgård, ''Dansk-Norsk Hvalfangst 1615–1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion'', [[Gads Forlag|G.E.C Gads Forlag]] 1962.
* Richard Ellis, ''Men & Whales'', Alfred A. Knopf forlag 1991.
* Louwrens Hacquebord, ''Smeerenburg – Zeugnisse vom frühesten Spitzbergen-Walfang im 17. Jahrhundert'', utstillingskatalog fra ''Deutsches Schiffahrtsmuseum Bremerhaven,, 6. februar - 1. mai 1988.
* William James Mills, ''Exploring Polar Frontiers – A Historical Encyclopedia'', Bind 1, ABC-CLIO, 2003. {{ISBN|1-57607-422-6}}.
* Kristin Prestvold, ''Smeerenburg Gravneset: Europe's First Oil Adventure'', hefte fra Sysselmannen på Svalbard, Miljøvernavdelingen 2001.
* Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk Polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993. {{ISBN|82-7666-064-9}}.
*  William Scoresby, ''An Account of the Arctic Regions with a History and a Description of the Northern Whale-Fishery'', Edinburgh 1820.
* Richard Vaughan, ''The Arctic: A History'', Stroud, Sutton 2007.

== Eksterne lenker ==
* Norsk Polarinstitutt, ''Cruisehåndbok for Svalbard'' - [http://cruise-handbook.npolar.no/no/nordvesthjornet/smeerenburg.html Smeerenburg] {{Wayback|url=http://cruise-handbook.npolar.no/no/nordvesthjornet/smeerenburg.html |date=20131015232937 }}.
* Stedets [http://www.polarhistorie.no/geografi/Smeerenburg beskrivelse] {{Wayback|url=http://www.polarhistorie.no/geografi/Smeerenburg |date=20131217224452 }} hos den statlige informasjonssiden ''Polarhistorie''.
* Stedets [https://web.archive.org/web/20131014163603/http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Svalbard/Nordvest-Spitsbergen-Nasjonalpark/Amsterdamoeya13 beskrivelse] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnesøk.
* Stedsnavnets [http://stadnamn.npolar.no/stadnamn/Smeerenburg beskrivelse] i ''Stedsnavn på Svalbard'', [[Norsk Polarinstitutt]]. 
* [https://web.archive.org/web/20070806112756/http://www.nordpol.no/svalbard1kulturminner.htm#4.%20%20Smeerenburg Svalbards kulturminner: Smeerenburg]
* [https://web.archive.org/web/20070927172602/http://www.sysselmannen.svalbard.no/kulturminneplan.pdf Kulturminneplan for Svalbard 2000-2010] 
* [https://web.archive.org/web/20131021235331/http://home.online.no/~gdal/kult_minner.htm Privat oversikt over vernede steder på Svalbard]
* Bilder fra [https://web.archive.org/web/20141004080132/http://www.lcm.rug.nl/lcm/teksten/teksten_nl/smb_nl.htm Smeerenburgsamlingen], Artkis-senteret ved [[Universitetet i Groningen]], Nederland.
* Miljøverndepartementet - [http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/taler_artikler/politisk_ledelse/tidligere_statssekretaer_westhrin/2005/the-return-of-the-smeerenburg-collection.html?id=430196 overføring av Smeerenburgsamlingen til Svalbard museum] - november 2005.
* Kristin Prestvold, [http://cruise-handbook.npolar.no/no/nordvesthjornet/landbased-oil-extraction.html Landbasert oljeutvinning av hval] {{Wayback|url=http://cruise-handbook.npolar.no/no/nordvesthjornet/landbased-oil-extraction.html |date=20131021222848 }} - ''Norsk Polarinstitutt'', mai 2009.

{{Svalbard}}
{{koord|79|44|10|N|10|59|50|Ø|vis=tittel}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner på Svalbard]]
[[Kategori:Tidligere bosetninger på Svalbard]]
[[Kategori:Hvalfangststasjoner]]
[[Kategori:Albert I Land]]